Studere medisin som 32-åring. Privatist? Mange spørsmål.

[AnonymBruker]

Jeg har høyere utdanning fra tidligere og en godt betalt fast jobb, men kjenner på behovet for noe annet. Medisin har vært i tankene lenge, og jeg innser at jeg må tørre å kaste meg ut i det hvis det skal bli noe av.. Blir jo ikke akkurat yngre med årene. Er det noen som har studert medisin i Norge i «voksen alder», og kan dele erfaringer? Jeg trenger også å ta minst ett semester med fag fra videregående som privatist. Noen som kan anbefale privatskole? Jeg har bestilt time til rådgiving både hos Sonans og Bjørknes, men ser at det er mange andre alternativer også. 
 

Anonymkode: 31ed3...00c

[AnonymBruker]

Det er relativt mange voksne studenter på medisin, så det går nok helt fint. 

Det største aberet er antakelig praksis hvor du må være forberedt på enten lang reisevei eller å bo midlertidig andre steder 

Anonymkode: 4de8a...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er relativt mange voksne studenter på medisin, så det går nok helt fint. 

Det største aberet er antakelig praksis hvor du må være forberedt på enten lang reisevei eller å bo midlertidig andre steder 

Anonymkode: 4de8a...bd2

Jeg har barn, og antar at jeg kanskje vil få noe tilrettelegging? Takk for svar! 

Anonymkode: 31ed3...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har barn, og antar at jeg kanskje vil få noe tilrettelegging

Hvorfor synes du du fortjener tilrettelegging bare fordi du har barn? Håper ikke du tar plassen fra noen som ikke trenger "tilrettelegging".

Anonymkode: a77ef...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor synes du du fortjener tilrettelegging bare fordi du har barn? Håper ikke du tar plassen fra noen som ikke trenger "tilrettelegging".

Anonymkode: a77ef...cf9

Jeg synes ikke jeg fortjener tilrettelegging «bare» fordi jeg har barn, men jeg vet at dette er vanlig praksis ved en rekke studiesteder. Hvorfor skulle noen uten barn fortjene det noe mer enn en person med barn? Uansett er ikke praksis og reisevei til hinder for valg av studieretning. 

Anonymkode: 31ed3...00c

[AnonymBruker]

Spørsmålet mitt dreier seg ikke om tilrettelegging i praksis, men jeg ble nysgjerrig og googlet det, og fikk bekreftet at man får tilrettelegging når man har omsorg for barn under 10 år. For andre som eventuelt er nysgjerrige kan man følge linken:

 

https://www.uio.no/studier/emner/medisin/med/MED5700/praksis-tilrettelegging/

Anonymkode: 31ed3...00c

[AnonymBruker]

Hvordan har du tenkt å finansiere studiene? Man får vel kun støtte fra Lånekassen i 8 år. 

Det går nok fint å studere som litt mer voksen. Medisinstudiet har både 30- og 40-åringer blant studentene. 

Anonymkode: 90eb7...108

[AnonymBruker]

Hva slags utdanning har du fra tidligere og hvorfor vil du ikke fortsette med jobben du har?

Anonymkode: 56e10...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvordan har du tenkt å finansiere studiene? Man får vel kun støtte fra Lånekassen i 8 år. 

Det går nok fint å studere som litt mer voksen. Medisinstudiet har både 30- og 40-åringer blant studentene. 

Anonymkode: 90eb7...108

Jeg har bachelor fra før + påbygningstudier jeg har tatt uten støtte fra Lånekassen. Dermed har jeg fem år igjen med studiestøtte. Utover det må jeg finansiere studiene med jobbing og eventuelt forskudd på arv fra foreldre etc. Ellers er min økonomiske situasjon grei, så jeg tenker at det skal være mulig å jenke det til. 

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva slags utdanning har du fra tidligere og hvorfor vil du ikke fortsette med jobben du har?

Anonymkode: 56e10...b6d

Jeg jobber i offentlig forvaltning. Mye spennende som skjer, men jeg har helt siden utdanninga følt meg på feil hylle. Dumt å la det gå så mange år kanskje, men har prøvd å finne riktig vei uten helt å klare det.. Jeg tjener godt, så det har vært et «plaster på såret» for å stå i et yrke jeg ikke trives så godt med. 

