Blir kvalm av alle mødre som er helt desperate etter barnefri helger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Forstår verken mødre eller fedre som jager vilt etter alenetid, uansett om de er sammen eller skilt. Det er ikke mange timer man har sammen med barna sine til hverdags. Travle morgener og korte ettermiddager. Bare i helgene man kan kose seg med barna sine uten å ha det så travelt.

Anonymkode: 24f40...ff9

Du har kanskje bare ett barn og dere er to om det barnet?

Prøv tre barn og å ha hovedomsorg for dem dag etter dag. Tre stykker som skal på trening hvert sitt sted samme ettermiddag, dette skal du få til etter jobb uten fleksitid og det skal gjøres lekser og lages middag pluss at neste dag skal forberedes med matpakker, gymbager osv. Ikke prøvd? Så hold kjeft da. Ingen som misliker eller hater barna sine og få som ville byttet. Men det ER slitsomt!

Anonymkode: 17b3f...8af

[Trinemor78]

Mitt eldste barn er 9 år. Vi har hatt fire barnefrie døgn til sammen. Mange av de som har friske oppegående besteforeldre, tanter eller onkler som kan passe barna anar ikke hvor heldige de egentlig er. Men jeg savner barna bare de er på skolen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 12.02):

Jeg og mannen var på julebord i helgen med hotellovernatting. Jeg gledet meg bare til å komme hjem. Jeg vil være sammen barna mine så mye som mulig. 

Men innimellom er det godt med en dag der man kan være seg selv og være kjærester og ikke bare mamma og pappa. Men for min del holder det med 1-2 gr i året. Jeg syns også det er rart å være borte eller få panikk om det ikke skjer noe omtrent hver helg. 

Men syns ikke vi skal dømme andre, folk er forskjellige. 

Anonymkode: 84d90...e44

Sånn er vi også gudskjelov. Vi går ut kanskje og bare kanskje 1 eller 2 ganger aleine uten ungene og for oss går det helt fint. Vi har tatt valget om og ha disse barna som noen ville gjort alt for og kunne faktisk få. Også skal man klage på at man ikke orker dem fordi man  er lei? 

Da bør det jaggu tenke seg Hardt om før de vurderer og få barn i det hele tatt. Slike foreldre burde aldri få eller fått noen barn i det hele tatt.  Vi savner barna STORT og er nesten på gråten uten dem bare noen timer. Første gang vi gikk ut for og spise etter baby var født så.stakk vi lenge før fordi vi savna babyen så fælt. 

 

Takk gud for at ikke alt bare skal handle om.oss..sånn er det du får IKKE i pose og sekk. Du har et valg. Enten så får man dd barna og jobber for og holde sammen som en velsignet FAMILIE.

Anonymkode: 947d3...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sånn er vi også gudskjelov. Vi går ut kanskje og bare kanskje 1 eller 2 ganger aleine uten ungene og for oss går det helt fint. Vi har tatt valget om og ha disse barna som noen ville gjort alt for og kunne faktisk få. Også skal man klage på at man ikke orker dem fordi man  er lei? 

Da bør det jaggu tenke seg Hardt om før de vurderer og få barn i det hele tatt. Slike foreldre burde aldri få eller fått noen barn i det hele tatt.  Vi savner barna STORT og er nesten på gråten uten dem bare noen timer. Første gang vi gikk ut for og spise etter baby var født så.stakk vi lenge før fordi vi savna babyen så fælt. 

 

Takk gud for at ikke alt bare skal handle om.oss..sånn er det du får IKKE i pose og sekk. Du har et valg. Enten så får man dd barna og jobber for og holde sammen som en velsignet FAMILIE.

Anonymkode: 947d3...74b

1 eller 2 ganger 1 gang i året **

Anonymkode: 947d3...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du har kanskje bare ett barn og dere er to om det barnet?

