Venninne som alltid «skal ting» som jeg må hjelpe til med når vi skal henge

[AnonymBruker]

Heisann!

Har ei veldig god venninne som jeg har kjent i snart 15 år. Vi er på veldig ulike stadier i livet og det merkes. Jeg er barnløs og i full jobb, mens hun er ufør, har mann og 2 barn (3 og 7 år). Etter at barna ble født så har ting endret seg veldig, det er jo helt naturlig så klart, men samtidig føler jeg meg veldig lite prioritert. Skal vi henge så må det vær med barna, fordi barnefar (mannen hennes) er alltid opptatt med noe annet (uviktige ting som gaming, fotballkamp osv) og i følge henne er barna så viltre og har så mye energi så det er bare hun som kan ta vare på de begge samtidig. Så standard når vi skal henge er at jeg drar på besøk også ender vi opp med å sitte der å prøve å ha en samtale samtidig som ungene maser om mat og at vi skal leke med de osv. Så lager vi sammen mat til de, leker, pusser tenner, legger de og sitter gjerne en times tid på soverommet deres for å vente på at de skal sovne. Så har vi kanskje litt alenetid før ene ungen våkner og hun må gå å sitte på rommet en stund for å få henne til å sove igjen. Da pleier vi å avslutte kvelden.

Hvis jeg en sjelden gang har fri fra jobb og drar til henne for å henge samtidig som ungene er på skole/barnehage så er det alltid noe hun må få gjort og spør om jeg vil hjelpe. Eksempler er montere trampoline, male gangen, hjelpe å hente en sofa, montere pult til dattera, henge opp lampe osv…er ikke ofte jeg spør om hjelp til noe tilbake, men de få gangene det har skjedd har det ikke passet fordi hun kan jo ikke bare forlate barna (samtidig som mannen sitter i kjellerstua og gamer). Samme de gangene jeg har spurt om hun vil vær med på kino eller cafe. 

Har prøvd å spørre om de har det bra i forholdet og at det virker som om hun ikke får noe hjelp osv, men da får jeg til svar at de har det helt fint, men det er bare slik de har valgt å gjør ting. Hun er ufør og tar seg derfor av barn og husarbeid, mens han jobber, tjener penger og lever sitt liv.

Har jeg grunn til å føle meg litt skuffet og lite prioritert, eller er det bare slik man må regne med når venninner får barn?

Anonymkode: 288b1...a3e

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke akseptert. Null tiden uten barna fordi mannen skal leve livet sitt som om han var enslig og barnefri, nope.

De velger å gjøre det sånn, da kan du fint velge å ikke være der for å alltid måtte hjelpe henne. Hun velger at mannen er totalt fraværende, men venninne skal hjelpe til i huset?? Nei vettu hva!?!? Det er faktisk respektløst!

Anonymkode: 55a2c...133

[kommodevaran]

Hva er det du har lyst til å gjøre når dere er sammen da? Bare sitte helt stille og snakke? Er det så fælt å gjøre ting mens man snakker?

Hun høres ærlig talt ut som meg. Jeg har alltid en altfor lang liste over ting jeg skulle ha gjort (og noen av de trenger man å være to for å gjøre), og så skal jeg liksom også få tid til å være sammen med kjæreste og venner og familie. Da har jeg tre valg. Jeg kan enten drite i å treffe andre mennesker, få ting gjort, gjerne slite og streve ekstra fordi jeg bare har to hender, og føle meg som en dårlig venn/kjæreste som ikke prioriterer dem. Eller jeg kan prioritere å treffe menneskene i livet mitt, være stressa fordi alt jeg burde ha gjort alltid ligger og surrer i hjernen min, og hate meg selv for at jeg ikke får gjort nok. Eller så kan jeg slå dem sammen. Ta med venner eller kjæreste på å bytte de hersens bildekkene, bake den kaka, gå tur med bikkja, gjerde inn den innhegningen, trene sammen, lage mat sammen, osv. Det har blitt min måte å få balanse i det hele, få gjort nok, slippe å prioritere det ene over det andre og føle meg som dritt.

Vi har det alltid hyggelig sammen når vi gjør disse tingene, og når de er gjort, slapper vi av sammen. For meg går det dog også andre veien, at jeg med glede hjelper til når de trenger noe, for det har jeg faktisk tid til når jeg ikke er nødt til å separere det å henge med venner med andre gjøremål. Hender vi gjør andre ting også, selvfølgelig, uten å trenge å hjelpe hverandre med noe. Men så har ikke jeg barn, da, ser for meg at det kunne blitt betydelig vanskeligere å hjelpe andre eller dra bort da.

