Kona døde – Står mellom hennes siste ønske og svigerfamilien

[Anna Maria]

Jeg synes at den kristne begravelsen er viktigere enn selve stedet. Det står for den hun i sjelen var blitt på slutten. Hun var ikke mentalt forstyrret på slutten, så ikke la noen få ta fra din kone hennes tro. Det er en menneskerett. Et kompromiss kan være en kristen begravelse i nærheten av søsken som steller grav. Det er som andre skriver en mulighet i det at de kanskje vil lettere kunne følge opp i et langtidsperspektiv.  Kondolerer så mye. 

[AnonymBruker]

Du skal selvsagt gi henne en kristen begravelse, der må du være kompromissløs. Dette er din kones ønske.

Når det gjelder hvor hun skal gravlegges, så mener jeg at dere burde komme til enighet. Du har ikke skrevet noe om avstanden, men jeg mener at hun burde gravlegges i hjembyen sin, der hun har all familien.

Du sørger nå, og det vil du gjøre lenge. Men det kommer en dag da du vil kjenne et savn, og selv om du aldri vil glemme konen din, så er sjansen stor for at du vil finne deg en ny livsledsager. Kanskje vil det føre til at du flytter på deg. Du tenker sikkert nå at det aldri vil skje, men jeg vet av erfaring at mye i livet kan endre seg med tiden.

Hvis hun ligger begravet på hjemstedet sitt, vil sjansen være større for at graven holdes stelt og vedlike. Tenk langsiktig. Er det bare du, siden dere ikke har barn sammen, som er den som vil stelle graven om hun begraves der du bor? Hva om noe skulle skje med deg?

Slektningene kan selvsagt betale for å få stelt graven når den er utenbys, om det ikke er annen mulighet, men jeg ville tenkt grundig gjennom om det er en god løsning.

Vil til slutt kondolere deg med tapet av din beste venn og partner.

Anonymkode: b12e4...4c6

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 22.37):

Jeg er en mann på 43 år som nylig mistet min kjære kone til kreft. Hun var 40 år, og vi var sammen i 18 fantastiske år. Vi har ikke barn. Jeg prøver å ta en dag om gangen nå som hun er borte, men det har vært noen vanskelige valg å ta etter hennes bortgang.

Mot slutten av livet ble kona mi kristen. Det var en stor trøst for henne gjennom sykdommen, og hun begynte å snakke mye om troen sin. Hun uttrykte klart at hun ønsket en kristen begravelse, og at hun ville bli stedt til hvile i nærheten av en kirke hun hadde blitt knyttet til.

Utfordringen er at hennes familie er veldig ikke-religiøse, og de har gjort det klart at de synes dette ønsket er “feil.” De mener at hun burde begraves på den lokale gravplassen i hjembyen deres, ved siden av foreldrene. De har til og med sagt ting som at “hun var ikke kristen før hun ble syk,” og at dette bare var noe hun grep etter når livet nærmet seg slutten.

Jeg står nå midt mellom hennes siste ønske og svigerfamilien, som alltid har vært gode mot meg. Jeg vet at de er i dyp sorg, og jeg forstår at de føler at de mister noe ved å ikke kunne besøke henne i hjembyen. Samtidig vet jeg hva hun ønsket seg, og jeg føler at jeg må respektere det.

Jeg elsket kona mi mer enn noe annet, og det siste jeg vil gjøre er å skape konflikt eller såre noen, men jeg føler at jeg er nødt til å gjøre det hun ba om. Svigerfamilien min har sagt at en kristen begravelse ville være “en skam” for hvem hun egentlig var. Jeg synes dette er urettferdig, men jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det.

Hva ville dere gjort i min situasjon? Hvordan kan jeg balansere dette på en måte som føles riktig? Jeg ønsker å ære min kones minne uten å knuse båndene til familien hennes.

- Enkemann i stormen

Anonymkode: 918ee...6b8

Ville tatt kampen for din kones skyld 

[caroline.s]

Dette var trist å lese. Du kjente din kone bedre enn noen andre og det var henne du elsket. Jeg ville fulgt hennes siste ønske❤️ Hva ville DU ønsket at din kone skulle gjort om det var motsatt? Har forståelse for at dette er et vanskelig dilemma, og at du gjerne bare vil gjøre det som er godt for alle. Kanskje kan dere snakke sammen, enten alene eller sammen med prest fra kirken, og evt representant fra Human-etisk forbund, hvis det føles enklere? kanskje komme frem til en løsning, som du også tror din kone hadde likt? Er det avstanden til gravstedet som er den største utfordringen for dem, eller at hun ble en kristen? Det var jo hennes valg, ikke deres. Du må ta det valget du tenker at du kan leve best med❤️ Kondolerer, og gode tanker din vei. ❤️

Endret 9. desember 2024 av caroline.s

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke greia egentlig, alle kirker og gravplasser er jo kristne? 🤔 Er ikke egne plasser for de dype kristne, alle i Norge blir gravlagt på vigslet jord, kristen eller ikke. 

