Gå til innhold

Dere har gått fra hverandre med barn; hva overrasket dere mest ved å gå fra og være to til én?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvor fantastisk mye enklere alt ble! Økonomi, sosiale tilstelninger, vennskap, naboforhold, kontakt med min familie og bare det å sitte helt stille i stua med en god bok en hel kveld.

Har en type på si som jeg finner på sosiale ting med, men fast partner? Kommer aldri til å skje! Før det kjøper jeg meg rosa morgenkåpe og samler på katter

Anonymkode: 118c1...67b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvor grusom vinteren er alene, med snømåking, vedbæring og å stå opp til kaldt hus og måtte fyre opp selv, og å måtte rense sluket og drepe edderkopper.

Hvor overraskende god økonomi jeg fikk, med under halv inntekt men jeg har selv kontroll på hva det prioriteres å bruke penger på.

Hvor godt det er å sove alene. Hvor lite klesvask det plutselig er, og hvor nette du g lette plaggene er å henge opp. 

Anonymkode: 9bc10...57b

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg merket var at jeg fikk en mindre og rydde etter, lage mat til og vaske klær for. Slapp krangling og fikk mye mer overskudd. Kjente på glede hver dag. Så livet mitt ble 100 % bedre. 

Anonymkode: 045d5...eae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye enklere og bedre livet ble, økonomien ble også enklere og bedre (slapp å rydde opp i hans rot, betale alt av felles regninger mm.), og humøret og overskuddet mitt steg selv om jeg etter bruddet har hatt ungene 100%.

ALT ble mye bedre etter bruddet :)

 

 

Anonymkode: 6e6be...38f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var enige om brudd, pga mange uenigheter. Det er ti år siden nå.

Jeg har dager hvor livet er supert, og det er helskjønt å kunne slappe av etter barna er i seng. Andre ganger er jeg intenst ensom, og gråter etter en varm kropp mot min (ikke sex, men kjærlighet). 

Det er alltid vondt å ta farvel med barna når de skal til far. Det var alltid vondt å pakke bagene deres, og det er like vondt selv nå som de pakker bagene selv. 

Det verste er at jeg har mista halve familien min. Jeg hadde ikke noe nært forhold til svigermor, men likevel savner jeg henne. Jeg savner svigerfar, to svigerinner og svoger. Nieser og nevøer er det vondeste! Eksen ønsker null kontakt mellom oss, så det er full splittelse av respekt for ham (ble skikkelig baluba da vi forsøkte å treffes), og det er utrolig vondt. Jeg har mista mennesker jeg var så utrolig glad i. 

Jeg har mer energi, mer overskudd, men jeg trives egentlig ikke så godt i livet nå heller, det merker jeg når barna er hos far. Jeg er ikke lagd for et singelt liv, men jeg er heller ikke klar for noe nytt. 

Anonymkode: a1e6b...909

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble veldig overrasket over hvor mye jeg savner han selv om det var jeg som gikk. Jeg savner også ungene veldig den uka de ikke er her, men har det veldig fint alene den uka likevel. Jeg passer på å alltid gjøre noe fint for meg selv den uka. Jeg savner svigerfamilien, selv om jeg har litt kontakt med dem fortsatt. Spesielt nevøer og nieser er ekstra trist. Jeg synes kommunikasjon kan være overraskende vanskelig. 

På den positive siden er det full kontroll over økonomien. Jeg har selvsagt dårligere økonomi, da han tjente mye mer enn meg. Men det går rundt med grei margin, og jeg har stålkontroll. Jeg ser også at jeg klarer det meste selv, så huset har aldri vært så på stell som det er nå. Og det jeg trenger hjelp til, kan jeg spørre familie og venner om. Eksen bidro sjelden uansett. 

Jeg er overrasket over hvor mye mindre husarbeid det blir når en flytter ut, og hvor deilig det er å slippe kritikk over alt som ikke er bra nok. Å styre dagene selv er også utrolig deilig. Jeg har funnet meg selv igjen, har fått tilbake litt mer sosialt liv, selv om det er et stykke igjen enda. 

Og så håper jeg at savnet  etter han en dag vil gå over, for det setter en stor demper på det positive ved bruddet. 

Anonymkode: 0b6b6...957

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Dytter på denne, da jeg er i samme tankeprosess som TS.

 

Mange nyttige svar her. 

Anonymkode: c3eb8...5c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 9.33):

Det høres ikke ut som det er støtte, men at besteforeldre kompenserer fars ubrukelighet så det ikke skal gå ut over barnet…

Anonymkode: e5c0c...7eb

Viktig å finne noe negativt 

Anonymkode: 2ebfa...f63

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Memorangen skrev (På 7.12.2024 den 9.39):

Vi har to stk 50/50. Overrasket meg litt over hvor LITE ensom jeg er og hvor mye jeg trives i eget selskap og hvor deilig det er å bare gjøre som jeg vil uten å måtte "forsvare" alt. At jeg har et mye bedre forhold til eksen nå enn da vi var sammen. En annen ting som overrasket meg litt var hvor sykt travelt det er de ukene de er hos meg. Men jeg ville uansett ikke hatt det annerledes. At det er så travelt tror jeg har litt med at de har så mange aktiviteter og er blitt så store at de har en del lekser++. Mye som skal føles opp! 

Bekymring for økonomi er en annen ting, selv om det også er veldig deilig å styre den selv og ha kontroll på alt der. Men man er mer sårbar økonomisk alene. 

