Hvordan vite hva kjærlighet er/om man elsker noen?

[AnonymBruker]

Jeg hat hatt 2 kjærester. Han første var jeg sammen med i 10 år og gift. Nå har jeg en ny kjæreste. 

Jeg har sagt at jeg elsker dem til begge to. Men jeg er egentlig litt usikker på hvordan det skal føles?

Med han første så kunne jeg typ ligge og se på han når han sov, han var forresten veldig pen. Men etter en liten stund hadde jeg veldig lite seksuell tiltrekning mot ham. Av og til har jeg tenkt at kjærligheten jeg kjente til ham var mer ømhet, typ slik en mor kjenner for et barn (weird i know). Han hadde veldig mye issues også, og jeg "ble" nesten en mor, selv om vi var veldig gode venner også. Men som sagt lite seksuelle følelser. 

Han nye har jeg veldig seksuelt lyst på han er ikke like "pen" som han forrige, så det gir meg ingenting å ligge og se på ham når han sover. Når jeg er med ham føler jeg med rolig, trygg og glad. Når jeg ligger inntil ham får jeg en sånn "tilfreds" slappe av følelse. Men det får jeg forøvrig når jeg ligger inntil folk generelt, selv om følelsen blir sterkere og sterkere. 

Jeg har hatt veldig lite "sommerfugler" i magen med ham. Jeg savner han ikke intenst når vi ikke er sammen. Tenker på ham ja,men det er ikke en smerte. 

Hele forholdet vårt har bare vært sykt smooth og drama fritt. Vi er ekstremt like og kompatible. Jeg har knapt nok kjent på sjalusi, bare litt de første månedene. Men det er som sagt ingen intense sterke følelser, så det har fått meg til å lure på hvordan kjærlighet føles. 

Da jeg sa at jeg elska ham, så sa jeg også dette. At jeg ikke hadde hatt så veldig intense følelser. 

Jeg har følt ordene presse på, særlig mens vi har hatt sex, MEN dette er noe jeg har opplevd med veldig mange sexpartnere (og ikke sagt, selvsagt). Så jeg klarer ikke helt å forstå de som sier "du bare vet når du elsker noen". 

Anonymkode: 531f3...c41

[AnonymBruker]

Jeg tror at «kjærlighet» og «elske» er en rus som hjernen gir oss når vi er sammen med noen som vi har det bra med. Hvor ruset man må være for at det skal klassifisere som ekte kjærlighet det vet ikke jeg. Jeg har noen langvarige relasjoner  i min bagasje, og en kort flørt med et menneske jeg aldri klarer å glemme (eller er det ideen om dette mennesket?). Hva gjør det meg til?

Anonymkode: 7044d...b1e

[AnonymBruker]

Jeg innså i voksen alder at jeg aldri har elsket en mann. Ble mest klart for meg da jeg fikk barn for den kjærligheten jeg følte på da kan ikke sammenlignes med noe jeg har følt for noen mann. 

Det nærmeste jeg klarte å identifisere var kjærligheten jeg har følt til familiehunden da jeg var liten.

Og jeg har avsluttet alle forhold jeg har vært, inkludert ekteskapet, nettopp fordi det ikke fungerte i lengden da den dype kjærligheten aldri kom.

Jeg måtte bli 40 år før jeg skjønte hva kjærlighet til en mann var og skulle føles. Det var som å komme hjem til en varm stue en kald vinternatt. Hvordan han ser rett inn i kjernen av hvem jeg er og jeg for første gang har funnet klippen min og ankeret mitt der jeg alltid finner ro og trygghet.

