Jeg brøt selv om jeg elsket ham - Smerten er uutholdelig

[AnonymBruker]

Jeg trenger et sted å få ut tankene og den smerten jeg har båret på så lenge...Kanskje er det trøst og kloke ord å få?

For nesten 3 år siden brøt jeg ut av et langt ekteskap med en mann som jeg fortsatt elsker. Vi hadde våre issues og var ikke stand til å løse dem på en god måte. I tillegg var barna små da de store problemene kom, så jeg prøvde mitt beste å "holde ut" og forsøke å fikse - men til ingen nytte. Han hørte ikke, så ikke, bare drev på med sitt. Jeg hadde ikke bra, følte jeg meg deprimert, trist, sint og lei. Det gikk mest utover mannen, men også barna dessverre. Så til slutt, for 3 år siden på vår 10.bryllupsdag valgte jeg å bryte ut. Jeg gråt da jeg gikk. Dette var egentlig ikke noe jeg ville, men jeg følte at jeg måtte - for å redde meg selv, for å redde barna. De fortjente en bedre mor. Jeg elsket ham fortsatt, men måtte stenge av alle følelser for å kunne gjennomføre bruddet og alt som kom etterpå med flytting, fordeling av eiendeler og separasjon. 

For ham kom alt dette som et sjokk og han falt i dyp depresjon og fortvilelse. Han ga meg skylden for alt, og jeg var den vanskelige som ikke ville prøve igjen. Han kunne ikke forstå hvordan jeg kunne gi opp oss så lett...Jeg fikk helt vondt av ham og av oss, men jeg holdt fast på beslutningen i to år inntil den begynte å slå sprekker. Etter det har det skjedd utrolig mye vondt mellom oss - Dette året har vært et helvete for oss begge følelsesmessig hvor det har vært full forvirring, håp om forsoning, andre partnere, følelser av løgn og svik, og knuste drømmer atter en gang. Jeg har vurdert mange ganger å gå tilbake til ham, men pga alt som skjedde har smerten bare blitt enda verre og bruddet vanskeligere å takle for begge. Uansett hvor mye jeg ønsket å ha ham, kunne jeg bare ikke gjøre det. Det har skjedd for mye stygt, spesielt etter bruddet som har kostet for mye. Det er ingen tillit igjen, bare vonde sår. 

Separasjonstiden nærmer seg ett år nå. Og jeg skal sende inn søknaden om skilsmisse. Han vil ikke ta initiativ til det, tvert i mot, har han prøvd å få meg til å snu selv om han er i et forhold med annen. For to dager siden sendte han meg en låt hvor jeg tolker budskapet at han vil elske meg til han dør. Smerten min er fortsatt så stor, og jeg gråter mye over ham og den kjærligheten vi mistet. Selv om jeg føler at jeg elsker ham, er fortsatt valget om å bryte riktig. Vi var bare ikke bra for hverandre den siste tiden. Nå vil jeg heller ikke ødelegge de nye forholdene som vi er i.  Jeg må fortsatt se ham i forbindelse med barna, men jeg prøver virkelig å holde kontakten til et minimum. Det gjør bare for vondt. 

Denne uken har vært veldig tung for meg. Kanskje fordi jeg faktisk skal skilles. Kanskje fordi jeg innser at vi er endelig ferdige. Har grått mye, og det virker som jeg er tilbake til start i kjærlighetssorgen. Det har gått nesten 3 år, jeg burde kommet lenger enn dette...

Anonymkode: 8ba22...6ea

[exictence]

Det har gått tre år, men bare separert i snart ett år?

[AnonymBruker]

2-3 år er ikke så lenge. Ting tar tid. Det er ofte lettere først når man utsetter å sende inn søknaden, men da blir det kanskje vondere seinere. 

Jeg ble selv skilt fra en mann jeg elsket. Han var også langt nede da han gikk fra meg, og jeg tok bruddet hardt. I likhet med din mann ville jeg helst ikke søke seperasjon/skilsmisse. Det var vondt, og tidlig. Jeg ble overrasket over hvor hardt det var å bli skilt, jeg var også da i et nytt forhold. Det var så endelig.

Men å gnage på fortida hjelper ikke. Jeg bruker å si til meg selv at den jeg savner ikke finnes mer. 