Anonymkode: e4fe3...b6a

[caroline.s]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 23.20):

Hvem er svigerfamilien? Siden foreldrene hennes er døde liksom? Du er hennes nærmeste pårørende, hva søsknene hennes mener hadde jeg brydd meg minimalt om. Hennes ønske går foran søsken og tanters så lenge du som nærmeste pårørende er komfortabel med det.

Anonymkode: 3c328...462

🥰

Endret 9. desember 2024 av caroline.s

[godfisk]

Det er trist å høre om tapet ditt, ts, du har nok en veldig tung tid nå.

Det er så mange forskjellige innfallsvinkler her at jeg ikke klarer å ha en mening om hva akkurat du bør gjøre. Selv om du kanskje ikke er kristen selv, ville jeg snakket med presten, som du får tips om i andre innlegg

Ei som var gift i min hjemkommune døde ung, da ble seremonien holdt her, så kjørte bårebilen henne «hjem» til foreldrene.

Og når jeg er på en av de lokale litt større gravstedene her for å stelle på grav til svigerfamilie, blir jeg alltid litt trist av å se enslige graver som bærer preg av å ikke ha blitt tatt vare på på årevis. Det føles ensomt, på en måte, og de har nok familien langt unna.

For min egen del, tenker jeg at de som ordner for meg finner noe som er praktisk for dem. Det ikke så veldig viktig for meg som det kanskje var for din kone - men om jeg skulle gå bort ung håper jeg vel egentlig at en annen dame får glede av mannen min senere. Og hva skulle vi da gjort, skulle han ligget mellom oss når han og hun går bort?

Jeg vet mange kommuner, om ikke alle, lager minnelunder nå, men jeg vet ikke om man kan ha vanlig gravplass et sted, og så ha en minnelundoppføring et annet sted, sånn at både du og svigerfamilien kan ha et sted for å sørge? Sånt vet nok presten.

Pass på å ta vare på deg selv i tiden som kommer, og vær åpen for å ta imot omsorg når noen tilbyr seg 🌸

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 23.20):

Dette er så viktig. Mine foreldre mistet min bror som voksen, og de er på graven hans hver eneste dag selv 10 år etterpå. De har et lys brennede for han hele tiden. Kommer du til å være like dedikert om 10 år? Jeg tror det er veldig viktig å tenke på at det er viktig for familien å ha en grav å gå til.

Anonymkode: eb372...810

ts sin svigerfamilie høres bare ut som de vil ha viljen sin ikke at de skal stelle så mye. 

Anonymkode: eb307...58a

[caroline.s]

Brunello skrev (13 timer siden):

Tja, det er allerede et innlegg her som referer til statistikk som sier at enkemenn ikke følger opp. Selv om TS er langt nede nå, er det veldig stor sjanse for at han vil oppleve kjærlighet til en ny kvinne. Og da, både dessverre og heldig vis, kommer den avdøde i andre rekke. 

Selv om statistikk kanskje sier det, trenger ikke dette være tilfelle for Ts eller alle andre. Hva vet vel vi.❤️leser også argumenter som at det ikke blir stelt på graven hvis man bor langt unna, men dette kan man jo få ordnet, og man har alle ulikt forhold til dette med gravsted og hvor/hvordan man sørger og minnes, noen besøker graven jevnlig, andre mer sjeldent. 

Endret 9. desember 2024 av caroline.s

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

ts sin svigerfamilie høres bare ut som de vil ha viljen sin ikke at de skal stelle så mye. 

Anonymkode: eb307...58a

Må ha i bakhodet at dødsfall i nær familie setter følelsene i sving, så jeg tror ikke det er for å være vanskelige. De ønsker sin søsters grav i nærheten, slik at det er lettvint å stikke innom gravstedet, og de tenker at hun kan ligge på familiegraven, sammen med foreldrene sine. Synes ikke det er rart. Det er ikke bare TS som sørger, konen hans har nær familie.

Anonymkode: b12e4...4c6

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å få til en kirkelig begravelse nærmere hjemstedet? Da respekterer man din kones behov for en kristen begravelse, samtidig som det er nærmere øvrig familie. 

