Flerspråklighet i ny familie

[AnonymBruker]

Hei!

Har en liten utfordring. Er sammen med verdens flotteste fyr, vi bor sammen nå. Han har en ungdom fra tidligere forhold og mor er ikke i bildet. Barnet er født i Norge men far kommer fra Serbia. Slik at de snakker serbisk seg i mellom, noe som er helt ok. Vi har snakket om felles barn og vi er i utgangspunktet enige om at han bør snakke morsmål til det barnet også. 
 

Problemet er bare at ved måltider osv så snakker samboer og ungdommen serbisk ca hele tiden. Samboer prøver faktisk å ta det på norsk, men ungdommen foretrekker serbisk. Han er merkelig nok flinkere i serbisk enn norsk til tross for å ha bodd hele livet i Norge og går skole som normalt her. Ofte i samtaler på norsk må han spørre hva ulike ting betyr osv. For meg som snakker norsk er det litt bekymringsverdig ift kunnskap om norsk ordforråd osv.

Jeg mener det er helt fint at de snakker serbisk med hverandre og at et evt felles barn skal lære det og norsk. Likevel tenker jeg at familiens felles språk burde være norsk? Slik at vi snakker det når «alle» er involvert? Er det rart å forvente/ønske? Det er snakk om i samtaler rundt middagsbordet etc slik at «alle kan delta». De gjør det foran alle, ikke bare foran meg.

Anonymkode: e6e09...c4e

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du bodd med de?

Anonymkode: a068e...912

[AnonymBruker]

Det som ER et problem her er at far har valgt å ikke få barnet opp å gå på flytende norsk. Det er faktisk urovekkende. Enhver oppegående voksen skal forstå at de selv må sørge for å bli så flytende det er tenkelig mulig på språket i landet der de har valgt å bosette seg. Og at de må sørge for at samtlige barn blir absolutt flytende helt uten brytning eller aksent i tidlig barneskolealder. Og her snakker vi «koste hva det koste vil», altså. Dette er kjempeviktig. Det finnes ingen unnskyldning for å ha vært for lat til å tilrettelegge for barnets mestring av norsk. 

Hva angår serbisk så skal du selvsagt lære deg språket, siden du tenker etablere deg i denne familien. Jeg antar du allerede er i gang, siden dere må ha vært sammen over noen år, gitt at dere har flyttet sammen?

Anonymkode: 09963...7de

[Annabanana29]

Vanskelig tema. Spent å høre hva folk sier

Endret 6 timer siden av Annabanana29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det som ER et problem her er at far har valgt å ikke få barnet opp å gå på flytende norsk. Det er faktisk urovekkende. Enhver oppegående voksen skal forstå at de selv må sørge for å bli så flytende det er tenkelig mulig på språket i landet der de har valgt å bosette seg. Og at de må sørge for at samtlige barn blir absolutt flytende helt uten brytning eller aksent i tidlig barneskolealder. Og her snakker vi «koste hva det koste vil», altså. Dette er kjempeviktig. Det finnes ingen unnskyldning for å ha vært for lat til å tilrettelegge for barnets mestring av norsk. 

Hva angår serbisk så skal du selvsagt lære deg språket, siden du tenker etablere deg i denne familien. Jeg antar du allerede er i gang, siden dere må ha vært sammen over noen år, gitt at dere har flyttet sammen?

Anonymkode: 09963...7de

Far har jo prøvd. Involvert ungen i alle slags norske aktiviteter osv. normal skolegang + barnehage. Ungdommen er veldig flink i flere språk, men tror kanskje fokus har blitt kvantitet foran kvalitet. Slik at han er nesten flytende i 4 språk inkludert engelsk. Og nå på ungdomsskolen har han begynt å lære et 5.språk. 
 

Vi har bodd sammen i 2 år, og jeg prøver å lære meg serbisk til en viss grad for å kunne forstå i det minste. Uansett tenker jeg at norsk vil være det jeg og samboer snakker med hverandre, og i fellesskap med ev felles barn.
 

Uansett så var problemstillingen min om det var urimelig å ønske at når vi snakker i fellesskap skal vi snakke et språk alle forstår, les norsk? Eksempelvis er når vi har besøk osv. Da snakker ungdommen alltid serbisk hvis han snakker med far. Selv om det er f.eks. ved middagsselskap etc. 

Anonymkode: e6e09...c4e

[AnonymBruker]

Det er BRA, barnet foretrekker serbisk så dette holder seg stabilt. Norsk kan de uansett lære i norge og er ikke så viktig.

Anonymkode: bb4a6...785

[AnonymBruker]

Er ikke uvanlig at man glemmer hva ting og tang heter når man er flerspråklig. Tenåringen snakker jo norsk, serbisk og engelsk, og noe mer. Jeg snakker bare norsk og engelsk og er etnisk norsk men glemmer av og til hva ting heter på norsk.