Prøv tre barn og å ha hovedomsorg for dem dag etter dag. Tre stykker som skal på trening hvert sitt sted samme ettermiddag, dette skal du få til etter jobb uten fleksitid og det skal gjøres lekser og lages middag pluss at neste dag skal forberedes med matpakker, gymbager osv. Ikke prøvd? Så hold kjeft da. Ingen som misliker eller hater barna sine og få som ville byttet. Men det ER slitsomt!

Anonymkode: 17b3f...8af

Ja slitsomt men DET. Er ingen som tvinger deg til og sende dem på all slags aktiviteter heller. Det velger du helt selv. Du kan fint bytte ut all jaget med og holde dem dem hjemme og lære dem opp på andre.måter. verden er mye  større og lettere og lære opp barna til ting hjemmen fra. Du kan forkorte aktivitetene deres. Sette opp en timeplan hver uke vor den blir lagt opp hver søndag for matlaging hvem.som skal lage og hva alle skal.ha. du styrer skuta som du selv vil. Alt er slitsomt men man velger helt selv hvor slitsomt man vil faktisk ha det her i livet. 

Du kan  alltids finne deg en annen jobb prioritere pengene dine bedre for og ta deg en online utdanning eller  gå litt ned i stilling for og gi pause til all slitsomheten i mellom dagene med barna dine. ALT. Er ett valg. Ikke skyld på slitsomheten . Skyld på fornuft og jaget om at alle andre gjør det derfor må barna mine også. Du velger alt selv. Ingen kan tvinge eller presse deg til og oppdra dem på DIN måte. 

Anonymkode: 947d3...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du har kanskje bare ett barn og dere er to om det barnet?

Prøv tre barn og å ha hovedomsorg for dem dag etter dag. Tre stykker som skal på trening hvert sitt sted samme ettermiddag, dette skal du få til etter jobb uten fleksitid og det skal gjøres lekser og lages middag pluss at neste dag skal forberedes med matpakker, gymbager osv. Ikke prøvd? Så hold kjeft da. Ingen som misliker eller hater barna sine og få som ville byttet. Men det ER slitsomt!

Anonymkode: 17b3f...8af

Men man velger jo selv hvor mange barn man vil ha. Blir feil og stygt å be folk holde kjeft om de velger å få ett barn. Man får det antall barn man "orker med". 

Anonymkode: 24f40...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 11.59):

Jeg forstår det faktisk ikke. 
På et eller annet tidspunkt har dere valgt å få disse barna, men så snart det skjærer seg med mannen - så blir det en evig kamp om å ha mest mulig barnefri. (Dette gjelder så klart ikke alle, men det virker som det er flertallet). 

Ja, jeg forstår at det finnes tilfeller hvor far er voldelig, ikke stiller opp/tar seg av barn osv. 
Nå snakker jeg om de tilfellene hvor det er to voksne mennesker som har ett eller flere barn, og alle er fungerende voksne. 
Jeg er sjokkert over enkelte ting jeg har sett. 

Damer i 50 årene som skriver meldinger som dette:

"Jeg skal FAEN ikke ha ungene denne julen. Nå får du ha de for jeg skal ha fri. Jeg trenger å gå på byen og kose meg, og jeg skal ikke høre noe fra ungene før langt ut på nyåret". 

Vet dere at det finnes mødre som nesten aldri har "barnefri". Fatter ikke at det der har blitt en greie en gang. 

En jeg kjenner tok eksen tilbake mot at hun fikk en baby. Han var dum og desperat og sa ja. Hvem tror du prøvde å pakke på han 100% omsorg når barnet var 8 år fordi hun var så drita lei? 

Sånn. Nå fikk jeg blåst ut litt frustrasjon her. 

Litt mer gjennomtenkt tekst: 

Kan ikke dere være så snill å tenke litt mer over disse barna som dere setter til verden? 
De står ofte midt i mellom to stykker som tydelig krangler om å IKKE ha dem. Det kan da umulig være noe kjekk følelse. 

