Savner 90 tallet

[AnonymBruker]

Hei😊jeg er oppvokst på 90 tallet og er nå i 30 årene og mor. Jeg tenker så mye på barndommen og på hva vi gjorde. Vi fant på ting , brukte fantasien, var mer sosiale og hadde det gøy.  Vi måtte ut i løpet av dagen og det var ikke vanlig å sitte inne hele tiden.  Jeg skulle så ønske mine barn kunne ha det sånn. Lek, fantasi. Livet til mine barn og dems venner handler bare om skjerm.  Det går i spilling og YouTube , sosiale medier osv. vi har skjermtid og de må ut, men de klarer ikke finne på noe hverken alene eller sammen. Venner slipper å ta pause fra skjermen og de kan aldri være med ut da de velger å sitte inne med sosiale medier og spill.  Får bare så vondt av den barndommen som er nå.  Vi holdt selv på med alt mulig og lærte mye, blandt annet hva som var farlig. Vi prøvde oss og erfarte.  Vi har med oss minner om en barndom full av opplevelser med øks , sag, skrubbsår og mye kjeft til tider.  Vi tar med ungene på ting , men alt blir voksen styrt. Synes det er feil. Måtte bare få det ut……

Anonymkode: 363e9...a48

[Hotwife]

Ja, men det var da. Våre barn får sin barndom nå, med det som er viktig for de. Prøv å engasjer deg litt mer så oppdager du nok at de har sin egen lek og kreativitet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2024 den 12.13):

Hei😊jeg er oppvokst på 90 tallet og er nå i 30 årene og mor. Jeg tenker så mye på barndommen og på hva vi gjorde. Vi fant på ting , brukte fantasien, var mer sosiale og hadde det gøy.  Vi måtte ut i løpet av dagen og det var ikke vanlig å sitte inne hele tiden.  Jeg skulle så ønske mine barn kunne ha det sånn. Lek, fantasi. Livet til mine barn og dems venner handler bare om skjerm.  Det går i spilling og YouTube , sosiale medier osv. vi har skjermtid og de må ut, men de klarer ikke finne på noe hverken alene eller sammen. Venner slipper å ta pause fra skjermen og de kan aldri være med ut da de velger å sitte inne med sosiale medier og spill.  Får bare så vondt av den barndommen som er nå.  Vi holdt selv på med alt mulig og lærte mye, blandt annet hva som var farlig. Vi prøvde oss og erfarte.  Vi har med oss minner om en barndom full av opplevelser med øks , sag, skrubbsår og mye kjeft til tider.  Vi tar med ungene på ting , men alt blir voksen styrt. Synes det er feil. Måtte bare få det ut……

Anonymkode: 363e9...a48

Helt enig virker deprimerende å være avhengig av skjerm i en så ung alder alt annet blir da kjedeligt siden dopaminlageret blir utbrent sånt vitenskapeligt sett og fører til mer fokus konsentrasjonsproblemer siden det da ikke blir utvikla normalt, dette gjelder for barn som ser 1-2 timer med skjerm regelmessigt så lite skal til tik å forstyrre utviklingen av fokus og kreativitet. 

Anonymkode: 465a6...b3b

[skreppamedleppa]

Ts har du sett dokumentaren Ibelin? Hvis ikke anbefales den varmt

https://www.vg.no/nyheter/i/25jrdB/ibelin-endrer-synet-paa-gaming

Sosiale spill kan være vel så sosialt, inkluderende og oppløftende som å leke bom på boksen med fysiske venner.

Alle generasjoner, til alle tider mener sin egen barndom var den aller beste og at det er synd på de som lever nå. Det sa mine besteforeldre til mine foreldre, mine foreldre til meg og jeg kan også ta meg i å være nostalgisk. Men det stopper der for jeg trenger ikke å glorifisere egen barndom. Jeg som var tenåring på 90 tallet hadde det ikke noe bedre eller være enn de som vokser opp må. Det var anerledes, slik 60 tallet var annerledes enn 90 tallet. Vi må ikke se oss blind på bare vår egen historie.

Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere» - Sokrates (470 f.Kr.).

Alle har som sagt hevdet at sin egen barndom og ungdomstid var den mest perfekte og en var selv den som var perfekt i tiden. 

Nå har vi skjerm, vi lever i en digital tidsalder, det er også mange mange positive sider ved det, det er mye lek og fantasi i det digitale, men du må selv engasjere deg for å se det. Det nytter ikke å sitte på utsiden av der det skjer og kritisere om en ikke selv har oppdaget alt det fantastiske med det digitale.

