Hvordan påvirker en jobbsøkers utenlandske navn dine vurderinger som rekrutterer eller leder når du ansetter?

[AnonymBruker]

Forskningen viser at utenlandsklingende navn har 25% mindre sjanse på å få jobbintervju som en søknad med norsk navn.

 

Anonymkode: eed4e...6ca

[AnonymBruker]

Vi var en klasse meg 25 uteksaminerte.

Alle utenom ei fikk jobb. Hun hadde utenlandsk navn.

Du verden det var mange dummere i klassen enn henne. Men de het Larsen og Andersen.

Anonymkode: b559c...521

[AnonymBruker]

Navn har ingen betydning.

Men du må snakke og forstå norsk bra+ få norsk politiattest uten anmerkninger pga sikkerhet i vår bransje, og språket setter desverre en stopper for endel da de virker både motiverte og kunnskapsrike til å kunne gjøre en god jobb.

Er mer skeptisk til norsk ungdom for de er late og bortskjemte, og gjennomsnitts alderen på de 10 siste vi har ansatt er 52 år.

Anonymkode: a8a76...21f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis hun ikke får jobben blir jeg beskyldt for å være rasist.

Anonymkode: 8718b...0b3

[AnonymBruker]

Kunne ikke brydd meg mindre.

Om de har gebrokken Norsk derimot... Ganske mange med utenlandske navn har akkurat det og det orker ikke jeg, da kommunikasjon er en av den viktigste egenskapene jeg ser etter i en ansatt, så og si alt annet kan læres bort raskt.

Anonymkode: 9cd6a...b82

[AnonymBruker]

TS

Tenk deg følgende situasjon:

Du som rekrutterer har to kandidater til en stilling. Begge kandidatene er født og oppvokst i Norge, har en mastergrad, relevant erfaring, og personlige egenskaper som passer godt til stillingen. Den eneste forskjellen mellom dem er at én har et norsk fullnavn, mens den andre har et utenlandsk fullnavn.

Hvordan ville du vurdert dette, og hvilke faktorer ville vært avgjørende for ditt valg som rekrutterer?

Anonymkode: eed4e...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS

Tenk deg følgende situasjon:

Du som rekrutterer har to kandidater til en stilling. Begge kandidatene er født og oppvokst i Norge, har en mastergrad, relevant erfaring, og personlige egenskaper som passer godt til stillingen. Den eneste forskjellen mellom dem er at én har et norsk fullnavn, mens den andre har et utenlandsk fullnavn.

Hvordan ville du vurdert dette, og hvilke faktorer ville vært avgjørende for ditt valg som rekrutterer?

Anonymkode: eed4e...6ca

Enten hadde begge fått intervju eller så hadde ingen av de fått intervju.

Anonymkode: 9cd6a...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

TS

Tenk deg følgende situasjon:

Du som rekrutterer har to kandidater til en stilling. Begge kandidatene er født og oppvokst i Norge, har en mastergrad, relevant erfaring, og personlige egenskaper som passer godt til stillingen. Den eneste forskjellen mellom dem er at én har et norsk fullnavn, mens den andre har et utenlandsk fullnavn.

Hvordan ville du vurdert dette, og hvilke faktorer ville vært avgjørende for ditt valg som rekrutterer?

Anonymkode: eed4e...6ca

Dette føles som en veldig kunstig problemstilling. Mener du hva beslutningen hadde vært etter intervju? Da ville den som egnet seg best til jobben få tilbud, basert på intervjuet, type erfaring/kompetanse og referanser fra tidligere. Det er alltid noe som skiller kandidater etter intervju.

Anonymkode: f3a3f...dfb

[Nepp]

.

Endret 7. desember 2024 av Nepp

[AnonymBruker]

Dette er faktisk en realitet. I løpet av masterstudiet konkurrerte jeg med en av mine medstudenter, ei som var adoptert fra Afrika, om den samme stillingen. Hun hadde ikke like gode karakterer som meg, og min arbeidserfaring passet svært godt til kravene. Likevel fikk jeg ikke engang en mulighet til intervju. Senere fikk jeg vite at selskapet til og med hadde gitt mange førsteårsstudenter fra bachelorprogrammet intervjuinvitasjoner – de med norske navn. Jeg var den eneste med et utenlandsk navn. Men jeg tenker at med absolutt sterk kompetanse og ferdigheter, vil slike situasjoner være litt lettere å overkomme.

