Dere som er tynne og som ikke er så glade i mat

[AnonymBruker]

Som overvektig overspiser, som konstant tenker på usunn mat, så er det drømmen å glemme og spise. Tenk så fantastisk...

Anonymkode: a8cf6...b5b

[AnonymBruker]

Jeg spiser fordi jeg må. For meg er det som å fylle bensin på bilen x antall ganger til dagen. Liker ikke å avbryte ting jeg holder på med for å spise. Da kan jeg fort glemme et måltid. Prøver å holde faste rutiner med mat. Holder jeg på med et veldig spennende projekt, så må jeg ha matalarm på mobilen. 

Jeg spiser veldig lite sukker og tomme kalorier, så jeg får aldri noe sug lenger. Som tenåring var jeg litt mer avhengig av sukker og luft. Da kjente jeg på cravings oftere.

Anonymkode: f82eb...596

[17.11]

Jeg elsker god mat, spiser ute flere ganger i måneden, planlegger oppskrifter og nye retter (som mannen må lage for jeg syns det er sykt kjedelig), men jeg tenker fortsatt lite på mat i det daglige. Fokuserer mest på å spise sunt og godt. Glemmer lett å spise dersom jeg er opptatt av noe annet, og det er så mye annet å tenke på enn mat her i livet, så det skjer ofte. Mener bestemt at det ikke er farlig å være sulten, tvert i mot tror jeg det kan være sunt, selv om jeg vet at mange mener de er «underernærte» med en gang kroppen sier at den trenger mat. 

Jeg tenker heller ikke på dagens middag hele dagen, på samme måte som jeg ikke tenker konstant på at den kommer til å inkludere et glass vin. Jeg elsker begge deler, men de tar opp begrenset plass i livet mitt utover måltider.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt en BMI på 18,5 - 19,5. Det er ikke det at jeg ikke er glad i mat, men maten jeg liker er full av sukker og fett. Så jeg er egentlig bare veldig uinteressert i sunn og normal mat, er ikke så glad i f.eks. kjøtt, ris, potet, brød, granola, frukt, meieri produkter og grønnsaker. Jeg er derimot opptatt av helsa, og tvinger i meg sunn og variert mat fordi jeg må. Mens i helgene kan jeg av og til ende opp med å bytte ut middag med chips. Så i ukedagene glemmer jeg ofte bort å spise et måltid, fordi det blir bare som et kjedelig tiltak. I tillegg er jeg ganske travel, så da er hodet fylt med andre ting konstant. 

Anonymkode: ae2d2...14d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke tynn, men på samme måte…. Går hele dagen uten å tenke på mat. Når jeg da først spiser, er blodsukkeret ute å kjøre, og det sier klikk oppi hodet mitt og jeg klarer ikke stoppe å spise…. Så jeg er ikke overvektig fordi jeg «er så glad i mat», for tenker nesten aldri på å putte i meg noe, men jeg spiser feil. 

Anonymkode: 70d9f...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 19.13):

Har en slektning som er tynn og alltid har vært det. Vi hadde nylig en interessant samtale. Hun glemmer ofte å spise og kan gjerne hoppe over måltider, slik at hun husker å spise klokka 15.

Hun er heller ikke særlig glad i mat, tenker lite på det, og mat har lite betydning for henne.

Jeg misunner henne på en måte, men samtidig synes jeg litt synd på henne som ikke gleder seg til et godt måltid. Jeg kan glede meg til god mat en hel dag:) 

Noen refleksjoner på dette, er det mange som bare ikke liker særlig mat? Og ville du ha byttet for å bli tynn? 

Anonymkode: 48695...712

Jeg kan godt glemme å spise ganske lenge, og er lite opptatt av mat. Jeg knytter ikke følelser til mat.

Har aldri syntes mat er viktig. Mannen min stiller seg helt uforstående til at det er mulig å gå så lenge uten mat. 
Det betyr jo ikke at jeg ikke liker god mat, er bare ikke viktig for meg. De måltidene jeg spiser er mat av kvalitet, og da spiser jeg nok til at det varer i 18-24 timer. 
Jeg er og veldig god på fettforbrenning i aktivitet og trenger lite påfyll så lenge intensiteten er innenfor et nivå fettforbrenning er mulig. 
jeg spiser etter det jeg trenger til det jeg skal gjøre. 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Dere som spiser lite og ikke tenker på mat, hvordan var det når dere var barn? Hvordan var foreldrene deres ifht mat?

