Du som sterkt ønsket jente, men fikk gutt

[AnonymBruker]

Har ei venninne som tok nipt tidlig og fikk vite kjønnet på fosteret og sliter med gender disappointment. Prøver å muntre henne opp men hun sliter veldig. Vil derfor spørre andre her hvordan det var for dere:

Du som ønsket jente sterkt, men fikk vite det var gutt og slet veldig med dette - og i tillegg var redd du ikke ville kunne elske han like mye som en datter - hvordan ble dette etter du fødte han?

Tok det tid før du følte noen form for kjærlighet? 

Elsker du han over alt i verden, eller føler du at du hadde elsket mer dersom det var en jente?

Hvor lenge varte skuffelsen? Er det et rødt flagg hvis skuffelsen varer i flere måneder?

Anonymkode: 542e0...527

[AnonymBruker]

Dette er et veldig sårbart tema for mange så jeg ber dere som ikke har noe vettugt å si om å holde dere unna tråden. 

Anonymkode: 542e0...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er et veldig sårbart tema for mange så jeg ber dere som ikke har noe vettugt å si om å holde dere unna tråden. 

Anonymkode: 542e0...527

Ja, lykke til. Med å få vettuge svar, altså.

Anonymkode: 0d2cd...1cc

[AnonymBruker]

Tenker at om du sliter såpass psykisk, og har tanker om at man ikke kan bli like glad i ett barn som ikke kommer ut slik du ønsket....som om det er ei potteplante du bestiller.

Da er du ikke egna som mor.

Og burde tenke mer på det isteden.

 

Anonymkode: b50f4...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er et veldig sårbart tema for mange så jeg ber dere som ikke har noe vettugt å si om å holde dere unna tråden. 

Anonymkode: 542e0...527

Når du legger ut på et forum, så kan du ikke bare få de svarene du ønsker deg. Da må du tåle innspill fra flere. De som  blir skuffet over kjønn bør faktisk vurdere om der er modne nok for å få barn. Sånn der var det sagt. Dummese jeg hører, greit å kunne ønske seg , men en blir da for pokker ikke skuffet og vurderer om en vil elske barnet uansett.

Anonymkode: 7686a...005

[AnonymBruker]

I Norge får man vel ikke vite kjønn på NIPT?

Anonymkode: 24fd7...331

[AnonymBruker]

Går ikke an på spørre om dette på KG pga lett fornærmede guttemødre. Jeg var heldig og fikk jente, som jeg ønsket meg. Synes det må være lov å si at man ønsker seg et visst kjønn.

Anonymkode: ed4f8...b78

[AnonymBruker]

Kan hun ikke bare ta abort? Vi gjorde det.

Anonymkode: a2958...69f

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg jente, fordi jeg hadde en idé om at jeg egnet meg mest som jentemamma. Jeg liker strikking, brodering og kreative sysler. 

Som nå toguttsmamma så vet jeg at mine idéer før barn var mildt sagt naive. Den eldste elsker maling, perling og til og med broderi. Den yngste er mer aktiv, og det viser jeg at jeg også liker slike aktiviteter med egne barn. 

De har vist meg en verden jeg ikke ville blitt kjent med uten guttebrillene.

Jeg hadde sikkert håndtert og likt å være jentemamma også, men jeg er fornøyd og savner ikke flere barn. 

Anonymkode: 7e4e7...bb5

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg veldig ei jente, og ble skuffa da jeg fikk vite at det var en gutt i magen. Det går mest på at jeg har to hobbyer som flest kvinner driver med, og at jeg håpte å dele disse med en datter slik jeg deler de med min mor. Også at jeg synes gutter ofte er veldig bråkete og lite sjarmerende, har kjedelige hobbyer.. 

Gutten min er 9 mnd nå, og jeg er så glad i han at jeg aldri ville bytta han ut med ei jente. Tenker faktisk at jeg nå er glad jeg fikk en gutt, for jeg ser at det nok ikke er så uproblematisk med jenter som jeg kanskje trodde før jeg fikk barn. 

Anonymkode: 0b4fe...d14

[AnonymBruker]

Nei, det var en stor skuffelse for min del. Jeg fikk to døtre etterpå, men jeg ser i retrospekt at jeg er emosjonelt opptatt og tilgjenglig på en helt annen måte overfor dem enn det jeg var og er for han. Heldigvis har det gått bra med han da, så jeg tror ikke du kommer til å få et problem. Likevel forstår jeg veldig godt at venninna di er skuffet og lei seg.

Anonymkode: eca5a...d93

[AnonymBruker]

Både jeg og mannen ønsket oss jente.

Tok det tid før du følte noen form for kjærlighet? 

Ble skuffet under UL, men var jo glad i barnet i magen fra graviditetstesten var positiv. Ble ikke mindre glad i barnet, bare skuffet over at det ikke var en jente. Følte hele tiden enorm kjærlighet til det lille fosteret der inne. 

Elsker du han over alt i verden, eller føler du at du hadde elsket mer dersom det var en jente?

Elsker sønnen min, og kan ikke se for meg hvordan i allverden jeg skulle kunne elsket noen høyere. Som forrige spørsmål: Elsket ham like mye før og etter jeg fikk vite kjønn.

