Hvor mye bidrar/engasjerer barnefar?

[AnonymBruker]

Lurer på hvor mye deres barneffar bidrar/engasjerer seg i barnet etter fødsel? Føler barnefar viser lite interesse og bidrar litt både med tid og innkjøp av ting. Var heller ikke så engasjerr i graviditeten. Føler det er så sårt at jeg har lyst å gå.

Anonymkode: d69c5...48d

[AnonymBruker]

Var barnet planlagt? Ville han også ha barn?

Mange føler seg veldig usikre og utilstrekkelige med baby. Det er som regel primær omsorgsperson som kjenner babyen og dens signaler, og for mange fedre er det vanskelig å skulle ta regi da mor ofte forteller hva han gjør galt. Den vanligste feilen er at moren krever all felles permisjonstid i tillegg til sin egen, for så å klage høylydt når faren ikke kjenner eller forstår babyens behov.

Anonymkode: a0868...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Lurer på hvor mye deres barneffar bidrar/engasjerer seg i barnet etter fødsel? Føler barnefar viser lite interesse og bidrar litt både med tid og innkjøp av ting. Var heller ikke så engasjerr i graviditeten. Føler det er så sårt at jeg har lyst å gå.

Anonymkode: d69c5...48d

Snakker dere om disse tingene? Gir du han rom til å bestemme for eksempel leggetider? Hører du på han hvis han foreslår noe? Hjelper du ham til å forstå hva du trenger? Gir du han anerkjennelse og ros når han gjør noe?

Anonymkode: 61be1...3a3

[AnonymBruker]

Nei barne var ikke planlagt, og han ville ikke ha. Men jeg ville og han sa han ville støtte meg i det. 
 

Det har vært planlagt at far skulle hatt barnet flere ganger på natta. Det ender med at far unnlater og gi barnet mat og skifte bleie. Ergo får ikke barne mat på natta. Barnet skriker og dette gjør at jeg våkner. Han er uansvarlig rundt sovingen til barnet, der hvor barnet blei sovene med ansikte inn til en pute. Han går ut av badet mens barnet ligger på stelleborde, etc. Har forståelse av at man kan glippe litt med ting. Men har vært flere tilfeller med slike ting hvor han ikke møter babyen sine behov eller setter det i fare. Jeg klarer ikke lengre og slappe av fordi jeg ikke vet om barnet er trygt. Han har også et barn fra før som han planla.

Anonymkode: d69c5...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Snakker dere om disse tingene? Gir du han rom til å bestemme for eksempel leggetider? Hører du på han hvis han foreslår noe? Hjelper du ham til å forstå hva du trenger? Gir du han anerkjennelse og ros når han gjør noe?

Anonymkode: 61be1...3a3

Vi har snakket om leggetid ja, men probleme er jo at barnet ikke bestandig sover da. Har hatt mye våken netter, hvor barnet sover kanskje max 1 time foe å være våken igjen noen timer. Og han kommer ikke med noen ønsker på hvordan han vil ha det. Jeg forklarer ganske ofte hva jeg trenger, og det har vært uttrykt at jeg behøver sammenhengende søvn. Men det har ent med hendelser som er veldig uansvarlig og at han har blidd sur for at han måtte være våken på natta (da var det helg og han hadde fri). Og har vært veldig flink og gi anerkjennelse på ting han gjør bra både med våres barn og barne han har fra før. Men pr nå virker han mer opptatt at barne han har fra før. Der får barnet oppmerksomhet, trøst, mat og alt det har behov for.

Anonymkode: d69c5...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei barne var ikke planlagt, og han ville ikke ha. Men jeg ville og han sa han ville støtte meg i det. 
 

Det har vært planlagt at far skulle hatt barnet flere ganger på natta. Det ender med at far unnlater og gi barnet mat og skifte bleie. Ergo får ikke barne mat på natta. Barnet skriker og dette gjør at jeg våkner. Han er uansvarlig rundt sovingen til barnet, der hvor barnet blei sovene med ansikte inn til en pute. Han går ut av badet mens barnet ligger på stelleborde, etc. Har forståelse av at man kan glippe litt med ting. Men har vært flere tilfeller med slike ting hvor han ikke møter babyen sine behov eller setter det i fare. Jeg klarer ikke lengre og slappe av fordi jeg ikke vet om barnet er trygt. Han har også et barn fra før som han planla.