Anonymkode: ef2c2...b89

[AnonymBruker]

Det er absolutt en realitet. Jeg ble oppringt etter å ha søkt jobb. Dette var kun ett kort engasjement. Men jeg fikk spørsmålet om jeg var norsk. Etternavnet mitt kommer fra ett annet europeisk land, ingen i familien snakker språket. 

Anonymkode: 6173c...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er faktisk en realitet. I løpet av masterstudiet konkurrerte jeg med en av mine medstudenter, ei som var adoptert fra Afrika, om den samme stillingen. Hun hadde ikke like gode karakterer som meg, og min arbeidserfaring passet svært godt til kravene. Likevel fikk jeg ikke engang en mulighet til intervju. Senere fikk jeg vite at selskapet til og med hadde gitt mange førsteårsstudenter fra bachelorprogrammet intervjuinvitasjoner – de med norske navn. Jeg var den eneste med et utenlandsk navn. Men jeg tenker at med absolutt sterk kompetanse og ferdigheter, vil slike situasjoner være litt lettere å overkomme.

Anonymkode: ef2c2...b89

Kanskje søknaden din var dårligere eller ikke passet? Kompetanse og utdanning og erfaring er én sak, men du må også både klare og formulere deg godt og argumentere for hvorfor de skal ansette nettopp deg på en måte som treffer akkurat det de ser etter (dette er ikke så lett å vite!). 

Nå er jeg ikke rekrutterer, men jeg leier ut leiligheter. De søknadene jeg får fra folk med utenlandsk navn, og da særlig de fra arabiske land og Afrika, er ofte svært dårlige. Jeg lurer ofte på om de kan forstå kontrakten i det hele tatt - og det er helt tydelig at de ikke har lest annonsen. Så hos meg ville du fått en svært dårlig statistikk på folk fra disse land, men det han ikke noe med land og navn å gjøre - hellere med kvaliteten på det som sendes inn. 

Så er det jo også slik at man må passe inn på en arbeidsplass sosialt sett. Folk som krever egne garderober, bønnerom og ber mange ganger ila arbeidstiden, ikke kan spise det samme som andre i kantina eller på julebord eller som trenger all mulig tilrettelegging - de er faktisk til mer bry enn en som ikke krever slik tilrettelegging. Det er veldig dyrt å rekruttere og feilansette, og står du med to kandidater der den ene virker å passe inn mens man er usikker på den andre - da velger man selvfølgelig den med lavest risiko. Jeg tror at om helt vanlige muslimer i Norge generelt hadde tatt mer tydelig avstand fra ekstreme miljøer, islamisme, vold og faenskap som nok egentlig bare gjelder et mindretall, så hadde også nordmenn fått et mer nyansert og mindre fordomsfullt bilde av denne gruppen. Da hadde nok slike overveielser og bekymringer som beskrevet over blitt mindre.

Anonymkode: 2abd6...46e

[AnonymBruker]

Men er det egentlig så rart at det er sånn da? 
Biologisk er vi jo programmert til å ta valg som sikrer trygghet. 
Og vi føler trygghet ved det vi gjenkjenner. 
Fremmede navn er i seg selv en utrygg faktor fordi vi vet at det ofte følger en fremmed kultur og språk med på kjøpet. 
Og det gir utrygghet. 

At islam i tillegg har skapt så mye vold og kriminalitet i samfunnet gjør det jo ikke akkurat bedre. 
De fleste med åpne øyne ser dette krystallklart. 

Er det riktig at det er sånn- Nei selvfølgelig ikke. Og det er tragisk for alle de som virkelig ønsker og kan bidra i samfunnet. 
Men synes ikke det er rart at det har blitt sånn 

Anonymkode: 87a65...51f

[AnonymBruker]

Jeg jobber som ingeniør og vi har så mangel på personell at vi tar inn mange utenlandske. Både konsulenter fra kontorer i andre land og utenlandske søkere. Kunden vår ønsker dokumenter og møter på norsk, men det er ikke alltid mulig å få til. De utenlandske er dyktige og gode kolleger. Vi tar også inn mange uten utdannelse, med fagkompetanse. 

Anonymkode: cec0f...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kanskje søknaden din var dårligere eller ikke passet? Kompetanse og utdanning og erfaring er én sak, men du må også både klare og formulere deg godt og argumentere for hvorfor de skal ansette nettopp deg på en måte som treffer akkurat det de ser etter (dette er ikke så lett å vite!). 