Det som kanskje overrasket meg mest er hvor lite jeg har lyst på en mann😂 Det føles helt utenkelig at det skal være en mann her. Eneste gangen jeg får lyst på en mann er de dagene jeg har eggløsning, da får jeg lyst å stikke på byn og finne en for tilfeldig sex. Ellers i måneden er menn ganske uinteressante. Dette får meg til å lure på om jeg noken gang vil være i et forhold igjen😳 Får nesten litt sånn eksistensiell krise. Men skal sies at bruddet er ganske ferskt og med en del traumatiske ting som må bearbeides, så ting kan kanskje forandre seg etterhvert. 

Du sånn her har jeg det også! Ingenting ved det å ha en mann i hus frister meg.

jeg er så glad jeg slipper morgen ånde, snorking, hår på badet, mer klesvask, en som skal vite hva jeg gjør til enhver tid. Herregud orker ikke!! Nyter livet uten en mann å bekymre seg for. Om når han kommer hjem fra byn, hvem er den nye han har på snap. Ja nei! Jeg er fri😍 

gleder meg til å begynne å jobbe igjen og få litt bedre økonomi! Setter venner høyt 

Anonymkode: fcdd5...741

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12.12.2024 den 11.13):

Jeg er ikke skilt men har flere venner som er det, og det som har overrasket dem (og meg) er hvor mye av det sosiale som forsvinner.

Svigerfamilien kutter kontakt i kanskje 95–98% av tilfellene.
Vennepar forsvinner, fordi de ikke vil invitere enslige til parmiddager. 
Felles venner forsvinner fordi de ikke vil «velge side». 
Foreldre i barnas klasse vil ikke lenger komme på grilling og familiekveld. 
Man mister kontakten med naboer når man flytter selv om man ikke flytter langt.
Om man i tillegg må bytte jobb pga flytting eller for å endre arbeidstider, så mister man også kollegaer.

Da er en veldig stor del av nettverket borte.
For mange kvinner går det greit å bygge opp et nytt nettverk, men jeg kjenner til få menn som har klart det. Selv de mennene som var veldig sosiale da de var gift, er ensomme flere år etter skilsmissen. Med mindre de har klart å få seg ny kjæreste og får bruke hennes nettverk. 

Anonymkode: 2c5d1...57c

Høres ut som du har sett for mye på TV.

Anonymkode: c1363...0ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12.12.2024 den 13.20):

Jeg har ikke bedre økonomi, for eksen tjener dobbelt så mye som meg. Men jeg kjenner at det er godt å bli kvitt all sløsingen hans på fest og moro og tulleting, samtidig som han var gniten på klær, sko, dagligvarer etc. Føler jeg har mer kontroll på økonomien ihvertfall. Og nå når JEG bestemmer, så er det viktigere at vinterskoene koster noen hundrelapper "for mye" enn at det er nok øl til helgen eller at han har nyeste skjermkortet på pcen sin. Eller at vi skal ha en overpriset skrytebil.

Ensom har jeg egentlig aldri vært, da jeg har godt nettverk. Men jeg kjente på en slags ensomhet da vi var sammen (siste året). Selv om vi satt i samme sofa, så var han mentalt på andre siden av jordkloden. Om jeg hadde hatt en vanskelig dag, og lettet hjertet mitt, og jeg trodde han lyttet, så kunne han plutselig avbryte meg midt i en setning, og si noe HELT annet som overhodet ikke hadde noe med det jeg sa å gjøre. Kunne være at han vurderte å stikke på trening, eller montro hva far hans ønsker seg til jul.

Jeg kjente også at det ble mindre stress, mindre husarbeide. Han var grisete og rotete. Og satt han i sofaen og koste seg med sjokolade, så var det MIN jobb å plukke den opp fra sofaen og kaste den i søpla. En gang mens vi så på TV, så skulle han ut på kjøkkenet for å finne seg noe snacks. Han løftet opp et tomt glass fra stuebordet, men så kom han tydeligvis på at det ikke var hans jobb å rydde glasset, så han satte det ned igjen. 

Han var også veldig rigid på middag etter jobb og før fritidsaktiviteter. Så når ungen skulle tidlig på fotballtrening, så måtte jeg lage noe superkjapt for å rekke det, og selvsagt ble det klaging på at middagen ikke var avansert nok. At jeg ikke kunne ha rukket noe mer avansert hadde han null forståelse for. Jeg kunne jo bare være mer effektiv......... Nå styrer vi hverdagen som vi vil. Og vi vet hva som skjer fremover i uken. Tidligere så visste vi aldri hva vi skulle, for selv om alle aktiviteter var satt opp på kalenderen, og som regel var likt uke for uke, så overså han det og lagde sine egne planer som da selvsagt kræsjet med ting han skulle ha fulgt opp. Middag hos foreldrene mine som var planlagt flere uker i forveien kom selvsagt i veien for at han plutselig hadde bestemt seg for å trene med en kompis.

Sexpress? Jeg er utrolig glad i sex, men når det blir sutring og klaging og nesten kreving av sex hver kveld uansett om man er i form eller ikke, da mister jeg faktisk lysten. Jeg liker at en mann er flørtende og forførende. Ikke at han begynner å sutre sekundet jeg har kommet inn soveromsdøren fordi han synes vi har for lite sex, og at nå håper han VIRKELIG at jeg skjerper meg. Så etter at jeg har ristet dette tøvet av meg og går bort for å "forføre han" (på kommando), så snur han seg og sier at jeg får være mer overbevisende neste gang. Er det rart jeg hadde søvnmangel? Utrolig deilig å få sove godt igjen! Har forresten en normal samboer nå, og her er det flørting "hele dagen", så lysten er aldri langt vekke nå :)

Anonymkode: c1bed...ead

Høres ut som du var sammen med en ur-konservativ 50-talls mann i utgangspunktet 

Anonymkode: ab297...fcf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...