Det finnes 1000 vis av sjebner som Mats "Ibelin" Steen selv om de verken har sykdom eller er døende men som opplever et unikt felleskap og har fantastiske vennskap med mye fantasi, lek, kreativitet, omsorg og gode støttespillere i den digitale verden. Og det finnes også 1000vis av foreldre som tviholder på sin sannhet om at deres oppvekst var den eneste sanne rette. Jeg synes mer synd i foreldrene enn i barna.

Endret 8. desember 2024 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2024 den 12.13):

Hei😊jeg er oppvokst på 90 tallet og er nå i 30 årene og mor. Jeg tenker så mye på barndommen og på hva vi gjorde. Vi fant på ting , brukte fantasien, var mer sosiale og hadde det gøy.  Vi måtte ut i løpet av dagen og det var ikke vanlig å sitte inne hele tiden.  Jeg skulle så ønske mine barn kunne ha det sånn. Lek, fantasi. Livet til mine barn og dems venner handler bare om skjerm.  Det går i spilling og YouTube , sosiale medier osv. vi har skjermtid og de må ut, men de klarer ikke finne på noe hverken alene eller sammen. Venner slipper å ta pause fra skjermen og de kan aldri være med ut da de velger å sitte inne med sosiale medier og spill.  Får bare så vondt av den barndommen som er nå.  Vi holdt selv på med alt mulig og lærte mye, blandt annet hva som var farlig. Vi prøvde oss og erfarte.  Vi har med oss minner om en barndom full av opplevelser med øks , sag, skrubbsår og mye kjeft til tider.  Vi tar med ungene på ting , men alt blir voksen styrt. Synes det er feil. Måtte bare få det ut……

Anonymkode: 363e9...a48

Enig med deg. Mange skriver at skjerm, spilling og sosiale medier har sine egne fordeler, og det har de sikkert, men jeg mener at de likevel er en dårlig erstatning for "ekte" lek. Jeg ser også at barna mine er mye mer i dårlig humør når de er mye på skjerm. Denne helgen har vi klart å holde de mye unna skjermaktiviteter, og de har kost seg sånn, bare med lek, lage ting, brettspill osv. Andre helger blir det mye skjerm, og utrolig mye mer krangling og surhet. Jeg hater den skjermen, kunne jeg kvittet meg helt med den hadde jeg gjort det uten å nøle.

Anonymkode: 1bcce...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2024 den 12.13):

Hei😊jeg er oppvokst på 90 tallet og er nå i 30 årene og mor. Jeg tenker så mye på barndommen og på hva vi gjorde. Vi fant på ting , brukte fantasien, var mer sosiale og hadde det gøy.  Vi måtte ut i løpet av dagen og det var ikke vanlig å sitte inne hele tiden.  Jeg skulle så ønske mine barn kunne ha det sånn. Lek, fantasi. Livet til mine barn og dems venner handler bare om skjerm.  Det går i spilling og YouTube , sosiale medier osv. vi har skjermtid og de må ut, men de klarer ikke finne på noe hverken alene eller sammen. Venner slipper å ta pause fra skjermen og de kan aldri være med ut da de velger å sitte inne med sosiale medier og spill.  Får bare så vondt av den barndommen som er nå.  Vi holdt selv på med alt mulig og lærte mye, blandt annet hva som var farlig. Vi prøvde oss og erfarte.  Vi har med oss minner om en barndom full av opplevelser med øks , sag, skrubbsår og mye kjeft til tider.  Vi tar med ungene på ting , men alt blir voksen styrt. Synes det er feil. Måtte bare få det ut……

Anonymkode: 363e9...a48

Hvor gamle er barna dine? Her er barna 6 og 7, og jeg jobber hardt for å gi dem en barndom med minst mulig skjerm. Har alliert meg med flere foreldre i klassene og vi er konsekvente på at de må ut og leke hver dag, uten voksne. Og vi tilrettelegger for ferier og hytteturer uten skjerm slik at de tvinges til å kjede seg og være med hverandre. Det er ikke slik at jeg mener skjerm er roten til alt vondt, men det fratar dem tid til lek og sosialisering som er veldig viktig for utviklingen. Jeg har også stor tro på at barn blir mer robuste av å lære gjennom lek med andre. 