Nå er jeg ikke rekrutterer, men jeg leier ut leiligheter. De søknadene jeg får fra folk med utenlandsk navn, og da særlig de fra arabiske land og Afrika, er ofte svært dårlige. Jeg lurer ofte på om de kan forstå kontrakten i det hele tatt - og det er helt tydelig at de ikke har lest annonsen. Så hos meg ville du fått en svært dårlig statistikk på folk fra disse land, men det han ikke noe med land og navn å gjøre - hellere med kvaliteten på det som sendes inn. 

Så er det jo også slik at man må passe inn på en arbeidsplass sosialt sett. Folk som krever egne garderober, bønnerom og ber mange ganger ila arbeidstiden, ikke kan spise det samme som andre i kantina eller på julebord eller som trenger all mulig tilrettelegging - de er faktisk til mer bry enn en som ikke krever slik tilrettelegging. Det er veldig dyrt å rekruttere og feilansette, og står du med to kandidater der den ene virker å passe inn mens man er usikker på den andre - da velger man selvfølgelig den med lavest risiko. Jeg tror at om helt vanlige muslimer i Norge generelt hadde tatt mer tydelig avstand fra ekstreme miljøer, islamisme, vold og faenskap som nok egentlig bare gjelder et mindretall, så hadde også nordmenn fått et mer nyansert og mindre fordomsfullt bilde av denne gruppen. Da hadde nok slike overveielser og bekymringer som beskrevet over blitt mindre.

Anonymkode: 2abd6...46e

Det ser ut til at du kanskje ikke helt forsto hva jeg prøvde å si. Det jeg mente, er at selv med en god CV, en sterk søknad og omfattende arbeidserfaring, kan det være slik at et utenlandsk navn gjør at man ikke engang får en sjanse til å komme til førstegangsintervju. Når man ikke engang får den første sjansen, hvordan kan man da få muligheten til å gå videre til neste runde? Allerede i det første året av mastergraden min hadde jeg en fulltidsjobb, og jeg var sannsynligvis den eneste i klassen min som fikk en fulltidsstilling før jeg var ferdig med utdanningen. Og basert på det du selv beskriver, må du innrømme at sjansene for å få jobb ikke er like for utenlandske navn sammenlignet med norske navn.

Anonymkode: ef2c2...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det ser ut til at du kanskje ikke helt forsto hva jeg prøvde å si. Det jeg mente, er at selv med en god CV, en sterk søknad og omfattende arbeidserfaring, kan det være slik at et utenlandsk navn gjør at man ikke engang får en sjanse til å komme til førstegangsintervju. Når man ikke engang får den første sjansen, hvordan kan man da få muligheten til å gå videre til neste runde? Allerede i det første året av mastergraden min hadde jeg en fulltidsjobb, og jeg var sannsynligvis den eneste i klassen min som fikk en fulltidsstilling før jeg var ferdig med utdanningen. Og basert på det du selv beskriver, må du innrømme at sjansene for å få jobb ikke er like for utenlandske navn sammenlignet med norske navn.

Anonymkode: ef2c2...b89

Men om du kaller andre rasist fordi de ikke kaller deg inn til intervju havner du nok dessverre midt i de fordommene folk flest har. Du skylder på alt mulig annet enn deg selv (og noen ganger har du garantert rett, men ikke alltid og nok sjeldnere enn du tror). Dette er nok dessverre nettopp det inntrykket mange har av folk fra visse områder: de krever og krever og krever og får de ikke som de vil er det fordi den de krever av er rasist og diskriminerer. Og igjen: nei, ikke alle er sånn, men det er langt flere i noen kulturer enn blant norske.

Leste du denne venninnens søknad og snakket du med arbeidsgiver i etterkant? Du er jo ikke allvitende, men du er arrogant nok til å mene at du er den eneste og beste kandidaten til den bedriften du søkte jobb i, og at den som er uenig er rasist. Kanskje er det nettopp en slik attityde som var problemet?

