Blir kvalm av alle mødre som er helt desperate etter barnefri helger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Forstår verken mødre eller fedre som jager vilt etter alenetid, uansett om de er sammen eller skilt. Det er ikke mange timer man har sammen med barna sine til hverdags. Travle morgener og korte ettermiddager. Bare i helgene man kan kose seg med barna sine uten å ha det så travelt.

Anonymkode: 24f40...ff9

Du har kanskje bare ett barn og dere er to om det barnet?

Prøv tre barn og å ha hovedomsorg for dem dag etter dag. Tre stykker som skal på trening hvert sitt sted samme ettermiddag, dette skal du få til etter jobb uten fleksitid og det skal gjøres lekser og lages middag pluss at neste dag skal forberedes med matpakker, gymbager osv. Ikke prøvd? Så hold kjeft da. Ingen som misliker eller hater barna sine og få som ville byttet. Men det ER slitsomt!

Anonymkode: 17b3f...8af

[Trinemor78]

Mitt eldste barn er 9 år. Vi har hatt fire barnefrie døgn til sammen. Mange av de som har friske oppegående besteforeldre, tanter eller onkler som kan passe barna anar ikke hvor heldige de egentlig er. Men jeg savner barna bare de er på skolen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 12.02):

Jeg og mannen var på julebord i helgen med hotellovernatting. Jeg gledet meg bare til å komme hjem. Jeg vil være sammen barna mine så mye som mulig. 

Men innimellom er det godt med en dag der man kan være seg selv og være kjærester og ikke bare mamma og pappa. Men for min del holder det med 1-2 gr i året. Jeg syns også det er rart å være borte eller få panikk om det ikke skjer noe omtrent hver helg. 

Men syns ikke vi skal dømme andre, folk er forskjellige. 

Anonymkode: 84d90...e44

Sånn er vi også gudskjelov. Vi går ut kanskje og bare kanskje 1 eller 2 ganger aleine uten ungene og for oss går det helt fint. Vi har tatt valget om og ha disse barna som noen ville gjort alt for og kunne faktisk få. Også skal man klage på at man ikke orker dem fordi man  er lei? 

Da bør det jaggu tenke seg Hardt om før de vurderer og få barn i det hele tatt. Slike foreldre burde aldri få eller fått noen barn i det hele tatt.  Vi savner barna STORT og er nesten på gråten uten dem bare noen timer. Første gang vi gikk ut for og spise etter baby var født så.stakk vi lenge før fordi vi savna babyen så fælt. 

 

Takk gud for at ikke alt bare skal handle om.oss..sånn er det du får IKKE i pose og sekk. Du har et valg. Enten så får man dd barna og jobber for og holde sammen som en velsignet FAMILIE.

Anonymkode: 947d3...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sånn er vi også gudskjelov. Vi går ut kanskje og bare kanskje 1 eller 2 ganger aleine uten ungene og for oss går det helt fint. Vi har tatt valget om og ha disse barna som noen ville gjort alt for og kunne faktisk få. Også skal man klage på at man ikke orker dem fordi man  er lei? 

Da bør det jaggu tenke seg Hardt om før de vurderer og få barn i det hele tatt. Slike foreldre burde aldri få eller fått noen barn i det hele tatt.  Vi savner barna STORT og er nesten på gråten uten dem bare noen timer. Første gang vi gikk ut for og spise etter baby var født så.stakk vi lenge før fordi vi savna babyen så fælt. 

 

Takk gud for at ikke alt bare skal handle om.oss..sånn er det du får IKKE i pose og sekk. Du har et valg. Enten så får man dd barna og jobber for og holde sammen som en velsignet FAMILIE.

Anonymkode: 947d3...74b

1 eller 2 ganger 1 gang i året **

Anonymkode: 947d3...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du har kanskje bare ett barn og dere er to om det barnet?

