Venninne som alltid «skal ting» som jeg må hjelpe til med når vi skal henge

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Hvordan skal hun få til å pleie vennskap når hun aldri får barnefri?

Fordi hun har en mann, og han kan ta ansvar. Både hun og mannen prioriterer feil, men har anledning til å justere, men gjør det ikke. 

Anonymkode: e517a...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette må være den åttende tråden du har om venninna di med gamermannen. Kjenner igjen problemstillingen og skrivestilen din. Du virker sykt opphengt i venninna di. Får du aldri svarene du ønsker deg? Eller vil du bare klage?

Anonymkode: 33d78...f5d

 

lillevill skrev (1 time siden):

Husker du hadde samme tråden i fjor eller noe. Kan du ikke bare snakke med henne da? Husker det var det jeg sa sist.🙂 

 

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hvorfor oppretter du enda en tråd? Du har jo skrevet om dette før.

Anonymkode: c23c3...94d

Aha! 

Noen som kan linke til noen andre tråder? 

Anonymkode: e517a...64d

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (14 timer siden):

Hva er det du har lyst til å gjøre når dere er sammen da? Bare sitte helt stille og snakke? Er det så fælt å gjøre ting mens man snakker?

Hun høres ærlig talt ut som meg. Jeg har alltid en altfor lang liste over ting jeg skulle ha gjort (og noen av de trenger man å være to for å gjøre), og så skal jeg liksom også få tid til å være sammen med kjæreste og venner og familie. Da har jeg tre valg. Jeg kan enten drite i å treffe andre mennesker, få ting gjort, gjerne slite og streve ekstra fordi jeg bare har to hender, og føle meg som en dårlig venn/kjæreste som ikke prioriterer dem. Eller jeg kan prioritere å treffe menneskene i livet mitt, være stressa fordi alt jeg burde ha gjort alltid ligger og surrer i hjernen min, og hate meg selv for at jeg ikke får gjort nok. Eller så kan jeg slå dem sammen. Ta med venner eller kjæreste på å bytte de hersens bildekkene, bake den kaka, gå tur med bikkja, gjerde inn den innhegningen, trene sammen, lage mat sammen, osv. Det har blitt min måte å få balanse i det hele, få gjort nok, slippe å prioritere det ene over det andre og føle meg som dritt.

Vi har det alltid hyggelig sammen når vi gjør disse tingene, og når de er gjort, slapper vi av sammen. For meg går det dog også andre veien, at jeg med glede hjelper til når de trenger noe, for det har jeg faktisk tid til når jeg ikke er nødt til å separere det å henge med venner med andre gjøremål. Hender vi gjør andre ting også, selvfølgelig, uten å trenge å hjelpe hverandre med noe. Men så har ikke jeg barn, da, ser for meg at det kunne blitt betydelig vanskeligere å hjelpe andre eller dra bort da.

Eneste jeg reagerer på ved venninna di, er at det høres ut som om hun ikke verdsetter seg selv. Som at hun ikke syns at hun fortjener å ha fullstendig fri iblant bare fordi hun ikke har jobb. Men uføre trenger også fri og få slippe unna hverdagen iblant, og mannen hennes har da selv valgt å ha frue og barn, så han må regne med å ta i et tak selv når han er hjemme. Det er ikke riktig at han skal ha en "8 til 16-jobb", mens hun skal være på "jobb" 24/7 bare fordi hun ikke er ansatt noe sted. Håper for hennes skyld at hun etter verdt lærer å prioritere seg selv litt også

Nei, det er ikke så fælt å gjøre ting sammen når man snakker, men av og til er det godt for andre også å kunne koble av og kun være med venner og snakke, rusle en tur osv uten å bli forstyrret av unger som krever oppmerksomhet og å aldri kunne ha en ordentlig samtale med venner. Jeg hadde selv en venninne selv som dro ut all min kraft til å gjøre ting hjemme hos meg selv. Hun ville alltid at jeg skulle hjelpe med ting når jeg var hos henne (alltid hos henne, aldri hos meg), fordi hun hadde sååå mye å gjøre. Hun glemte helt at jeg gikk i full jobb (hun var ufør og hadde ingen barn!), hadde 3 barn og hund, lang reisevei til/fra jobb og et helt hus å ta meg av selv, selv med mann som stiller opp! Når jeg vil være med venner, er det for å slappe av, ikke gå inn i et nytt hjem og hjelpe til der som reserveforelder. Selvsagt gjør jeg ting med venninnene mine som pepperkakebaking med barna osv, men å være 100 % ekstrahjelp for venninnen min hver gang vi møttes, det orket jeg ikke lenger. Jeg har derfor dessverre kuttet henne ut for et par år siden. 