Jeg skjønner at det blir vanskeligere jo eldre barna blir selvsagt, men man må jo bare prøve så lenge det går. 

Anonymkode: 0c3ed...2b6

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst på 70-80-tallet, og mine foreldre mente også ting var mye bedre før, på 50-60-tallet. Og mine besteforeldre mente ting var best under krigen (nei, de var ikke nazister)😅

Anonymkode: 1dd40...f07

[AnonymBruker]

Mine barn får ikke være noe særlig på skjerm, og de fleste vennene deres har også grenser og rammer. Min 12-åring leser mye bøker. Når min 9-åring har venner på besøk, leker de rolleleker og med barbie-dukker osv. Om sommeren leker de ute i gata, hopper strikk og spiller dødball.  Du ville ikke sett forskjell på deres lek og den 90-tallsbarndommen du beskriver.

Det er veldig synd hvis barndommen bare blir skjerm. Men det trenger ikke være sånn. Det er faktisk foreldrene som bestemmer. 

Anonymkode: 9d468...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2024 den 12.13):

Hei😊jeg er oppvokst på 90 tallet og er nå i 30 årene og mor. Jeg tenker så mye på barndommen og på hva vi gjorde. Vi fant på ting , brukte fantasien, var mer sosiale og hadde det gøy.  Vi måtte ut i løpet av dagen og det var ikke vanlig å sitte inne hele tiden.  Jeg skulle så ønske mine barn kunne ha det sånn. Lek, fantasi. Livet til mine barn og dems venner handler bare om skjerm.  Det går i spilling og YouTube , sosiale medier osv. vi har skjermtid og de må ut, men de klarer ikke finne på noe hverken alene eller sammen. Venner slipper å ta pause fra skjermen og de kan aldri være med ut da de velger å sitte inne med sosiale medier og spill.  Får bare så vondt av den barndommen som er nå.  Vi holdt selv på med alt mulig og lærte mye, blandt annet hva som var farlig. Vi prøvde oss og erfarte.  Vi har med oss minner om en barndom full av opplevelser med øks , sag, skrubbsår og mye kjeft til tider.  Vi tar med ungene på ting , men alt blir voksen styrt. Synes det er feil. Måtte bare få det ut……

Anonymkode: 363e9...a48

Så enig, så enig.

De som snakker om at Sokrates klaget, glemmer at dagens unge generasjon er så forblindet av teknologien at mange av dem ikke er i stand til å regne ut de enkleste mattestykker uten hjelp fra kalkulator eller Google, og klarer ofte ikke å uttrykke seg skriftlig uten å gjøre grove grammatiske feil på barneskolenivå.

Generasjonen Sokrates hadde i tankene var neppe englebarn, men jeg nekter å tro at de var like hjelpeløse som dagens barn uten skjermen eller Google; det man i realiteten idag, er et omfattende, skremmende psykologisk eksperiment, og blant konsekvensene man kan se av dette, er lange køer til psykologene, og stor økning i antall barn og unge som sliter med psykiske problemer.

Ved å sette barnet foran skjermen, fratar man det evnen til å lære av de fysiske omgivelsene, og resultatet er mennesker som rett og slett føler seg hjelpeløse i møte med virkeligheten.

Anonymkode: 16945...d47

[mangolassie]

Hvor gamle er barna da? Vår gutt på snart 6 har en sånn barndom som du beskriver, og vi kommer til å fortsette å gå langt og gjøre oss tidvis svært upopulære for å gi ham så mye som mulig av det videre i oppveksten. Vi har null skjermtid i uka, ingen iPader eller sånt, i helgene kan vi se en film eller et par episoder med noe sammen med lørdagsgodtet, men da ikke hva som helst (stor forskjell på ulike filmer/programmer, det meste av nyere animasjon herper tålmodigheten med masse visuelt støy, raske billedskift osv)

Vi et heldige som har funnet noen få lekekamerater og naboer med lignende verdier, og vi har også brukt mye tid på å aktivisere og sette igang lek. Det er utvilsomt verdt det, og betaler seg med et barn med masse fantasi som finner på masse selv, men det har jo krevd ekstremt mye mer både tid, energi og viljestyrke av oss voksne enn å sette på TV eller gi ham en ipad i vanskelige stunder. Men den skjermen gjør bare vondt verre i lengden (som du nå erfarer). Så trist for alle disse ungene som ikke lærer seg å leke og bruke sine fantastiske hjerner.