Hvor mye går dere med små barn ut?

[AnonymBruker]

Småbarns tida er krevende. Og samtidig ønsker man jo litt egentid. Å gå ut sammen er vanskelig om man ikke har barnevakt. Så- hvor ofte går dere ut? Sammen og hver for dere? Vi har to under to og har etter at minstemann ble født for 6 måneder sammen ikke vært ute sammen uten barna. Jeg har ikke vært ute alene i det hele tatt. Mannen har vært både ute og på turer, men er ikke fornøyd med hvor mye tid han får. Hvor mye kan man forvente i denne perioden? Hva gjør dere andre og når er det innafor å forvente å kunne gå ut på byen 1-2 ganger i måneden?

Anonymkode: d7562...7d4

[AnonymBruker]

Har et barn på 2,5 år. De få gangene vi har fått barnevakt har vi blitt syke. Kun hatt en ettermiddag/kveld alene siden fødsel. Fått til noen få lunsjer, men det er pga. litt fleksibilitet på mannens jobb, og at jeg har vært sykemeldt. 

Alene har det kun vært julebord, og 1 kveld i året at vi har vært ute hver for oss. Dog ikke fest, så har vært maks noen få timer. 

Anonymkode: c5581...cdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har et barn på 2,5 år. De få gangene vi har fått barnevakt har vi blitt syke. Kun hatt en ettermiddag/kveld alene siden fødsel. Fått til noen få lunsjer, men det er pga. litt fleksibilitet på mannens jobb, og at jeg har vært sykemeldt. 

Alene har det kun vært julebord, og 1 kveld i året at vi har vært ute hver for oss. Dog ikke fest, så har vært maks noen få timer. 

Anonymkode: c5581...cdc

Hva har du vært sykmeldt for?

Anonymkode: 5f209...db0

[AnonymBruker]

Har siden fødsel for 7 måneder siden vært ute to ganger fordi vi hsr fått besøk av familien. Håper å få til en gang til nå i jula når mamma og pappa kommer på besøk. Regner med at det blir mye mindre i årene fremover når nyhetens interesse går over og besteforeldrene kommer mindre på besøk🤪 (de bor alle en flytur unna).

Anonymkode: 6ee7e...d04

[Myml1]

Går ut 2-4 ganger i året, noe i lag,noe alene. Har 3 barn. Har hatt et par hotell helger med mannen også,da har vi hatt besteforeldre som barnevakt. Fikk første barnet for 8 år siden 

[AnonymBruker]

Bortsett fra en lørdag formiddag i byen for å handle klær, så Har jeg ikke vært noe ute, barnet er 3 år nå.

Anonymkode: 5f209...db0

[AnonymBruker]

Oppfatter dette vel så mye som en uenighet med mannen? 

Hva legger du i at han ikke er fornøyd?

Og hva medfører det at han er ute for deg? Er det fyll slik at natt og neste dag ryker ville jeg ikke hatt mye respekt for han (men da ville han ikke vært kandidat til far-til-mine-barn i utgangspunktet). Samme om dere har to krevende barn med tanke på kveld og søvn, da er jo det vanligste i denne fasen å ta en hver

Med rolige barn, og en mann som stilte opp natt, ville jeg vært mer fleksibel om han hadde et større sosialt behov enn meg i denne fasen. 

Anonymkode: a87d3...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Oppfatter dette vel så mye som en uenighet med mannen? 

Hva legger du i at han ikke er fornøyd?

Og hva medfører det at han er ute for deg? Er det fyll slik at natt og neste dag ryker ville jeg ikke hatt mye respekt for han (men da ville han ikke vært kandidat til far-til-mine-barn i utgangspunktet). Samme om dere har to krevende barn med tanke på kveld og søvn, da er jo det vanligste i denne fasen å ta en hver

Med rolige barn, og en mann som stilte opp natt, ville jeg vært mer fleksibel om han hadde et større sosialt behov enn meg i denne fasen. 