Prøv tre barn og å ha hovedomsorg for dem dag etter dag. Tre stykker som skal på trening hvert sitt sted samme ettermiddag, dette skal du få til etter jobb uten fleksitid og det skal gjøres lekser og lages middag pluss at neste dag skal forberedes med matpakker, gymbager osv. Ikke prøvd? Så hold kjeft da. Ingen som misliker eller hater barna sine og få som ville byttet. Men det ER slitsomt!

Anonymkode: 17b3f...8af

Ja slitsomt men DET. Er ingen som tvinger deg til og sende dem på all slags aktiviteter heller. Det velger du helt selv. Du kan fint bytte ut all jaget med og holde dem dem hjemme og lære dem opp på andre.måter. verden er mye  større og lettere og lære opp barna til ting hjemmen fra. Du kan forkorte aktivitetene deres. Sette opp en timeplan hver uke vor den blir lagt opp hver søndag for matlaging hvem.som skal lage og hva alle skal.ha. du styrer skuta som du selv vil. Alt er slitsomt men man velger helt selv hvor slitsomt man vil faktisk ha det her i livet. 

Du kan  alltids finne deg en annen jobb prioritere pengene dine bedre for og ta deg en online utdanning eller  gå litt ned i stilling for og gi pause til all slitsomheten i mellom dagene med barna dine. ALT. Er ett valg. Ikke skyld på slitsomheten . Skyld på fornuft og jaget om at alle andre gjør det derfor må barna mine også. Du velger alt selv. Ingen kan tvinge eller presse deg til og oppdra dem på DIN måte. 

Anonymkode: 947d3...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du har kanskje bare ett barn og dere er to om det barnet?

Prøv tre barn og å ha hovedomsorg for dem dag etter dag. Tre stykker som skal på trening hvert sitt sted samme ettermiddag, dette skal du få til etter jobb uten fleksitid og det skal gjøres lekser og lages middag pluss at neste dag skal forberedes med matpakker, gymbager osv. Ikke prøvd? Så hold kjeft da. Ingen som misliker eller hater barna sine og få som ville byttet. Men det ER slitsomt!

Anonymkode: 17b3f...8af

Men man velger jo selv hvor mange barn man vil ha. Blir feil og stygt å be folk holde kjeft om de velger å få ett barn. Man får det antall barn man "orker med". 

Anonymkode: 24f40...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 11.59):

Jeg forstår det faktisk ikke. 
På et eller annet tidspunkt har dere valgt å få disse barna, men så snart det skjærer seg med mannen - så blir det en evig kamp om å ha mest mulig barnefri. (Dette gjelder så klart ikke alle, men det virker som det er flertallet). 

Ja, jeg forstår at det finnes tilfeller hvor far er voldelig, ikke stiller opp/tar seg av barn osv. 
Nå snakker jeg om de tilfellene hvor det er to voksne mennesker som har ett eller flere barn, og alle er fungerende voksne. 
Jeg er sjokkert over enkelte ting jeg har sett. 

Damer i 50 årene som skriver meldinger som dette:

"Jeg skal FAEN ikke ha ungene denne julen. Nå får du ha de for jeg skal ha fri. Jeg trenger å gå på byen og kose meg, og jeg skal ikke høre noe fra ungene før langt ut på nyåret". 

Vet dere at det finnes mødre som nesten aldri har "barnefri". Fatter ikke at det der har blitt en greie en gang. 

En jeg kjenner tok eksen tilbake mot at hun fikk en baby. Han var dum og desperat og sa ja. Hvem tror du prøvde å pakke på han 100% omsorg når barnet var 8 år fordi hun var så drita lei? 

Sånn. Nå fikk jeg blåst ut litt frustrasjon her. 

Litt mer gjennomtenkt tekst: 

Kan ikke dere være så snill å tenke litt mer over disse barna som dere setter til verden? 
De står ofte midt i mellom to stykker som tydelig krangler om å IKKE ha dem. Det kan da umulig være noe kjekk følelse. 

