Dere som er tynne og som ikke er så glade i mat

[AnonymBruker]

Har en slektning som er tynn og alltid har vært det. Vi hadde nylig en interessant samtale. Hun glemmer ofte å spise og kan gjerne hoppe over måltider, slik at hun husker å spise klokka 15.

Hun er heller ikke særlig glad i mat, tenker lite på det, og mat har lite betydning for henne.

Jeg misunner henne på en måte, men samtidig synes jeg litt synd på henne som ikke gleder seg til et godt måltid. Jeg kan glede meg til god mat en hel dag:) 

Noen refleksjoner på dette, er det mange som bare ikke liker særlig mat? Og ville du ha byttet for å bli tynn? 

Anonymkode: 48695...712

[AnonymBruker]

Hun har sikkert andre gleder i livet enn mat. Jeg går heller ikke rundt å gleder meg en hel dag til middag, jeg tror ikke det er så vanlig. Jeg kan glede meg til julemiddagen, men det er jo stemningen og hyggen også, ikke bare maten. Jeg tenker heller ikke spesielt mye på mat.

Anonymkode: 9bc3a...401

[AnonymBruker]

Jeg spiser mer om noen lager maten og setter den framfor meg. 

Jeg er generelt glad i mat, men pga. sykdom så blir det sjeldent lagd noe. Jeg kan kose meg med å lese oppskrifter. 

Når jeg ikke lager nor jeg har lyst på så blir det mer mat for å overleve. 

Anonymkode: 8d798...771

[AnonymBruker]

Har veldig mange gleder i livet, men å gå rundt å glede seg til neste måltid gjør jeg skjeldent. Kan godt skippe noen måltider og er ikke sånn veldig opptatt av mat. Det virker så regime kontrollert å må spise kl sånn og sånn. Jeg har en mann som er helt omvendt av meg, og det er kanskje det området vi er mest ulike på som kan skape friksjon om vi ikke gir hverandre forståelse. For hos han så planlegger han dagen rundt maten, jeg planlegger alt annet så får maten komme når en har tid til det. Jeg kjenner ikke sulten på samme måte og det har vært dager hvor jeg kan gå en hel dag og hatt det travelt og gøy og så kl 22 på kvelden kommer jeg på at jeg ikke har spist noe den dagen. Men jeg har normal bmi, ingen mangelsykdommer og er frisk og rask så det er ikke noe problem, jeg bare har ikke den enorme mat interessene som andre har. Men jeg har andre interesser og gleder.

Anonymkode: f5a71...904

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, men alt i alt er nok hun den heldige. Jeg kan også glede meg over god mat, men det er alltid en blandet fornøyelse siden jeg hele tiden må passe på og begrense meg. Jeg kan ikke bare slappe av og nyte maten. 

Anonymkode: 1615b...57f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har veldig mange gleder i livet, men å gå rundt å glede seg til neste måltid gjør jeg skjeldent. Kan godt skippe noen måltider og er ikke sånn veldig opptatt av mat. Det virker så regime kontrollert å må spise kl sånn og sånn. Jeg har en mann som er helt omvendt av meg, og det er kanskje det området vi er mest ulike på som kan skape friksjon om vi ikke gir hverandre forståelse. For hos han så planlegger han dagen rundt maten, jeg planlegger alt annet så får maten komme når en har tid til det. Jeg kjenner ikke sulten på samme måte og det har vært dager hvor jeg kan gå en hel dag og hatt det travelt og gøy og så kl 22 på kvelden kommer jeg på at jeg ikke har spist noe den dagen. Men jeg har normal bmi, ingen mangelsykdommer og er frisk og rask så det er ikke noe problem, jeg bare har ikke den enorme mat interessene som andre har. Men jeg har andre interesser og gleder.

