Hvorfor ty til løgn?

[Bertha]

Sukk...

Hvorfor lyver noen om små filleting som egentlig ikke betyr noe i det store og det hele?

Finnes det virkelig voksne mennesker som har så lav selvfølelse at de ikke klarere å vedgå at de ikke strekker til overalt?

Alle vet jo at ingen av oss er perfekte...

Eller skjuler de egentlig noe annet, en større og mer skremmende hemmelighet?

Det er så vanskelig å vite hvordan man skal gripe slikt an uten å såre, uten å skremme.

[Gjest Dawna]

Hei Bertha,

skjønner på en prikk hva du mener. Når noen serverer en liten hvit en, og du allerede vet at det var løgn, så er veien veldig kort til å spekulere i om de også lyver om større, viktige ting.

Jeg kan skjønne at det er behagelig å sno seg unna med en liten løgn dersom man har gjort noe litt dumt og ikke er sikker på partnerens reaksjon på det. Men det er feigt gjort.

Ofte vet man det når man blir løyet for, og det hjelper ikke på forholdet akkurat!

En person som ikke kan innrømme å ha gjort en feil, er en person man fort mister respekten for.

Jeg tror at dersom du til vanlig er sikker på denne personen, og stoler på ham/henne, så er det lettere å overse sånne små ynkelige forsøk på å lyve om småting.

For det er tross alt bare snakk om bagateller, er det ikke?

På den annen side er det veldig vanskelig å vite når personen er ærlig, dersom du stadig tar denne i småløgner. Veldig, veldig vanskelig.

Utroskap, for eksempel. Greit at en mann for eksempel lyver litt om en gang han surfet porno på internett, og vet at kjæresten ville kjeftet på ham for det, det er sånne småting som ikke betyr noe.

Men hvordan vet man da at han er ærlig når man spør om ting som virkelig betyr noe?....

Hvordan ville du reagert, dersom kjæresten din en dag konfronterte deg med at han visste at du hadde løyet om en del småting?

Ville du sluttet helt å komme med småløgner, eller bare gjøre mer i fremtiden for å skjule det du løy om?

Hva man velger her sier noe om selvrespekten ens!

Tillit er veldig viktig, samme hvilke medmenneskelige forhold det er snakk om.

Hvordan gå til verks for å få slutt på det- og ikke såre? Det vet jeg ikke. Det avhenger av personen som blir konfrontert.

Men jeg tror det er to hovedreaksjoner:

1. Forsvar og sinne

2. Innrømmelser og beklagelser

Håper du finner ut av det, Bertha!

Dawna

[Gjest Utslitt og Såret]

Jeg har mye av det samme problemet med kjæresten min og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! De gangene jeg har konfrontert han med det blåser han det bort med ting som "tenkte ikke på det" eller "husket det ikke". Har sagt at jeg blir såret, men han ser ikke ut til å skjønne det! Nå har jeg snart fått nok! Klarer ikke å stole på han når han tydligvis føler han må juge om så ubetydlige ting! Det sliter meg helt ut! :-(

[Gjest Anonymous]

Jeg kjente også en slik en gang. Han grunngav bl.a sine løgner med at han ikke ville virke kjedelig på andre...Han løy også om bagateller som ingen ville ha reagert på om han hadde snakket sant. Det rant ut så naturlig, så det var umulig å vite når han snakket sant også. Helt umulig å leve med.

[Gjest Anonymous]

Og siden du spør; ja denne personen skjulte større ting. Hadde etter min oppfatning en skremmende holdning til mye...

[Gjest Jen9]

Dette er så vanskellig. Virker som veldig mange menn er på denne måten. De fleste sier de gjør det fordi de ikke tenker over det, men virker ikke det litt rart? Det måtte da være mye enklere å si sannheten med 'en gang enn å vikle seg inn i et nett av "små" løgner??