Er så redd for fødsel, burde jeg be om keisersnitt?

[AnonymBruker]

Er i grunn redd både fødsel og keisersnitt. Har ikke lyst å ta keisersnitt grunnet jeg har en sønn på 1 år som krever ekstremt mye bæring og en mann i Nordsjøen som er borte 2-3 uker (ofte han må jobbe overtid eller stå igjen pga vær). 
 

Var ekstremt redd for å dø under fødsel med min sønn, og er det også denne gangen. Har vært til flere samtaler men jeg føler det ikke hjelper, jeg kan ligge våken til langt på natt å tenke på at jeg snart skal føde (8 uker igjen))

 

Burde jeg spurt om keisersnitt pga fødselangst? Jeg ble helt panisk under fødsel med min sønn, i tillegg var selve fødselen svært traumatisk for meg pga komplikasjoner og barnet holdt på å dø. Lagde fødselplan på sykehuset pga angst men denne ble ikke lest av noen 

Anonymkode: 048dd...841

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke lyve, kombinasjonen ettåring, baby, keisersnitt og mann på Nordsjøen er veldig krevende. Har du mulighet for å få (mye) hjelp og avlastning fra foreldre/venner/søsken den første turen han er ute? Den vil nok være verst, pga at du ikke kan løfte ettåringen. Du kan ikke sykmeldes fordi du ikke kan ta deg av storesøsken, kun hvis du ikke kan ta seg av baby. Og det skal mye til. 
Du har en traumatisk fødsel bak deg, og jeg skjønner godt at du er redd. Jeg har opplevd det samme, og tok keisersnitt i de to påfølgende svangerskapene. Det var fysiske årsaker bak også, men jeg ville tatt (og fått) keisersnitt uansett pga traumene fra første fødsel. Keisersnittene gikk veldig fint, men det er ikke enkelt med storesøsken som er under 2-3 år, er min erfaring. 

Anonymkode: 0b4ae...7ac

[AnonymBruker]

Du tenkte ikke på dette før du ble gravid? 

Anonymkode: 5e871...c17

[AnonymBruker]

Snakk med noen. Keisersnitt er ikke en enkel vei ut. 

Anonymkode: 53735...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du tenkte ikke på dette før du ble gravid? 

Anonymkode: 5e871...c17

Tenker du at dette hjelper ts?

Anonymkode: a3b06...1e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du tenkte ikke på dette før du ble gravid? 

Anonymkode: 5e871...c17

Ikke ofte jeg føler for å skrive sånt til andre. Hold kjeft! 

Anonymkode: 64556...4f1

[Helene]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Snakk med noen. Keisersnitt er ikke en enkel vei ut. 

Anonymkode: 53735...371

Snakk med noen. 

[AnonymBruker]

Nei, altså jeg med min angst for komplikajsoner hadde heller gått for vanlig fødsel enn å bevisst velge keisersnitt eller noen form for smertelindring som ble sprøytet inn i meg. Nå er jeg mest redd for komplikasjoner ved sprøyter og operasjoner enn at ting skjer naturlig. 

Anonymkode: 931ee...927

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du tenkte ikke på dette før du ble gravid? 

Anonymkode: 5e871...c17

Er det mulig…?!?

Anonymkode: 931ee...927

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er i grunn redd både fødsel og keisersnitt. Har ikke lyst å ta keisersnitt grunnet jeg har en sønn på 1 år som krever ekstremt mye bæring og en mann i Nordsjøen som er borte 2-3 uker (ofte han må jobbe overtid eller stå igjen pga vær). 
 

Var ekstremt redd for å dø under fødsel med min sønn, og er det også denne gangen. Har vært til flere samtaler men jeg føler det ikke hjelper, jeg kan ligge våken til langt på natt å tenke på at jeg snart skal føde (8 uker igjen))

 

Burde jeg spurt om keisersnitt pga fødselangst? Jeg ble helt panisk under fødsel med min sønn, i tillegg var selve fødselen svært traumatisk for meg pga komplikasjoner og barnet holdt på å dø. Lagde fødselplan på sykehuset pga angst men denne ble ikke lest av noen 

Anonymkode: 048dd...841

Om ks kan hjelpe deg så syns jeg du skal be om det. Du har en liten gutt å ta vare på. Om du tror at den psykiske belastningen er større for deg ved vaginal fødsel, kontra ks så velger du det. 

