Kona døde – Står mellom hennes siste ønske og svigerfamilien

[AnonymBruker]

Jeg er en mann på 43 år som nylig mistet min kjære kone til kreft. Hun var 40 år, og vi var sammen i 18 fantastiske år. Vi har ikke barn. Jeg prøver å ta en dag om gangen nå som hun er borte, men det har vært noen vanskelige valg å ta etter hennes bortgang.

Mot slutten av livet ble kona mi kristen. Det var en stor trøst for henne gjennom sykdommen, og hun begynte å snakke mye om troen sin. Hun uttrykte klart at hun ønsket en kristen begravelse, og at hun ville bli stedt til hvile i nærheten av en kirke hun hadde blitt knyttet til.

Utfordringen er at hennes familie er veldig ikke-religiøse, og de har gjort det klart at de synes dette ønsket er “feil.” De mener at hun burde begraves på den lokale gravplassen i hjembyen deres, ved siden av foreldrene. De har til og med sagt ting som at “hun var ikke kristen før hun ble syk,” og at dette bare var noe hun grep etter når livet nærmet seg slutten.

Jeg står nå midt mellom hennes siste ønske og svigerfamilien, som alltid har vært gode mot meg. Jeg vet at de er i dyp sorg, og jeg forstår at de føler at de mister noe ved å ikke kunne besøke henne i hjembyen. Samtidig vet jeg hva hun ønsket seg, og jeg føler at jeg må respektere det.

Jeg elsket kona mi mer enn noe annet, og det siste jeg vil gjøre er å skape konflikt eller såre noen, men jeg føler at jeg er nødt til å gjøre det hun ba om. Svigerfamilien min har sagt at en kristen begravelse ville være “en skam” for hvem hun egentlig var. Jeg synes dette er urettferdig, men jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det.

Hva ville dere gjort i min situasjon? Hvordan kan jeg balansere dette på en måte som føles riktig? Jeg ønsker å ære min kones minne uten å knuse båndene til familien hennes.

- Enkemann i stormen

Anonymkode: 918ee...6b8

[Daria]

Jeg er kristen selv og ville ønsket meg en kristen begravelse. Men jeg ville enda mer ønske å ikke bli et stridsspørsmål og bidra til splid i familien etter min død. Jeg vil uansett ikke merke noe til hvordan begravelsen foregår, det er først og fremst en seremoni for de etterlatte.

Jeg ville heller tatt kampen om gravstedet - særlig hvis det er i nærheten av der du bor, der er det naturlig at hensynet til deg veier tyngst - enn seremonien.

[AnonymBruker]

Fulgt din kones siste ønske. 

Anonymkode: f917b...857

[Jajakvinne12]

Kones ønske 100%. 

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er en mann på 43 år som nylig mistet min kjære kone til kreft. Hun var 40 år, og vi var sammen i 18 fantastiske år. Vi har ikke barn. Jeg prøver å ta en dag om gangen nå som hun er borte, men det har vært noen vanskelige valg å ta etter hennes bortgang.

Mot slutten av livet ble kona mi kristen. Det var en stor trøst for henne gjennom sykdommen, og hun begynte å snakke mye om troen sin. Hun uttrykte klart at hun ønsket en kristen begravelse, og at hun ville bli stedt til hvile i nærheten av en kirke hun hadde blitt knyttet til.

Utfordringen er at hennes familie er veldig ikke-religiøse, og de har gjort det klart at de synes dette ønsket er “feil.” De mener at hun burde begraves på den lokale gravplassen i hjembyen deres, ved siden av foreldrene. De har til og med sagt ting som at “hun var ikke kristen før hun ble syk,” og at dette bare var noe hun grep etter når livet nærmet seg slutten.

Jeg står nå midt mellom hennes siste ønske og svigerfamilien, som alltid har vært gode mot meg. Jeg vet at de er i dyp sorg, og jeg forstår at de føler at de mister noe ved å ikke kunne besøke henne i hjembyen. Samtidig vet jeg hva hun ønsket seg, og jeg føler at jeg må respektere det.