Veldig enig med deg i siste avsnitt!! Denne mannen oppfører seg egoistisk!

Anonymkode: 49449...d20

[lillevill]

Forrige tråden er helt lik, samme fyren osv. Som det har stått fast i tid. Om ikke noe utvikling har skjedd, mannen sitter fortsatt og gamer, så hadde jeg funnet meg nye venniner Finnes mange folk der ute altsååå

[AnonymBruker]

Om ikke venninnen din ønsker å endre på sin og mannens rollefordeling, så er hun jo i praksis alenemor. 
Og det må du forholde deg til. 

Tenk over det for deg selv også. Ville du tolerert mer fra henne om hun faktisk hadde vært alenemor og måtte ha med barna på alt? 

Når det gjelder å hjelpe til med ting, så får du heller sette grenser for deg selv. 
Du kan også si "nei" når hun ber om hjelp. 
Men siden dette er en venninne du har hjulpet mye oppigjennom, så er det nok lurt å si ifra på en pen måte i forkant av neste forespørsel. Slik at hun ikke står der med oppgaven klar når du kommer, og så begynner du å si "nei". 
Det kan sette henne i en vanskelig situasjon. 

Gi beskjed til henne om at du opplever det som at du føler vennskapet nå har gått over i utnyttelse, og at hver gang du kommer når barna ikke er hjemme, så må du hjelpe henne med noe. Mens hun aldri har mulighet til å hjelpe deg. Og at det blir så ensidig. 
Du føler at hun kun inviterer deg fordi hun trenger noe fra deg, ikke fordi hun har glede av å være sammen med deg. 

Anonymkode: 758c7...eb1

[kommodevaran]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, det er ikke så fælt å gjøre ting sammen når man snakker, men av og til er det godt for andre også å kunne koble av og kun være med venner og snakke, rusle en tur osv uten å bli forstyrret av unger som krever oppmerksomhet og å aldri kunne ha en ordentlig samtale med venner. Jeg hadde selv en venninne selv som dro ut all min kraft til å gjøre ting hjemme hos meg selv. Hun ville alltid at jeg skulle hjelpe med ting når jeg var hos henne (alltid hos henne, aldri hos meg), fordi hun hadde sååå mye å gjøre. Hun glemte helt at jeg gikk i full jobb (hun var ufør og hadde ingen barn!), hadde 3 barn og hund, lang reisevei til/fra jobb og et helt hus å ta meg av selv, selv med mann som stiller opp! Når jeg vil være med venner, er det for å slappe av, ikke gå inn i et nytt hjem og hjelpe til der som reserveforelder. Selvsagt gjør jeg ting med venninnene mine som pepperkakebaking med barna osv, men å være 100 % ekstrahjelp for venninnen min hver gang vi møttes, det orket jeg ikke lenger. Jeg har derfor dessverre kuttet henne ut for et par år siden. 

Veldig enig med deg i siste avsnitt!! Denne mannen oppfører seg egoistisk!

Anonymkode: 49449...d20

Det går faktisk fint an å ha mye å gjøre selv om man hverken har jobb eller barn.

De oppgavene TS nevner er jo relativt raske å få unnagjort, særlig når man er to. Hvor lang tid bruker folk flest på å henge opp en lampe, liksom? Kan ikke se for meg at det skal ta mer enn noen minutter. Da har man jo massevis av tid til å slappe av både før og etterpå.

Men for all del, syns man det er så forferdelig å hjelpe til med slike småtterier, og mener at det ødelegger for tiden man har sammen, så bør man være ærlig om det, og evt revurdere hele vennskapet om man ikke kan bli enige om hva man skal gjøre sammen.

Flott at du passet på deg selv og kuttet ut en relasjon som ikke funket for deg 🙂

[kommodevaran]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Denne venninna er bare ufin og prioritererer helt feil. Er du slik som henne bør du også gå i deg selv. 

Selvfølgelig vil barna være til stede, og selvfølgelig må der av og til gjøres oppgaver når man har besøk, men venninna til ts drar det altfor langt. Respektløst og feilprioriteringer fra venninnas side. 

