Mor i klassen/laget som ALDRI er med på noe

[Aurora Cornelia]

Det er forståelig at du synes det er merkelig og kanskje til og med trist at moren ikke er til stede for å støtte sønnen sin i hans idrett. Fra et barns perspektiv, spesielt når de er dyktige og lidenskapelige opptatt av noe, kan foreldrenes tilstedeværelse bety mye for deres selvtillit og motivasjon.

Barnets beste bør alltid være i fokus, og det er viktig for barn å føle seg sett og støttet av begge foreldrene. Når en forelder konsekvent er fraværende, kan det sende signaler om at barnets interesser ikke er viktige, noe som kan påvirke barnets selvfølelse negativt.

Selv om vi ikke kjenner alle detaljene i denne familiens situasjon, og det kan være grunner til morens fravær som vi ikke er klar over, er det likevel rimelig å stille spørsmål ved hvordan dette påvirker barnet. Det er ikke nødvendigvis feil å synes at det er merkelig eller trist, spesielt når vi tenker på barnets beste.

Det er også viktig å huske at alle familier er forskjellige, og det kan være komplekse dynamikker og utfordringer som påvirker foreldrenes evne til å delta i barnas aktiviteter. Men fra et barns perspektiv, og med barnets beste i tankene, er det naturlig å ønske at begge foreldrene er til stede og støttende

[AnonymBruker]

Det kan tenkes at mor følger opp noe annet i sønnens liv. At det er så mye hos dem, at de har valgt sine ting. Som mor selv ser jeg at jeg har en tendens til å ta på meg alt. Ha kontroll på alt. Men du verden så deilig det var å slippe å tenke på den ene medisineringen denne uka, så godt det gjorde å ha en mindre ting å tenke på, spesielt i disse hektiske tidene. Tipper det er en grei kombo av mammahjerte og nygjerrighet som gjør at du tenker på dette. Jeg tenker det er en familiesak og ikke noe bekymringsverdig som andre trenger å blande seg i. Du kan feks skryte av gutten, når du ser moren en gang, som et tips. 

Anonymkode: 9bd74...3cd

[MissJolie]

Aurora Cornelia skrev (På 9.12.2024 den 16.46):

Det er forståelig at du synes det er merkelig og kanskje til og med trist at moren ikke er til stede for å støtte sønnen sin i hans idrett. Fra et barns perspektiv, spesielt når de er dyktige og lidenskapelige opptatt av noe, kan foreldrenes tilstedeværelse bety mye for deres selvtillit og motivasjon.

Barnets beste bør alltid være i fokus, og det er viktig for barn å føle seg sett og støttet av begge foreldrene. Når en forelder konsekvent er fraværende, kan det sende signaler om at barnets interesser ikke er viktige, noe som kan påvirke barnets selvfølelse negativt.

Selv om vi ikke kjenner alle detaljene i denne familiens situasjon, og det kan være grunner til morens fravær som vi ikke er klar over, er det likevel rimelig å stille spørsmål ved hvordan dette påvirker barnet. Det er ikke nødvendigvis feil å synes at det er merkelig eller trist, spesielt når vi tenker på barnets beste.

Det er også viktig å huske at alle familier er forskjellige, og det kan være komplekse dynamikker og utfordringer som påvirker foreldrenes evne til å delta i barnas aktiviteter. Men fra et barns perspektiv, og med barnets beste i tankene, er det naturlig å ønske at begge foreldrene er til stede og støttende

Ønsker å få se hvilen forskning du baserer dine utsagn på. Barn trenger i utgangspunktet mye forskjellig, men det er ikke slik at du automatisk kan trekke en parallell ut mot enhver situasjon akkurat slik du ønsker. Du legger dette også ut som du skriver fakta og ikke dine egne følelser, så da er det inne helt naturlig at du legger fram forskning på dette. 

[AnonymBruker]

Vi er slike foreldre. Følger opp barna på hver vår arena. Selv om jeg ikke følger opp dansing, følger jeg opp ridninga. Passer allikevel på å være interessert og investert i alle barna våre. 

Anonymkode: 32349...338

[AnonymBruker]

MissJolie skrev (9 minutter siden):

Ønsker å få se hvilen forskning du baserer dine utsagn på. Barn trenger i utgangspunktet mye forskjellig, men det er ikke slik at du automatisk kan trekke en parallell ut mot enhver situasjon akkurat slik du ønsker. Du legger dette også ut som du skriver fakta og ikke dine egne følelser, så da er det inne helt naturlig at du legger fram forskning på dette. 

Hadde følt meg kvelt om begge foreldrene mine skulle stilt på mine fritidsinteresser. Man kan vise støtte og være interessert i barnet uten å være fysisk til stedet til enhver tid. Det er til tider misforstått hva som er barnas beste. La de få være er eget individ. 

Anonymkode: 32349...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 14.30):

Ja, kanskje denne moren ikke orker den ekle baksnakking, som tydeligvis foregår blant de andre mødrene på laget? 

Anonymkode: 8c081...1c7

Dette! Jeg orket heller ikke mammagjengen. Makan til motbydelige mennesker som tror de er så mye bedre enn andre foreldre

Anonymkode: 9aa5f...60f

[AnonymBruker]

Ts, jeg foreslår at du leser kommentarene innlegget ditt har fått på facebook. 
Du trenger litt selvinnsikt, synes jeg

Anonymkode: 9aa5f...60f

[Fru Uperfekt]

Aurora Cornelia skrev (På 9.12.2024 den 16.46):

Det er forståelig at du synes det er merkelig og kanskje til og med trist at moren ikke er til stede for å støtte sønnen sin i hans idrett. Fra et barns perspektiv, spesielt når de er dyktige og lidenskapelige opptatt av noe, kan foreldrenes tilstedeværelse bety mye for deres selvtillit og motivasjon.

Barnets beste bør alltid være i fokus, og det er viktig for barn å føle seg sett og støttet av begge foreldrene. Når en forelder konsekvent er fraværende, kan det sende signaler om at barnets interesser ikke er viktige, noe som kan påvirke barnets selvfølelse negativt.

Selv om vi ikke kjenner alle detaljene i denne familiens situasjon, og det kan være grunner til morens fravær som vi ikke er klar over, er det likevel rimelig å stille spørsmål ved hvordan dette påvirker barnet. Det er ikke nødvendigvis feil å synes at det er merkelig eller trist, spesielt når vi tenker på barnets beste.

Det er også viktig å huske at alle familier er forskjellige, og det kan være komplekse dynamikker og utfordringer som påvirker foreldrenes evne til å delta i barnas aktiviteter. Men fra et barns perspektiv, og med barnets beste i tankene, er det naturlig å ønske at begge foreldrene er til stede og støttende

Nei takk hvorfor skulle en alltid følge begge to på alt? 

1) Ikke alle barn ønsker dette og 

2) Det er det er en fin måte å få folk til å få færre barn evt

3) Det tvinger barn inn i en aktivitet kun pga eldre søsken har den aktiviteten