Jeg snakket med en gutt på 9 år hin dagen. Han sa at moren og faren hadde akkurat begynt med 50/50. Han hatet det. Han ville være mest hos mamma for der hadde han alle vennene sine. Han hadde spurt moren om å komme hjem søndag kveld i stede for mandag etter skolen. Da fikk han til svar at hun skulle ha fri, så han måtte ikke prøve å tenke på det en gang. 

Jeg forstår at alle trenger en liten timeout og at man kan bli sliten. Men dere har jo tatt et valg om å få disse barna, og da bør man faktisk stå i det. 

Anonymkode: 0196e...f6b

Det er veldig kjekt med litt barnefri. Samtidig er jeg enig med deg. Har en venninne som fikk sitt tredje barn. Hver helg har hun barnefri og er med venninner noen timer. Hver eneste dag snakker hun om å få de over i egen seng så fort som mulig. Hun henter de rett før lysene skrus av i barnehagen. Hun plasserer de hos foreldrene sine foe å trene flere dager i uken, og der får de også middag. Alt handler om å legge opp til en hverdag der hun merker minst mulig av barna sine.

Anonymkode: 61cf9...755

[Tått]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 11.59):

Jeg forstår det faktisk ikke. 
På et eller annet tidspunkt har dere valgt å få disse barna, men så snart det skjærer seg med mannen - så blir det en evig kamp om å ha mest mulig barnefri. (Dette gjelder så klart ikke alle, men det virker som det er flertallet). 

Ja, jeg forstår at det finnes tilfeller hvor far er voldelig, ikke stiller opp/tar seg av barn osv. 
Nå snakker jeg om de tilfellene hvor det er to voksne mennesker som har ett eller flere barn, og alle er fungerende voksne. 
Jeg er sjokkert over enkelte ting jeg har sett. 

Damer i 50 årene som skriver meldinger som dette:

"Jeg skal FAEN ikke ha ungene denne julen. Nå får du ha de for jeg skal ha fri. Jeg trenger å gå på byen og kose meg, og jeg skal ikke høre noe fra ungene før langt ut på nyåret". 

Vet dere at det finnes mødre som nesten aldri har "barnefri". Fatter ikke at det der har blitt en greie en gang. 

En jeg kjenner tok eksen tilbake mot at hun fikk en baby. Han var dum og desperat og sa ja. Hvem tror du prøvde å pakke på han 100% omsorg når barnet var 8 år fordi hun var så drita lei? 

Sånn. Nå fikk jeg blåst ut litt frustrasjon her. 

Litt mer gjennomtenkt tekst: 

Kan ikke dere være så snill å tenke litt mer over disse barna som dere setter til verden? 
De står ofte midt i mellom to stykker som tydelig krangler om å IKKE ha dem. Det kan da umulig være noe kjekk følelse. 

Jeg snakket med en gutt på 9 år hin dagen. Han sa at moren og faren hadde akkurat begynt med 50/50. Han hatet det. Han ville være mest hos mamma for der hadde han alle vennene sine. Han hadde spurt moren om å komme hjem søndag kveld i stede for mandag etter skolen. Da fikk han til svar at hun skulle ha fri, så han måtte ikke prøve å tenke på det en gang. 

Jeg forstår at alle trenger en liten timeout og at man kan bli sliten. Men dere har jo tatt et valg om å få disse barna, og da bør man faktisk stå i det. 

Anonymkode: 0196e...f6b

Disse mødre for å være mennesker..?

Null upvote fra meg, selvsagt vil disse mødrene kjenne at de lever de og i et liv som er mest et pliktløp.

[AnonymBruker]

Dagen mødre burde ikke blitt mødre syntes jeg. For med en gang babyen er ute så klager dem jevnt over mye mer enn mødre gjorde for bare 20 år siden. Alt skal bare handle om meg meg meg i disse tider ser det ut som. Gir ingen mening for min del. 

