Kjærester i voksen alder, hvorfort går man frem?

[AnonymBruker]

Jeg og min kjæreste er i 50-årene. Han har vært singel i veldig mange år, mens jeg har vært singel i 2 år. Vi har det veldig fint når vi er sammen, men pga jobb ser vi ikke hverandre mer enn ca annenhver helg. Vi snakkes i telefonen flere ganger i uka.

Vi har nå vært sammen i 6 måneder og jeg føler at det går litt sakte fremover. Han er jo vant til å være alene (godt over 10 år som singel), og han hadde ikke plan om å finne en kjæreste før jeg dukket opp. Han snakker lite om vår fremtid, prater det litt bort dersom jeg tar det opp. Jeg har truffet et av hans to voksne barn, men bare hilst på en gang. Jeg har jo lyst på et "nærmere" forhold etterhvert, kanskje også bli samboer. Dette vet han og jeg har sagt at dersom han ikke ser for seg en fremtid med meg vil jeg ikke fortsette forholdet. Han har da svart at han ikke tenker så mye på fremtiden, men at han er glad i meg og at han tar det som det kommer. Han har hilst på mine tre voksne barn og goså vært med på en familiebursdag hvor han hilste på "hele slekta".

Jeg er litt redd for å presse han på dette, siden han, i utgangspunktet, ikke har "behov" for en kjæreste, men samtidig vil jeg jo ikke sløse bort mange år på en som kanskje bare er interessert i et forhold i helgene.... Hvordan ville dere gått frem her? Er det for tidlig å snakke om slike ting etter 6 måneder sammen?

Anonymkode: 60da6...701

[Janina1]

Jeg ville tatt praten med han først som sist. Ser han ikke for seg en fremtid, så er det ingen vits å fortsette om du ikke ønsker å være "evig søndagskjæreste".

 

[AnonymBruker]

Nå er vi 10 år yngre enn dere, men vi tok den praten tidlig i forløpet, at vi begge ønsker samboerskap/ekteskap og dele livet sammen. Det er viktig for meg å avklare at vi vil det samme. Syntes absolutt du kan ta den praten med han nå. Er jo trist om du venter i 5 år til, også er han fortsatt ikke klar for å dele livet sitt med deg.

Anonymkode: e5bcb...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og min kjæreste er i 50-årene. Han har vært singel i veldig mange år, mens jeg har vært singel i 2 år. Vi har det veldig fint når vi er sammen, men pga jobb ser vi ikke hverandre mer enn ca annenhver helg. Vi snakkes i telefonen flere ganger i uka.

Vi har nå vært sammen i 6 måneder og jeg føler at det går litt sakte fremover. Han er jo vant til å være alene (godt over 10 år som singel), og han hadde ikke plan om å finne en kjæreste før jeg dukket opp. Han snakker lite om vår fremtid, prater det litt bort dersom jeg tar det opp. Jeg har truffet et av hans to voksne barn, men bare hilst på en gang. Jeg har jo lyst på et "nærmere" forhold etterhvert, kanskje også bli samboer. Dette vet han og jeg har sagt at dersom han ikke ser for seg en fremtid med meg vil jeg ikke fortsette forholdet. Han har da svart at han ikke tenker så mye på fremtiden, men at han er glad i meg og at han tar det som det kommer. Han har hilst på mine tre voksne barn og goså vært med på en familiebursdag hvor han hilste på "hele slekta".

Jeg er litt redd for å presse han på dette, siden han, i utgangspunktet, ikke har "behov" for en kjæreste, men samtidig vil jeg jo ikke sløse bort mange år på en som kanskje bare er interessert i et forhold i helgene.... Hvordan ville dere gått frem her? Er det for tidlig å snakke om slike ting etter 6 måneder sammen?

Anonymkode: 60da6...701

Jeg syns han viser og sier veldig tydelig hva han vil, 

- han hadde ikke plan om kjæreste

-han snakker ikke om fremtiden

-han vil ta det som det kommer

For all del, ta en ordentlig prat med han. Men, sett litt press på han, f.eks. at du ønsker å flytte sammen om 6 mnd eller noe. Og se hvordan han reagerer. Jeg skjønner at du ikke vil skremme han, men det er jo samtidig det du ønsker å finne ut av. Jeg tror du egentlig er redd for at han ikke ønsker det samme som deg. Så før du tar denne praten må du på en måte bestemme deg for om du kan leve et forhold på den måten han ønsker her, med å se an.., eller om det virkelig er helt uaktuelt. 