Jeg elsket kona mi mer enn noe annet, og det siste jeg vil gjøre er å skape konflikt eller såre noen, men jeg føler at jeg er nødt til å gjøre det hun ba om. Svigerfamilien min har sagt at en kristen begravelse ville være “en skam” for hvem hun egentlig var. Jeg synes dette er urettferdig, men jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det.

Hva ville dere gjort i min situasjon? Hvordan kan jeg balansere dette på en måte som føles riktig? Jeg ønsker å ære min kones minne uten å knuse båndene til familien hennes.

- Enkemann i stormen

Anonymkode: 918ee...6b8

Kommer hun fra en familie med en annen relgiøs tro eller er de ateister? Følg hva kona di ønsket du 

[AnonymBruker]

Det riktige er å følge din kones ønake.

Anonymkode: 733d1...56f

[AnonymBruker]

Har dere barn sammen? Om det er barn i bildet ville jeg stått på at hun skal gravlegges på deres hjemsted slik at barna kan besøke graven. Har dere ikke barn sammen ville jeg muligens gått med på gravsted på hennes hjemplass sammen med hennes foreldre. 

Begravelsen i seg selv er for pårørende. "Hovedpersonen" er uansett død og blir ikke påvirket av hvilken form seremonien har. Min mamma var ikke kristen, men mormor ønsket kristen begravelse for mamma. Jeg gikk med på det fordi det var viktig for mormor, ikke viktig for meg og mamma var uansett død. 

Jeg mener ikke at du skal legge deg flat for alt, men et godt samarbeid og en god relasjon også etter begravelsen ville for meg vært viktigere enn disse kampene som kan oppstå i sorg, sinne, fortvilelse og frustrasjon. 

Anonymkode: 1efd2...162

[AnonymBruker]

Hva uttrykte konen din til deg før hun ble syk? Var hun syk og kristen lenge? Føler du at dette var noe hun trengte å klamre seg til for å ha tro på noe etter døden?

Hvis du er sikker på at det er dette hun ville ønsket og at det ikke strider mot henne som person, så bør du selvfølgelig ære hennes ønske. 

Anonymkode: d3203...c9f

[AnonymBruker]

Trist å høre at du har mistet kona di, Ts! ❤️

Mitt forslag til deg er å be om å få et møte med både presten i den kirken din kone følte seg knyttet til OG den som bruker å ha Humanetiske seremonier der foreldrene bor. Da kan du diskutere dette alene med disse to sammen, og se om dere kan finne en måte å løse dette på som foreldrene hennes også kan slå seg til ro med. Kanskje kan du, prest og person fra Humanetisk forbund også møte din kones familie sammen, hvis det skulle være aktuelt?

Personlig ville jeg ha fulgt min ektefelles ønske, i hvert fall om noe som den følte så sterkt for og ga så sterkt uttrykk var viktig, som det din kone sa det var for henne.

Jeg håper du har familie og venner rundt deg nå som støtter deg i tiden fremover!

Anonymkode: 84ce2...fc0

[AnonymBruker]

Jeg giftet meg med en enkemann og han gravla sin kone der han bodde, langt fra hennes familiested der foreldrene bodde. Det endte med at jeg som den nye konen stelte en grav jeg ikke hadde noe forhold til og sørgende foreldre hadde ingen grav i nærheten å gå til. For meg ble dette en plikt, og for sørgende foreldre ble dette et savn. Du er ung, og tenk litt lenger fremover der du evt finner en ny partner. Plassering av graven er et langtids perspektiv og en seremoniell kristen gravferd får man til over hele landet. Inngå et kompromiss med dine svigerforeldre. 
 

Anonymkode: 9a96c...a4f

[Tiara07]

Feil! 

Endret 7. desember 2024 av Tiara07

[AnonymBruker]

Tenker hun hadde forstått at du ikke vil bli "uvenn" med familien.

Så lenge som dere var sammen, og så lenge dere var gift, har de egentlig ingenting de skulle sagt.

Men du har livet foran deg. Du kan starte ny familie, få barn. Gifte deg på nytt.

Jeg hadde begravd hun ved foreldrene. Da er hun ikke "alene" heller.

