Kommunikasjon og isolasjonsskader

[AnonymBruker]

Jeg trodde morsrollen skulle komme naturlig, at den symbiosen man lever i også medfører at alt med baby omtrent ligger latent i ryggmargen. Men det er mye som ikke kommer naturlig hos meg.. 

Så hva gjør man egentlig med en 7 uker gammel våken baby? Hvor mye skal man pludre, hvor mye kan de ligge for seg selv og hva gjør jeg når baby er våken (men rolig) på natt? 

Baby er 6uker og har rundt 1-1,5 times lang våkevindu en 6 ganger i døgnet cirka. Jeg plukker henne opp fra hvil, skifter bleie, mater, har øyekontakt og pludrer litt og så blir jeg «tom for ideer». Hva mer gjør man.. synger selvsagt litt innimellom, men driver andre og synger og snakker med dem 30-45min x6 alle dager? Eller kan de ligge litt alene hver dag?

Og hvor mye kan man la de ligge våken og rolig alene uten at det går ut over utvikling eller at de får isolasjosskader?

Våkevinduene hennes er hele døgnet, så de finner jo også sted på natt når jeg helst kunne tenke meg å sove, og innimellom sovner fra henne (etter at hun har fått mat og når hun er rolig). Hvor mye skal man ha av interaksjon med rolig baby på natt?

Føler meg som en skikkelig dårlig mor som ikke skjønner disse tingene av meg selv, og er også redd for at jeg allerede har utrettet «skade» på henne ved at jeg f.eks. har sovnet fra henne der hun må ligge våken og alene med søvnånden min rett i ansiktet i gud vet hvor lenge før hun sovner igjen..

Synes også at hun er litt for rolig, dvs hun snakker ikke tilbake til meg og i termingruppa på Facebook virker det som at alle babyene født samtidig som min ligger og pludrer og pludrer til foreldrene. Min holder øyekontakt, men smiler ikke tilbake (får kanskje et smil èn gang til dagen om jeg er heldig).

For å ha det på det rene: jeg tar selvsagt ungen opp når den gråter eller kaver og jeg våkner ved den minste knirk på natt, jeg klarer å se tegn til sult og jeg skifter bleier etc. Min usikkerhet handler mer om det mellommenneskelige, når alle primærbehov er dekket og baby ligger rolig og våken.

Anonymkode: 98bb3...904

[AnonymBruker]

Jeg tror det du beskriver er vanlig å bekymre seg for med første baby, og så skjønner man at livet skjer og man kan ikke gjøre alt perfekt. Har møtt flere mødre som har mer enn ett barn, der babyen ofte får ligge alene litt selv om den er våken. De har søsken å passe på, og andre gjøremål hjemme. Babyer gir beskjed om noe er galt, og så lenge du responderer på det, tror jeg det vil gå veldig fint. Du skal i hvertfall ikke bekymre deg for at du har sovnet før babyen. Hun har hatt deg trygt og godt i nærheten, og har nok hatt det helt fint ❤️ Jeg har sett mødre skrolle på mobilen sammenhengende i kanskje 10 minutter, rett foran ansiktet på baby, og uten å respondere på noen signaler baby gir. Tenker det er mye mer skadelig om man gjør det jevnlig. 

Anonymkode: 22eaf...388

[AnonymBruker]

Tenkte mye på det samme. Landet vel på at man ikke trenger å prate til baby 24/7 Jeg pleide å forsøke å finne forskjellige aktiviteter. Feks så hun litt i bøker det ene våkenvinduet. Så gikk vi litt på trilletur i neste. Så hadde vi kanskje en avtale om å møte noen der baby var med. Etterhvert dro vi på barselyoga, babysang og babysvømming. Hadde litt magetrening hver våkentid. Sang en sang hver våkentid. Gikk iblant litt rundt og bar henne og fortalte hva ting het rundt i huset. Og så hadde hun litt tid alene i sofaen og litt tid alene under babygym. Da leste jeg litt bok eller så litt på TV med lav lyd feks, fikk i meg litt mat, eller ordnet litt i huset. Men holdt meg i nærheten av baby. Min pludret og lite og smilte og lo veldig sent sammenliknet med barselgruppa. Men var tidlig ute motorisk og som 2-åring skravler hun masse.

Vil tro at når man får flere barn så må babyene ligge mer for seg selv uten at de tar skade av det

Anonymkode: 0f33d...eb2