Anonymkode: 31ed3...00c

[AnonymBruker]

Jeg tenker det samme som deg , er straks 40, men klarer ikke legge tanken fra meg. Oppdater meg gjerne hvordan du har tenkt å ta veien videre  

Anonymkode: 2e5c3...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tenker det samme som deg , er straks 40, men klarer ikke legge tanken fra meg. Oppdater meg gjerne hvordan du har tenkt å ta veien videre  

Anonymkode: 2e5c3...fd9

Hvor i landet holder du til, og hva driver du med? Hadde vært gøy å ha en «venn i krigen», haha 😌

Anonymkode: 31ed3...00c

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ta kontakt med studieveileder for medisinstudiet ved studiestedene du vurderer, da får du god hjelp (flere steder tilbyr også digital veiledning). Jeg kjenner forøvrig en som var 42 da han startet, han fikk tilrettelegging i form av praksis og turnus i nærheten av hjemmet.

Kjør på, sier jeg!

Anonymkode: 76d3e...a52

[AnonymBruker]

Du trenger ikke privatskole for å ta opp fag, men det er praktisk. Særlig hvis de også stiller som eksaminator på muntlig eksamen, siden det er enklere å få god karakter med en eksaminator som vet at det er det du trenger.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har barn, og antar at jeg kanskje vil få noe tilrettelegging? Takk for svar! 

Anonymkode: 31ed3...00c

Tilrettelegging på studiet er en ting, utfordringen er LIS1 (og resten av spesialiseringen) når du er ferdig. Da er det vanlig å måtte flytte 1-2 ganger underveis i LIS1, og så gjerne 1-2 ganger til i løpet av resten av spesialiseringen. Det har heldigvis blitt flere muligheter som lege uten å ta (sykehus)spesialisering. Tenk litt over hvilket yrkesliv du ønsker deg når du er ferdig studert. 

Anonymkode: 87cdd...2e5

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du? 

Anonymkode: 56e10...b6d

[AnonymBruker]

Selve studiet bør forøvrig ikke være noe problem så lenge du er strukturert. Kan bli lange, intense og sene dager, særlig i eksamensperioden, så du må ha en tanke for barnepass.

Anonymkode: 87cdd...2e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du trenger ikke privatskole for å ta opp fag, men det er praktisk. Særlig hvis de også stiller som eksaminator på muntlig eksamen, siden det er enklere å få god karakter med en eksaminator som vet at det er det du trenger.

Tilrettelegging på studiet er en ting, utfordringen er LIS1 (og resten av spesialiseringen) når du er ferdig. Da er det vanlig å måtte flytte 1-2 ganger underveis i LIS1, og så gjerne 1-2 ganger til i løpet av resten av spesialiseringen. Det har heldigvis blitt flere muligheter som lege uten å ta (sykehus)spesialisering. Tenk litt over hvilket yrkesliv du ønsker deg når du er ferdig studert. 

Anonymkode: 87cdd...2e5

Dette er veldig viktig! Det er null tilrettelegging når du skal søke jobb, og du må regne med at du må flytte på deg, sannsynligvis flere ganger. 
Jeg er gift med en lege, og vi har flyttet 2x pga jobb (en gang min, en gang hans) + han pendlet i tre år og så i praksis ikke ungene sine i ukedagene. Og da møttes vi etter turnus. Turnus var to flyttinger, bare det. 
Anbefaler deg å sette deg nøye inn i legers arbeidssituasjon. Studietiden er kort (og kan tilrettelegges), tiden i arbeidslivet er lang (og tøff).

Anonymkode: 5bac1...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvor i landet bor du? 

Anonymkode: 56e10...b6d

Et steinkast unna Oslo. 

Anonymkode: 31ed3...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er veldig viktig! Det er null tilrettelegging når du skal søke jobb, og du må regne med at du må flytte på deg, sannsynligvis flere ganger. 
Jeg er gift med en lege, og vi har flyttet 2x pga jobb (en gang min, en gang hans) + han pendlet i tre år og så i praksis ikke ungene sine i ukedagene. Og da møttes vi etter turnus. Turnus var to flyttinger, bare det. 
Anbefaler deg å sette deg nøye inn i legers arbeidssituasjon. Studietiden er kort (og kan tilrettelegges), tiden i arbeidslivet er lang (og tøff).