Eneste jeg reagerer på ved venninna di, er at det høres ut som om hun ikke verdsetter seg selv. Som at hun ikke syns at hun fortjener å ha fullstendig fri iblant bare fordi hun ikke har jobb. Men uføre trenger også fri og få slippe unna hverdagen iblant, og mannen hennes har da selv valgt å ha frue og barn, så han må regne med å ta i et tak selv når han er hjemme. Det er ikke riktig at han skal ha en "8 til 16-jobb", mens hun skal være på "jobb" 24/7 bare fordi hun ikke er ansatt noe sted. Håper for hennes skyld at hun etter verdt lærer å prioritere seg selv litt også

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (27 minutter siden):

Hva er det du har lyst til å gjøre når dere er sammen da? Bare sitte helt stille og snakke? Er det så fælt å gjøre ting mens man snakker?

Hun høres ærlig talt ut som meg. Jeg har alltid en altfor lang liste over ting jeg skulle ha gjort (og noen av de trenger man å være to for å gjøre), og så skal jeg liksom også få tid til å være sammen med kjæreste og venner og familie. Da har jeg tre valg. Jeg kan enten drite i å treffe andre mennesker, få ting gjort, gjerne slite og streve ekstra fordi jeg bare har to hender, og føle meg som en dårlig venn/kjæreste som ikke prioriterer dem. Eller jeg kan prioritere å treffe menneskene i livet mitt, være stressa fordi alt jeg burde ha gjort alltid ligger og surrer i hjernen min, og hate meg selv for at jeg ikke får gjort nok. Eller så kan jeg slå dem sammen. Ta med venner eller kjæreste på å bytte de hersens bildekkene, bake den kaka, gå tur med bikkja, gjerde inn den innhegningen, trene sammen, lage mat sammen, osv. Det har blitt min måte å få balanse i det hele, få gjort nok, slippe å prioritere det ene over det andre og føle meg som dritt.

Vi har det alltid hyggelig sammen når vi gjør disse tingene, og når de er gjort, slapper vi av sammen. For meg går det dog også andre veien, at jeg med glede hjelper til når de trenger noe, for det har jeg faktisk tid til når jeg ikke er nødt til å separere det å henge med venner med andre gjøremål. Hender vi gjør andre ting også, selvfølgelig, uten å trenge å hjelpe hverandre med noe. Men så har ikke jeg barn, da, ser for meg at det kunne blitt betydelig vanskeligere å hjelpe andre eller dra bort da.

Eneste jeg reagerer på ved venninna di, er at det høres ut som om hun ikke verdsetter seg selv. Som at hun ikke syns at hun fortjener å ha fullstendig fri iblant bare fordi hun ikke har jobb. Men uføre trenger også fri og få slippe unna hverdagen iblant, og mannen hennes har da selv valgt å ha frue og barn, så han må regne med å ta i et tak selv når han er hjemme. Det er ikke riktig at han skal ha en "8 til 16-jobb", mens hun skal være på "jobb" 24/7 bare fordi hun ikke er ansatt noe sted. Håper for hennes skyld at hun etter verdt lærer å prioritere seg selv litt også

Hva jeg har lyst til å gjør når vi er sammen? Jeg vil kunne ha en samtale der venninnen min kan vær til stede i samtalen uten at ungene maser og herjer, jeg vil kunne dra på shopping, gå på cafe, ta en tur på kino og finne på ting sammen med henne.

Om man har en uskreven regel som sier at man kan gjøre gjøremål sammen slik at det blir litt gøyere, og hjelper hverandre så er det en ting. Men det er utrolig frustrerende når jeg stiller opp og hjelper til med så mye, og når jeg spør om en liten tjeneste tilbake så kan hun aldri fordi hun må vær med barna. Er ikke hyggelig å stå å male gangen hennes sammen liksom, når jeg står å maler soverommet mitt helt alene. 

ts

Anonymkode: 288b1...a3e

[kommodevaran]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva jeg har lyst til å gjør når vi er sammen? Jeg vil kunne ha en samtale der venninnen min kan vær til stede i samtalen uten at ungene maser og herjer, jeg vil kunne dra på shopping, gå på cafe, ta en tur på kino og finne på ting sammen med henne.