Anonymkode: 9d36f...7fe

Spiste måltidene som ble servert og var altspisende. 
vokste opp med et ukomplisert forhold til mat, med et veldig bra kosthold, stabile måltider og vi spiste alltid som familie. Det meste var laget fra bunnen.  Min far, som lagde maten var veldig flink til det. Så fikk alltid bra mat med rene råvarer. Vokste opp på gård så det meste produserte vi, eller fisket, selv. Det kan jo ha gjort sitt da, vi var aldri sultne, eller manglet noe, for maten hadde en sammensetning og kvalitet som mettet fra måltid til måltid. 

Anonymkode: a28e3...696

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 20.35):

Får du i deg nok næringsstoffer da?

Anonymkode: 48695...712

Det vet jeg ikke. Jeg håper det. 

Anonymkode: 86690...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som spiser lite og ikke tenker på mat, hvordan var det når dere var barn? Hvordan var foreldrene deres ifht mat?

Anonymkode: 9d36f...7fe

Kjente sjeldent på sult som barn, og slet mye med å få i meg frokost - foreldrene insisterte på det. Kunne heller få vondt i magen enn at jeg kjente at jeg faktisk var sulten.

Hadde en intens metthetsfølelse og syntes mat var slitsomt å drive med flere ganger daglig.

Akkurat som nå egentlig 😅

Hvordan foreldrene mine er med mat er jeg litt usikker på. Pappa er nok som meg, så han aldri spise på eget initiativ og jeg tipper han bare spiste middag i hele oppveksten. Mamma må ha spist mye annet i tillegg siden hun er overvektig. Men hun har også den matgleden jeg mangler, og er skikkelig humørpåvirket av sult.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: ba861...12e

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i mat, alt fra å lage gode retter hjemme, til å gå ut og spise.

Men jeg går da ikke rundt og tenker på mat, det syntes jeg hørtes merkelig ut. Jeg skal ut med venner i dag, for eksempel, og gleder meg. Men det er til selskapet, har enda ikke tenkt på akkurat hva jeg kommer til å spise. 

Gjennom dagen tenker jeg aldri på mat. Har ikke faste måltider, så kan gå lang tid før jeg plutselig kjenner at "nå er jeg sulten". Da finner jeg meg som regel noe. Men om det ikke passer så dropper jeg det bare. Kjenner ikke så veldig på sultfølelse, plager meg ikke, så hender klokka blir 15-16 før jeg spiser. 

Anonymkode: 3145f...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som spiser lite og ikke tenker på mat, hvordan var det når dere var barn? Hvordan var foreldrene deres ifht mat?

Anonymkode: 9d36f...7fe

Jeg likte ikke frokost. Men var mye mas rundt å spise det (uten tvang). Så da ble det ofte til at jeg ikke spiste gjennom skoledagen heller, da jeg slapp mas om mat, en slags frihet i å velge selv. Spiste stort sett godt med middag, har alltid foretrukket varmmat. 

Hadde en veldig fin oppvekst, altså. Men jeg og min mor var fundamentalt forskjellige når det gjaldt mat. Hun var nok veldig drevet av mat, og reagerte fysisk og psykisk når hun var sulten. Det var nok omsorg som lå bak, at hun trudde jeg led. Hun forstod rett og slett ikke at jeg ikke kjenner sult på samme måte. Så var en trøblete ting mellom oss gjennom hele livet. Det gikk nok begge veier, der jeg ble irritert når hun bare måtte ha mat til et gitt tidspunkt, da jeg ikke har følt hvordan det er å være drevet av mat på den måten. 

Anonymkode: 3145f...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 23.34):

Jeg er også av typen som glemmer å spise. Og jeg lager aldri varmmat. 

Jeg er ikke veldig tynn og prøver å spise variert pga. barna. 

 

Anonymkode: b29b9...f76

Får barna aldri varm middag? 

17.11 skrev (På 10.12.2024 den 6.05):

Jeg elsker god mat, spiser ute flere ganger i måneden, planlegger oppskrifter og nye retter (som mannen må lage for jeg syns det er sykt kjedelig), men jeg tenker fortsatt lite på mat i det daglige. Fokuserer mest på å spise sunt og godt. Glemmer lett å spise dersom jeg er opptatt av noe annet, og det er så mye annet å tenke på enn mat her i livet, så det skjer ofte. Mener bestemt at det ikke er farlig å være sulten, tvert i mot tror jeg det kan være sunt, selv om jeg vet at mange mener de er «underernærte» med en gang kroppen sier at den trenger mat. 