Anonymkode: d69c5...48d

Weaponized i competence. Han sørger for at du ikke tørr annet enn å ta babyen så han slipper.

Anonymkode: a6bdc...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Vi har snakket om leggetid ja, men probleme er jo at barnet ikke bestandig sover da. Har hatt mye våken netter, hvor barnet sover kanskje max 1 time foe å være våken igjen noen timer. Og han kommer ikke med noen ønsker på hvordan han vil ha det. Jeg forklarer ganske ofte hva jeg trenger, og det har vært uttrykt at jeg behøver sammenhengende søvn. Men det har ent med hendelser som er veldig uansvarlig og at han har blidd sur for at han måtte være våken på natta (da var det helg og han hadde fri). Og har vært veldig flink og gi anerkjennelse på ting han gjør bra både med våres barn og barne han har fra før. Men pr nå virker han mer opptatt at barne han har fra før. Der får barnet oppmerksomhet, trøst, mat og alt det har behov for.

Anonymkode: d69c5...48d

Det kan være du må ta et lite oppgjør med deg selv om dette er noe du kan leve med… det kan høres ut som han gjør det med vilje… 

Anonymkode: 84bd6...eef

[AnonymBruker]

Oi! Det du beskriver er livsfarlig. Jeg tror ikke på at han glemmer seg. Det virker som om han setter barnet i fare med viten og vilje når han levner det alene på stellebordet. Å nekte å gi barnet mat og skifte bleie når man er ansvarlig for omsorgen, er også omsorgssvikt. 

Du må nesten ta en avgjørelse på om du kan leve med dette. Av erfaring vet jeg at det er mye enklere å være alene med barn fremfor å være alene i et forhold med barn. Om du går fra han nå så vil du også få overta hans permisjon. For å være ærlig så tror jeg nesten det er til det beste når han holder på slik. Dette er ikke normalt. 

 

Nå kommer forresten flere til å rope ut at han har fødselsdepresjon. Det er liksom alltid svaret når far er uansvarlig eller ikke gjør en dritt. Det er sikkert svaret noen ganger, men det forsvarer uansett ikke det han gjør (og ikke gjør). Noen mødre og fedre er også bare uegnet som foreldre dessverre. 

Anonymkode: 614d9...ba1

[AnonymBruker]

Han gjorde ingenting, jeg dro fra ham etter hvert. 

Anonymkode: 5e33c...636

[Melus]

Han nekter å gi mat og skifte bleie!? Han hadde jeg ikke orket å være i et forhold med! Det er faktisk bedre å være alene, enn å føle seg alene! 

[AnonymBruker]

Han gjorde like mye som meg. Eneste han ikke gjorde var å amme. Tok sin tørn av nattevåk og tidligere morgener slik at jeg også skulle få nok søvn (ungen sov knapt på dagtid), innkjøp av utstyr, alt.

Anonymkode: 6ed56...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 10.12):

Nei barne var ikke planlagt, og han ville ikke ha. Men jeg ville og han sa han ville støtte meg i det. 
 

Det har vært planlagt at far skulle hatt barnet flere ganger på natta. Det ender med at far unnlater og gi barnet mat og skifte bleie. Ergo får ikke barne mat på natta. Barnet skriker og dette gjør at jeg våkner. Han er uansvarlig rundt sovingen til barnet, der hvor barnet blei sovene med ansikte inn til en pute. Han går ut av badet mens barnet ligger på stelleborde, etc. Har forståelse av at man kan glippe litt med ting. Men har vært flere tilfeller med slike ting hvor han ikke møter babyen sine behov eller setter det i fare. Jeg klarer ikke lengre og slappe av fordi jeg ikke vet om barnet er trygt. Han har også et barn fra før som han planla.

Anonymkode: d69c5...48d

Han bedriver omsorgssvikt ovenfor barnet. Han «glipper» ikke, han driter jo i tryggheten til barnet. 

