Skal jeg ta sjansen på denne mannen?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er 38 år gammel, og har vært alene i mange år. Var i et langt forhold, men ble brudd grunnet ulojalitet fra hans side. 

Nå har jeg møtt en mann, som det virker som er hodestups forelsket i meg. Han er så tålmodig og snill, og gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra. Jeg er god til å støte han bort, og kan lett få panikk for at ting blir seriøst. Men så er jeg lei av å være alene også.

Problemet er at han har barn. Når man nærmer seg 40 så forstår jeg at det må man regne med. Men orker jeg det.. Mannen i  seg selv er jo bare tipp topp. Jeg orker ikke tinder eller dates mer.. så tror det blir han eller ingenting 😁

Vi har det gøy sammen, han elsker meg, og det fysiske er bare helt match.  Men.. skal man ta sjansen..

Anonymkode: b8683...c05

[AnonymBruker]

Nei. Om du ikke liker barn, kan du ikke bli stemor. Det er en seriøs rolle i de barna sine liv.

Anonymkode: 919b7...8b1

[AnonymBruker]

Ts her Jeg er en person som er veldig flink med barn, mine to tantebarn er mine beste venner, og jeg er vel fadder til ca 10 barn her og der. Bare til opplysning når det gjelder barn..

Anonymkode: b8683...c05

[Vargas]

Ja, ta sjansen du! 🤗🤗

[AnonymBruker]

Men altså, hva føler du for han? 

Anonymkode: 3ec8e...e5c

[AnonymBruker]

bli kjent med ham først og fremst, og slutt å støte ham bort. Vær sammen. 

Så kan du jo bli kjent med barna om 10 - 15  måneder dersom dere kjenner at dere vil satse på hverandre 

Anonymkode: ca1da...b39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hei,

Jeg er 38 år gammel, og har vært alene i mange år. Var i et langt forhold, men ble brudd grunnet ulojalitet fra hans side. 

Nå har jeg møtt en mann, som det virker som er hodestups forelsket i meg. Han er så tålmodig og snill, og gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra. Jeg er god til å støte han bort, og kan lett få panikk for at ting blir seriøst. Men så er jeg lei av å være alene også.

Problemet er at han har barn. Når man nærmer seg 40 så forstår jeg at det må man regne med. Men orker jeg det.. Mannen i  seg selv er jo bare tipp topp. Jeg orker ikke tinder eller dates mer.. så tror det blir han eller ingenting 😁

Vi har det gøy sammen, han elsker meg, og det fysiske er bare helt match.  Men.. skal man ta sjansen..

Anonymkode: b8683...c05

Nei.

Barna hans vil komme før deg, og være der mest sannsynligvis til langt etter deres død for å si det slik. Du vil aldri takle det. Finn deg en barnløs. 

Anonymkode: 2dae2...29c

[AnonymBruker]

Ja, enig. Da dropper jeg det. Takk for råd, er jo enig. Kommer bare til å bli styr. Ts. 

Anonymkode: b8683...c05

[ThereGoesBob]

Hvis du klart og tydelig kan fastslå at barna betyr mer enn deg for han, er det veldig dårlige odds. Her er det enten eller...

[Humas]

Min opplevelse er at snille, lojale og tålmodige menn er lett å bli litt lei av - hvis ikke man kan se den potensielle store gevinsten det er på lang sikt. Du er kanskje lei av å date og funnet en som liker deg og vel se det. Et langvarig forhold er fullt av opp og nedturer, både du og han har mye bagasje, men ofte er man ikke så flink til å få øye på sin egen bagasje. Du må jo ikke involvere deg så mye i barna til å begynne med. Det tok mange år før jeg ble det i min kjærestes barn. Vi var enige om dette. Du får ikke alt i en partner, og forelskelse er noe flyktig, som må jobbes med etter et par år. Still deg noen spørsmål. Oppsøk ev en parterapeut tidlig. Jeg ønsker så gjerne at folk skal slutte med å alltid tror det kommer noe bedre. Vann forholdet jevnlig, og vis respekt for hverandres forskjeller. Er du moden nok til å ta sjansen, det skal ikke bare være fordi man er lei av Tinder. Håper dere finner ut av det. 

[AnonymBruker]

Jeg ville satset viss jeg kom fremfor moren til barna på prioriteringslisten. 

Anonymkode: 7a1ee...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her Jeg er en person som er veldig flink med barn, mine to tantebarn er mine beste venner, og jeg er vel fadder til ca 10 barn her og der. Bare til opplysning når det gjelder barn..

Anonymkode: b8683...c05

Hvis du liker barn og er flink med barn, hvorfor er det en å stor dealbreaker for deg?