Jeg hadde ks. Fikk beskjed om at jeg ikke skulle bære tyngre enn babyen, men jeg måtte jo bære babyen i bilstolen. Det gikk fint. Hadde ingen avlastning selv om jeg hadde en mann som var hjemme....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skal ikke lyve, kombinasjonen ettåring, baby, keisersnitt og mann på Nordsjøen er veldig krevende. Har du mulighet for å få (mye) hjelp og avlastning fra foreldre/venner/søsken den første turen han er ute? Den vil nok være verst, pga at du ikke kan løfte ettåringen. Du kan ikke sykmeldes fordi du ikke kan ta deg av storesøsken, kun hvis du ikke kan ta seg av baby. Og det skal mye til. 
Du har en traumatisk fødsel bak deg, og jeg skjønner godt at du er redd. Jeg har opplevd det samme, og tok keisersnitt i de to påfølgende svangerskapene. Det var fysiske årsaker bak også, men jeg ville tatt (og fått) keisersnitt uansett pga traumene fra første fødsel. Keisersnittene gikk veldig fint, men det er ikke enkelt med storesøsken som er under 2-3 år, er min erfaring. 

Anonymkode: 0b4ae...7ac

Nei er dette jeg også har tenkt på, at det nesten kommer til å bli helt umulig. Han må bli bært store deler av dagen eksempel ut av bilstol, inni bilstol, inni barnehagen da han er redd om det kommer andre foreldre, ut og inn av seng, i tillegg vil han ofte opp bare for nærhet.

Har derfor tenkt at keisersnitt egentlig er uaktuelt men nå som det nærmer seg får jeg bare mer og mer angst. Veldig kjedelig å høre at du også har hatt traumatiske fødsler bak deg, det unner jeg ingen!

Helene skrev (3 minutter siden):

Snakk med noen. 

Jeg har snakket med noen hele svangerskapet, også forrige, har hatt samtaler på sykehuset pga angst. Føler ikke det hjelper. 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, altså jeg med min angst for komplikajsoner hadde heller gått for vanlig fødsel enn å bevisst velge keisersnitt eller noen form for smertelindring som ble sprøytet inn i meg. Nå er jeg mest redd for komplikasjoner ved sprøyter og operasjoner enn at ting skjer naturlig. 

Anonymkode: 931ee...927

Det forstår jeg! Var litt sånn som deg angående første fødsel selv om jeg hadde angst, men når jeg selv fikk vitne hvor farlige komplikasjoner som kan skje under fødsel så klarer jeg ikke tenke at et planlagt keisersnitt er mye værre mtp risiko (bare ut av egen erfaring) 

 

Irak skrev (3 minutter siden):

Om ks kan hjelpe deg så syns jeg du skal be om det. Du har en liten gutt å ta vare på. Om du tror at den psykiske belastningen er større for deg ved vaginal fødsel, kontra ks så velger du det. 

Jeg hadde ks. Fikk beskjed om at jeg ikke skulle bære tyngre enn babyen, men jeg måtte jo bære babyen i bilstolen. Det gikk fint. Hadde ingen avlastning selv om jeg hadde en mann som var hjemme....

Tusen takk for svar! Var baby i bilstol eneste du bærte og gjorde du dette fra dag en? Jeg har hørt om mange som bærer mer enn de skal etter keisersnitt, så kan jo være det går fint. Samtidig er det kjedelig om det ikke gjør det. Dette med psyken er ett veldig godt poeng

Anonymkode: 048dd...841

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei er dette jeg også har tenkt på, at det nesten kommer til å bli helt umulig. Han må bli bært store deler av dagen eksempel ut av bilstol, inni bilstol, inni barnehagen da han er redd om det kommer andre foreldre, ut og inn av seng, i tillegg vil han ofte opp bare for nærhet.

Har derfor tenkt at keisersnitt egentlig er uaktuelt men nå som det nærmer seg får jeg bare mer og mer angst. Veldig kjedelig å høre at du også har hatt traumatiske fødsler bak deg, det unner jeg ingen!

Jeg har snakket med noen hele svangerskapet, også forrige, har hatt samtaler på sykehuset pga angst. Føler ikke det hjelper. 