Anonymkode: f5a71...904

Da er jeg nok som mannen din, hvis jeg ikke får noenlunde regelmessige måltider blir jeg sur og irritert. Er normalvektig da, og spiser ikke så mye hver gang, men kunne aldri ha glemt et måltid 

Anonymkode: 48695...712

[AnonymBruker]

Jeg har også to venninner som glemmer å spise, og for meg er det helt ubegripelig da mat er drivstoff til kroppen min.

Får jeg ikke i meg mat og drikke føler jeg meg syk og slapp. Disse to venninnene er veldig slanke, men det hadde de vært om de spiste også tror jeg.

Vi er skrudd sammen forskjellig tydeligvis.

Anonymkode: a5bfd...9d2

[AnonymBruker]

Jeg er veldig lite opptatt av mat. Jeg liker selvsagt god mat, men det er noe som opptar meg lite. Kjenner sjeldent direkte sult, men kan føle meg svimmel og husker da å spise noe. Har ingen spiseforstyrrelser, så vidt jeg vet, har bare ingen interesse av mat og å lage mat. Er normalvektig, og trener  3 ganger i uka. 

Anonymkode: a317c...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Da er jeg nok som mannen din, hvis jeg ikke får noenlunde regelmessige måltider blir jeg sur og irritert. Er normalvektig da, og spiser ikke så mye hver gang, men kunne aldri ha glemt et måltid 

Anonymkode: 48695...712

Jeg blir forferdelig sur og irritert om jeg får en halv time mindre søvn enn hva jeg pleier, søvn er min kryptonitt. Den er hellig. Men mat, mnæ, har aldri blitt hangry eller mistet konsentrasjon eller noe slikt av å misse et måltid eller to, så vi er forskjellige vi mennesker. 

Anonymkode: f5a71...904

[AnonymBruker]

Jeg er innenfor den kategorien «tynn og ikke kjempeglad i mat». Jeg har vært rett i overkant av overvektig ifølge BMI én gang, da var det kun fordi mat var den eneste «positive» verdien eksen min tilføyde livet mitt og den maten han lagde inneholdt ekstremt mye kalorier. Det sier vel sitt når jeg gikk ned 15 kg på 3 måneder, rett etter at det forholdet var over. Jeg har aldri likt spesielt godt å lage mat, finner det kjedelig med mindre jeg skal positivt overraske eller glede noen jeg er glad i. 
Jeg ville aldri ha byttet mer matglede mot å streve med vekt. Det har sittet i beinmargen min fra barnehagen av, nok en blanding av genetikk og at jeg ble mobbet av en spiseforstyrret jente hele grunnskolen (hun valgte meg som mobbeoffer fordi hun ikke taklet at jeg kunne spise helt ubekymret og alltid være slank). Jeg må som alle andre også ha mat for å fungere godt, selvsagt. Men jeg ser på det som en styrke å ikke være helt ødelagt av mat-cravings, som jeg har inntrykk av at mange som sliter med vekta gjør. Jepp har en samboer som har det litt motsatt fra meg, så I know. 

Anonymkode: 9da20...6bc

[AnonymBruker]

For meg er mat et nødvendig onde. Smakssansen min er elendig, så er mye jeg rett og slett ikke smaker. Da blir mat bare mas. Her i huset er det mannen som lager middag, jeg spiser ikke ellers. Gidder ikke.

Anonymkode: 86690...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

For meg er mat et nødvendig onde. Smakssansen min er elendig, så er mye jeg rett og slett ikke smaker. Da blir mat bare mas. Her i huset er det mannen som lager middag, jeg spiser ikke ellers. Gidder ikke.

Anonymkode: 86690...171

Får du i deg nok næringsstoffer da?

Anonymkode: 48695...712

[AnonymBruker]

Som en annen her skrev, så er mat for meg et nødvendig onde. Man må jo spise, men jeg skulle helst sluppet, det er bare stress. 

Jeg tenker lite på mat, og er ikke så interessert i mat. Mye jobb å lage, for å spise på et par minutter. Jeg bor alene, så de fleste dager tar jeg knekkebrød/yoghurt/havregrøt/noe enkelt til middag. 