At du kommer inn i en familie for så å bestemme når og hvor tenåringen skal få prate språket sitt stiller jeg meg skeptisk til. Du får heller gjøre en større innsats for å lære språket raskere enn å gå inn å leke språkpoliti for det vil bli oppskriften på katastrofe på forholdet til både kjæreste og hans sønn.

Anonymkode: b6784...f25

[AnonymBruker]

Det er veldig uhøflig og det er rart du ikke har fått gjort noe med det etter to år. Han ville blitt mye flinkere i norsk om du og far ikke hadde godtatt at han snakket serbisk når det er andre tilstede.

Anonymkode: 1ad23...080

[AnonymBruker]

Vi snakker norsk ved matbordet og når vi har felles aktiviteter slik at alle forstår og henger med. 
Jeg og min datter snakker også samisk. Samboer snakker ikke samisk og det tar vi hensyn til. 

Anonymkode: db7c4...4e7

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å glemme hva ting heter på både norsk og morsmål. Her snakker vi egentlig bare norsk, og ofte jeg glemmer ord fordi jeg er seksspråklig, og jeg erstatter ord rett som det er og mannen bruker setningaoppbygging fra sitt språk og datteren min bruker gjerne engelsk setningsoppbygging. Det er gjerne slik når man snakker flere språk. 

Mange som er født her og har flere språk å forholde seg til gjør at man kanskje ikke snakker perfekt.

Men hva bryr det deg egentlig at tenåringen ikke snakker perfekt norsk ? Hva så? 

Anonymkode: efef0...31e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er ikke uvanlig at man glemmer hva ting og tang heter når man er flerspråklig. Tenåringen snakker jo norsk, serbisk og engelsk, og noe mer. Jeg snakker bare norsk og engelsk og er etnisk norsk men glemmer av og til hva ting heter på norsk.

At du kommer inn i en familie for så å bestemme når og hvor tenåringen skal få prate språket sitt stiller jeg meg skeptisk til. Du får heller gjøre en større innsats for å lære språket raskere enn å gå inn å leke språkpoliti for det vil bli oppskriften på katastrofe på forholdet til både kjæreste og hans sønn.

Anonymkode: b6784...f25

Sånne kommentarer gjør det virkelig verdt å stille undrende spørsmål her på kvinneguiden. 
 

Da er det kanskje verdt å nevne at jeg selv snakker 3 språk flytende. Slik at ved et felles barn kunne jeg fint snakket spansk til det barnet. Selv om jeg er født i Norge og norsk er mitt morsmål så er jeg vokst opp med spansk og helt flytende i det og bodd der i mange år. Men for enkelheten tenker jeg det er bedre at et felles barn kan lære serbisk og norsk. Da norsk er det viktigste språket siden vi bor i Norge. Slik at det var ingen antydning om å være språkpoliti eller noe, det var kun et spørsmål om dette var noe som var ok å ønske/forvente.  Når vi er hos mine foreldre snakker vi jo norsk, ikke spansk. Av ren høflighet slik at alle blir involvert

Anonymkode: e6e09...c4e

[AnonymBruker]

Jeg snakker samisk med mine barn selv om min norsktalende mann er tilstede. Han får en kjapp recap. 

Han visste at det er viktig for meg å snakke morsmålet mitt med barn, og han lærer seg også samisk. Jeg kan ikke slå over til norsk hver gang han er tilstede. Da ville det blitt lite samisk i huset. 

Din bekymring for at ditt barn ikke vil lære seg norsk er helt grunnløs. Med deg som mor, norsk barnehage og skole er det nærmest umulig å ikke lære seg det. Men du kan sørge for at barnet ikke kan snakke serbisk med fars familie hvis du styrer hvilket språk faren skal snakke 

Anonymkode: 32e7a...b01

[AnonymBruker]

Helt utrolig hvordan folk henger seg opp i «bagateller» TS skriver for å forklare situasjon. 
Vi har lignende situasjon hjemme. Der snakker vi norsk i fellesskap og morsmål «alene». Så alle blir involvert og kan delta

Anonymkode: e6e09...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt utrolig hvordan folk henger seg opp i «bagateller» TS skriver for å forklare situasjon. 
Vi har lignende situasjon hjemme. Der snakker vi norsk i fellesskap og morsmål «alene». Så alle blir involvert og kan delta

Anonymkode: e6e09...c4e

Nå er vel ikke de fra Serbia så veldig hensynsfulle med norske kvinner.

Anonymkode: 878ca...742

[AnonymBruker]

Jeg regner med at ungen svarer deg ved middagen hvis du spør om noe og ikke snakker serbisk til sin far som deretter oversetter til deg? 

Prøver du å snakke serbisk med ungen da? 

Anonymkode: a068e...912

[AnonymBruker]

Nei, hvis jeg var din kjæreste hadde jeg ikke vært enig, selv om jeg hadde sett din side av saken.