Hvor lenge varte skuffelsen? Er det et rødt flagg hvis skuffelsen varer i flere måneder?

Var skuffet i flere måneder. For mannen ga det seg etter en ukes tid. Jeg gikk og håpet at de kanskje hadde sett feil. Ble fulgt ekstra opp, så når det var tydelig på ultralyd noen uker senere igjen, så slo jeg fra meg den tanken. Håper på at et fremtidig søsken blir jente, men tenker det går fint om det er gutt også. Må være greit å ha drømmer, så lenge man elsker barnet like høyt.

Anonymkode: 88ccc...539

[AnonymBruker]

Tenker det er følelser man skal anerkjenne. Innimellom har man bare en sterk idé om ting. 

Var selv gjennom mange prøverørsforsøk. Og selv om jeg var desperat etter barn, uansett kjønn, så var det ett eller annet som gjorde at jeg ikke klarte å se for meg selv som noe annet enn jentemamma. Litt som innlegget over, jeg er ganske "jentete" selv. Men vet jo selvfølgelig rent rasjonelt at mann ikke vet hvilken person dette barnet blir, uansett kjønnet det kommer ut med. 

For å svare på spørsmålet. Jeg kjenner til og med ei som var så desperat etter jente at hun først satt strek etter gutt nummer fire. Savnet etter jente vil nok alltid være der. Men jeg skal love deg at hun ikke hadde nølt et sekund om tilbudet var å bytte ut en av de fire guttene med en jente, da det er hennes barn som hun er uendelig glad i. 

Anonymkode: 37941...db3

[AnonymBruker]

Jeg var skuffet i flere år. Klarte ikke å få flere barn heller. Heldigvis tar far seg av det meste med han. Tror jeg fremdeles er litt bitter over det hele.

Anonymkode: 2acb0...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Går ikke an på spørre om dette på KG pga lett fornærmede guttemødre. Jeg var heldig og fikk jente, som jeg ønsket meg. Synes det må være lov å si at man ønsker seg et visst kjønn.

Anonymkode: ed4f8...b78

Man kan ha lov å ønske seg, men velger man å bli gravid vet man samtidig at det er 50% sjanse for at det blir det man ikke ønsker seg. Og hvis man da virkelig ikke ønsker seg det andre (feks en gutt) burde man revurdere om man er klar for å få barn. 

Anonymkode: 65503...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var skuffet i flere år. Klarte ikke å få flere barn heller. Heldigvis tar far seg av det meste med han. Tror jeg fremdeles er litt bitter over det hele.

Anonymkode: 2acb0...ac2

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man kan ha lov å ønske seg, men velger man å bli gravid vet man samtidig at det er 50% sjanse for at det blir det man ikke ønsker seg. Og hvis man da virkelig ikke ønsker seg det andre (feks en gutt) burde man revurdere om man er klar for å få barn. 

Det siste siterte innlegget er mitt eget, I rest my case

Anonymkode: 65503...ca8

[AnonymBruker]

Jeg fikk to gutter, var mest skuffa siste gang. Det handler ikke om at du elsker gutten din mer, men at drømmen om en jente ble borte. Har alltid sett for meg en datter. Jeg ville kommet med minst mulig råd. Valider heller det hun kjenner på gjennom å si at du skjønner at hun er lei seg, det er lov. Synes det er mye mer hjelpsomt enn å si ting som : «Kanskje neste blir ei jente», « barnet er i hvert fall friskt», osv. 

Anonymkode: 5d1db...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man kan ha lov å ønske seg, men velger man å bli gravid vet man samtidig at det er 50% sjanse for at det blir det man ikke ønsker seg. Og hvis man da virkelig ikke ønsker seg det andre (feks en gutt) burde man revurdere om man er klar for å få barn. 

Anonymkode: 65503...ca8

Joda, enig i det. 

Anonymkode: ed4f8...b78

[AnonymBruker]

Jeg hadde lyst på jente med både nr 1, nr 2 og nr 3.
Jeg var ung og alene når jeg fikk førstemann, og jeg hadde vanskelig for å forstå/tenke meg til at det skulle være gutt, og åssen det ble (elsker barna gjør man vel uansett?! ).  Men jeg elsker guttene mine. Det har vært masse nærhet, kos, og rolige aktiviteter også med gutter  
Nå er de store, og det har vært helt fantastisk å være  guttemamma!!!  Jeg har ikke
gått gjennom livet å savnet en datter, selv om om jeg i utgangspunktet  ønsket meg en

Anonymkode: 2d224...82f

[AnonymBruker]

Det er mange mil mellom det å bli litt skuffa fordi det ble noe annet enn man har sett for seg og det å tenke at man ikke kan elske barnet som kommer/har kommet. Er det det første så holder det å anerkjenne skuffelsen og så endre fokus på alt det fine med å få gutt. Er det det siste så tenker jeg at hun må komme seg til psykolog og at det må følges opp at barnet får den kjærligheten han trenger.

Sykt at "gender dissapointment" har et navn. Det er ikke bra å dyrke denne skuffelsen.

Anonymkode: d20eb...c04