Anonymkode: ef86d...1f5

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten er i starten og slutten av 40 årene. Vi tok den praten med én gang. For oss var det viktig å vite at vi hadde de samme grunnleggende verdiene, samme livssyn og hva vi ønsket i et forhold.

Jeg var åpen for særboerskap og ikke gifte meg(skilt)han ønsket samboerskap og ytret at han kunne tenke seg å gifte seg igjen(enkemann)

Nå er vi på husjakt sammen og jeg kjenner på lysten til å gifte meg med han fordi han er den fineste mannen jeg vet om og jeg elsker han ♥️

Anonymkode: 80759...eed

[Te- Presten]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og min kjæreste er i 50-årene. Han har vært singel i veldig mange år, mens jeg har vært singel i 2 år. Vi har det veldig fint når vi er sammen, men pga jobb ser vi ikke hverandre mer enn ca annenhver helg. Vi snakkes i telefonen flere ganger i uka.

Vi har nå vært sammen i 6 måneder og jeg føler at det går litt sakte fremover. Han er jo vant til å være alene (godt over 10 år som singel), og han hadde ikke plan om å finne en kjæreste før jeg dukket opp. Han snakker lite om vår fremtid, prater det litt bort dersom jeg tar det opp. Jeg har truffet et av hans to voksne barn, men bare hilst på en gang. Jeg har jo lyst på et "nærmere" forhold etterhvert, kanskje også bli samboer. Dette vet han og jeg har sagt at dersom han ikke ser for seg en fremtid med meg vil jeg ikke fortsette forholdet. Han har da svart at han ikke tenker så mye på fremtiden, men at han er glad i meg og at han tar det som det kommer. Han har hilst på mine tre voksne barn og goså vært med på en familiebursdag hvor han hilste på "hele slekta".

Jeg er litt redd for å presse han på dette, siden han, i utgangspunktet, ikke har "behov" for en kjæreste, men samtidig vil jeg jo ikke sløse bort mange år på en som kanskje bare er interessert i et forhold i helgene.... Hvordan ville dere gått frem her? Er det for tidlig å snakke om slike ting etter 6 måneder sammen?

Anonymkode: 60da6...701

Det er bare du og han som vet hva som passer for dere. Hva er viktig for deg? Hvor lenge er du villig til å stå i det slik det er nå? Du er din egen lykkes smed. Kommuniser direkte med han om hva du føler og tenker. Sett en standard du kan leve med av fremdrift og hold deg til det. Velger han å ikke møte den? Blir han å møte den? Og hva gjør du om han ikke møter den?

[AnonymBruker]

Te- Presten skrev (27 minutter siden):

Det er bare du og han som vet hva som passer for dere. Hva er viktig for deg? Hvor lenge er du villig til å stå i det slik det er nå? Du er din egen lykkes smed. Kommuniser direkte med han om hva du føler og tenker. Sett en standard du kan leve med av fremdrift og hold deg til det. Velger han å ikke møte den? Blir han å møte den? Og hva gjør du om han ikke møter den?

Det som er viktig for meg er at han er åpen for utvikling av forholdet. Og på en måte er han vel det siden han fortsatt er sammen med meg. Jeg syntes bare det er veldig vanskelig å ta det opp med han siden han tydeligvis syntes det er ubehagelig å snakke om slike ting. Han har også vanskelig med å si ting som "jeg er glad i deg", men etter en god stund sier han jo det nå. Jeg er så utrolig glad i han og vil ikke skremme han bort ved å virke for pågående. Er sikkert ikke lett for en som har bestemt seg for å leve alene å plutselig snu om på hele livet heller. 

Anonymkode: 60da6...701

[AnonymBruker]

Den er litt vrien. Jeg ville nok tatt den samtalen, men da må du være ok m at fyren evt stikker om du stiller krav. Hver måned og hvert år du bruker på denne fyren, innebærer et fravalg av andre muligheter.

Du bør forvente like mye forpliktelse og engasjement fra ham som du gir selv. 

Anonymkode: 7d3cd...0cb

[AnonymBruker]

En så godt voksen mann vet hva han vil.

Han har vært singel så lenge fordi ingen annen dame har giddet oppførselen hans.

Idet han sa han ikke hadde tenkt å ha kjæreste, så sa han at du ikke skulle forvente noe, og du godtok det.

Vil du ha kjæreste, skulle du ha stukket idet han sa han ikke ville ha.

 

Anonymkode: c1f42...7c5

[monican94]

 ville nok spurt litt mer om hva han ser for seg i fremtiden, men om dere ser hverandre ca annenhver helg, 6 mnd, så har dere bare truffet hverandre 10-12 ganger..  da skjønner jeg jo å at han  ikke vet enda.. 