Om man har en uskreven regel som sier at man kan gjøre gjøremål sammen slik at det blir litt gøyere, og hjelper hverandre så er det en ting. Men det er utrolig frustrerende når jeg stiller opp og hjelper til med så mye, og når jeg spør om en liten tjeneste tilbake så kan hun aldri fordi hun må vær med barna. Er ikke hyggelig å stå å male gangen hennes sammen liksom, når jeg står å maler soverommet mitt helt alene. 

ts

Anonymkode: 288b1...a3e

Jeg tenker at når man har venner som har barn, så må man nesten regne med at barna også er til stede. Som nevnt syns jeg det høres ut som hun burde bli flinkere til å ta seg fri, men man kan ikke forvente at folk med små barn skal kunne klare å gjøre så mye annet i den perioden av livet sitt.

Kan også hende at hun ikke verdsetter de samme tingene som du gjør lenger? Det kan det da være lurt å prate med henne om? Evt. spørre om hun ikke kunne fått hjelp med barnepass så dere kunne funnet på noe utenfor huset en sjelden gang i blant, i det minste?

Den største forskjellen her er kanskje at hun ser på det å male gangen sammen som verdifull venninnetid (det ville i hvert fall jeg gjort), men at du ser på det som en tjeneste som skal gjengjeldes. Kan dere ikke prate sammen mens dere maler, da? Ungene er vel ikke med på alt dere gjør?

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker at når man har venner som har barn, så må man nesten regne med at barna også er til stede. Som nevnt syns jeg det høres ut som hun burde bli flinkere til å ta seg fri, men man kan ikke forvente at folk med små barn skal kunne klare å gjøre så mye annet i den perioden av livet sitt.

Kan også hende at hun ikke verdsetter de samme tingene som du gjør lenger? Det kan det da være lurt å prate med henne om? Evt. spørre om hun ikke kunne fått hjelp med barnepass så dere kunne funnet på noe utenfor huset en sjelden gang i blant, i det minste?

Den største forskjellen her er kanskje at hun ser på det å male gangen sammen som verdifull venninnetid (det ville i hvert fall jeg gjort), men at du ser på det som en tjeneste som skal gjengjeldes. Kan dere ikke prate sammen mens dere maler, da? Ungene er vel ikke med på alt dere gjør?

Men de gangene jeg spør om ting som ikke passer for barn (kino for eksempel) svarer hun jo bare at det går ikke (selv om jeg spør i god tid). Man kan vel forvente at en venninne kan sette av én ettermiddag til å henge med en venninne uten at hun skal ha barna rundt seg? Det har tross alt gått 7 år og hun har en frisk mann som kan ta seg av barna en dag hvis han bare gidder.

Og det er vel ingen som oppriktig tenker at «nå skal jeg invitere venninnen min bort for å male/henge opp lampe/montere trampoline/montere pult, det kommer hun til å synes er kjempehyggelig!». Spesielt når hun aldri «har tid» til å hjelpe tilbake om jeg trenger det en dag.

ts

Anonymkode: 288b1...a3e

[AnonymBruker]

Hun velger å ikke prioritere deg, så det ser ut til at du enten bare må godta å ha det på hennes måte hvis du vil treffe henne, eller ikke møte henne i det hele tatt. Alt går jo hvis man bare vil, men hun syns ikke det er verdt det at mannen skal ta seg av ungene mens hun går på kino/middag/besøk osv.

Anonymkode: d797f...bb5

[AnonymBruker]

jeg ville sagt det til henne, at du ser på henne som en venn, ikke en du skal hjelpe og at dere nå er på så forskjellige steder at dette vennskapet koker ut i kålen for din del og så avsluttet hele geiene med at når hun føler hun har tid til å ha deg som venn kan hun ta opp igjen tråden. 

Anonymkode: b91ff...1fa

[AnonymBruker]

Jeg var den venninna som fikk barn senest av alle. Og det du beskriver høres veldig kjent ut TS.

Nå er jeg en person som ikke har klart å sette gode grenser for meg selv IRL, så mulig du ikke skal høre på meg.

Men når folk får barn så blir det et helt nytt liv.

Du kan velge å delta i dette eller ei, men jeg synes ikke man skal kreve for mye av dem med små barn. Vennskap forandrer seg når livet forandrer seg og det høres ut som hun trenger deg. Barna er fortsatt små. Etterhvert blir det annerledes. Men blir det ikke annerledes er det en annen sak. Men akkurat i småbarnsperioden er det unntakstilstand. Og dersom vennskapet ikke tåler det så er skylden delt, for jeg synes ikke det høres ut som du hr så mye forståelse for henne. Hennes liv tillater ikke det du ønsker deg, så det å bruke det mot henne vil være urettferdig.