Det handler om å gro inn i hverandre og kjenne at man aldri trenger å frykte å være sårbar. At man kan vise sine dårlige og verste sider og allikevel står han der med et varmt smil med åpne armer. Det finnes ingen sjalusi, usikkerhet eller tvil. Cheesy nok: når du møter den rette så er det ingen tvil. Ingen magefølelse som murrer(som jeg nå innser alltid har murret, men jeg forsto ikke hva det var. Med han kom den aldri)

I tillegg har vi samme humor, like verdier, livssyn, syn på økonomi og barneoppdragelse. Vi er bestevenner som kan prate om alt. Vi er kjærester som elsker å være nær hverandre. Vi er elskere som setter fyr på soverommet. Vi er partnere som alltid løfter og støtter hverandre. Det er oss mot verden.

Vi savner hverandre alltid når vi ikke er sammen. Derfor skal vi flytte sammen. Når vi er sammen stilner kaoset og vi får begge en indre ro.

 

Anonymkode: dd11a...e19

[exictence]

Jeg tenker at å elske noen IKKE behøver å kjennes som en rus. Det er mer en forelskelse, tenker jeg. Å elske noen er å føle en varm kjærlighet, en godhet ved å være sammen med det mennesket. Kjenne på en trygghet, ømhet, at jeg føler glede når han han kommer. En jeg føler fortrolighet til. 

[exictence]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

 

Da jeg sa at jeg elska ham, så sa jeg også dette. At jeg ikke hadde hatt så veldig intense følelser. 

Anonymkode: 531f3...c41

Hva var det formålet med å si? Det var unødvendig å si, og lite hyggelig for ham å høre.

Hadde min kjæreste sagt det, hadde jeg undret meg hvorfor han sa det. Når man er kjærester, så er man jo sammen fordi man har valgt hverandre og har det godt sammen, og fordi man elsker hverandre. Og elsker man hverandre, så sier man ting som er godt å høre overfor hverandre.

At du sier at du ikke har følt på intense følelser, hva gavner forholdet med å si sånn?

Jeg hadde mer intense og forelskede følelser for min x, men det er min nåværende kjæreste jeg har det mye mye bedre med. Skulle jeg sagt at jeg ikke hadde så intense følelser for ham? Det er en helt utelukkende tanke.

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hat hatt 2 kjærester. Han første var jeg sammen med i 10 år og gift. Nå har jeg en ny kjæreste. 

Jeg har sagt at jeg elsker dem til begge to. Men jeg er egentlig litt usikker på hvordan det skal føles?

Med han første så kunne jeg typ ligge og se på han når han sov, han var forresten veldig pen. Men etter en liten stund hadde jeg veldig lite seksuell tiltrekning mot ham. Av og til har jeg tenkt at kjærligheten jeg kjente til ham var mer ømhet, typ slik en mor kjenner for et barn (weird i know). Han hadde veldig mye issues også, og jeg "ble" nesten en mor, selv om vi var veldig gode venner også. Men som sagt lite seksuelle følelser. 

Han nye har jeg veldig seksuelt lyst på han er ikke like "pen" som han forrige, så det gir meg ingenting å ligge og se på ham når han sover. Når jeg er med ham føler jeg med rolig, trygg og glad. Når jeg ligger inntil ham får jeg en sånn "tilfreds" slappe av følelse. Men det får jeg forøvrig når jeg ligger inntil folk generelt, selv om følelsen blir sterkere og sterkere. 

Jeg har hatt veldig lite "sommerfugler" i magen med ham. Jeg savner han ikke intenst når vi ikke er sammen. Tenker på ham ja,men det er ikke en smerte. 

Hele forholdet vårt har bare vært sykt smooth og drama fritt. Vi er ekstremt like og kompatible. Jeg har knapt nok kjent på sjalusi, bare litt de første månedene. Men det er som sagt ingen intense sterke følelser, så det har fått meg til å lure på hvordan kjærlighet føles. 

Da jeg sa at jeg elska ham, så sa jeg også dette. At jeg ikke hadde hatt så veldig intense følelser. 

Jeg har følt ordene presse på, særlig mens vi har hatt sex, MEN dette er noe jeg har opplevd med veldig mange sexpartnere (og ikke sagt, selvsagt). Så jeg klarer ikke helt å forstå de som sier "du bare vet når du elsker noen". 

