Hvordan var dine barn som nyfødt/baby??

[AnonymBruker]

Hvordan var dine barn når de var nyfødt-3 mnd cirka? Var de veldig glad i nærhet, kos og mammaen sin? Roer di seg mest hos deg som mamma? Klistremerkebabyer? Jeg har en datter fra før av som ALDRI har likt nærhet eller kos, ville bare ligge alene og ikke ligge på brystet vårt eller noe… Det har vært veldig sårt i mammahjertet å ikke føle seg så «viktig» for henne… Det er nå (18 mnd) hun har begynt å bli mer kosete av seg. Jeg er gravid på ny og håper sånn at denne babyen ønsker mye nærhet og mye kos fra oss, og lurer egentlig bare på hvordan dine barn var? Satser på at det er større sannsynlighet at det blir en mer kosete baby denne gang, og at det er litt mer «uvanlig» slik som jenta mi var🥺😞❤️ 

Anonymkode: d0362...925

[AnonymBruker]

1 baby sov og var helt regulert og rolig som baby. Kunne ligge en del alene og sov alene. Nr 2 derimot 😅 Kolikkbaby, totalt uregulert og utilpass. klistermerkebaby og som fikk senere i livet Adhd i tillegg så da skjønner jeg hvorfor alt var så vanskelig fra starten. 

 

Anonymkode: 8d2f1...1f2

[AnonymBruker]

Han var et klistremerke uten sidestykke 🥵 Jeg var alene med han, og kunne ikke legge han ned et minutt en gang uten at han hylte. Var våken hver time døgnet rundt, og krevde bevegelse eller hudkontakt for å sove/være rolig. Hylte for full hals av å bli lagt ned. Det holdt på å rable for meg aldeles, jeg tror oppriktig jeg var på randen av en psykotisk episode en periode der 😅 Det var helt grusomt. Gikk i flere måneder på 3-4 timers oppstykket søvn i døgnet, sov aldri mer enn 45 min sammenhengende.. Helt ubegripelig at det gikk... 

Nå er han 5 år og vil helst være i fred 🤭 Så det er jo litt komisk, nå er det jeg som må oppsøke han på rommet sitt for å få kontakt ofte 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 56685...ba4

[AnonymBruker]

Begge barna likte seg aller best i armene til mamma med puppen i munnen. Våken aktivt spisende, eller halvsovende. Det er noe med nærhet og lukten av mamma og smaken av melk og sugerefleksen ble stimulert. 

Begge roet seg også når de lå på brystet hos pappa, sov fint der også.

Det første barnet var vanskelig å legge, måtte ammes i søvn nærmest, måtte dunke rytmisk på rumpa lenge for å hjelpe i søvn på kveld. Sovnet i vogna ved trilling, ikke når vogna sto i ro. Hadde lakenskrekk og søvnproblemer langt opp i ungdomsskolen. 

Det andre barnet var lett å legge på kvelden. Bare la barnet i senga mett og nybadet, så sukket fornøyd og sovnet. Det var ikke min fortjeneste, barnet bare er sånn. Sovnet på 10 minutter hele barndommen, og gjør det fortsatt som halvstort barn. 

Begge ungene er kosete, men det er også lært tror jeg. Jeg har kost veldig mye med dem opp igjennom. Klem og nuss og fine ord og omfavnelser.  Nå som store unger gir de tilbake i stort monn. Pappaen er også god til å klemme dem, og leke med dem og nusse dem. 

Men man må lese barnet og ikke trenge seg på. Det var en periode hvor det ene barnet hadde litt utfordringer, og tok det ut med å være ofte sint på meg. Jeg sa at jeg tåler at du er sint på meg, jeg elsker deg uansett. Spurte før hver klem, fikk ofte nei. Det er ikke alle som er klemmere. Det har heldigvis gått over, og barnet tar initiativ til klemmer selv nå. Og sier aldri nei når jeg spør om å få. 

Anonymkode: ea1ee...048

[AnonymBruker]

Begge mine er så kosete at det tidvis virker som om de hadde krøpet inn igjen hvis det lot seg gjøre 🤷‍♀️

Anonymkode: 1d5cd...cef