Anonymkode: 2017c...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var den venninna som fikk barn senest av alle. Og det du beskriver høres veldig kjent ut TS.

Nå er jeg en person som ikke har klart å sette gode grenser for meg selv IRL, så mulig du ikke skal høre på meg.

Men når folk får barn så blir det et helt nytt liv.

Du kan velge å delta i dette eller ei, men jeg synes ikke man skal kreve for mye av dem med små barn. Vennskap forandrer seg når livet forandrer seg og det høres ut som hun trenger deg. Barna er fortsatt små. Etterhvert blir det annerledes. Men blir det ikke annerledes er det en annen sak. Men akkurat i småbarnsperioden er det unntakstilstand. Og dersom vennskapet ikke tåler det så er skylden delt, for jeg synes ikke det høres ut som du hr så mye forståelse for henne. Hennes liv tillater ikke det du ønsker deg, så det å bruke det mot henne vil være urettferdig.

Anonymkode: 2017c...a98

Selvfølgelig endrer livet seg når man får barn, men å utnytte venner som gratis vaktmestere er likevel ikke innafor.

Anonymkode: 08a84...2b7

[AnonymBruker]

At barna er der når du besøker på ettermiddag/kveld må du regne med. Også at de trenger oppfølging fra tilstedeværende forelder. Men jeg hadde også reagert på at hun alltid ber om hjelp til noe de få gangene dere treffes uten barn... Jeg tenker at hun er et travelt menneske som gjør så godt hun kan. Man må være veldig tidseffektiv med barn i hus. Dere lever to vidt ulike liv, så det er kanskje ikke så rart at man sliter med å forstå hverandre(s) prioriteringer.

Anonymkode: 37f8a...ceb

[AnonymBruker]

Jeg skjønner din side, men også hennes...

Jeg hadde verken deltatt i legging eller tenkt at andre skulle delta i legging av mine barn. 

Tror du må sette grenser for deg selv og akseptere at dere vil ses mye mindre. Når minste blir større blir det nok enklere. 3 er ikke en enkel alder 

Anonymkode: 7d853...1a9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette hadde jeg ikke giddet. Konsekvensen er selvfølgelig at dere kommer til å se mindre til hverandre. Menndet er ganske typisk når mødre blir så oppslukt i mødrelivet og far i tillegg er udugelig. Hun burde ha sett selv at hun burde prioritert annerledes og fortsatt pleiet vennskap på en god måte, men sånne damer gjør ikke det uansett. 

Men ved å ikke gidde å bli med som medmor for hennes barn så betyr det selvfølgelig at dere vil se mindre til hverandre og du må pleie andre vennskap. Ikke unaturlig at man holder seg litt mer med de som er i samme livssituasjon som en selv (altså for din del andre uten barn). 

Anonymkode: e517a...64d

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (10 timer siden):

Jeg tenker at når man har venner som har barn, så må man nesten regne med at barna også er til stede. Som nevnt syns jeg det høres ut som hun burde bli flinkere til å ta seg fri, men man kan ikke forvente at folk med små barn skal kunne klare å gjøre så mye annet i den perioden av livet sitt.

Kan også hende at hun ikke verdsetter de samme tingene som du gjør lenger? Det kan det da være lurt å prate med henne om? Evt. spørre om hun ikke kunne fått hjelp med barnepass så dere kunne funnet på noe utenfor huset en sjelden gang i blant, i det minste?

Den største forskjellen her er kanskje at hun ser på det å male gangen sammen som verdifull venninnetid (det ville i hvert fall jeg gjort), men at du ser på det som en tjeneste som skal gjengjeldes. Kan dere ikke prate sammen mens dere maler, da? Ungene er vel ikke med på alt dere gjør?

Denne venninna er bare ufin og prioritererer helt feil. Er du slik som henne bør du også gå i deg selv. 

Selvfølgelig vil barna være til stede, og selvfølgelig må der av og til gjøres oppgaver når man har besøk, men venninna til ts drar det altfor langt. Respektløst og feilprioriteringer fra venninnas side. 

Anonymkode: e517a...64d

[AnonymBruker]

Hun utnytter deg jo. Det der hadde ikke jeg giddet.