Er jeg travel glemmer jeg ofte å spise. Blir svimmel, og husker at jeg må spise. Matlysten er også veldig opp og ned. Spesielt om sommeren/i varmen spiser jeg veldig lite. Men jeg liker absolutt god mat og gleder meg når det er type sushi, ribbe/pinnekjøtt, det var det jeg kom på nå at jeg synes er veldig godt. 

Har BMI på 18-19. Trener ikke. 

Anonymkode: b6e89...be3

[AnonymBruker]

Jeg er også av typen som glemmer å spise. Og jeg lager aldri varmmat. 

Jeg er ikke veldig tynn og prøver å spise variert pga. barna. 

 

Anonymkode: b29b9...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 19.13):

Har en slektning som er tynn og alltid har vært det. Vi hadde nylig en interessant samtale. Hun glemmer ofte å spise og kan gjerne hoppe over måltider, slik at hun husker å spise klokka 15.

Hun er heller ikke særlig glad i mat, tenker lite på det, og mat har lite betydning for henne.

Jeg misunner henne på en måte, men samtidig synes jeg litt synd på henne som ikke gleder seg til et godt måltid. Jeg kan glede meg til god mat en hel dag:) 

Noen refleksjoner på dette, er det mange som bare ikke liker særlig mat? Og ville du ha byttet for å bli tynn? 

Anonymkode: 48695...712

Jeg er også sånn. Snart 40 år og glemmer ofte å spise, eller jeg velger vekk bryderiet med å lage meg mat. Spiser ikke frokost, men drikker kaffi, dropper også å lage meg lunsj til å ha på jobb. Spiser derfor først når jeg kommer hjem i 15.00-15.30 tida. Har vært sånn helst siden jeg gikk på ungdomsskolen. 
 

Har barn da, og de får selvsagt frokost og god niste med. Gidder bare ikke lage til meg selv.

Jeg er veldig slank og har vært det hele livet, er aktiv og sporty.

Jeg vet at dette er "rart" og derfor spiser jeg noe om vi har besøk som overnatter f.eks. 

Mat er lite viktig for meg. Men er veldig opptatt av at det som faktisk spises av mat er næringsrik og sunn- både for egen del og for barnas. Maten er jo byggesteinene for kroppen vår.

 

 

Anonymkode: 676b6...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 19.13):

Har en slektning som er tynn og alltid har vært det. Vi hadde nylig en interessant samtale. Hun glemmer ofte å spise og kan gjerne hoppe over måltider, slik at hun husker å spise klokka 15.

Hun er heller ikke særlig glad i mat, tenker lite på det, og mat har lite betydning for henne.

Jeg misunner henne på en måte, men samtidig synes jeg litt synd på henne som ikke gleder seg til et godt måltid. Jeg kan glede meg til god mat en hel dag:) 

Noen refleksjoner på dette, er det mange som bare ikke liker særlig mat? Og ville du ha byttet for å bli tynn? 

Anonymkode: 48695...712

Jeg er som slektningen din. Tynn og lite opptatt av mat. Har rett og slett dårlig utviklet sulthetsfølelse og kjenne Rikke på ubehagelige symptomer ved lavt blodsukker. Merker det nesten ikke om jeg ikke har spist hele dagen🙈

Jeg tenker jo jeg sikkert egentlig er heldig. Samtidig skulle jeg gjerne hatt litt av den gleden andre kjenner på ved å gå i middagsbesøk/julemiddagen og resturantbesøk. Jeg er liksom bare med og bestiller noe jeg syns er ok for det sosiale sin skyld. Så pengene er verdt det for selve selskapet sammen med venner/familie. Jeg har ikke spes glede av maten. Sliter også med å stille på felles frokoster, hotelfrokoster og lunsj. Fordi jeg ikke har det minste matlyst før kl 14. Mat er rett og slett vanskelig,å,få ned da. Føles som når en presser ned mat når man er skikkelig mett🙈 Så dette kan være en kjip ulempe mht mine matvaner.

