Når man begynner å resignere i forholdet, og partner ikke forstår…

[AnonymBruker]

Har sagt ifra så mange ganger, over flere år, men samboer gjør aldri noe med det, selv om han sier at han skal.

Nå orker jeg ikke å si mer, og jeg er redd at han tror at alt bare er greit nå. 

Vet ikke hva jeg kan gjøre for å få ham til å forstå at nå kan følelsene mine for forholdet begynne å lide.

Anonymkode: c21b3...b43

[AnonymBruker]

Er vel bare å gå, hvorfor gnage på i årevis?

Anonymkode: 172e9...0ad

[AnonymBruker]

Syns du skal si det som det er, at du har begynt å gi opp forholdet siden dere er så ulike, og dere må finne ut om det skal fortsette eller om dere  skal bryte opp med en gang. 

Anonymkode: 34c9d...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har sagt ifra så mange ganger, over flere år, men samboer gjør aldri noe med det, selv om han sier at han skal.

Nå orker jeg ikke å si mer, og jeg er redd at han tror at alt bare er greit nå. 

Vet ikke hva jeg kan gjøre for å få ham til å forstå at nå kan følelsene mine for forholdet begynne å lide.

Anonymkode: c21b3...b43

Du kan ikke først velge deg en partner og så begynne arbeidet med å endre vedkommende. Folk er som de er. Når du velger deg en partner så sier du «jeg liker deg som du er».

Derosm du har ombestemt deg og nå ikke liker partneren du har valgt deg - akkurat som hen er? Da avvikler du forholdet. Det er helt fair å endre mening, ingen forventer at kriterier eller prioriteringer du valgte deg som 25-åring skal vare livet ut. Men det er likevel aldri, noensinne, ok å si til en partner at hen må endre seg på grunn av ditt valg av endring. 
 

Anonymkode: 48460...02e

[AnonymBruker]

Du sier for lite her. Hva er det du mener med å resignere? At du har forsøkt å hinte i flere år at dette er over?

Anonymkode: a224b...ef9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du kan ikke først velge deg en partner og så begynne arbeidet med å endre vedkommende. Folk er som de er. Når du velger deg en partner så sier du «jeg liker deg som du er».

Derosm du har ombestemt deg og nå ikke liker partneren du har valgt deg - akkurat som hen er? Da avvikler du forholdet. Det er helt fair å endre mening, ingen forventer at kriterier eller prioriteringer du valgte deg som 25-åring skal vare livet ut. Men det er likevel aldri, noensinne, ok å si til en partner at hen må endre seg på grunn av ditt valg av endring. 
 

Anonymkode: 48460...02e

Jeg forsøker ikke å endre partner, det er samboeren selv som har endret seg, men som sier at han vil holde det han har lovet og at han ikke vil ha det slik som i dag. Men han gjør det ikke. 
Jeg var veldig tydelig på hva som var greit for meg eller ikke i et forhold før vi flyttet sammen, og det var han som var overbevist om at vi kom til å få det flott når vi flyttet sammen. Jeg ser nå at det muligens bare var han som skulle ha det flott, for jeg har det bare flott brøkdeler av tiden.

Han kan selvfølgelig velge å være som han vil, men da blir ikke jeg boende, og det vet han. Jeg har likevel gitt ham sjangse på sjangse, og han følger ikke det han sier.

Jeg føler likevel ansvar for å si ifra en siste gang, før jeg gir opp.

ts

Anonymkode: c21b3...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du sier for lite her. Hva er det du mener med å resignere? At du har forsøkt å hinte i flere år at dette er over?

Anonymkode: a224b...ef9

Nei, ikke hinte, vi har hatt lange, dype samtaler om dette og han har sagt i klartekst hva han skal gjøre selv. Men tiden går og han gjør det ikke.

Det siste året har samtalene gått i:

Han: «ja, det er kanskje det jeg skulle ordne du tenker på? Ja, det har skjedd så mye annet i det siste, men jeg har ikke glemt at jeg skal gjøre det..» (Dette er når han ser at jeg er lei meg, eller at jeg spør om vi kan snakke sammen.

Har ikke lyst til å gå i detalj, for det er ganske spesiell og gjenkjennende greie.

ts

Anonymkode: c21b3...b43

[Carrot]

Det du skriver gir veldig lite mening TS ut over at når du igjen og igjen sier fra og holder ut tar du også et valg om å akseptere situasjonen mens det egentlig fortsatt plager deg. Greit at han kanskje i utgangspunktet var den som "eide" dette men det har nå blitt ditt ved at du ikke har handlet tidligere. Ditt valg å bli, ditt ansvar. 

[MizzVic]

Du ble bedre kjent med han når dere ble samboere.

Og fant ut at han ikke levde opp til forventningene.

Du gav han en sjans, men han forsto ikke/vil ikke.

Det blir hvertfall ikke bedre, så nå er det på tide å si at dere ikke passer sammen og bør flytte fra hverandre.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han kan selvfølgelig velge å være som han vil, men da blir ikke jeg boende, og det vet han. Jeg har likevel gitt ham sjangse på sjangse, og han følger ikke det han sier.

Jeg føler likevel ansvar for å si ifra en siste gang, før jeg gir opp.

ts

Anonymkode: c21b3...b43

Ikke tru med å gå, hvis du ikke har ryggrad til å gå. 

Anonymkode: e93ee...a0a

[Seff]

Dette er vel typisk og den vanligste grunnen når kvinnen er den som tar initiativ til samlivsbrudd. Hun har prøvd og prøvd og prøvd å si fra i flere år uten å få respons, følelsene forsvinner litt etter litt, og så blir begeret overfylt og hun går.

