Barnet mitt må på sykehus, men jeg er redd for å bli med fordi jeg er sykemeldt

[AnonymBruker]

Jeg er 100% sykemeldt fra min jobb som sykepleier på et sykehus i Norge . Det er psykiske årsaker.Men utad seg jeg jo «frisk ut» for de som bare ser meg 

nå er det slik at 3 åringen vår med kronisk sykdom må på sykehuset denne uken. Barnet skal igjennom flere undersøkelser. Samme sykehus som jeg jobber på. Jeg vil vil ikke følge barnet fordi jeg er redd for hva kollegaer som tilfeldigvis ser meg i gangene med barnet mitt tenker om meg. Jeg ser for meg de tenker «jøss der er Kari ja som ikke jobber for tiden, men der er hun og ser helt fin ut med barnet sitt. Frisk nok til å følge opp barnet men ikke jobbe 😤»

jeg sier dette til mannen og trygler han om å ta velferdspermisjon slik at han kan følge barnet slik at jeg ikke viser meg der jeg jobber. Men han sier nei fordi jeg er jo i stand til å følge opp barnet, det er ikke barna jeg er sykemeldt fra. Dessuten er barnet ekstemt mammadalt. Jeg har veldig angst og dårlig selvbilde for tiden, tenker bare vondt av meg selv. Det er en av grunnene jeg er sykemeldt. Og mannen min sier til meg at det er angst tankene som snakker når jeg tenker at noen vil tenke vondt om meg om de ser meg med barnet mitt på sykehuset 

hva tenker dere? Har han rett? Er det angsten som snakker? Eller har jeg et poeng at man bør holde en lav profil om man er sykemeldt ? Har lest her inne om folk som er sykemeldt som er på Matbutikken, møter kollegaer, og får ikke jobber fordi de er jo i stand til å dra på butikken

Anonymkode: bf731...47f

[AnonymBruker]

Ja, det er angsten som snakker. Det er snakk om å følge barnet ditt til undersøkelse på sykehus, selvfølgelig kan du gjøre det selv om du er sykemeldt. Hvem skulle reagere på at en mor følget sitt barn? Det er heller ikke slik at de som er sykemeldt bare ligger hjemme i senga innenfor husets fire vegger. Jeg hadde fulgt barnet, barnet er viktigst. 

Anonymkode: 4fb91...16c

[AnonymBruker]

Ja, hvis du er mer opptatt av deg selv enn av barnet ditt så tenker du helt «riktig»….

Er det virkelig mulig å være så selvopptatt. 

Anonymkode: ea8a4...847

[AnonymBruker]

Hva tenker du er alternativet da? At barnet skal gå alene? 

Får du noen stygge blikk så si det til dem, far kunne ikke gå så jeg måtte. Enkelt og greit. Folk forstår da det

Anonymkode: 1029f...84b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, hvis du er mer opptatt av deg selv enn av barnet ditt så tenker du helt «riktig»….

Er det virkelig mulig å være så selvopptatt. 

Anonymkode: ea8a4...847

Ts

jeg har da ikke ringt å avbestille timen vel? Men barnet har da også en FAR med sin fulle rett til å ta velferdspermisjon og også er en god omsorgsperson, selvom jeg er barnets favoritt . Men han vil ikke fordi jeg er barnets favoritt og jeg er sykemeldt fra jobb og har «fri» slik at jeg kan følge barnet slik at han slipper å avbestille kunder 

nekter far fortsatt bli jeg så klart å dra med barnet, uansett hvor redd jeg er.

Anonymkode: bf731...47f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er 100% sykemeldt fra min jobb som sykepleier på et sykehus i Norge . Det er psykiske årsaker.Men utad seg jeg jo «frisk ut» for de som bare ser meg 

nå er det slik at 3 åringen vår med kronisk sykdom må på sykehuset denne uken. Barnet skal igjennom flere undersøkelser. Samme sykehus som jeg jobber på. Jeg vil vil ikke følge barnet fordi jeg er redd for hva kollegaer som tilfeldigvis ser meg i gangene med barnet mitt tenker om meg. Jeg ser for meg de tenker «jøss der er Kari ja som ikke jobber for tiden, men der er hun og ser helt fin ut med barnet sitt. Frisk nok til å følge opp barnet men ikke jobbe 😤»

jeg sier dette til mannen og trygler han om å ta velferdspermisjon slik at han kan følge barnet slik at jeg ikke viser meg der jeg jobber. Men han sier nei fordi jeg er jo i stand til å følge opp barnet, det er ikke barna jeg er sykemeldt fra. Dessuten er barnet ekstemt mammadalt. Jeg har veldig angst og dårlig selvbilde for tiden, tenker bare vondt av meg selv. Det er en av grunnene jeg er sykemeldt. Og mannen min sier til meg at det er angst tankene som snakker når jeg tenker at noen vil tenke vondt om meg om de ser meg med barnet mitt på sykehuset 

hva tenker dere? Har han rett? Er det angsten som snakker? Eller har jeg et poeng at man bør holde en lav profil om man er sykemeldt ? Har lest her inne om folk som er sykemeldt som er på Matbutikken, møter kollegaer, og får ikke jobber fordi de er jo i stand til å dra på butikken

Anonymkode: bf731...47f

Du reiser med barnet og tar deg sammen.  