Anonymkode: a7835...f8d

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hun uttrykte klart at hun ønsket en kristen begravelse, og at hun ville bli stedt til hvile i nærheten av en kirke hun hadde blitt knyttet til.

Dette er jo ikke et valg du skal ta på nytt når hun er død. Du skal sørge for at hun får det hun ønsket seg. Ikke la familien hennes utnytte sorgen din. 

Anonymkode: ed2fe...6d7

[AnonymBruker]

Hvem er svigerfamilien? Siden foreldrene hennes er døde liksom? Du er hennes nærmeste pårørende, hva søsknene hennes mener hadde jeg brydd meg minimalt om. Hennes ønske går foran søsken og tanters så lenge du som nærmeste pårørende er komfortabel med det.

Anonymkode: 3c328...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg giftet meg med en enkemann og han gravla sin kone der han bodde, langt fra hennes familiested der foreldrene bodde. Det endte med at jeg som den nye konen stelte en grav jeg ikke hadde noe forhold til og sørgende foreldre hadde ingen grav i nærheten å gå til. For meg ble dette en plikt, og for sørgende foreldre ble dette et savn. Du er ung, og tenk litt lenger fremover der du evt finner en ny partner. Plassering av graven er et langtids perspektiv og en seremoniell kristen gravferd får man til over hele landet. Inngå et kompromiss med dine svigerforeldre. 
 

Anonymkode: 9a96c...a4f

Dette er så viktig. Mine foreldre mistet min bror som voksen, og de er på graven hans hver eneste dag selv 10 år etterpå. De har et lys brennede for han hele tiden. Kommer du til å være like dedikert om 10 år? Jeg tror det er veldig viktig å tenke på at det er viktig for familien å ha en grav å gå til.

Anonymkode: eb372...810

[AnonymBruker]

Konas siste ønske. Og det er vel du som skal stelle gravstedet så det blir mest naturlig. 

 

Anonymkode: eb307...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Konas siste ønske. Og det er vel du som skal stelle gravstedet så det blir mest naturlig. 

 

Anonymkode: eb307...58a

Er man så sikker på at en enkemann som kanskje gifter seg på nytt om et par år kommer til å stelle en grav like grundig som nærmeste familie? Her er det viktig å gå litt i seg selv.

Anonymkode: eb372...810

[AnonymBruker]

Jeg er ikke kristen, og generelt så er jeg veldig kritisk til religion. 

Men, om min mann ble kristen på dødsleiet og ønsket en kristen begravelse + gravleggelse ved kirken, så hadde jeg fulgt ønsket hans. Det er kanskje lett for meg å si, for jeg har ikke mann og dermed ikke en svigerfamilie som kanskje ville ønsket noe annet. Jeg tenker jo at begravelser er for de som fortsatt lever, ikke for de døde, men du lever fortsatt, og du føler et behov for å følge ønsket til din kone.

Samtidig er det noe i det at familien hennes vil sørge henne til den dagen de dør, men du vil kanskje være så heldig å finne en ny kjærlighet som er like sterk og viktig for deg som kjærligheten du hadde med din kone. Da er det kanskje ikke naturlig for deg å ha en grav i nærheten du kan besøke, men din svigerfamilie vil finne mye trøst i å ha henne ved foreldrene hennes. 

Kan du sette opp et møte med din svigerfamilie?  Om de ser at du sliter, så er det mulig at de letter litt på trykket. Er det mulig å finne et kompromiss? Som sagt, begravelse er for de gjenlevende. Kanskje hun kan få en kristen begravelse, men begraves ved sine foreldre? Snakk med presten hennes om det er mulig at begravelsen skjer i kirken hans, men at hun blir fraktet til en annen kirkegård etterpå? 

Det er egentlig ikke noe "rett og galt" i denne situasjonen. Man må jo ta hensyn til den som døde, men også til de som står igjen.

 

 

Anonymkode: 0a4ad...ebd

[Sander33]

Konas ønske helt klart.

[AnonymBruker]

Her hadde jeg fulgt svigerfamilien.

Kona di er ikke her lenger men det er svigerfamilien din. Og er du villig til å være den som steller graven hennes i opptil 50 år til? 

Anonymkode: 2a00b...638