Anonymkode: 374cf...5b4

[BobbySocks]

Men dere må slutte med det tullet. Søk skilsmisse, samarbeid om barna og slutt å sende klissete låter til hverandre. Dere er voksne mennesker. Oppfør dere slik. 

[AnonymBruker]

Han er ikke noe å gå tilbake til, dessverre. Ser ingenting positivt han ville tilført livet ditt og selvfølelsen din. Det tar tid før sår gror. Du må bare ta tiden til hjelp. Jeg tror det kommer til å være en vemodig lettelse for deg når dere endelig er skilt. Det er et godt sted på veien, og da er det et praktisk problem mindre.

Ta vare på deg selv og barna i julen ❤

Anonymkode: c0445...069

[AnonymBruker]

slutt å vinge og riv av plasteret for å komme videre TS, så lenge du holder fast ved gamle følelser vil livet ditt aldri komme videre. 

Anonymkode: 7ebbb...d4b

[AnonymBruker]

exictence skrev (10 minutter siden):

Det har gått tre år, men bare separert i snart ett år?

Ja, bruddet skjedde for 3 år siden, men vi formelt separasjon ble tatt ut for ett år. Vi bodde under samme tak en lang periode pga barna. TS.

Anonymkode: 8ba22...6ea

[AnonymBruker]

Godt å se at ingen mener jeg bør vurdere å gå tilbake da.

Vet at jeg må fortsette å bearbeide dette...Følelser er ikke så enkelt å bare kvitte seg med, selv om jeg har det bra med en annen. 

Anonymkode: 8ba22...6ea

[AnonymBruker]

Slemt ovenfor partneren deres å være i et forhold når dere fremdeles elsker hverandre. 

Æsj. 

Anonymkode: 32672...8a1

[exictence]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, bruddet skjedde for 3 år siden, men vi formelt separasjon ble tatt ut for ett år. Vi bodde under samme tak en lang periode pga barna. TS.

Anonymkode: 8ba22...6ea

Jeg skjønner.

Forstår at det er vondt. Likevel når dere ikke hadde det godt sammen, får du prøve å tenke på at fornuften er det riktigste å følge her. Det vonde veier mest.

Likevel kan du alltid tillate deg å elske ham i hjerte og være glad for det gode dere har opplevd sammen. Det prøver jeg å tenke. Men en sorg kjenner jeg alltid på, fordi det ikke kunne fortsette fordi ting var som det var.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slemt ovenfor partneren deres å være i et forhold når dere fremdeles elsker hverandre. 

Æsj. 

Anonymkode: 32672...8a1

Ja, det er slemt. Min partner vet hva jeg føler, og at jeg jobber med følelsene. 
Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å gå inn i et nytt forhold, og ga slipp på ham. Han kom tilbake, og vi har vært kjærester i et par måneder. 

Anonymkode: 8ba22...6ea

[AnonymBruker]

Ble dere sammen som veldig unge? Dere oppfører dere ganske dramatisk begge to. 

Uutholdelig smerte, elske deg til du dør! 

Når dere får avstand og vokser opp emosjonelt vil dere begge se at det gikk faktisk bra dette her. Dere klarer dere. Han har jo til og med funnet en annen (i typisk fjortiss stil det også. Stakkars dame) 

Anonymkode: 10014...bdb

[AnonymBruker]

exictence skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner.

Forstår at det er vondt. Likevel når dere ikke hadde det godt sammen, får du prøve å tenke på at fornuften er det riktigste å følge her. Det vonde veier mest.

Likevel kan du alltid tillate deg å elske ham i hjerte og være glad for det gode dere har opplevd sammen. Det prøver jeg å tenke. Men en sorg kjenner jeg alltid på, fordi det ikke kunne fortsette fordi ting var som det var.

Takk for kloke ord. Ts.

Anonymkode: 8ba22...6ea

[AnonymBruker]

Syns du skal gå tilbake til ham

Anonymkode: 6449a...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ble dere sammen som veldig unge? Dere oppfører dere ganske dramatisk begge to. 

Uutholdelig smerte, elske deg til du dør! 

Når dere får avstand og vokser opp emosjonelt vil dere begge se at det gikk faktisk bra dette her. Dere klarer dere. Han har jo til og med funnet en annen (i typisk fjortiss stil det også. Stakkars dame) 

Anonymkode: 10014...bdb

Ja, det er dramatisk disse store følelsene. Han var min store kjærlighet. Smerten er faktisk uutholdelig når man står i det. Vi er begge emosjonelle av oss, han mer enn meg faktisk. TS.