Jeg påpekte forøvrig bare hvordan folk evalueres ift usikkerhet og at nordmenn på mange måter har et stereotypt bilde av særlig arabiske og afrikanske miljøer. Hovedproblemet her er ikke at nordmenn er dumme og rasistiske, men at miljøene er lukkede og det eneste man hører er om kriminalitet, kvinneundertrykkende holdninger og folk som ikke vil integreres i samfunnet, ikke vil lære språket og sykemelder seg for ingenting for å utnytte systemet her på Nordpolen. Alle nordmenn vet at det selvfølgelig ikke gjelder alle, men man får fort inntrykk av at det gjelder en god del. Og man vet jo ikke hvem? Å ansette noen som ikke passer inn er svært dyrt, og det er ikke da man tar en stor risiko for å være hyggelig.

Jeg sier ikke at jeg er enig i slike holdninger i det hele tatt, men det er det du står overfor i Norge. Løsningen er ikke å kalle alle nordmenn for rasist er og klage i vilden sky. Det er nok heller motsatt: slutte og klage og få frem at de aller fleste er helt normale folk som går på jobb og er dyktige arbeidstakere som ikke er noe mer til bry enn alle andre. Men særlig de muslimske miljøene svikter grovt, det er et fåtall som virker å ta avstand, men i stedet manes det frem et bilde av at det er de norskes feil.

Jeg er forøvrig ikke norsk selv, men er fra et annet land i Europa. Har blitt norsk statsborger da, og mannen er norsk. Aldri hatt noen problemer med å finne meg jobb. 

Anonymkode: 2abd6...46e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men om du kaller andre rasist fordi de ikke kaller deg inn til intervju havner du nok dessverre midt i de fordommene folk flest har. Du skylder på alt mulig annet enn deg selv (og noen ganger har du garantert rett, men ikke alltid og nok sjeldnere enn du tror). Dette er nok dessverre nettopp det inntrykket mange har av folk fra visse områder: de krever og krever og krever og får de ikke som de vil er det fordi den de krever av er rasist og diskriminerer. Og igjen: nei, ikke alle er sånn, men det er langt flere i noen kulturer enn blant norske.

Leste du denne venninnens søknad og snakket du med arbeidsgiver i etterkant? Du er jo ikke allvitende, men du er arrogant nok til å mene at du er den eneste og beste kandidaten til den bedriften du søkte jobb i, og at den som er uenig er rasist. Kanskje er det nettopp en slik attityde som var problemet?

Jeg påpekte forøvrig bare hvordan folk evalueres ift usikkerhet og at nordmenn på mange måter har et stereotypt bilde av særlig arabiske og afrikanske miljøer. Hovedproblemet her er ikke at nordmenn er dumme og rasistiske, men at miljøene er lukkede og det eneste man hører er om kriminalitet, kvinneundertrykkende holdninger og folk som ikke vil integreres i samfunnet, ikke vil lære språket og sykemelder seg for ingenting for å utnytte systemet her på Nordpolen. Alle nordmenn vet at det selvfølgelig ikke gjelder alle, men man får fort inntrykk av at det gjelder en god del. Og man vet jo ikke hvem? Å ansette noen som ikke passer inn er svært dyrt, og det er ikke da man tar en stor risiko for å være hyggelig.

Jeg sier ikke at jeg er enig i slike holdninger i det hele tatt, men det er det du står overfor i Norge. Løsningen er ikke å kalle alle nordmenn for rasist er og klage i vilden sky. Det er nok heller motsatt: slutte og klage og få frem at de aller fleste er helt normale folk som går på jobb og er dyktige arbeidstakere som ikke er noe mer til bry enn alle andre. Men særlig de muslimske miljøene svikter grovt, det er et fåtall som virker å ta avstand, men i stedet manes det frem et bilde av at det er de norskes feil.

Jeg er forøvrig ikke norsk selv, men er fra et annet land i Europa. Har blitt norsk statsborger da, og mannen er norsk. Aldri hatt noen problemer med å finne meg jobb. 

Anonymkode: 2abd6...46e

Sa jeg noe sted at jeg mente dette var rasisme? Jeg bare uttalte et faktum. Derimot virker det som om du elsker å tillegge folk meninger og hensikter de ikke har. Jeg har faktisk ikke engang ment at dette handler om rett eller galt, bare ulike perspektiver. Det er helt normalt at nordmenn ønsker å ansette sine egne landsmenn. Det ligger i menneskets natur å føle seg mer komfortabel med og stole mer på folk som ligner en selv. Hva har dette med rasisme å gjøre?

