Mor med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg er voksen selv og har egne barn. De siste årene har jeg begynt å innse at min egen mor nok har en slags emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hun har svært store humørsvingninger, sterke utbrudd, veldig sort/hvitt syn på alt og alle rundt seg og kommer ofte i konflikt med familie, kolleger og venner. Det har preget meg mer enn jeg har innsett før, og jeg strever med å håndtere det. Spesielt merker jeg at jeg er veldig på vakt rundt henne for å unngå de sterke svingningene hennes, og jeg ser at mange gjør det samme. Hun styrer veldig mange rundt seg med humøret sitt fordi det er veldig ubehagelig når hun blir sint. Jeg vil gjerne vite hvordan andre har håndtert lignende situasjoner. Det er vanskelig å bryte kontakten helt, siden hun bor med min far, og mine søsken bor også i nærheten, og jeg ønsker å ha kontakt med dem. Tror ikke det vil hjelpe å ta dette opp med henne, for hun vil nok ikke endre seg. Jeg har redusert kontakten en del, og det gjør iallefall at jeg får litt pause innimellom. Hun er en fin bestemor for barna, og de vet ingenting om det jeg føler. 

Anonymkode: 4b583...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg er voksen selv og har egne barn. De siste årene har jeg begynt å innse at min egen mor nok har en slags emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hun har svært store humørsvingninger, sterke utbrudd, veldig sort/hvitt syn på alt og alle rundt seg og kommer ofte i konflikt med familie, kolleger og venner. Det har preget meg mer enn jeg har innsett før, og jeg strever med å håndtere det. Spesielt merker jeg at jeg er veldig på vakt rundt henne for å unngå de sterke svingningene hennes, og jeg ser at mange gjør det samme. Hun styrer veldig mange rundt seg med humøret sitt fordi det er veldig ubehagelig når hun blir sint. Jeg vil gjerne vite hvordan andre har håndtert lignende situasjoner. Det er vanskelig å bryte kontakten helt, siden hun bor med min far, og mine søsken bor også i nærheten, og jeg ønsker å ha kontakt med dem. Tror ikke det vil hjelpe å ta dette opp med henne, for hun vil nok ikke endre seg. Jeg har redusert kontakten en del, og det gjør iallefall at jeg får litt pause innimellom. Hun er en fin bestemor for barna, og de vet ingenting om det jeg føler. 

Anonymkode: 4b583...685

Og du har kompetanse til å diagnostisere din mor med en slik alvorlig diagnose?

Har du reflektert over at slik gjerne og arves fra en forelder?

Anonymkode: 84b69...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og du har kompetanse til å diagnostisere din mor med en slik alvorlig diagnose?

Har du reflektert over at slik gjerne og arves fra en forelder?

Anonymkode: 84b69...2cc

Jeg er ikke ts men har selv en mor med narississtisk personlighetsforstyrrelse. Og selvsagt reflekterer man at man selv kan arve slike dårlige egenskaper. Jeg har gjennom mange år gått rundt og følt på hvorfor moren min alltid var så negativ, manipulerende og alltid fikk meg til å sitte igjen med en dårlig følelse etter kontakt. Jeg begynte naturligvis google og etterhvert falt brikkene på plass. Har nå sikkert 10-15 bøker faglitteratur om temaet og det har vært en god prosess for min del. Jeg vet hun aldri vil gå til psykolog eller ta noe ansvar. 

Til ts så vil jeg bare anbefale deg å redusere kontakten så mye du kan. Forstår du ikke kan kutte helt men her er det det eneste som hjalp for min del. 

Anonymkode: 75319...554