Og mannen sitter igjen og skjønner ingenting.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har likevel gitt ham sjangse på sjangse, og han følger ikke det han sier.

Men da er det jo på tide å ta ansvar for sitt liv og gå.

Anonymkode: e7dee...8a5

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd så mange menn nå, som i ALL SERIØSITET blir sjokkerte når ektefellen deres forlater dem, selv etter mange samtaler med "hvis ikke x og y blir bedre, så orker jeg ikke mer og går fra deg. Du må gjøre z for at dette skal forbedre seg."

 

Så gjør de ingenting! Og allikevel! Blir de sjokkerte når dama forlater dem, og de sitter igjen og sier "jeg skjønner ikke hva som har gått galt! Dette kom helt som lyn fra klar himmel!" 
 

og alle damene bare… mhm… 
 

 

Anonymkode: b9b33...8e7

[Trolltunge]

Seff skrev (1 time siden):

Dette er vel typisk og den vanligste grunnen når kvinnen er den som tar initiativ til samlivsbrudd. Hun har prøvd og prøvd og prøvd å si fra i flere år uten å få respons, følelsene forsvinner litt etter litt, og så blir begeret overfylt og hun går.

Og mannen sitter igjen og skjønner ingenting.

Jepp. Det kalles forøvrig mas, men er viktig og vesentlig informasjon. Når kvinnen har resignert og slutter med å "mase" tror mannen gjerne at ting har løst seg, men da er kvinnen på vei bort. Allerede gitt opp ham og forholdet. 

Endret 5. desember 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (21 minutter siden):

Jepp. Det kalles forøvrig mas, men er viktig og vesentlig informasjon. Når kvinnen resignert og slutter med å "mase" tror mannen gjerne at ting har løst seg, men da er kvinnen på vei bort. Allerede gitt opp ham og forholdet. 

100%. 

Anonymkode: b9b33...8e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har sagt ifra så mange ganger, over flere år, men samboer gjør aldri noe med det, selv om han sier at han skal.

Nå orker jeg ikke å si mer, og jeg er redd at han tror at alt bare er greit nå. 

Vet ikke hva jeg kan gjøre for å få ham til å forstå at nå kan følelsene mine for forholdet begynne å lide.

Anonymkode: c21b3...b43

Det er vanskelig å svare fornuftig på dette, når vi ikke vet hva problemene består i. Det finnes en del kvinner som tror de kan endre mannen sin inn i sitt perfekte bilde, men ofte er det snakk om helt urimelige forventninger. Hvis det er snakk om alvorlige forhold som eksempelvis alkoholbruk, ufordragelig personlighet, sinne og vold osv. har du selvsagt et poeng. Men hvis det er snakk om bagateller av typen "glemme å lukke dolokket" e.l. blir det liksom noe annet. 

Det kan være greit å få litt innblikk i hva slags type endringer du snakker om og hvilke forventninger du har. 

Anonymkode: dfe11...eb7

[AnonymBruker]

Hva det spesifikt gjelder har jeg ikke lyst til å kommentere, da slike tråder pleier å bli til at folk skal mene noe om det rundt, når det ikke er problemstillingen i tråden.

Problemet er at han ikke følger opp noe stort som han lovet han skulle ordne før vi flyttet sammen, og som han har vist at han ikke klarer/vil. 

Jeg vil prøve å få ham til å forstå at jeg begynner å bli usikker på relasjonen, og tilliten min til ham har svekket noe enormt.

Jeg vet at jeg har «rett» til å reise nå, men jeg ønsker å kjenne at jeg har gjort det jeg kan for min del, dersom det skulle gå galt.

Det er tydeligvis ikke nok å ha lange, alvorlige samtaler, så jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få ham til å våkne opp. Jeg orker ikke drama, så vil ikke gjøre noe drastisk.

Det er ingen tom trussel, jeg vil ikke leve livet mitt slik som dette, så alternativet er å leve det alene hvis ikke han gjør det han selv sa at han skulle.

ts

Anonymkode: c21b3...b43

[AnonymBruker]

Skulle han slutte å røyke?

Anonymkode: a8fc4...2bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva det spesifikt gjelder har jeg ikke lyst til å kommentere, da slike tråder pleier å bli til at folk skal mene noe om det rundt, når det ikke er problemstillingen i tråden.

Problemet er at han ikke følger opp noe stort som han lovet han skulle ordne før vi flyttet sammen, og som han har vist at han ikke klarer/vil. 

Jeg vil prøve å få ham til å forstå at jeg begynner å bli usikker på relasjonen, og tilliten min til ham har svekket noe enormt.

Jeg vet at jeg har «rett» til å reise nå, men jeg ønsker å kjenne at jeg har gjort det jeg kan for min del, dersom det skulle gå galt.

Det er tydeligvis ikke nok å ha lange, alvorlige samtaler, så jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få ham til å våkne opp. Jeg orker ikke drama, så vil ikke gjøre noe drastisk.

Det er ingen tom trussel, jeg vil ikke leve livet mitt slik som dette, så alternativet er å leve det alene hvis ikke han gjør det han selv sa at han skulle.

ts

Anonymkode: c21b3...b43

Du har spilt fallitt. Han er villig til å ta sjangsen du ikke har ryggrad til å gjennomføre. Det du ber om gidder han ikke. 

Anonymkode: e93ee...a0a