Når en mann sier at han vil støtte en avgjørelse om å beholde et barn så får de vise at de mener det, han viser det motsatte og ser ikke ut til å bry seg om babyen i det hele tatt. En mann har valget om å dra, noe han valgte å ikke gjøre. Er dette fordi det er praktisk å ha deg der for husarbeid og barnevakt for det første barnet kanskje? 

Anonymkode: a6bdc...397

[Nymerïa]

Hvis han går fra barnet på stellebordet så kan han ikke ha ansvar for små barn. Enkelt og greit. Du får anse deg selv som alenemor først som sist.

Så får du ta en vurdering på om du ønsker å være sammen med denne mannen. Nå vet du hvem han er innerst inne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 10.12):

Nei barne var ikke planlagt, og han ville ikke ha. Men jeg ville og han sa han ville støtte meg i det. 
 

Det har vært planlagt at far skulle hatt barnet flere ganger på natta. Det ender med at far unnlater og gi barnet mat og skifte bleie. Ergo får ikke barne mat på natta. Barnet skriker og dette gjør at jeg våkner. Han er uansvarlig rundt sovingen til barnet, der hvor barnet blei sovene med ansikte inn til en pute. Han går ut av badet mens barnet ligger på stelleborde, etc. Har forståelse av at man kan glippe litt med ting. Men har vært flere tilfeller med slike ting hvor han ikke møter babyen sine behov eller setter det i fare. Jeg klarer ikke lengre og slappe av fordi jeg ikke vet om barnet er trygt. Han har også et barn fra før som han planla.

Anonymkode: d69c5...48d

GLIPPE LITT MED TING? Satan for en ubrukelig snørrvalp, dette er jo omsorgssvikt. Hadde slengt ham på dør.

Anonymkode: 23a99...67c

[AnonymBruker]

At du kaller kjæresten/mannen/parneren din for "barnefar" sier litt om relasjonen dere i mellom. Barna mine har en svært involvert far. Han har kanskje ikke kjøpt utstyr og lest så mye, men han har tatt fullt ansvar for barna, skifter bleier, bysser, steller, mater osv. Likeverdig partner. 
Den guttungen du har formert deg med bør du kvitte deg med

Anonymkode: 4b84e...b44

[AnonymBruker]

Tok seg av alt, matlaging, hus, storesøsken med nr 2, og noenganger matet han meg også😂

Han ville aldri unnlatt å gi barnet alt babyen trengte. Her tror jeg faktisk at jeg hadde dratt hjem til foreldrene, hvis min mann hadde oppført seg sånn. Ville informert helsesykepleier om hva du har observert, i tilfelle…

 

Anonymkode: d5e16...c2c

[AnonymBruker]

Har ikke barn enda men er gravid, og mannen har vært veldig involvert med både valg og innkjøp av utstyr man trenger, innhenting av kunnskap om alt fra soving til amming av baby, støtter meg, og han som lager mat og vasker klær her også. 

Men her var barnet planlagt og for meg var det viktig at barnefaren hadde et like sterkt ønske om baby som meg, akkurat for å slippe å ta ansvar på alt og føle meg alene..

Anonymkode: 1960e...a40

[AnonymBruker]

Min mann gjorde alt unntatt amming. 

Jeg tok mest på nettene, måtte nesten bli sånn pga amming og at han skulle fungere på jobb. Men han tok babyene første delen av natten, frem til første amming, så jeg fikk noen timer sammenhengende søvn tidlig kveld/natt. 

De første månedene slet vi veldig med kveldsuro, hvor kun puppen var god nok, så jeg satt "fanget" med babyen. Da tok far seg av klesvask, husvask, måltidsprepping og matlaging, og alt annet. 

Jeg er ufattelig takknemlig for at jeg har en så god mann. Det burde være en selvfølge at far gjør ting, men når jeg ser på hvordan andre kvinner har det, er det dessverre ikke det. 

Anonymkode: 13202...3c6

[AnonymBruker]

Han høres ut som en ekstra byrde for deg, mer enn noe annet. Jeg hadde kastet han ut, eller kommet meg ut (egne foreldre, venninne, etc) fram til jeg hadde funnet annet sted å bo.

Anonymkode: 1f917...488