Kona døde – Står mellom hennes siste ønske og svigerfamilien

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg giftet meg med en enkemann og han gravla sin kone der han bodde, langt fra hennes familiested der foreldrene bodde. Det endte med at jeg som den nye konen stelte en grav jeg ikke hadde noe forhold til og sørgende foreldre hadde ingen grav i nærheten å gå til. For meg ble dette en plikt, og for sørgende foreldre ble dette et savn. Du er ung, og tenk litt lenger fremover der du evt finner en ny partner. Plassering av graven er et langtids perspektiv og en seremoniell kristen gravferd får man til over hele landet. Inngå et kompromiss med dine svigerforeldre. 
 

Anonymkode: 9a96c...a4f

Ts! Rådet fra hun over her er veldig bra❤️ Kondolerer❤️

Anonymkode: da38b...173

[AnonymBruker]

Støtter forslaget om å inngå kompromiss. Kristen begravelse, men i hjembyen.

Med mindre du føler deg svært knyttet til gravsted og selv ønsker å besøke og stelle selv, naturligvis. Men, hvis du har et løsere forhold til den biten, slik mange ac oss har (jeg føler meg nærmere i egen seng før leggetid, når jrg snakker til han enn jeg noensinne har følt ved grav)

Anonymkode: ec424...cdc

[Maskinfører]

Her er nok din kones siste vilje som teller skjønner også at familien evt ønsker henne til familie kirkegården 

[AnonymBruker]

Veldig trist å lese om din kone ❤️

Jeg mistet min samboer til kreft for ett år siden, og han ble også kristen den siste tiden han levde.

Jeg synes det høres fornuftig ut det forslaget som du fikk i et annet svar her inne, om å snakke både med presten i kirken som din kone følte tilhørighet til og samtale med Human Etisk Forbund.

Jeg tenker vel at din kones siste ønske er det viktigste her, og at det bør hennes familie rette seg etter.

Anonymkode: 44368...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Og er du villig til å være den som steller graven hennes i opptil 50 år til? 

Ja, det er jeg. Selvfølgelig. Hun var min beste venn i nesten 20 år. Ts.

Anonymkode: 918ee...6b8

[AnonymBruker]

Statistikken viser at enkemenn ikke følger opp sin avdøde kones grav, så om du ønsker å sikre at graven blir stelt så er det antagelig best å gravlegge henne sammen med foreldrene hennes.

Du kan evt. undersøke om du kan feste naboplassen til deg selv. 

Anonymkode: 799b5...126

[AnonymBruker]

Begravelser og gravplasser er for de levende.

Her er det viktig å tenke langsiktig, hvor er det mest naturlig at hun ligger gravlagt sett ut fra de gjenlevende.

Det kan være umulig å se for seg akkurat nå, men ditt liv vil etterhvert gå videre.

Har hun annen tilhørighet til denne kirken? Blir det hovedsaklig deg som blir nær graven? Da er det nok bedre på lang sikt å gravlegge henne der hun kommer fra og nær slekt.

Jeg ville snakket med familien hennes om et kompromiss - kristen begravelse, men gravlagt på hjemstedet.

Snakker du med presten kan det nok ordnes at selve begravelsen holdes i kirken hun følte sterk tilknytning til, selv om hun gravlegges i en annen by.

Kondolerer ❤️

 

Anonymkode: afb06...41d

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg giftet meg med en enkemann og han gravla sin kone der han bodde, langt fra hennes familiested der foreldrene bodde. Det endte med at jeg som den nye konen stelte en grav jeg ikke hadde noe forhold til og sørgende foreldre hadde ingen grav i nærheten å gå til. For meg ble dette en plikt, og for sørgende foreldre ble dette et savn. Du er ung, og tenk litt lenger fremover der du evt finner en ny partner. Plassering av graven er et langtids perspektiv og en seremoniell kristen gravferd får man til over hele landet. Inngå et kompromiss med dine svigerforeldre. 
 

Anonymkode: 9a96c...a4f

Helt enig. Kona er død, heretter så er det de etterlatte som skal gjøre jobben med å stelle graven. Deres betyr mest spør du meg

[Brunello]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Er man så sikker på at en enkemann som kanskje gifter seg på nytt om et par år kommer til å stelle en grav like grundig som nærmeste familie? Her er det viktig å gå litt i seg selv.

Anonymkode: eb372...810

Er det egentlig sannsynlig at søsken vil stelle graven? Jeg tror ikke jeg ville stelt min søsters grav. Jeg hadde betalt for at den ble stelt. Så hadde jeg kanskje vært på den en gang i skuddåret. Skal jeg minnes noen ser jeg på bilde av de og tenker på gode minner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ja, det er jeg. Selvfølgelig. Hun var min beste venn i nesten 20 år. Ts.

Anonymkode: 918ee...6b8

Men hvem skal stelle graven hennes når du ikke lengre kan..? Etterhvert vil du også bli gammel, om du er heldig.

Jeg og slekta steller graver for flere generasjoner bakover. De som er gravlagt her i byen og nærområdet. Men det er ikke like enkelt med de som ble gravlagt i andre deler av landet. Især de som da ikke hadde egne barn, så blir det etterhvert ingen som føler ansvar for eller har tilknytning til personen som ligger gravlagt der.

Eller hva om du etterhvert ønsker å flytte et annet sted? Skal du legge begrensninger på livet ditt pga hennes grav? Eller skal hun ligge gravlagt et sted hvor hun kan risikere å bli alene etterhvert? 
 