Jeg tenker heller ikke på dagens middag hele dagen, på samme måte som jeg ikke tenker konstant på at den kommer til å inkludere et glass vin. Jeg elsker begge deler, men de tar opp begrenset plass i livet mitt utover måltider.

Det er jo tvert imot sunt å være sulten. Kroppen får jobbet ordentlig med det den alt har før nytt påfyll skal fordøyes, så alle har godt av å gå litt forbi "hmm, jeg er litt småsulten" stadiet og spise når de er skikkelig sultne. Ofte er man jo bare fysen på noe.

Har selv vokst opp som ekstremt kresen og mat ble noe anstrengte greier. Ble jo overlykkelig når det var noe jeg likte. Nå liker jeg stort sett alt, men denne gleden over å få mat jeg liker har ikke gått bort 😆 Jeg kan glede meg stort over et knekkebrød med godt påelgg, for alt er jo godt nå 🙈 Middager er det jeg liker best og mannen er lik, så det er kvalitetstid for oss. Og ja, vi tenker på det gjennom dagen og gleder oss til det 😊Heldigvis er jeg mest glad i magert kjøtt, ikke altfor salt mat, og elsker krydder, så jeg kan lage store porsjoner og vi kan kose oss med gode smaker og likevel ikke få i oss for mye i forhold til behov

Anonymkode: f9173...c96

[AnonymBruker]

Har møtt mange sånne, faren min er en av de. Han har aldri pratet om mat med følelser som det er vanlig å gjøre. Å glede seg til eller over mat er fremmed for han. Dersom han hadde levd alene så hadde han sikkert ikke fått i seg noe særlig. Men han spiser det han får servert, og er ikke kresen. Vi liker å erte han og spørre han "du pappa, var var det du bestilte da vi gikk ut og spiste sist?" Han husker det aldri. Men han husker i detaljer hva vi pratet om eller hvem vi møtte. 

Venninnen min er også sånn, i hvert fall når hun har det travelt. I en samling med venninner nylig så spurte en "om du bare kunne velge en matrett å spise resten av livet, hva hadde du valgt?" Alle sa favorittretten sin. Hun svarte "En ernæringsdrikke fra apoteket" 😄 

Anonymkode: edd0b...30f

[AnonymBruker]

Jeg er tynn. Kunne gjerne spist godteri dagen lang, men bruker disiplin for å ikke gjøre det, siden da øker vekten. Jeg velger å spise ren, enkel og sunn mat stort sett. Da begrenser det seg på en måte selv. Jeg skal ha en ovnsbakt ørretfilet, kokte poteter, kokt brokkoli og en rømmeklatt til middag. Det er ikke helt nydelig mat, ikke noe jeg gleder meg veldig til, men helt ok. Jeg har overvektige kollegaer og et par av mine venninner. Jeg ser at de baker mye godt i helgene, samt lager veldig fristende og gode middagsretter (deler oppskrifter med hverandre og bildene av maten ser veldig digg ut). De baker rundstykker til søndagsfrokost og steker lapper til kveldskos. Hadde jeg gjort alt dette hadde jeg absolutt spist myyye mer! Jeg kan ikke ha såå mye godt rundt meg, da svikter nok min disiplin også. 

Anonymkode: 3f603...a09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 19.13):

Har en slektning som er tynn og alltid har vært det. Vi hadde nylig en interessant samtale. Hun glemmer ofte å spise og kan gjerne hoppe over måltider, slik at hun husker å spise klokka 15.

Hun er heller ikke særlig glad i mat, tenker lite på det, og mat har lite betydning for henne.

Jeg misunner henne på en måte, men samtidig synes jeg litt synd på henne som ikke gleder seg til et godt måltid. Jeg kan glede meg til god mat en hel dag:) 

Noen refleksjoner på dette, er det mange som bare ikke liker særlig mat? Og ville du ha byttet for å bli tynn? 

Anonymkode: 48695...712

For noen er andre ting viktigere. Aldri brydd meg om mat. Hater restauranter, hater prøve nye retter. Spiser det samme mye.

Anonymkode: ccd12...15f

[AnonymBruker]

Jeg er glad i mat og synes det der høres nitrist ut. 