 

Det forstår jeg! Var litt sånn som deg angående første fødsel selv om jeg hadde angst, men når jeg selv fikk vitne hvor farlige komplikasjoner som kan skje under fødsel så klarer jeg ikke tenke at et planlagt keisersnitt er mye værre mtp risiko (bare ut av egen erfaring) 

 

Tusen takk for svar! Var baby i bilstol eneste du bærte og gjorde du dette fra dag en? Jeg har hørt om mange som bærer mer enn de skal etter keisersnitt, så kan jo være det går fint. Samtidig er det kjedelig om det ikke gjør det. Dette med psyken er ett veldig godt poeng

Anonymkode: 048dd...841

Min førstefødte veide 3,7 kg og andremann 4,1 kg. Så veier jo bilstolen sitt og det var ikke en av de lette variantene. 

Første ks ble jeg sydd med innvendig tråd. Denne løste seg opp av seg selv. Andre gangen ble jeg stiftet med kramper. De hang godt for å si det sånn. Måtte bruke bedøvelses spray på sykehuset når de skulle fjerne dem. 

Jeg gjorde absolutt alt selv. Det er ikke anbefalt dog hadde jeg ikke noe valg. 

Det er bare å spørre om det er mer du lurer på 😄. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er i grunn redd både fødsel og keisersnitt. Har ikke lyst å ta keisersnitt grunnet jeg har en sønn på 1 år som krever ekstremt mye bæring og en mann i Nordsjøen som er borte 2-3 uker (ofte han må jobbe overtid eller stå igjen pga vær). 
 

Var ekstremt redd for å dø under fødsel med min sønn, og er det også denne gangen. Har vært til flere samtaler men jeg føler det ikke hjelper, jeg kan ligge våken til langt på natt å tenke på at jeg snart skal føde (8 uker igjen))

 

Burde jeg spurt om keisersnitt pga fødselangst? Jeg ble helt panisk under fødsel med min sønn, i tillegg var selve fødselen svært traumatisk for meg pga komplikasjoner og barnet holdt på å dø. Lagde fødselplan på sykehuset pga angst men denne ble ikke lest av noen 

Anonymkode: 048dd...841

En ting er å spørre om keisersnitt en annen ting er å få keisersnitt innvilget. 
Legg keisersnitt tankene dine bort, du får et arr og du får et sår som skal gro. Et sår du kan få infeksjon i og et sår du kan få problemer med. Du har klart å føde en gang, da klarer du en gang til. Tenk over hvor lang tid i % eller rettere promille av ditt liv en fødsel legger beslag på, og bestem deg for å gjennomføre løpet. 
Det er best både for deg selv, din kropp og for babyen. 

Anonymkode: 56e4e...a91

[AnonymBruker]

Store barnet må du begynne å trene med, inn i bil, med hjelp, ut av bil, med hjelp og veiledning slik at du må løfte mindre på sikt. 

Anonymkode: 56e4e...a91

[PurpleTuliip]

Med tanke på alle faktorene dine så hadde jeg ikke sjangset på ett keisersnitt. Med en unge på ett år fra før og nyfødt oppå der så blir et ks en ekstrem påkjenning. 
 

Angående fødselsplanen din så spør hver eneste person som kommer inn på fødestuen din om den er lest. Ha med en kopi som du har med deg konstant så de slipper å evnt gå ut for å lese den. PRENT dette inn i fødepartneren din så h*n spør om du ikke er i stand til dette selv. 
 

Fikk du epidural? Du kan evnt be om at de setter epidural så raskt som overhode mulig pga angst. Om dette kan hjelpe deg. 
 

har du snakket med en psykolog om problemene dine? Eller «bare» jordmor? 