Anonymkode: e517a...64d

Skal jeg gå i meg selv for at jeg og mine nærmeste liker å hjelpe hverandre? Jaja..

Hovedgrunnen til at venninnen ikke hjelper tilbake eller blir med på andre ting, ser ut til å være at hun ikke kommer seg unna barna. Om hun f.eks. har en mann som er så udugelig med ungene at hun ikke kan stole på at han kan ta seg av dem alene, og hun heller ikke har andre som kan hjelpe til med barnepass, så er det ikke stort hun får gjort med det.

Virker heller ikke som TS har snakket med henne om at hun syns dette er problematisk, så da er det en god sjanse for at hun ikke engang er klar over at TS er misfornøyd.

Man kan ikke klandre andre om man selv er en tøffel som går med på ting man ikke har lyst til. Er bare å lære seg å si nei, det. Og gidde å kommunisere med menneskene i livet sitt, slik at man kan bli enige om hvilke ting man kan gjøre sammen, evt. slutte å treffes hvis man ikke finner en løsning som passer begge.

[AnonymBruker]

Du har jo faen meg skrevet dette innlegget flere ganger og folk har gitt deg råd. Må du skrive igjen om samme problem? Herregud ass

Anonymkode: d2927...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hvis jeg en sjelden gang har fri fra jobb og drar til henne for å henge samtidig som ungene er på skole/barnehage så er det alltid noe hun må få gjort og spør om jeg vil hjelpe.

Anonymkode: 288b1...a3e

Hvis du absolutt vil henge med henne så inviter henne hjem til deg. Så slipper du å bli satt i arbeid.

Anonymkode: ee16a...adf

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (3 timer siden):

Det går faktisk fint an å ha mye å gjøre selv om man hverken har jobb eller barn.

De oppgavene TS nevner er jo relativt raske å få unnagjort, særlig når man er to. Hvor lang tid bruker folk flest på å henge opp en lampe, liksom? Kan ikke se for meg at det skal ta mer enn noen minutter. Da har man jo massevis av tid til å slappe av både før og etterpå.

Men for all del, syns man det er så forferdelig å hjelpe til med slike småtterier, og mener at det ødelegger for tiden man har sammen, så bør man være ærlig om det, og evt revurdere hele vennskapet om man ikke kan bli enige om hva man skal gjøre sammen.

Flott at du passet på deg selv og kuttet ut en relasjon som ikke funket for deg 🙂

Samtidig, alle tingene ts nevner hadde vært veldig enkle og raske for mannen og mora å gjøre selv. Hvorfor skal ta komme og gjøre alt dette i huset?? Det er to voksne som bor der! 
Men nei, det er visst viktigere at ‘mannen’ får game og får null ansvar i heimen! Han jobber jo tross alt 🙄

Anonymkode: 55a2c...133

[kommodevaran]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samtidig, alle tingene ts nevner hadde vært veldig enkle og raske for mannen og mora å gjøre selv. Hvorfor skal ta komme og gjøre alt dette i huset?? Det er to voksne som bor der! 
Men nei, det er visst viktigere at ‘mannen’ får game og får null ansvar i heimen! Han jobber jo tross alt 🙄

Anonymkode: 55a2c...133

Absolutt enig i at mannen kunne hjulpet til, ja!

Men så vet vi veldig lite om hva som egentlig foregår i heimen der, kan hende han overhodet ikke er hyggelig å gjøre slike ting sammen med. Jeg hadde tidligere en kjæreste med veldig kort lunte, og kan ikke akkurat si det var fristende å prøve å sette sammen en pult med en fyr som kunne klikke i vinkel bare fordi han ikke fant riktig skrue på første forsøk, og reagere med å knuse hele pulten.

Men, uansett hvordan ting er der hjemme, så koker det ned til at dersom TS er misfornøyd med situajonen, så bør hun enten prøve å snakke med venninna og endre den, eller fjerne seg fra den. Ikke mer komplisert enn som så.

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke giddet det. Jeg har nok å ordne i eget hus og hjem om jeg ikke skal bli brukt som hushjelp hos andre dersom det ikke er avtalt først. Skjønner at barna er der, men hvis hun trenger hjelp til å montere trampoline, male eller skifte dekk synes jeg hun kan spørre deg på forhånd og ikke bare gi deg malekosten eller jekken når du står på døra. Har selv pussa opp og når venner har vært her på besøk og sett. Ville aldri falt meg inn å gi dem en malekost istedenfor en kaffekopp. 