Anonymkode: 531f3...c41

Om du er ved et punkt der du ikke kan se for deg et liv uten han, så tenker jeg du er inne på noe i forhold til kjærlighet ❤️. Jeg har hatt to langvarige forhold. Det ene varte i syv år og ekteskapet mitt varte i 15 år. Det var kjærlighet fra min side begge gangene. Varighet av kjærlighet er noe annet. Det må jobbes for og begge må være samstemte om å ville det. Så synes jeg det er viktig å være rause med hverandre. Kjærlighet dømmer ikke. Ikke i min bok ihvertfall. Om kjærlighet dømmer, så blir det en kortvarig kjærlighet tror jeg. 

Gir dette mening for deg? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg innså i voksen alder at jeg aldri har elsket en mann. Ble mest klart for meg da jeg fikk barn for den kjærligheten jeg følte på da kan ikke sammenlignes med noe jeg har følt for noen mann. 

Det nærmeste jeg klarte å identifisere var kjærligheten jeg har følt til familiehunden da jeg var liten.

Og jeg har avsluttet alle forhold jeg har vært, inkludert ekteskapet, nettopp fordi det ikke fungerte i lengden da den dype kjærligheten aldri kom.

Jeg måtte bli 40 år før jeg skjønte hva kjærlighet til en mann var og skulle føles. Det var som å komme hjem til en varm stue en kald vinternatt. Hvordan han ser rett inn i kjernen av hvem jeg er og jeg for første gang har funnet klippen min og ankeret mitt der jeg alltid finner ro og trygghet.

Det handler om å gro inn i hverandre og kjenne at man aldri trenger å frykte å være sårbar. At man kan vise sine dårlige og verste sider og allikevel står han der med et varmt smil med åpne armer. Det finnes ingen sjalusi, usikkerhet eller tvil. Cheesy nok: når du møter den rette så er det ingen tvil. Ingen magefølelse som murrer(som jeg nå innser alltid har murret, men jeg forsto ikke hva det var. Med han kom den aldri)

I tillegg har vi samme humor, like verdier, livssyn, syn på økonomi og barneoppdragelse. Vi er bestevenner som kan prate om alt. Vi er kjærester som elsker å være nær hverandre. Vi er elskere som setter fyr på soverommet. Vi er partnere som alltid løfter og støtter hverandre. Det er oss mot verden.

Vi savner hverandre alltid når vi ikke er sammen. Derfor skal vi flytte sammen. Når vi er sammen stilner kaoset og vi får begge en indre ro.

 

Anonymkode: dd11a...e19

Dette er så godt beskrevet og stemmer helt 100% med hvordan det føles mellom mannen og meg. Robust, stødig, varmt, trygt, kjærlig, spennende og brennende hett på samme tid. Ingen sjalusi, ikke noe drama, bare åpen, fri kommunikasjon, og vissheten om at man kan være seg selv fullt ut og bli elsket for akkurat det. 

Vi er gift og bor sammen, men savner hverandre fælt når vi er borte fra hverandre, og kan overhodet ikke relatere oss til den der "Deilig med fri fra mannen/kona" vi av og til hører fra andre. Å være uten hverandre er et savn, ikke en frihet, men savnet er ikke lammende eller plagsomt - vi klarer helt fint å kose oss i sosiale lag med andre, uten hverandre, men det kribler skikkelig i magen på vei hjem til min kjære, spesielt om det har vært en natt eller helg i mellom. Det er min person som venter der hjemme, min partner og støttespiller som lyser opp når han ser meg og omfavner meg med de sterkeste og varmeste klemmene, de klemmene som tømmer hodet mitt for stress og bekymringer - min aller beste venn. 

TS, when you know, you know. Basert helt og holdent på egne erfaringer selvsagt, men da jeg fant min var det ingen tvil. Det var som å komme hjem. 

 

 

Anonymkode: 4d376...9e9