Anonymkode: 947d3...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2024 den 10.26):

Det er veldig kjekt med litt barnefri. Samtidig er jeg enig med deg. Har en venninne som fikk sitt tredje barn. Hver helg har hun barnefri og er med venninner noen timer. Hver eneste dag snakker hun om å få de over i egen seng så fort som mulig. Hun henter de rett før lysene skrus av i barnehagen. Hun plasserer de hos foreldrene sine foe å trene flere dager i uken, og der får de også middag. Alt handler om å legge opp til en hverdag der hun merker minst mulig av barna sine.

Anonymkode: 61cf9...755

Jeg er autist, og sånn føltes det for meg. Jeg fikk min diagnose lenge etter barna ble født.Da barna var små var de en av mine spesialinteresser. Jeg brukte all energi på dem.

Så ble jeg singel, og jeg hadde eneansvar for alt. Frihelgene var en velsignet oase.

Anonymkode: 4f2e5...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2024 den 7.20):

Sånn er vi også gudskjelov. Vi går ut kanskje og bare kanskje 1 eller 2 ganger aleine uten ungene og for oss går det helt fint. Vi har tatt valget om og ha disse barna som noen ville gjort alt for og kunne faktisk få. Også skal man klage på at man ikke orker dem fordi man  er lei? 

Da bør det jaggu tenke seg Hardt om før de vurderer og få barn i det hele tatt. Slike foreldre burde aldri få eller fått noen barn i det hele tatt.  Vi savner barna STORT og er nesten på gråten uten dem bare noen timer. Første gang vi gikk ut for og spise etter baby var født så.stakk vi lenge før fordi vi savna babyen så fælt. 

 

Takk gud for at ikke alt bare skal handle om.oss..sånn er det du får IKKE i pose og sekk. Du har et valg. Enten så får man dd barna og jobber for og holde sammen som en velsignet FAMILIE.

Anonymkode: 947d3...74b

Men dere er to? Altså er det mulig å dra og trene på kveldstid fordi en er hjemme, eller få et pusterom på do, dra og handle uten at barna er med, osv?

Anonymkode: b720c...dd2

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med spesielle behov. Jeg har null familie. Og mannen jeg giftet meg med som gråt fordi han så sterkt ønsket et barn meldte seg ut da barnet kom.

Så flott for deg at du har mistet deg selv og lever og ånder gjennom barnet ditt, men jeg er bare et menneske og jeg trenger å bare være meg og ikke kun være mamma.

Jeg elsker ungen min. Og vi gjør MYE fint sammen.

Men sekundet jeg får avlastningsbolig så skal jeg NYTE en helg i mnd der jeg kan sove uten å bli vekket kl 03(HVER JÆVLA NATT I 9 ÅR!) 

NYTE å våkne av meg selv, dra meg i sengen, gå ut på kvelden etter 17 og møte venner, ta en fest om jeg vil. Dra på weekend tur og hva enn jeg har lyst å gjøre for meg selv.

Så kan du ri videre på din høye hest, cause I really don't give a flying F🤗

Anonymkode: 561b1...f00

[AnonymBruker]

Det jeg blir kvalm av er mødre som tilber barna sine. Sånn som hun som begynte å gråte fordi svigermor var den første som ga barnet fast føde.  Dere i barnepolitiet er ikke riktige i hue. 

Anonymkode: 79eae...059

[AnonymBruker]

Lurer på hva jeg skal si som måtte godta at far hadde barnefri i 17 år, og kom tilbake og ville være far når  barna var voksne og jobben var gjort … 

Det er ikke bare mødre som vil har barnefri da, TS! 

Anonymkode: 8c23c...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 11.59):

Jeg forstår det faktisk ikke. 
På et eller annet tidspunkt har dere valgt å få disse barna, men så snart det skjærer seg med mannen - så blir det en evig kamp om å ha mest mulig barnefri. (Dette gjelder så klart ikke alle, men det virker som det er flertallet). 