Anonymkode: f7bbd...ce4

[Junijulia]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 23.30):

Jeg er ikke kristen, og generelt så er jeg veldig kritisk til religion. 

Men, om min mann ble kristen på dødsleiet og ønsket en kristen begravelse + gravleggelse ved kirken, så hadde jeg fulgt ønsket hans. Det er kanskje lett for meg å si, for jeg har ikke mann og dermed ikke en svigerfamilie som kanskje ville ønsket noe annet. Jeg tenker jo at begravelser er for de som fortsatt lever, ikke for de døde, men du lever fortsatt, og du føler et behov for å følge ønsket til din kone.

Samtidig er det noe i det at familien hennes vil sørge henne til den dagen de dør, men du vil kanskje være så heldig å finne en ny kjærlighet som er like sterk og viktig for deg som kjærligheten du hadde med din kone. Da er det kanskje ikke naturlig for deg å ha en grav i nærheten du kan besøke, men din svigerfamilie vil finne mye trøst i å ha henne ved foreldrene hennes. 

Kan du sette opp et møte med din svigerfamilie?  Om de ser at du sliter, så er det mulig at de letter litt på trykket. Er det mulig å finne et kompromiss? Som sagt, begravelse er for de gjenlevende. Kanskje hun kan få en kristen begravelse, men begraves ved sine foreldre? Snakk med presten hennes om det er mulig at begravelsen skjer i kirken hans, men at hun blir fraktet til en annen kirkegård etterpå? 

Det er egentlig ikke noe "rett og galt" i denne situasjonen. Man må jo ta hensyn til den som døde, men også til de som står igjen.

 

 

Anonymkode: 0a4ad...ebd

Situasjonen du står i er veldig sår og vanskelig. Man ønsker å gjøre det rette.
Men jeg synes dette var et godt og gjennomtenkt svar. 
 

[AnonymBruker]

1. Det er ikke verdt å skape splid imellom dere med mindre du har noe skriftlig der hennes siste ønske er nedfelt. 

2. Hun døde i sint tro, hun er i himmelen og merker lite til hva som skjer her nå. Begravelser er for de levende.

3. De mistet sin datter: hun ble syk og de mistet den jenta de kjente først pga sykdom, så pga tro og tilslutt pga døden. Skal du virkelig bidra til at de mister henne på nytt?

Anonymkode: 2437a...367

[Junijulia]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

1. Det er ikke verdt å skape splid imellom dere med mindre du har noe skriftlig der hennes siste ønske er nedfelt. 

2. Hun døde i sint tro, hun er i himmelen og merker lite til hva som skjer her nå. Begravelser er for de levende.

3. De mistet sin datter: hun ble syk og de mistet den jenta de kjente først pga sykdom, så pga tro og tilslutt pga døden. Skal du virkelig bidra til at de mister henne på nytt?

Anonymkode: 2437a...367

Det er ingen grunn til å bidra til at ts skal få dårlig samvittighet, det han står i er vanskelig nok.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

1. Det er ikke verdt å skape splid imellom dere med mindre du har noe skriftlig der hennes siste ønske er nedfelt. 

2. Hun døde i sint tro, hun er i himmelen og merker lite til hva som skjer her nå. Begravelser er for de levende.

3. De mistet sin datter: hun ble syk og de mistet den jenta de kjente først pga sykdom, så pga tro og tilslutt pga døden. Skal du virkelig bidra til at de mister henne på nytt?

Anonymkode: 2437a...367

Mistet henne pga tro? På hvilken planet lever du? For et trist og feilaktig svar.

Anonymkode: 92dab...66e

[hvaduikkeser]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 22.53):

Har dere barn sammen? Om det er barn i bildet ville jeg stått på at hun skal gravlegges på deres hjemsted slik at barna kan besøke graven. Har dere ikke barn sammen ville jeg muligens gått med på gravsted på hennes hjemplass sammen med hennes foreldre. 

Begravelsen i seg selv er for pårørende. "Hovedpersonen" er uansett død og blir ikke påvirket av hvilken form seremonien har. Min mamma var ikke kristen, men mormor ønsket kristen begravelse for mamma. Jeg gikk med på det fordi det var viktig for mormor, ikke viktig for meg og mamma var uansett død. 

Jeg mener ikke at du skal legge deg flat for alt, men et godt samarbeid og en god relasjon også etter begravelsen ville for meg vært viktigere enn disse kampene som kan oppstå i sorg, sinne, fortvilelse og frustrasjon. 

Anonymkode: 1efd2...162

Hva med å lese teksten før du kommenterer. Det står i tredje setning at de ikke har barn.