Anonymkode: cd748...77c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja, enig. Da dropper jeg det. Takk for råd, er jo enig. Kommer bare til å bli styr. Ts. 

Anonymkode: b8683...c05

Dropp det for hans del fordi du nevner ikke et eneste ord om dine følelser for han. Du nevner bare ting om han som gagner deg, pluss problemet med at han har barn.

La han finne ei som ønsker å i kludere barna som sine egne

Anonymkode: 52808...376

[AnonymBruker]

Trenger du å ta så langsiktige beslutninger da? Må alt gå så fort? Snakk sammen, møt barna på nøytral grunn når den tid kommer? Hvilke følelser har du? Jeg er sammen på 3. Året med mann med barn, de er helt topp og vi er gode venner, vi reiser på ferieturer og de er godt tatt i mot av mine barn, (som er flyttet ut) mine foreldre og kretsen ellers. men jeg har ikke lyst til å bli bonusmor og bo sammen med dem. Jeg har oppdradd 3 barn og begynner ikke på et nytt kull med slitasjehverdag. Jeg trives veldig godt som særboer og har en kjæreste helt for meg selv innimellom og en artig flokk ellers. Venner og familie maser og spør om vi skal flytte sammen, og nei, pr i dag skal vi ikke det. For noen er det et mål å formalisere alt mulig, men alle kvinner er ikke redebyggere. Det forundret ham i starten, men siden det er en smart fyr som jeg kan snakke med om alt, så har han forstått, og etterhvert begynt å dele den tanken. Vi lever i nuet og hvem vet? Når ungene flytter ut, så finner vi kanskje noe sammen. Det er mange måter å gjøre ting på. 

Anonymkode: 6779d...50d

[Gjest goodbeforelong]

Du velger ikke han, du velger dem. Det må du reflektere rundt. Ikke bli en sånn egoist som ikke i innlemmer barna. 

[AnonymBruker]

Har ei venninne som ikke kan fordra barn og som aldri skal ha det selv. Hun møtte en mann med to barn fra før, og har fått et kjempegodt forhold til de. De har det utrolig kjekt sammen, og finner på mye. Men hjelper nok på at hun har "fri" annenhver uke når de er hos mor. 

Ikke tenk så lengt frem! Ta det litt som det kommer. 

Anonymkode: fbf44...ba6

[Teoretisk sett]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 38 år gammel, og har vært alene i mange år. 

 Men så er jeg lei av å være alene også.

 Jeg orker ikke tinder eller dates mer.. så tror det blir han eller ingenting 😁

Vi har det gøy sammen, han elsker meg, og det fysiske er bare helt match.  

Anonymkode: b8683...c05

Nei. Det skal du ikke,  Når det faktum at dere har det gøy sammen, at han elsker deg og det fysiske er full match ikke er nok for deg så er dette ikke mannen for deg, antagelig fordi du ikke har følelser for han. Han fortjener også sjansen til å finne noen som kan elske han.  Å ta en mann fordi du er lei av å være alene og at du ikke orker å date vil bare gi dere problemer, både for deg, for han og for barna hans, og dine barn om du har.

[Doolittle]

Har han barna 100%? Hvis ikke går det fint an å være særbo og være sammen når han ikke har barna. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som et godt grunnlag for et forhold! Kan du ikke bare kose deg og nyte tiden deres sammen? Dere behøver jo ikke bo sammen, og da kan barna bare være en ekstra berikelse i livet. 

Anonymkode: 3dabf...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei,

Jeg er 38 år gammel, og har vært alene i mange år. Var i et langt forhold, men ble brudd grunnet ulojalitet fra hans side. 

Nå har jeg møtt en mann, som det virker som er hodestups forelsket i meg. Han er så tålmodig og snill, og gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra. Jeg er god til å støte han bort, og kan lett få panikk for at ting blir seriøst. Men så er jeg lei av å være alene også.

Problemet er at han har barn. Når man nærmer seg 40 så forstår jeg at det må man regne med. Men orker jeg det.. Mannen i  seg selv er jo bare tipp topp. Jeg orker ikke tinder eller dates mer.. så tror det blir han eller ingenting 😁

Vi har det gøy sammen, han elsker meg, og det fysiske er bare helt match.  Men.. skal man ta sjansen..

Anonymkode: b8683...c05

Jeg tok sjansen på en med to barn.

Men det blir ikke samboerskap. Jeg vil ha mitt eget hjem og ikke bo med andres barn. Så hvis du trives med særboerskap og besøke han når han har barnefri og kunne forlate huset hans når han har barna, så tror jeg det er det minst smertefulle for alle. Da slipper du bli stemor og du slipper vasse i andres barns rot. Og du slipper bli hushjelp og rydde andres barns kaos. Anbefales!

Anonymkode: 668ae...7e2