[AnonymBruker]

Jeg har født to ganger vaginalt (første gangen mistet baby hjerterytme på slutten så ting ble litt kaotisk på slutten, men gikk heldigvis veldig fint. Stort blodtap hos meg, men kom meg relativt fort opp igjen), styrtfødsel med nummer 2. Tredje ble født med keisersnitt (akutt). Jeg ville heller valgt vaginalfødsel hver dag på rad i 1 mnd fremfor keisersnitt…. Selv om jeg var fort nok opp på beina etter keisersnittet så er det så mye i etterkant som ble så mye tyngre både psykisk og fysisk. Såret er en ting, men det å ikke kunne bære eldre barn på lengre tid, blodfortynnende sprøyter, lengre til på at kroppen kjennes som normal igjen, mulighet til aktivitet. 
nei, jeg ville tilstreber vaginal fødsel så langt der lar seg gjøre. Det er vel svæært liten sjanse for at samme komplikasjoner vil skje under en ny fødsel også. Jeg husker at det som hjalp meg ut av panikken i første fødsel var epiduralen. Da fikk jeg mer kontroll på smertene, fikk med meg hva som skjedde rundt meg og følte at det var raskere for legene å sette inn tiltak ved akutte behov (har ingen belegg for det, bare en trygghetsfølelse hos meg). 
 

ville tatt kontakt med jordmor/fødested igjen for å snakket med dem om dette. Det er lov å være redd for fødsel uansett. Kroppen skal gjennom mye du ikke har kontroll over selv. Men heldigvis går der veldig sjeldent galt under fødsler i norge.

Anonymkode: 47809...52c

[Petra200]

En vaginal fødsel nummer 2 er noe heelt annet enn nummer 1! 

[AnonymBruker]

Jeg har født både vaginalt og med ks. Ingen komplikasjoner med vaginal. Vondt ja, men alt bra med både mor og barn. Med ks mistet jeg mye blod, og da jeg kom meg hjem begynte jeg å styrtblø igjen og mistet enda mer blod. Måtte tilbake på sykehuset å få blodtilførsel. Vond opplevelse med to små hjemme som jeg måtte dra fra en gang til og en nyfødt jeg måtte dra med meg tilbake dit. Ks lager også arrvev på innsiden som kan gi deg komplikasjoner ved senere svangerskap. 
 

Anonymkode: e7607...b41

[AnonymBruker]

Jeg har en vond vaginal fødsel bak meg og et planlagt keisersnitt. Må si at jeg var svært fornøyd med planlagt keisersnitt! Det var en utrolig fin og trygg opplevelse. Ja, det er vondt etterpå. Å være "oppe å gå" samme dag, vil for de fleste innebære å stavre seg rundt noen få skritt på rommet sitt. 

Far har rett til å få permisjon i to uker etter fødsel for å være hjemme med deg. Hadde det gått an at han tok ut en ferieuke etter det? Etter to-tre uker så vil du føle deg i mye bedre form. Det er fortsatt tidlig å være alene mtp. løfting, men mye bedre enn å være alene med en gang. 

Anonymkode: 5e7fc...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei er dette jeg også har tenkt på, at det nesten kommer til å bli helt umulig. Han må bli bært store deler av dagen eksempel ut av bilstol, inni bilstol, inni barnehagen da han er redd om det kommer andre foreldre, ut og inn av seng, i tillegg vil han ofte opp bare for nærhet.

Har derfor tenkt at keisersnitt egentlig er uaktuelt men nå som det nærmer seg får jeg bare mer og mer angst. Veldig kjedelig å høre at du også har hatt traumatiske fødsler bak deg, det unner jeg ingen!

Jeg har snakket med noen hele svangerskapet, også forrige, har hatt samtaler på sykehuset pga angst. Føler ikke det hjelper. 

 

Det forstår jeg! Var litt sånn som deg angående første fødsel selv om jeg hadde angst, men når jeg selv fikk vitne hvor farlige komplikasjoner som kan skje under fødsel så klarer jeg ikke tenke at et planlagt keisersnitt er mye værre mtp risiko (bare ut av egen erfaring) 

 

Tusen takk for svar! Var baby i bilstol eneste du bærte og gjorde du dette fra dag en? Jeg har hørt om mange som bærer mer enn de skal etter keisersnitt, så kan jo være det går fint. Samtidig er det kjedelig om det ikke gjør det. Dette med psyken er ett veldig godt poeng

Anonymkode: 048dd...841

Er det «kun» angst i forhold til fødsel eller er det generell angst? Er det kanskje en mulighet å søke om avlastning i form av kommune/barnevern? Hvis ikke ville jeg definitivt ansatt ekstra hjelp når mannen er på jobb. Jeg ser det ble spurt om venner og familie kunne avlaste tidligere i tråden og det har ikke blitt svart på.

Anonymkode: 7f487...dd8