Ja, jeg forstår at det finnes tilfeller hvor far er voldelig, ikke stiller opp/tar seg av barn osv. 
Nå snakker jeg om de tilfellene hvor det er to voksne mennesker som har ett eller flere barn, og alle er fungerende voksne. 
Jeg er sjokkert over enkelte ting jeg har sett. 

Damer i 50 årene som skriver meldinger som dette:

"Jeg skal FAEN ikke ha ungene denne julen. Nå får du ha de for jeg skal ha fri. Jeg trenger å gå på byen og kose meg, og jeg skal ikke høre noe fra ungene før langt ut på nyåret". 

Vet dere at det finnes mødre som nesten aldri har "barnefri". Fatter ikke at det der har blitt en greie en gang. 

En jeg kjenner tok eksen tilbake mot at hun fikk en baby. Han var dum og desperat og sa ja. Hvem tror du prøvde å pakke på han 100% omsorg når barnet var 8 år fordi hun var så drita lei? 

Sånn. Nå fikk jeg blåst ut litt frustrasjon her. 

Litt mer gjennomtenkt tekst: 

Kan ikke dere være så snill å tenke litt mer over disse barna som dere setter til verden? 
De står ofte midt i mellom to stykker som tydelig krangler om å IKKE ha dem. Det kan da umulig være noe kjekk følelse. 

Jeg snakket med en gutt på 9 år hin dagen. Han sa at moren og faren hadde akkurat begynt med 50/50. Han hatet det. Han ville være mest hos mamma for der hadde han alle vennene sine. Han hadde spurt moren om å komme hjem søndag kveld i stede for mandag etter skolen. Da fikk han til svar at hun skulle ha fri, så han måtte ikke prøve å tenke på det en gang. 

Jeg forstår at alle trenger en liten timeout og at man kan bli sliten. Men dere har jo tatt et valg om å få disse barna, og da bør man faktisk stå i det. 

Anonymkode: 0196e...f6b

Jeg har to små barn, mannen stakk. Yngste har jeg fulltid og eldste har kun samvær fredag til aøndag annen hver uke. Far har ikke økning i ferier, etter sitt ønske har han samme avtale i ferier. 

Jeg savner å kunne spise et måltid i fred utenat klokka er 20 på kvelden. Jeg savner å ha tid til å vaske hele huset på en gang. Jeg savner å kunne sove en hel natt, bare en gang per måned.

Men jeg maser ikke om barnefri og nyter tiden med mine. Jeg kjenner ingen som higer etter barnefri, utenom eksen min. De damene jeg kjenner de sliter i helgene barna er borte. 

Kanskje moren til den 9 åringen har måttet gjennomføre 50/50 som et krav fra far, for å slippe rettssak. Kanskje hun godtar å være syndebukk for å holde "husfreden"? Vær forsiktig når du harer et barns side av saken. 

Det er også mange som ønsker å skjule det store savnet etter barna sine, så til folk de ikke stoler helt på så pynter de på sannheten. Den som var drita lei gikk imot sitt eget ønske om barn og kjente kanskje sine egne begrensninger med tiden? 

Og disse damene på over 50 har kanskje stått med 100% ansvar mens de var sammen med faren. Så nå ønsker de at han skal ta sitt ansvar.

Det virker så lett for deg å bare vri alt til det mest negative og bestemme deg for at det er slik. Det kan være flere forklaringer, men de bryr du deg ikke om. Det er bare slemme og dumme foreldre? 