Det er du som nevner rasisme og skylder på andre. Heldigvis er min leder og de fleste nordmenn jeg møter, ikke som deg. Mine kollegaer og leder er veldig hyggelige, og vi har et godt samarbeid. Du klarer derimot ikke engang å betrakte andres utsagn objektivt, men insisterer på å tillegge andre dine egne tanker. Jeg håper at du ikke har det for vanskelig i det virkelige liv.

Anonymkode: ef2c2...b89

[AnonymBruker]

Jeg var fagsjef uten personalansvar et sted og skulle være med i ansettelsesprosessen til en ny medarbeider, og sjefen min utelukket alle med utenlandsk navn uten en gang å se på CV-en. Så det skjer uten at jeg vet omfanget. Sjefen var 60, så håper jo at nyere generasjoner ser annerledes på det. 

Anonymkode: 093dd...29c

[AnonymBruker]

Navnet betyr ingenting, og man ser jo på søknad og CV. Garantert utelukkes mange flere med utenlandskklingende navn, men det er pga søknad og CV. 

Anonymkode: 2aaf3...26e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sa jeg noe sted at jeg mente dette var rasisme? Jeg bare uttalte et faktum. Derimot virker det som om du elsker å tillegge folk meninger og hensikter de ikke har. Jeg har faktisk ikke engang ment at dette handler om rett eller galt, bare ulike perspektiver. Det er helt normalt at nordmenn ønsker å ansette sine egne landsmenn. Det ligger i menneskets natur å føle seg mer komfortabel med og stole mer på folk som ligner en selv. Hva har dette med rasisme å gjøre?

Det er du som nevner rasisme og skylder på andre. Heldigvis er min leder og de fleste nordmenn jeg møter, ikke som deg. Mine kollegaer og leder er veldig hyggelige, og vi har et godt samarbeid. Du klarer derimot ikke engang å betrakte andres utsagn objektivt, men insisterer på å tillegge andre dine egne tanker. Jeg håper at du ikke har det for vanskelig i det virkelige liv.

Anonymkode: ef2c2...b89

Siterer innlegget ditt en gang til: 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er faktisk en realitet. I løpet av masterstudiet konkurrerte jeg med en av mine medstudenter, ei som var adoptert fra Afrika, om den samme stillingen. Hun hadde ikke like gode karakterer som meg, og min arbeidserfaring passet svært godt til kravene. Likevel fikk jeg ikke engang en mulighet til intervju. Senere fikk jeg vite at selskapet til og med hadde gitt mange førsteårsstudenter fra bachelorprogrammet intervjuinvitasjoner – de med norske navn. Jeg var den eneste med et utenlandsk navn. Men jeg tenker at med absolutt sterk kompetanse og ferdigheter, vil slike situasjoner være litt lettere å overkomme.

Anonymkode: ef2c2...b89

Du skriver jo nettopp det jeg sa. Din venninne hadde dårligere karakterer, dårligere arbeidserfaring, og til og med tok de inn bachelorstudenter til intervju. Fordi du var utenlandsk og de andre ikke?

Dette kan jo like godt ha vært at de tenkte du var overkvalifisert eller at du var såpass flink at du kom til å søke deg videre oppover kjapt? Eller at du skemrev en dårlig søknad eller at du ikke traff akkurat de kravene som ikke sto i annonsen (eksempel at du liker best å jobbe i grupper, mens jobben krever at man jobber alene).  Det eneste du skriver er at dette avslaget var basert på navnet ditt, og indirekte at arbeidsgiver var rasist. 

Hvis arbeidstakere har den holdning at alle rundt er rasist fordi de er uenig/ikke får jobben, da er det ikke så rart at man som arbeidsgiver ikke orker ta merarbeidet med å ansette folk som har en slik bakgrunn. Tror den omvendte rasismen (som her) er mye større enn den som går andre veien og at mange utenlandske legger holdninger på nordmenn som ikke stemmer og som gjør ting mer krevende og utfordrende for arbeidsgiver enn å ansette en som er lik dem selv. Og her må faktisk det utenlandske miljøet bidra til å bedre situasjonen ved å være mer åpne.

Nordmenn vil ikke ansette nordmenn, nordmenn vil ansette den beste arbeidstakeren (den som passer best til jobben, ikke nødvendigvis den med lengst/best utdanning). Å si at de bare vil ansette nordmenn er rasistisk.

Anonymkode: 2abd6...46e