Anonymkode: 8ba22...6ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, det er dramatisk disse store følelsene. Han var min store kjærlighet. Smerten er faktisk uutholdelig når man står i det. Vi er begge emosjonelle av oss, han mer enn meg faktisk. TS.

Anonymkode: 8ba22...6ea

Mitt 16-årige meg hadde sikkert forstått seg og hatt mer empati enn mitt voksne meg. 

Det føles uutholdelig ut, men du klarer deg. Du holder ut. Slik som alle andre i din situasjon (og det inkluderer jo nesten alle mennesker. Kjærlighetssorg er ikke uvanlig). 

Nå er dere voksne som skal samarbeide om barn. Vær voksne 

Anonymkode: 10014...bdb

[AnonymBruker]

Men hva om dere hadde forsøkt å fikse det som var galt sammen med profesjonelle da? Vanskelig å vurdere når vi ikke vet noe om hva som ble så vanskelig. Og uansett så kjenner vi jo ikke dere. 

Men nå når det først er slutt, og hvis du har tenkt å holde på det, så må du rive av plasteret og få fortgang i prosessen med å kutte. Det dere driver med nå er seigpining og det kan ødelegge et menneske. Du må legge en plan, og legge til rette for, å komme deg videre. Det betyr at dere må kutte kontakt og muligheter for å sende hverandre kjærlighetssanger osv. Det er bare tull hvis meningen er at det skal være et faktisk brudd. 

Så du må velge: enten all in for å finne ut av det og komme sammen igjen, eller all in for brudd. Ingenting imellom

Anonymkode: b7a4c...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Men hva om dere hadde forsøkt å fikse det som var galt sammen med profesjonelle da? Vanskelig å vurdere når vi ikke vet noe om hva som ble så vanskelig. Og uansett så kjenner vi jo ikke dere. 

Men nå når det først er slutt, og hvis du har tenkt å holde på det, så må du rive av plasteret og få fortgang i prosessen med å kutte. Det dere driver med nå er seigpining og det kan ødelegge et menneske. Du må legge en plan, og legge til rette for, å komme deg videre. Det betyr at dere må kutte kontakt og muligheter for å sende hverandre kjærlighetssanger osv. Det er bare tull hvis meningen er at det skal være et faktisk brudd. 

Så du må velge: enten all in for å finne ut av det og komme sammen igjen, eller all in for brudd. Ingenting imellom

Anonymkode: b7a4c...94f

TS her. Takk til alle for å si det jeg trenger å høre. Ja, jeg er enig. Jeg må stå ved valget og gjøre det jeg kan for å komme meg videre. Jeg må også håndtere eksen, og få ham til å innse det samme. Det kom ikke så godt fram i HI, men jeg har klart å holde noenlunde avstand til ham i lengre perioder etter siste drama. Han har fortsatt å sende meldinger, bilder og låter, men jeg responderer ikke på det som ikke omhandler barna. Klarer å holde meg ved overleveringer...det er hardt, men han får ikke se at jeg har det vondt. 

Hadde det vært mulig å fikse, hadde jeg gjort det for lenge siden. Han ville ikke da, og det er for sent å ville fikse ting nå. Det er bittert at vi endte sånn. Men som flere her er inne på, jeg kommer nok til å klare meg med tid og stunder. Det hjalp å få tilbakemeldingene. Takk!

 

Anonymkode: 8ba22...6ea

[Tradegy]

Det gjør vondt når det blir såpass konkrèt. Men desto viktigere.

Og husk: Kvinner har en tendens til å bli i 6-7 år fra den første tanken rundt brudd gryr til initiativet taes. Menn bryter (oftere enn ikke) når de har en annen å overlappe med. 

Du vet innerst inne at dette er riktig. Det er derfor det er så ubehagelig. 

At han fórer deg med sang og hint men unnviker en viktig avgjørelse, forteller meg bare at selv en grevling i dress, er fortsatt en grevling.

[AnonymBruker]

Men hvis dere elsker hverandre, hvorfor kan dere ikke prøve igjen?

Anonymkode: 7f7ca...981