Anonymkode: a87d3...057

Han ber stadig om å få gå ut. Nå to helger på rad - og ja fyll. Jeg har ikke sosialt overskudd til å gå ut. Og skal jeg ut må jo såpass mye legges til rette for det at når man er klar til å gå er man utkjørt. Men han virker ikke som han skjønner det.  Når han ber om å gå ut, føler jeg at jeg ikke kan si nei, for da er jeg hurpa som ikke lar ham dra. Han gir klart uttrykk for at han ikke har det bra om han ikke får dra ut og sosialisere. Jeg føler meg fanget når han spør, for enten må jeg sitte med dårlig samvittighet om jeg sier nei, eller så må jeg sitte alene om jeg sier ja. Barna sover greit, men det er allikevel krevende å ha dem alene hele kvelden. Han går jo bare ut og hjelper ikke til med legging først. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få han til å se min side av saken, for han tror tydeligvis at permisjon er en slags ferie hvor «jeg vasker litt og baker litt hvis jeg vil». 

Anonymkode: d7562...7d4

[AnonymBruker]

Jeg blir dessverre mutt og sur når han ber om å gå ut, fordi jeg gruer meg til å sitte alene hjemme. Det har blitt mye alenetid for meg det siste halvåret. Og han mener at jeg gir ham dårlig samvittighet når jeg oppfører meg sånn. Men jeg klarer ikke å la være heller. Jeg er så sliten og føler meg smådeprimert. Jeg har ikke sosialt overskudd til noe, og fordi jeg har valgt 80% permisjon varianten av hensyn til barna er økonomien passe stram så jeg har ikke råd til stort sett noen ting. 

Anonymkode: d7562...7d4

[AnonymBruker]

Har en gutt på to og et halvt og en på sju måneder. Har vært ute to ganger på tre år med venninner. Samboeren min har vært ute litt flere ganger, men det kan også telles på en hånd. Sammen uten barna har vi vært på kafe tre ganger på tre år, ellers ingenting. Vi kunne nok fått til enda mer, men det har ikke blitt prioritert.

Anonymkode: 7a017...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Småbarns tida er krevende. Og samtidig ønsker man jo litt egentid. Å gå ut sammen er vanskelig om man ikke har barnevakt. Så- hvor ofte går dere ut? Sammen og hver for dere? Vi har to under to og har etter at minstemann ble født for 6 måneder sammen ikke vært ute sammen uten barna. Jeg har ikke vært ute alene i det hele tatt. Mannen har vært både ute og på turer, men er ikke fornøyd med hvor mye tid han får. Hvor mye kan man forvente i denne perioden? Hva gjør dere andre og når er det innafor å forvente å kunne gå ut på byen 1-2 ganger i måneden?

Anonymkode: d7562...7d4

Går ut kanskje 1 gang i året, maks. Med første barnet gikk jeg ikke ut på byen/ fest før hun var rundt 1 år. Jeg kunne vært ute litt mer men det har jeg ikke behov for, gjør heller andre ting enn å løpe på byen i helgene😅

 

Ut på byen 1-2 ganger i mnd når man har barn syns jeg høres sykt mye ut🫣

Anonymkode: accab...5ce

[AnonymBruker]

Gikk vel ut til f.eks julebord og et par ganger til i året. Kanskje et par ganger hver alene i tillegg. Bestemor eller fast barnevakt (tenåring i nabolaget) var barnevakt. Ellers passet den tenåringen noen ganger ute her mens vi f.eks pusset opp hus eller lignende. Hadde ikke behov for mer. Raste fra oss før vi fikk barn som 30-åringer 🙂. 

Anonymkode: 4d8f6...c2d

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man skal forvente noe som helst egentid når man har små barn, og får man til noe, skal man ta det som en bonus. Ikke at det er noe mål i seg selv å bli kvitt barna, heller. Min erfaring er at barna raskt blir store, og man bør tilbringe tid med dem mens man kan.

Nå har vi voksne barn, men frem til barna var store nok til å være litt hjemme alene, var vi veldig sjelden noe sted uten at barna var med, bortsett fra på jobbarrangementer og kurs. Nå har vi aldri vært av de som "går på byen" for å feste. Har ikke vært på et utested for å feste siden russetida på 90-tallet, tror jeg, så det å "gå ut" har aldri vært et savn. Vårt sosiale behov dekkes gjennom familieselskaper, jobb-arrangementer og arrangementer i forbindelse med frivillig arbeid som vi er litt engasjert i.

Vi har imidlertid prioritert å sette av litt tid til å være kjærester og har 2-3 ganger i året satt bort barna til familie og venner og tatt en overnatting eller fem på hotell eller AirBnB eller liknende, innenlands og utenlands. Det har vært viktig for vårt forhold og kan anbefales.