Anonymkode: 57472...0e7

[AnonymBruker]

Mannen din har rett. Det er ufattelig at du en gang vurderer å utnytte systemet i Norge og bruke av skattepengene helt unødvendig slik at mannen din får betalt velferdsperm for å følge barnet til sykehus når du kan gjøre det selv. Ta deg sammen og følg barnet! 

Anonymkode: e6810...34e

[AnonymBruker]

Livet skjer utenfor jobb, så du skal ikke tenke på dette. Du blir selvsagt med barnet på sykehuset. 

Anonymkode: 70815...1a3

[AnonymBruker]

De kommer til å bli glad for å se deg. Sykepleiere vet innmari godt at man ikke alltid ser sykdom utenpå. Smil, hils og si "nei, er nok ikke helt der enda" hvis folk sier de håper de ser deg på jobb snart. 

Konsentrer deg om å vær den beste mammaen for barnet ditt, kjenner på at du faktisk får det til. For det er jeg ganske sikker på at du gjør! 

Anonymkode: 254a7...c7e

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det angsten som snakker. 

Du som sykepleier bør jo vite at sykdom er langt mer enn hva som er synlig! 

Anonymkode: 667b0...8f7

[AnonymBruker]

Se litt elendig ut å gå. Ikke se ut som du skal på kulturkveld med familien og stæsj deg opp. 

Anonymkode: bef3b...0df

[AnonymBruker]

Du behøver ikke forklare, bare si hei, si noe kort om at far kunne ikke så da må man til pers. Du behøver jo ikke være superblid og boblete pratsom. 

Da jeg var sykemeldt, var en del av behandlingen å ta vare på meg selv ved å ut å gå tur på dagene, og møte venner på kveldene. Jeg var helt nedkjørt av jobb og familieomsorg. Ingen andre har noe med hva som feiler meg. 

Anonymkode: 71a38...a2f

[Tjoheiii]

Ingen dømmer deg fordi du følger 3-åringen din til sykehuset🥰

[AnonymBruker]

Hadde jeg møtt en kollega som var sykemeldt på sykehuset med barnet sitt hadde jeg trodd sykemeldingen handlet om barnet. 

Du må selvfølgelig følge opp barnet ditt. 

Anonymkode: 5d5cf...f5e

[AnonymBruker]

Tjoheiii skrev (2 minutter siden):

Ingen dømmer deg fordi du følger 3-åringen din til sykehuset🥰

Ja, dette stemmer! men de dømmer deg hvis du lar være! 🫣 drit nå en lang marsj i den sykemeldingen din, jeg er 100% sikker at de kollegaene dine ikke har tid til å bry seg uansett. Og de som bryr seg, de vet kanskje allerede?

Anonymkode: 32a74...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du behøver ikke forklare, bare si hei, si noe kort om at far kunne ikke så da må man til pers. Du behøver jo ikke være superblid og boblete pratsom. 

Da jeg var sykemeldt, var en del av behandlingen å ta vare på meg selv ved å ut å gå tur på dagene, og møte venner på kveldene. Jeg var helt nedkjørt av jobb og familieomsorg. Ingen andre har noe med hva som feiler meg. 

Anonymkode: 71a38...a2f

Takk for et hyggelig svar

fastlegen sier til meg at jeg må ut å gjøre ting som jeg pleide å like før depresjon tok overhånd , som å gå tur. Men jeg er redd for at noen man kjenner skal se meg og dømme meg fordi jeg ikke ser fysisk syk ut

som avdelinger flest er det underbemannet og høyt press på de på jobb. Av den grunn tror jeg mine kolleger ikke vil tenke vondt om meg om de skulle set meg. Fordi jobber beinhard, ledelsen setter ikke inn vikarer ved mindre de absolutt må å spare penger. Sykehuset er en av de som er rammet av sparekniven . Det er jo sykehuset sin skyld, ikke min. Men likevel tror jeg de som ser meg tenker vondt om meg

Anonymkode: bf731...47f

[AnonymBruker]

PS, hvis noen skulle spørre om hvordan du går så kan svaret også handle om barnet. 

Hvordan går det med deg? 

Jo, det går sånn passe. Nå er jo datter på sykehus, så det er jo ikke koselig.  Men hun er en tøffing! Og flinke folk her. HVORDAN GÅR DET MED DEG? julestrien? Bla bla bla 

Anonymkode: 5d5cf...f5e

[Anim92]

100% angsten som snakker. Du er sykemeldt fra jobb, men det er fortsatt helt, helt naturlig å være med barnet ditt på sykehus.

[Kålrota]

Sannsynligvis vil jo kollegene dine se deg og tenke at det er hyggelig at du fungerer for barnet ditt. De fleste mennesker vil andre vel, de som ikke gjør det er det best å ignorere. 

[AnonymBruker]

Du har valgt å få barn, så da må du kvinne deg opp og følge opp barn på alt som er nødvendig.

Hva kollegaer tror om at du følger barnet ditt mens du er sykemeldt, må du prøve å ikke bry deg om. De fleste oppegående mennesker skjønner at man må følge opp barna sine selv om man er sykemeldt. 

Anonymkode: 1fddb...a30