Tvangspreget forhold til jul

[AnonymBruker]

Min kone elsker jul og går helt opp i det. Hun er særs rigid på tradisjoner og perfeksjonist av dimensjoner og blir stresset og sur om hun ikke rekker alt og om ting ikke blir som planlagt. Hun legger ned mye arbeid i julen fra november og til nyttår og må gjøre alt selv.

Vi har en hund og en datter på 16 måneder. Selv er jeg glad i julen og skulle gjerne satt mitt preg på den, men samtidig tenker jeg at å tilbringe tid sammen med vår datter er det viktigste nå samtidig som det er forventet.

Jeg står opp tidlig og lager frokost til min datter, steller henne, og håndterer følelsesutbrudd, leker med henne og pakker niste og planlegger dagen. Tar henne med ut for hunden må uansett luftes tidlig, så blir det skogstur.  Jeg lager lunsj, legger henne på dagen og kvelden, rydder opp leker, vasker søl mens min kone pakker inn julegaver ( noe butikkene kunne gjort, men ikke gjør godt nok). Før desember pakket hun inn 24 gaver til kalender som hun hadde kjøpt. Alle helger fra slutten av november til januar regner jeg med å ha all omsorg for våre to små familienedlemmer,

Det er hyggelig å være med datteren min, men jeg skulle ønske vi delte øyeblikkene og hadde et mer avslappet forhold til forberedelsene i denne fasen av livet i er hektisk samfunn med fulltidsjobber. Det er veldig slitsomt å være alene med  hund og barn så mye av tiden og jeg spurte om vi ikke kunne gjøre ting enekelt som å kjøpe mest mulig ferdig, selv om det er dyrere, men det var uaktuelt.

Jeg tenker hun feilprioriterer, men sier jeg noe til henne, får jeg høre at det ikke blir jul uten hennes innsats og at jeg ikke bryr meg og at hun står alene om å skape jul for familien.
 

Er det urimelig å forvente at vi er mer sammen og skroter noen tradisjoner?

Anonymkode: 7bf2e...0f6

[AnonymBruker]

Jeg er i overkant glad i julen selv, men har helt siden barna vært små tatt de med på alle forberedelser. Det er en hyggelig tradisjon vi har laget oss. All bakst lager vi sammen, pyntingen tar vi sammen. Unntaket er julegavene, men de pakker jeg inn når de sover eller er på trening. Jeg ville aldri i verden mistet så mye tid med barna mine. Jeg tenker at det som er mest rimelig er at hun tar med seg datteren deres på mer av forberedelsene. Det er en tålmodighetsprøve, men så koselig å se tilbake på når de blir større, og kanskje ikke vil lenger

Anonymkode: 641f7...414

[Hvemerjeg..]

Det er noen som må ha alt på riktig måte for at det skal bli jul eller påske eller lignende, de giver etter en spesiell følelse og tror at ting må være slik ellers så blir ikke ting bra. men i en slik situasjon ser man ikke andre ting og hva som faktisk er viktig. for er det så viktig at hun pakker inn selv kontra at butikken tar det om det går ut over samværet i huset. julen skal være lystbetont og en hyggelig greie, men jeg har også følt på dette at perfeksjonisme faktisk ødelegger stemningen slik at julen blir helt perfekt med alt av ting, men at følelsen og stemningen er ødelagt. 

 

har jeg noe tips nei, jeg vet bare hvordan dette er... 

personlig så synes jeg at julen er noe forbanna stress fra 1 deseber til 1 januar, der alt skal være så perfekt og hyggelig som overhode mulig, men der mange av oss egentlig ønsker å hoppe over hele greia, men vi sier det ikke høyt. 
Er det kun julen hun er sånn så la henne styre på. julefreden og alt det der.... 

 

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å tro på at det er så mye å gjøre for å ordne jul at hun ikke har tid til hund eller barn noen helger i hele desember. Det vanlige for de som er opptatt av jul er jo også å gjøre juleaktiviteter sammen med barna sine, som julemarked, baking og slikt.

Å pakke inn 24 kalendergaver tar ikke skrekkelig lang tid det rekker man en kveld etter at barnet har lagt seg, så det har vel ikke akkurat opptatt hele november å gjøre det.

Anonymkode: 232c4...ee0

[mommyaka]

Så fra 1 november til 31 desember har hun ikke noe tid med deg eller deres datter 

Pluss...her er jo faktisk rollene snudd...der mor faktisk gjør litt det hun vil og far tar vare på barn og hjem