Anonymkode: 44976...fad

[AnonymBruker]

Om ut - betyr fyll - og deretter fyllesyk dagen etter er to helger i måneden utrolig mye. 
 

To kvelder i måneden utenfor huset er ikke mye i seg selv, (om det hadde skjedd en onsdag kveld), men når det må skje i helg når barna har fri - da blir det mye. 

Ofte gikk jeg tur med venninner på kvelden når barna var i den alderen. Ut på byen skjedde ikke (og skjer fortsatt ikke). 
Det hendte mannen var ute en og annen sjelden gang, men oftes hadde vi venner på middag hos oss etter at barna hadde lagt seg. 

Anonymkode: 0bba9...2ec

[AnonymBruker]

Jeg syns det er fint å se at jeg ikke er helt på tur med dette. Jeg ønsker meg mer familietid og heller kjæreste tid enn å gå ut hver for oss. Jeg mener at det ødelegger forholdet. Jeg trenger heller ikke så mye mer enn litt kjæreste tid etter at ungene har lagt seg. Men vi er forskjellige. Men jeg syns også det er fryktelig vondt at han har så behov for å komme seg ut hele tida. Jeg føler vi i familien blir en klump om beinet og at venner er der han går for å kose seg.  Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ønsker ikke å skilles. 

Anonymkode: d7562...7d4

[AnonymBruker]

To kvelder i måneden er altfor mye med to små barn. Han har helt feil forventninger. 

Vi har en på to, og venter en til på nyåret. Denne uka skal jeg ut en gang med jobben, neste uke skal han ut en gang og jeg en gang. Men dette er arrangementer på ukedagene som innebærer null drikking for meg siden jeg er gravid, og begrenset drikking for han siden han skal på jobb dagen etterpå. Og dette er helt utenom det vanlige fordi det er før jul. Han er litt oftere på jobb-arrangementer enn meg, kanskje annenhver måned. Han kommer ofte hjem etter at jeg har lagt meg (jeg legger meg tidlig), så om han kommer hjem kl 23 eller 01 spiller ingen rolle for min del. Det er veldig sjelden han er på fest i helgene, kanskje to ganger i året, det tror jeg har med alder å gjøre, vi er seint i 30-åra og de fleste vennene våre er opptatt med lignende familieliv som vi er. 

Anonymkode: a5d63...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva har du vært sykmeldt for?

Anonymkode: 5f209...db0

Det har da ikke noe å si.

Anonymkode: 2640f...019

[AnonymBruker]

Tror han må realitetsorienteres litt. Eldste vår er fem, jeg kan telle på én hånd antall enheter alkohol jeg har drukket siden jeg ble gravid for seks år siden 🤭

Alenetid er viktig, partid er viktig, men det viktigste er nå en gang ungene. Vi har ikke familie her vi bor, det nærmeste vi kommer barnevakter er vennepar som har barn i samme alder, vi bytter litt på. Etterhvert som ungene blir større blir det mer aktuelt å få inn andre barnevakter, men ikke så lenge de er så små. 

Anonymkode: e8e10...341

[AnonymBruker]

Vi har en førsteklassing og et barnehagebarn. 

Jeg er vel «på fest»  omtrent en gang i året og kjører som regel. Var ikke utenfor huset på kveldstid eller dagtid lengre enn 1 time første 11 månedene med yngste grunnet flaske/mat nekt.

Besøker venninner på kveldstid etter barna er lagt ca en gang annenhver måned.

Mannen er på en del arrangementer i regi av jobb, varierende hyppighet, men kanskje i snitt en kveld hver 6-7 uke.

 

Anonymkode: d892f...c71

[AnonymBruker]

Jeg har en toåring, det er først siste halvåret jeg har kunnet gå ut for meg selv om kveldene. Drikker veldig lite, da barnet fortsatt våkner om natta (og så klokka seks), og krever oppfølgning dagen etter om ikke jeg skal på jobb. Så fylla skjer aldri, iallfall. Mannen har vært på fest et par ganger i halvåret. Vi har ikke familien i nærheten, så par-aktiviteter har vært begrenset til et par lunsjer og en kinotur alene. Jeg tenker at det er dumt å forvente å skulle kunne leve akkurat som før med småbarn, for da tror jeg man blir skuffet. Det er en kort periode i løpet av livet, og en veldig vanskelig periode for mange - så her tenker jeg man bør prioritere familien om man skal fortsette å være en familie når det verste er over. 

Anonymkode: deb28...0f9