Jeg snakket med en gutt på 9 år hin dagen. Han sa at moren og faren hadde akkurat begynt med 50/50. Han hatet det. Han ville være mest hos mamma for der hadde han alle vennene sine. Han hadde spurt moren om å komme hjem søndag kveld i stede for mandag etter skolen. Da fikk han til svar at hun skulle ha fri, så han måtte ikke prøve å tenke på det en gang. 

Jeg forstår at alle trenger en liten timeout og at man kan bli sliten. Men dere har jo tatt et valg om å få disse barna, og da bør man faktisk stå i det. 

Anonymkode: 0196e...f6b

Det er veldig kjekt med litt barnefri. Samtidig er jeg enig med deg. Har en venninne som fikk sitt tredje barn. Hver helg har hun barnefri og er med venninner noen timer. Hver eneste dag snakker hun om å få de over i egen seng så fort som mulig. Hun henter de rett før lysene skrus av i barnehagen. Hun plasserer de hos foreldrene sine foe å trene flere dager i uken, og der får de også middag. Alt handler om å legge opp til en hverdag der hun merker minst mulig av barna sine.

Anonymkode: 61cf9...755

[Tått]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 11.59):

Jeg forstår det faktisk ikke. 
På et eller annet tidspunkt har dere valgt å få disse barna, men så snart det skjærer seg med mannen - så blir det en evig kamp om å ha mest mulig barnefri. (Dette gjelder så klart ikke alle, men det virker som det er flertallet). 

Ja, jeg forstår at det finnes tilfeller hvor far er voldelig, ikke stiller opp/tar seg av barn osv. 
Nå snakker jeg om de tilfellene hvor det er to voksne mennesker som har ett eller flere barn, og alle er fungerende voksne. 
Jeg er sjokkert over enkelte ting jeg har sett. 

Damer i 50 årene som skriver meldinger som dette:

"Jeg skal FAEN ikke ha ungene denne julen. Nå får du ha de for jeg skal ha fri. Jeg trenger å gå på byen og kose meg, og jeg skal ikke høre noe fra ungene før langt ut på nyåret". 

Vet dere at det finnes mødre som nesten aldri har "barnefri". Fatter ikke at det der har blitt en greie en gang. 

En jeg kjenner tok eksen tilbake mot at hun fikk en baby. Han var dum og desperat og sa ja. Hvem tror du prøvde å pakke på han 100% omsorg når barnet var 8 år fordi hun var så drita lei? 

Sånn. Nå fikk jeg blåst ut litt frustrasjon her. 

Litt mer gjennomtenkt tekst: 

Kan ikke dere være så snill å tenke litt mer over disse barna som dere setter til verden? 
De står ofte midt i mellom to stykker som tydelig krangler om å IKKE ha dem. Det kan da umulig være noe kjekk følelse. 

Jeg snakket med en gutt på 9 år hin dagen. Han sa at moren og faren hadde akkurat begynt med 50/50. Han hatet det. Han ville være mest hos mamma for der hadde han alle vennene sine. Han hadde spurt moren om å komme hjem søndag kveld i stede for mandag etter skolen. Da fikk han til svar at hun skulle ha fri, så han måtte ikke prøve å tenke på det en gang. 

Jeg forstår at alle trenger en liten timeout og at man kan bli sliten. Men dere har jo tatt et valg om å få disse barna, og da bør man faktisk stå i det. 

Anonymkode: 0196e...f6b

Disse mødre for å være mennesker..?

Null upvote fra meg, selvsagt vil disse mødrene kjenne at de lever de og i et liv som er mest et pliktløp.

[AnonymBruker]

Dagen mødre burde ikke blitt mødre syntes jeg. For med en gang babyen er ute så klager dem jevnt over mye mer enn mødre gjorde for bare 20 år siden. Alt skal bare handle om meg meg meg i disse tider ser det ut som. Gir ingen mening for min del. 

Anonymkode: 947d3...74b