Samtidig har jeg andre ting enn mat som gir meg glede. Feks elsker jeg alt som har med hester og gjøre og har for tiden hest på Halvor som tar mye tid.  Jeg liker også å kose meg med smågodt og litt chips i helgene. Men men begrenser så godt jeg kan for kroppens skyld. Ingen kropp har godt av usunn mat. Høyt kolesterol har jeg også siden alt fettet tydeligvis legger seg inni blodårene mine i stedet for utenpå😅

Så om jeg kunne velge mellom å ha større glede av mat og være godt i hold, og være som jeg er. Altså litt for tynn og uinteressert i mat. Så velger jeg slik jeg er🙂

Anonymkode: 5fcba...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er også sånn. Snart 40 år og glemmer ofte å spise, eller jeg velger vekk bryderiet med å lage meg mat. Spiser ikke frokost, men drikker kaffi, dropper også å lage meg lunsj til å ha på jobb. Spiser derfor først når jeg kommer hjem i 15.00-15.30 tida. Har vært sånn helst siden jeg gikk på ungdomsskolen. 
 

Har barn da, og de får selvsagt frokost og god niste med. Gidder bare ikke lage til meg selv.

Jeg er veldig slank og har vært det hele livet, er aktiv og sporty.

Jeg vet at dette er "rart" og derfor spiser jeg noe om vi har besøk som overnatter f.eks. 

Mat er lite viktig for meg. Men er veldig opptatt av at det som faktisk spises av mat er næringsrik og sunn- både for egen del og for barnas. Maten er jo byggesteinene for kroppen vår.

 

 

Anonymkode: 676b6...677

Vi to høres nokså like ut. Kanskje vi er en egen ‘rase’?!😄

Tror vi er heldige☺️

Anonymkode: 5fcba...5f7

[Gjest Enannerldes]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 19.13):

Har en slektning som er tynn og alltid har vært det. Vi hadde nylig en interessant samtale. Hun glemmer ofte å spise og kan gjerne hoppe over måltider, slik at hun husker å spise klokka 15.

Hun er heller ikke særlig glad i mat, tenker lite på det, og mat har lite betydning for henne.

Jeg misunner henne på en måte, men samtidig synes jeg litt synd på henne som ikke gleder seg til et godt måltid. Jeg kan glede meg til god mat en hel dag:) 

Noen refleksjoner på dette, er det mange som bare ikke liker særlig mat? Og ville du ha byttet for å bli tynn? 

Anonymkode: 48695...712

 

Jeg syns det bedre å være tynn da, enn å kose seg med mat hele tiden. Jeg går mye sulten, men man venner seg. Vil heller være tynn, tror hun liker mat da, men kanskje hun heller vil være tynn da

[AnonymBruker]

Jeg er slank og har alltid vært det. Hadde stortsett bmi på 19 frem til jeg var rundt 35 år. Jeg er veldig opptatt av mat, jeg elsker lage mat, og jeg kan sitte hele uka å sjekke oppskrifter for hva jeg skal kose meg med å lage til helga.

Men jeg kjenner sjeldent på sultfølelse. De få gangene jeg blir sulten så holder det med en neve nøtter så kan jeg gå timesvis uten mat igjen. Så jeg kan fint glemme spise. I helgene hvis jeg har planer på formiddagen så jeg ikke rekker lage en skikkelig helgefrokost med egg og frrskt brød, så glemmer jeg spise. Da blir det en brødskive eller yoghurt til "frokost" i 14-15 tiden.

Anonymkode: 1a36b...3a6

[AnonymBruker]

Dere som spiser lite og ikke tenker på mat, hvordan var det når dere var barn? Hvordan var foreldrene deres ifht mat?

Anonymkode: 9d36f...7fe