Jeg blir jo litt matlei og lat og glemmer å spise jeg også altså, det går ikke i all verdens spennende retter på en vanlig mandag på jobb akkurat, så da er det litt sånn at jeg spiser mest fordi jeg må.

Men å spise god mat gjør meg ekte lykkelig, jeg elsker å prøve nye retter og restauranter.

Anonymkode: 71d15...cf6

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg har som ofte bare en kopp kaffe med kremfløte  og kaffesirup og spiser ikke før middag. Og kanskje noe smått før leggetid. Jeg er lei så  av mat har spist det samme så mangen ganger har kost meg med alt jeg vil i så mangen år har høy forbrenning men nå er jeg lei.  jeg lager ofte noe nytt og finner nye oppskrifter det hjelper men blir fort lei. Så når jeg først spiser noe slenger jeg i meg  i meg 3 eggeplommer hver dag  samtidig med sjokomelk for smskens skyld.  og en skje tran og spiser kyllinglever 2 gang i måneden for jernet skyld   for å få i meg nok næring! Hadde jeg ikke gjort dette hadde jeg hatt så mye mangler fordi jeg spiser så lite.

Anonymkode: 5659c...f13

[AnonymBruker]

Jeg er tynn og forsåvidt glad i mat, men har likevel lav matlyst. Jeg blir sulten når det er lenge siden jeg har spist, men sulten er ganske lett å overse. Og av den grunn kan jeg også være blant dem som glemmer å spise, men bare når jeg er stresset, sørger eller er veldig bekymret (strever med dette nå fordi et nært familiemedlem har fått kreft). Andre følelser og fornemmelser overkjører lett sulten, så jeg ikke merker den. I tillegg vokser maten bare i munnen når jeg prøver å spise hvis jeg ikke har det bra mentalt sett. 

Det er også ganske vanskelig for meg å spise variert nok. Jeg har vært kresen hele livet, og som voksen kan jeg spise det aller meste for helsas eller høflighetens skyld, men det er ikke så mye jeg virkelig elsker. Jeg blir sjelden fristet av sjokoladen som ligger i skuffen på kveldstid, men jeg blir ikke fristet av paprikaen, gulrota eller nøttene heller. Hvis jeg hadde hatt visse typer håndlaget konfekt, eller en hjemmelaget indisk rett med veldig mør kylling og hvitløksnan til, så hadde jeg slukt det, men det er sjelden jeg har det liggende i skuffen. 

Anonymkode: f3291...342

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 19.13):

Har en slektning som er tynn og alltid har vært det. Vi hadde nylig en interessant samtale. Hun glemmer ofte å spise og kan gjerne hoppe over måltider, slik at hun husker å spise klokka 15.

Hun er heller ikke særlig glad i mat, tenker lite på det, og mat har lite betydning for henne.

Jeg misunner henne på en måte, men samtidig synes jeg litt synd på henne som ikke gleder seg til et godt måltid. Jeg kan glede meg til god mat en hel dag:) 

Noen refleksjoner på dette, er det mange som bare ikke liker særlig mat? Og ville du ha byttet for å bli tynn? 

Anonymkode: 48695...712

Eneste gangen jeg har opplevd at all mat smaker godt og virkelig nyter maten var som gravid. Jeg syns det var helt fantastisk. Nå sliter jeg igjen med å få i meg nok mat. 

Helt ærlig kunne jeg ønske mat smakte så godt hele tiden. 

Anonymkode: 93fdc...9b7

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke over at jeg er småspist før jeg spiser sammen med andre folk. Var på julelunsj på jobben i dag og blir litt overrassket over hvor mye mat noen klarer å spise på så kort tid. 3 tallerkner rett ned - så et par runder med kake etterpå. Jeg spiste en tallerken og da fristet det ikke med kake, blir bare kvalm. Så forskjellen ligger nok mye i metthetsfølelse😅 jeg har forsåvidt glede over mat men jeg går ikke og tenker på det hele tiden. Og julemat/julekaker appelerer ikke til meg i det hele tatt (bortsett fra kalkun, men det regnes kanskje mer som nyttårsmat?😅) så jeg legger ikke på meg noe ekstra i jula

Anonymkode: 7e165...8ab

[AnonymBruker]

Det høres så ufattelig trist ut å ikke kjenne matglede. Huff, stakkars dere!

Anonymkode: a7290...a21