Anonymkode: 5bac1...8a3

Takk for godt og saklig svar. Er du også lege? Jeg forstår at jeg eventuelt må ha praksis i sykehus, men ser for meg en jobb som typ fastlege eller i sykehjemsinstitusjon e.l., eventuelt noe innen medisinsk forskning etterhvert. Jeg synes kropp, sykdom, behandling og forløp er ekstremt interessant og bruker allerede mye fritid på å lese om blant annet anatomi, fysiologi, ko-morbiditet og ulike tilstander. 

Anonymkode: 31ed3...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du trenger ikke privatskole for å ta opp fag, men det er praktisk. Særlig hvis de også stiller som eksaminator på muntlig eksamen, siden det er enklere å få god karakter med en eksaminator som vet at det er det du trenger.

Tilrettelegging på studiet er en ting, utfordringen er LIS1 (og resten av spesialiseringen) når du er ferdig. Da er det vanlig å måtte flytte 1-2 ganger underveis i LIS1, og så gjerne 1-2 ganger til i løpet av resten av spesialiseringen. Det har heldigvis blitt flere muligheter som lege uten å ta (sykehus)spesialisering. Tenk litt over hvilket yrkesliv du ønsker deg når du er ferdig studert. 

Anonymkode: 87cdd...2e5

Takk for svar! Jeg tenker privatskole for å komme meg gjennom de fagene jeg trenger på kortest mulig tid, selv om det så klart er mye dyrere enn ordinært undervisningsløp gjennom fylkeskommunen. 
 

Angående spesialiseringen til LIS1, skjer dette i sykehus uansett? Er det enklere eller vanskeligere å få praksis i områder med høy tetthet av sykehus og helseinstitusjoner slik som Oslo og Akershus? 

Anonymkode: 31ed3...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for godt og saklig svar. Er du også lege? Jeg forstår at jeg eventuelt må ha praksis i sykehus, men ser for meg en jobb som typ fastlege eller i sykehjemsinstitusjon e.l., eventuelt noe innen medisinsk forskning etterhvert. Jeg synes kropp, sykdom, behandling og forløp er ekstremt interessant og bruker allerede mye fritid på å lese om blant annet anatomi, fysiologi, ko-morbiditet og ulike tilstander. 

Anonymkode: 31ed3...00c

Ikke den du spør, men jeg er lege. Jeg har flyttet 5 ganger etter studiet for jobb, og pendlet i flere år. 

Det blir enklere hvis du bor sentralt allerede og/eller ikke ser for deg en sykehusspesialitet, men LIS1 må du ha for å bli spesialist (også i allmennmedisin/"bli fastlege"). LIS1 søker du på som en vanlig jobb, det er mange som ikke får stilling, og det er vanlig å måtte flytte på seg. Ofte må man flytte mellom sykehusåret og halvåret i allmennpraksis også. Det er ingen særplasser i LIS1. 

Det har blitt vanligere med stillinger som ikke krever spesialisering, og sykehjem er en av dem. Dette kan også endre seg før du er ferdig studert. Forskning er relativt dårlig betalt og mye jobb, og akademia er ikke akkurat kjent for jobbsikkerhet.

Arbeidsmarkedet for leger er i rask endring, så får vi se hvordan forholdene ender opp med å bli. Akkurat nå er det rekrutteringsvansker for de fleste spesialiteter, og erfarne overleger slutter i hopetall, slik at de offentlige sykehusene blør leger i begge ender. Vi får se hvilket offentlig helsevesen vi står igjen med om noen år, når ingen er igjen til å lære opp de nye (som ikke finnes å ansatte, fordi nye leger ikke orker 19 timers vakter og 7 stk som må dele på alt av arbeid året rundt). LIS1 er ironisk nok unntaket.

Du vil jo komme inn i dette med en karriere fra før og noe du kan falle tilbake på, eller skape din egen nisje. 

Anonymkode: 87cdd...2e5