 

 

 

Anonymkode: afb06...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men hvem skal stelle graven hennes når du ikke lengre kan..? Etterhvert vil du også bli gammel, om du er heldig.

Hvis hennes nærmeste dør, hvem vil bry seg om graven blir stelt? 

Beklager for å være brutal altså, men en grav er for de etterlatte. Men ikke etterlatte i uendelig tid. 

Hvis hennes enkemann og søsken er døde, så vet jeg virkelig ikke om hennes nevøer vil føle trøst og mening ved å stelle graven til deres avdøde tante. 

Anonymkode: d63d6...cf2

[hahaha]

Hva med et kompromiss hvor det er seremoni/ minnestund som i en bisettelse i kirken hun var tilknyttet, sikkert hyggelig for familie også se at hun hadde annen støtte siste tiden. Så kan hun heller fysisk gravlegges nær familie så de kan besøke grav og stelle etc. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis hennes nærmeste dør, hvem vil bry seg om graven blir stelt? 

Beklager for å være brutal altså, men en grav er for de etterlatte. Men ikke etterlatte i uendelig tid. 

Hvis hennes enkemann og søsken er døde, så vet jeg virkelig ikke om hennes nevøer vil føle trøst og mening ved å stelle graven til deres avdøde tante. 

Anonymkode: d63d6...cf2

 

Ikke nødvendigvis trøst nei. Men i mange familier gir det mening og følelse av å høre til å se til gravene til de som kom før oss.

Selv om jeg ikke husker mine oldeforeldre og min ene onkel døde før jeg ble født, så er de likevel min slekt og det føles på en måte godt å kunne ivareta gravene deres.

I vår slekt deler vi på oppgaven og sammen passer vi på at våre har lys på juleaften og blomster på sommeren.

 

Anonymkode: afb06...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Mot slutten av livet ble kona mi kristen. Det var en stor trøst for henne gjennom sykdommen, og hun begynte å snakke mye om troen sin. Hun uttrykte klart at hun ønsket en kristen begravelse, og at hun ville bli stedt til hvile i nærheten av en kirke hun hadde blitt knyttet til

Så din kone fikk aldri fortalt sine andre nærmeste om sitt ønske etter død?

Selv er jeg helt omvendt, jeg SKAL ikke begraves kristelig og hadde noen gjort dette mot meg etter min død, hadde de ikke sovet godt i ettertid

Men jeg har informert både min gamle mor, mine barn og min mann om hvordan jeg skal ha det etter min død. Rart ikke kona di nevnte med ett eneste ord at hun hadde snudd i tankegangen sin, besøkte ikke familien hennes henne? 

Anonymkode: 4055f...cc7

[Perelandra]

Tråden er ryddet for latterliggjøring, brukerangrep og svar til dette 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er man så sikker på at en enkemann som kanskje gifter seg på nytt om et par år kommer til å stelle en grav like grundig som nærmeste familie? Her er det viktig å gå litt i seg selv.

Anonymkode: eb372...810

Er det sikkert at nærmeste familie kommer til å stelle grave da? Viktig å sjekke nåværende graver de hat ansvar for. 

Anonymkode: eb307...58a

[AnonymBruker]

Jeg hadde avdødes ønske telle mest. Hvis du er villig til å la henne begraves der hun kommer fra, hadde jeg i alle fall insistert på en kristen gravferd, det handler om respekt for hennes tro.

Anonymkode: 10b89...4b0

[Snublefot62]

Kondolerer.

Jeg forstår ikke hvorfor det er relevant om hun er blitt kristen nylig er relevant eller ikke. Hverken her eller i forholdet til hennes familie. Hun hadde et ønske om hvor hun skulle begraves og det bør respekteres.

Jeg er ikke kristen selv men jeg har fortsatt en formening om hva som skal skje med kroppen min etter min død.

[AnonymBruker]

Kondolerer TS ❤️
Jeg ville absolutt valgt å følge det siste ønsket til din kone. 

For å være ærlig, høres det ut som om svigerfamilien din har aversjon mot kristendom, og at det driver dem i å blande seg inn i din kones ønske. Jeg synes det er frekt, både ovenfor henne og deg. Det er de som skaper splid når de går på tvers av hennes ønske. 

Anonymkode: 2aac0...030

[AnonymBruker]

Min onkel døde i 40-årene. Han døde plutselig. Hans kone og han var sammen over halve livet hans. Da han døde, insisterte kona på at han blei gravlagt der de bodde. Dvs plassen hun er fra og de bodde på. Han hadde 6 søsken og to foreldre som levde. De prøvde å overbevise henne om at han må få ligge på sin hjemplass fordi her ville alle besøke han. Hun sa hun ønsker også å besøke sin mann. Det endte med at han blei gravlagt der, dvs nesten 150 mil fra resten av familien. 7 mnd etter begravelsen, flyttet hun langt derfra til den nye mannen sin. Hadde min onkel blitt gravlagt her, ville familien min kunne besøkt graven hans mye oftere. Nå er det sånn at det blir besøkt kanskje annenhvert år. Og hun er vel den som er der minst av alle. Hun lever sitt liv med den nye mannen sin et helt annet sted. Familien min har snakket om dette siden han døde, hvor feil det føles at han ligger et helt annet sted. 

Anonymkode: 41f0e...30c