Anonymkode: 789a8...146

[AnonymBruker]

Høres ut som din venninne er sammen med mannebaby. I praksis er hun alenemor.

Attpåtil er hun ufør med tre barn, og føler kanskje ikke hun har økonomi til å bryte ut?

Du fungerer delvis som substitutt-partner for henne, og hjelper til med praktiske oppgaver som burde vært henne og mannen som tok.

Om du vil fortsette å være venn med henne blir du nødt til å snu tankegangen din og ikke irritere deg over mannen osv.

Se på henne som alenemor med minimalt tilgang på barnepass. For det er det hun i praksis er. Det betyr at mange av de venninneopplevelsene du ønsker deg ikke er mulig før barna blir større.

Du kan beholde henne i livet ditt på de premisser, og heller lete etter nye vennskap for å få dekket de behovene hun ikke kan oppfylle for deg nå.

Tenk også på at hun prøver faktisk å finne plass til deg i livet sitt, med de forutsetningene hun har nå.

 

Anonymkode: 881a1...e90

[Pippi Lotta]

kommodevaran skrev (På 5.12.2024 den 21.56):

Hva er det du har lyst til å gjøre når dere er sammen da? Bare sitte helt stille og snakke? Er det så fælt å gjøre ting mens man snakker?

Hun høres ærlig talt ut som meg. Jeg har alltid en altfor lang liste over ting jeg skulle ha gjort (og noen av de trenger man å være to for å gjøre), og så skal jeg liksom også få tid til å være sammen med kjæreste og venner og familie. Da har jeg tre valg. Jeg kan enten drite i å treffe andre mennesker, få ting gjort, gjerne slite og streve ekstra fordi jeg bare har to hender, og føle meg som en dårlig venn/kjæreste som ikke prioriterer dem. Eller jeg kan prioritere å treffe menneskene i livet mitt, være stressa fordi alt jeg burde ha gjort alltid ligger og surrer i hjernen min, og hate meg selv for at jeg ikke får gjort nok. Eller så kan jeg slå dem sammen. Ta med venner eller kjæreste på å bytte de hersens bildekkene, bake den kaka, gå tur med bikkja, gjerde inn den innhegningen, trene sammen, lage mat sammen, osv. Det har blitt min måte å få balanse i det hele, få gjort nok, slippe å prioritere det ene over det andre og føle meg som dritt.

Vi har det alltid hyggelig sammen når vi gjør disse tingene, og når de er gjort, slapper vi av sammen. For meg går det dog også andre veien, at jeg med glede hjelper til når de trenger noe, for det har jeg faktisk tid til når jeg ikke er nødt til å separere det å henge med venner med andre gjøremål. Hender vi gjør andre ting også, selvfølgelig, uten å trenge å hjelpe hverandre med noe. Men så har ikke jeg barn, da, ser for meg at det kunne blitt betydelig vanskeligere å hjelpe andre eller dra bort da.

Eneste jeg reagerer på ved venninna di, er at det høres ut som om hun ikke verdsetter seg selv. Som at hun ikke syns at hun fortjener å ha fullstendig fri iblant bare fordi hun ikke har jobb. Men uføre trenger også fri og få slippe unna hverdagen iblant, og mannen hennes har da selv valgt å ha frue og barn, så han må regne med å ta i et tak selv når han er hjemme. Det er ikke riktig at han skal ha en "8 til 16-jobb", mens hun skal være på "jobb" 24/7 bare fordi hun ikke er ansatt noe sted. Håper for hennes skyld at hun etter verdt lærer å prioritere seg selv litt også

Jeg synes det høres respektløst ut å forvente at venner altid skal jobbe for deg når dere møtes. Det hadde jeg ikke giddet i lengden!

TS jeg synes du kan være ærlig på at du blir lei av dette. Neste gang dere har en avtale og hun ber deg jobbe, kan du svare nei du orker ikke det nå. Så kan du si det er dumt hun ikke har tid til å møte deg når dere har avtalt det og be henne si i fra om hun får tid til deg. Det at barna er tilstede er kansje vanskeligere å forhindre, men kan du avtale å møtte henne etter at barna sover kansje? Det pleier jeg å gjøre. Forstår det er vanskelig å ta samtalen, men forhåpentligvis kan derr få det bedre etterpå!