Bor dere langt fra hverandre ? isåfall kan jo én greie være at begge har sitt liv der hver av dere bor og det ikke er barebare med flytting.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

En så godt voksen mann vet hva han vil.

Han har vært singel så lenge fordi ingen annen dame har giddet oppførselen hans.

Idet han sa han ikke hadde tenkt å ha kjæreste, så sa han at du ikke skulle forvente noe, og du godtok det.

Vil du ha kjæreste, skulle du ha stukket idet han sa han ikke ville ha.

 

Anonymkode: c1f42...7c5

Pisspreik.

Jeg er litt som mannen til TS. Jeg har aldri hatt noen grandiose planer. Snublet meg gjennom grunnskole, ble tvunget til førstegangstjeneste i Nord-Norge, satt og dinglet med beina der oppe  og lurte på hva jeg skulle gjøre da jeg kom til Oslo igjen. Slengte enn en søknad på bachelor, møtte nedgangstider da jeg var ferdig, sendte søknad om mastergradsstudier.

Nå er jeg en lojal medarbeider med godt over snittet lønn. Har jeg høyest lønn av mine medstudenter? Nei, men jeg har noe mange andre ikke har: nok.

TS., hvis du trenger en «planlegger» er det en viss fare for at mannen du har nå er mer en «doer» som ikke legger langsiktige planer. Dere har uansett bare vært sammen i seks måneder, gi ham og deg litt tid til å finne ut hva dere vil.

Anonymkode: ec3ce...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pisspreik.

Jeg er litt som mannen til TS. Jeg har aldri hatt noen grandiose planer. Snublet meg gjennom grunnskole, ble tvunget til førstegangstjeneste i Nord-Norge, satt og dinglet med beina der oppe  og lurte på hva jeg skulle gjøre da jeg kom til Oslo igjen. Slengte enn en søknad på bachelor, møtte nedgangstider da jeg var ferdig, sendte søknad om mastergradsstudier.

Nå er jeg en lojal medarbeider med godt over snittet lønn. Har jeg høyest lønn av mine medstudenter? Nei, men jeg har noe mange andre ikke har: nok.

TS., hvis du trenger en «planlegger» er det en viss fare for at mannen du har nå er mer en «doer» som ikke legger langsiktige planer. Dere har uansett bare vært sammen i seks måneder, gi ham og deg litt tid til å finne ut hva dere vil.

Anonymkode: ec3ce...e49

Forskjell på en 20- åring og en 50- åring. 

Anonymkode: ef86d...1f5

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg vil 6 måneder inn i noe som helst forhold. Jeg er midten av førtiårene.

Anonymkode: ec3ce...e49

[Ritter]

Jeg ville kanskje ha gitt det noe mer tid.

Men, jeg blir skeptisk når jeg ser at han har problemer med å si at han er glad i deg, det virker som at han ikke har de samme følelsene som deg. Han synes det er greit som det er nå, trenger ikke noe mer. Han er heller ikke så ivrig på at du skal møte familie på hans side. Om jeg virkelig var glad i en, ville jeg vist ham frem. Jeg ville ha vært mye mer engasjert.

Inntrykket jeg får er at det ikke er noen forelskelse der, han synes bare at han har en grei situasjon ved å møte deg sånn sporadisk.

[AnonymBruker]

Lev i nuet og se hva som skjer? Jeg er i akkurat samme situasjon, 50 åra og nyter å være sammen. Store barn. Har ingen hast med formalisering. Vi reiser, elsker og trives så utrolig godt sammen. Er særboere, snakker om framtid, men stresser ikke. Ro ned. 

Anonymkode: cdcff...d8e

[AnonymBruker]

Ritter skrev (20 timer siden):

Jeg ville kanskje ha gitt det noe mer tid.

Men, jeg blir skeptisk når jeg ser at han har problemer med å si at han er glad i deg, det virker som at han ikke har de samme følelsene som deg. Han synes det er greit som det er nå, trenger ikke noe mer. Han er heller ikke så ivrig på at du skal møte familie på hans side. Om jeg virkelig var glad i en, ville jeg vist ham frem. Jeg ville ha vært mye mer engasjert.

Inntrykket jeg får er at det ikke er noen forelskelse der, han synes bare at han har en grei situasjon ved å møte deg sånn sporadisk.

Jeg er enig her. Han synes sikkert det er greit at du finnes i livet hans, men ikke noe mer enn det.

Anonymkode: 45862...2df