Anonymkode: b40fd...fe6

[AnonymBruker]

Dette må være den åttende tråden du har om venninna di med gamermannen. Kjenner igjen problemstillingen og skrivestilen din. Du virker sykt opphengt i venninna di. Får du aldri svarene du ønsker deg? Eller vil du bare klage?

Anonymkode: 33d78...f5d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Heisann!

Har ei veldig god venninne som jeg har kjent i snart 15 år. Vi er på veldig ulike stadier i livet og det merkes. Jeg er barnløs og i full jobb, mens hun er ufør, har mann og 2 barn (3 og 7 år). Etter at barna ble født så har ting endret seg veldig, det er jo helt naturlig så klart, men samtidig føler jeg meg veldig lite prioritert. Skal vi henge så må det vær med barna, fordi barnefar (mannen hennes) er alltid opptatt med noe annet (uviktige ting som gaming, fotballkamp osv) og i følge henne er barna så viltre og har så mye energi så det er bare hun som kan ta vare på de begge samtidig. Så standard når vi skal henge er at jeg drar på besøk også ender vi opp med å sitte der å prøve å ha en samtale samtidig som ungene maser om mat og at vi skal leke med de osv. Så lager vi sammen mat til de, leker, pusser tenner, legger de og sitter gjerne en times tid på soverommet deres for å vente på at de skal sovne. Så har vi kanskje litt alenetid før ene ungen våkner og hun må gå å sitte på rommet en stund for å få henne til å sove igjen. Da pleier vi å avslutte kvelden.

Hvis jeg en sjelden gang har fri fra jobb og drar til henne for å henge samtidig som ungene er på skole/barnehage så er det alltid noe hun må få gjort og spør om jeg vil hjelpe. Eksempler er montere trampoline, male gangen, hjelpe å hente en sofa, montere pult til dattera, henge opp lampe osv…er ikke ofte jeg spør om hjelp til noe tilbake, men de få gangene det har skjedd har det ikke passet fordi hun kan jo ikke bare forlate barna (samtidig som mannen sitter i kjellerstua og gamer). Samme de gangene jeg har spurt om hun vil vær med på kino eller cafe. 

Har prøvd å spørre om de har det bra i forholdet og at det virker som om hun ikke får noe hjelp osv, men da får jeg til svar at de har det helt fint, men det er bare slik de har valgt å gjør ting. Hun er ufør og tar seg derfor av barn og husarbeid, mens han jobber, tjener penger og lever sitt liv.

Har jeg grunn til å føle meg litt skuffet og lite prioritert, eller er det bare slik man må regne med når venninner får barn?

Anonymkode: 288b1...a3e

Jeg syns ikke du skal være skuffet over henne. Er mer synd på henne fordi hun har en drittmann

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at dette hadde jeg ikke giddet. Konsekvensen er selvfølgelig at dere kommer til å se mindre til hverandre. Menndet er ganske typisk når mødre blir så oppslukt i mødrelivet og far i tillegg er udugelig. Hun burde ha sett selv at hun burde prioritert annerledes og fortsatt pleiet vennskap på en god måte, men sånne damer gjør ikke det uansett. 

Men ved å ikke gidde å bli med som medmor for hennes barn så betyr det selvfølgelig at dere vil se mindre til hverandre og du må pleie andre vennskap. Ikke unaturlig at man holder seg litt mer med de som er i samme livssituasjon som en selv (altså for din del andre uten barn). 

Anonymkode: e517a...64d

Hvordan skal hun få til å pleie vennskap når hun aldri får barnefri?

[lillevill]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Men de gangene jeg spør om ting som ikke passer for barn (kino for eksempel) svarer hun jo bare at det går ikke (selv om jeg spør i god tid). Man kan vel forvente at en venninne kan sette av én ettermiddag til å henge med en venninne uten at hun skal ha barna rundt seg? Det har tross alt gått 7 år og hun har en frisk mann som kan ta seg av barna en dag hvis han bare gidder.

Og det er vel ingen som oppriktig tenker at «nå skal jeg invitere venninnen min bort for å male/henge opp lampe/montere trampoline/montere pult, det kommer hun til å synes er kjempehyggelig!». Spesielt når hun aldri «har tid» til å hjelpe tilbake om jeg trenger det en dag.

ts

Anonymkode: 288b1...a3e

Husker du hadde samme tråden i fjor eller noe. Kan du ikke bare snakke med henne da? Husker det var det jeg sa sist.🙂 

[AnonymBruker]

Hvorfor oppretter du enda en tråd? Du har jo skrevet om dette før.

Anonymkode: c23c3...94d