Med god hensikt eller ei?

[AnonymBruker]

Jeg sitter og funderer på en ting, kanskje en bagatell men kanskje ikke.. jeg skulle for noen dager siden inn på en klinikk for å gjøre et kosmetisk lite inngrep. Og vedrørende dette så skulle samboer følge meg. Vi trengte da barnevakt for anledningen. Han spør da svigermor om hun kan være her å passe på mens vi var i Oslo. Han visste også at dette var noe jeg ikke ønsket å dele med svigermor, hva jeg skulle gjøre der inne, men allikevel forteller han i detalj hva jeg skal gjøre. Hun er forøvrig ganske fordomsfull og har meninger om alt. Da jeg fikk vite at han hadde fortalt hva jeg skulle så ble jeg litt skuffet og spurte om han ikke bare kunne sagt som så at jeg enten kunne sagt det selv eller holde det privat. Også reagerer han på at jeg ble «sur» på han fordi jeg sa ifra om dette. Etter inngrepet så måtte jeg forklare alt og ble kikket på og ydmyket (du trenger da ikke gjøre sånn, du er fin nok som du er) - den regla der. I etterkant har han fortsatt å være veldig rar og ser på meg som at jeg fortsatt er «sur» fordi jeg ikke ville han skulle fortelle dette. Noe jeg overhode ikke er. Også kommer det fra han senest i dag at «ja kanskje det er de trådene du stappet inn i trynet ditt som gjør deg så sur» også sitter jeg som et spørsmålstegn… men så slår det meg at det ikke er første gang han kommer med stikk mot meg. Jeg har slitt med vektnedgangen da var det ekkelt, jeg gikk med slengbukser, da var jeg hippie, jeg begynte på remeron pga søvnplager, da fikk jeg beskjed om «å ta pilla mi» etc etc. av og til virker det som han kommer med slik for å selv gjøre seg til et slags offer.. Er det noen som gjenkjenner seg i slik eller er dette bagateller som jeg burde tåle? 🙈

Anonymkode: 6e26c...ce7

[AnonymBruker]

Jeg blir sliten bare av å lese om det der, jeg! Jeg ble likevel litt nysgjerrig; bruker moren hans også å snakke på den måten?

 

Jeg har dessverre ingen råd for hvordan å håndtere det der, men å stadig få slike stikk er nedbrytende over tid. Med andre ord; alt annet enn bagateller som bør tåles. Flere i samboers familie er slik, inkludert ham selv. De er vokst opp med at det er slik man snakker til og om sine nærmeste, selv om få av dem faktisk tåler å få høre det samme til/om seg selv, så da blir angrep det beste forsvar. Sykt slitsomt å være en del av. 

Anonymkode: 1169e...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg blir sliten bare av å lese om det der, jeg! Jeg ble likevel litt nysgjerrig; bruker moren hans også å snakke på den måten?

 

Jeg har dessverre ingen råd for hvordan å håndtere det der, men å stadig få slike stikk er nedbrytende over tid. Med andre ord; alt annet enn bagateller som bør tåles. Flere i samboers familie er slik, inkludert ham selv. De er vokst opp med at det er slik man snakker til og om sine nærmeste, selv om få av dem faktisk tåler å få høre det samme til/om seg selv, så da blir angrep det beste forsvar. Sykt slitsomt å være en del av. 

Anonymkode: 1169e...07f

Ja, i følge han selv så har hun kommet med ting som «du har kanskje blitt litt for tung og tjukk» da han engang i tenårene hadde vondt i knærne.. så det er jo sikkert noe i det.. 

Anonymkode: 6e26c...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, i følge han selv så har hun kommet med ting som «du har kanskje blitt litt for tung og tjukk» da han engang i tenårene hadde vondt i knærne.. så det er jo sikkert noe i det.. 

Anonymkode: 6e26c...ce7

Nå da? Hvordan er tonen dem imellom, og uttrykker hun seg på samme måte til deg også? Om hun f.eks tilbyr seg å hjelpe med noe og du takker nei, kan hun komme med "forsvar" av typen "jeg vil jo bare hjelpe men det er visst ikke godt nok", som om din grunn til å takke nei til hjelpen handler om henne? 

 

Sånne dynamikker tror jeg er vanskelig for oss "utenfra" å forandre, så lenge de selv ikke ser problemet. Jeg husker at jeg reagerte tidlig på tonen samboer og familien hans hadde seg imellom, og måten de snakket om andre på. Samtlige unnskyldte det med at det var bare godmodig erting, min reaksjon skyldtes nok bare at min familiedynamikk var annerledes, jeg var for prippen og tålte ikke spøk etc etc etc. Noen år inn i forholdet mitt med samboer flyttet søsteren hans et stykke unna, til sin daværende kjæreste. Jeg mener å huske at det var en tid etter det igjen, at hun kom til meg og sa: "Nå skjønner jeg hva du mente den gang da, og hvorfor du reagerte så negativt på det. Jeg liker ikke dette, jeg heller."

 

Går det an å snakke med ham om hvordan man snakker til/med hverandre, tror du? Om ikke han virker mottakelig der og da, se litt på hvordan han reagerer i neste situasjon. Min virker ikke mottakelig i øyeblikket. Samtidig skjer det jo noen forandringer i oppførsel av og til, etter at jeg har prøvd å lufte noen tanker og han har blitt ferdig med å bruse med fjærene og være fornærmet, så ...

Anonymkode: 1169e...07f

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk ikke orket å være i et forhold med en mann som snakket slik til meg og som snakket om ting til andre som jeg spesifikt har bedt ham om å ikke snakke om.

Han er respektløs, enten han er oppvokst med det eller ei. At han så straffer deg med å surmule når du tar opp at han har brutt din tillit med å detaljbeskrive hvilket inngrep du skulle ha, det viser at han ikke tar ansvar for det han gjør, og at han ikke forstår hvordan han ødelegger forholdet og tilliten dere imellom.

Hadde forsøkt å få ham med i parterapi, for å akseptere at han snakker slik vil bare være ødeleggende for deg.

 

Anonymkode: a2ee1...88e

[AnonymBruker]

Spørs hva slags inngrep det er, skal du ta silikon i puppene? Er det så farlig å si?

Anonymkode: ad968...25b