Anonymkode: 911c4...8cf

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt barnefri før i høst, barnet er 4 og det er hun og meg. Far bor 3 timer unna med fly, altså utlandet. Og det var smertefullt å gi henne fra meg for å være med far uten meg. Hver dag, helg, ferie, jul, påske og bursdag har hun vært hos meg, 24/7, det er klart at det er som å gi vekk en del av seg selv; men det er faktisk helt nødvendig for mange å ha noen timer eller dager de kan bare være et menneske på - selv mammaer. Jeg kan skylde meg selv for å ha gått ekstremt langt for å være med barnet mitt alltid, ikke prøve å treffe noen ny mann, ikke treffe venner og ikke gjøre noe annet enn oss to sammen, og det var først etter 4 dager helt alene at jeg innså at dette faktisk sikkert ikke er det sunneste for oss heller. 

Jeg tror veldig mye av problemet her ligger i at det er så prestisje i å være best mulig, og det skiller seg enormt mellom både holdninger og praktisk hverdag hos de som er alene med barn og de som lever som kjernefamilie, men også at samfunnet ser helt utrolig annerledes ut enn for noen generasjoner siden. Her og nå er det om å gjøre å klare seg best selv, kjøre, hente, fikse og curle barna. I fars hjemland er det fortsatt storfamiliens innsats, barna er hos tanter og onkler og besteforeldre, de bor sammen i generasjoner og man er ikke ræva forelder fordi man ikke klarer/vil/har barna med seg hele tiden. Mye av våre konflikter havner jo på dette nivået- far forstår ikke hvilken innsats det krever å gjøre alt alene hele tiden, mens jeg synes han er latterlig lat og bare leverer fra seg barnet når det passer. 

Har selv stusset på disse foreldrene som krangler om mest mulig barnefri, men helt ærlig, jeg har aldri møtt dem i virkeligheten. Eller på facebook. Jeg tviler ikke på at de finnes, men jeg har en veldig magefølelse på at mange av mammaene som er krasse mot far, har fått barn med en mann som putter inn absolutt minste minimum av innsats.. det kan godt være helt feil. I mitt tilfelle stemmer det, men jeg er heller ikke overlykkelig over barnefri; det er en sorgens glede å sove lenge, dusje i fred og lage middag til 1. Men om jeg skal tippe vilt, tenker jeg at de som roper høyt om lykken ved barnefri, egentlig er utrolig slitne og/eller kunne behøvd å leve livet litt annerledes, enten det ideellt skulle vært mer barnepass, mindre jobb eller andre tidsklemme-problemer vi møter som ganske alene/helt alene med barn i hverdagen.

Anonymkode: d3ec5...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2024 den 10.40):

Dagen mødre burde ikke blitt mødre syntes jeg. For med en gang babyen er ute så klager dem jevnt over mye mer enn mødre gjorde for bare 20 år siden. Alt skal bare handle om meg meg meg i disse tider ser det ut som. Gir ingen mening for min del. 

Anonymkode: 947d3...74b

Nåja, det var litt forskjellig for 20-30 år siden også.  Som ung og fri "player", husker jeg godt at ingen damer var kåtere og villere enn enslige mødre som var ute på sine barnefrie helger.  En og annen klarte ikke å vente 14 dager heller..... " Du, jeg har ordnet barnevakt i kveld "....  😜   

Anonymkode: 7ac45...f32

[AnonymBruker]

Jeg er stikk motsatt jeg vil ha så mye tid med barnet mitt som muligt.

Anonymkode: b4898...1a4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg overhode ikke igjen, men har et godt foreldre skap med barnets far. Det er nok viktig.

Ingen jeg kjenner er heller ikke som du beskriver. Damer på 50 har vel ikke små barn, så det høres merkelig ut. Eller de har en særdeles dårlig samværsavtale.

Anonymkode: 67aed...3fc

[AnonymBruker]

Er helt enig med deg! Stakkars barn som fikk den beskjeden. Trist å være barn hvor du får beskjed om at mamma vil ha fri fra deg. 

Tenker barna fort merker at foreldrene heller vil ha fri og lite tid med barna. Det kan umulig påvirke barna positivt. 

Anonymkode: 27de9...01a