Serbisk er et svært lite språk i Norge. Mindre enn spansk, fransk, tysk, og de "generelle" fremmedspråkene. Uten å kunne snakke serbisk med far vil språkforståelsen hans raskt synke da han fortsatt er ung. Ja, det vil være tider det kun er de to, og da er det jo greit, men hvor ofte er det egentlig? Til og fra fotballtrening to ganger i uken? I alle helger, ferier, ettermiddager osv. er jo du tilstede. Hvis han ikke kan snakke serbisk da, får han nesten aldri snakket det.

Også er det tankevekkende å skulle "forby" barnets morsmål. Språk er mye mer enn bare ord - det er følelser, tanker, personlighet, stedstilhørighet, kultur...  det er sjela til et menneske utrykt i lyd. Hvis han og far alltid har snakket serbisk med hverandre, er det hjertespråket hans. Det er en del av hans personlighet, hans historie, hans identitet. Å legge føringer på når og hvor han kan snakke et språk, er å legge føringer på når og hvor han kan være sitt sanne jeg, et jeg han ikke får delt med deg, venner, eller andre som ikke kjenner til serbisk.

Jeg ser virkelig din side. Å sitte ved middagsbordet og føle seg som tilskuer er vondt. Men jeg tipper han vil bli veldig bitter som stemor skulle forbudt serbisk i hennes nærvær. Det ville blitt et angrep som gjelder noe mye større enn bare språket. 

Det jeg anbefaler, er at dere snakker sammen om hvordan du føler det. Siden de er flerspråklige kan det være de ikke engang tenker over det, eller at de synes det er vanskelig å legge fra seg morsmålet sitt for å ta hensyn til deg. Mitt forslag er et kompromiss- serbisk den ene dagen, norsk den andre. Altså at dere veksler mellom når dere bruker de ulike språkene. Synes forresten du gjør ditt fremtidige barn en bjørnetjeneste hvis du ikke lærer dem spansk. Hvis dere noensinne får barn, gi dem den gaven! Å få norsk, engelsk, serbisk og spansk kodet inn som barn er virkelig en velsignelse. Og da slipper du å lide deg gjennom fremmedspråk på ungdomsskolen.

Anonymkode: 52502...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, hvis jeg var din kjæreste hadde jeg ikke vært enig, selv om jeg hadde sett din side av saken.

Serbisk er et svært lite språk i Norge. Mindre enn spansk, fransk, tysk, og de "generelle" fremmedspråkene. Uten å kunne snakke serbisk med far vil språkforståelsen hans raskt synke da han fortsatt er ung. Ja, det vil være tider det kun er de to, og da er det jo greit, men hvor ofte er det egentlig? Til og fra fotballtrening to ganger i uken? I alle helger, ferier, ettermiddager osv. er jo du tilstede. Hvis han ikke kan snakke serbisk da, får han nesten aldri snakket det.

Også er det tankevekkende å skulle "forby" barnets morsmål. Språk er mye mer enn bare ord - det er følelser, tanker, personlighet, stedstilhørighet, kultur...  det er sjela til et menneske utrykt i lyd. Hvis han og far alltid har snakket serbisk med hverandre, er det hjertespråket hans. Det er en del av hans personlighet, hans historie, hans identitet. Å legge føringer på når og hvor han kan snakke et språk, er å legge føringer på når og hvor han kan være sitt sanne jeg, et jeg han ikke får delt med deg, venner, eller andre som ikke kjenner til serbisk.

Jeg ser virkelig din side. Å sitte ved middagsbordet og føle seg som tilskuer er vondt. Men jeg tipper han vil bli veldig bitter som stemor skulle forbudt serbisk i hennes nærvær. Det ville blitt et angrep som gjelder noe mye større enn bare språket. 

Det jeg anbefaler, er at dere snakker sammen om hvordan du føler det. Siden de er flerspråklige kan det være de ikke engang tenker over det, eller at de synes det er vanskelig å legge fra seg morsmålet sitt for å ta hensyn til deg. Mitt forslag er et kompromiss- serbisk den ene dagen, norsk den andre. Altså at dere veksler mellom når dere bruker de ulike språkene. Synes forresten du gjør ditt fremtidige barn en bjørnetjeneste hvis du ikke lærer dem spansk. Hvis dere noensinne får barn, gi dem den gaven! Å få norsk, engelsk, serbisk og spansk kodet inn som barn er virkelig en velsignelse. Og da slipper du å lide deg gjennom fremmedspråk på ungdomsskolen.

Anonymkode: 52502...caa

Fint å se at du kan se saken litt mer nyansert du også. Det har aldri vært snakk om å forby barnet noe som helst. Jeg støtter jo at de snakker serbisk seg i mellom. Samme at jeg tenker et felles barn bør snakke morsmål med far selv om jeg ikke forstår. Mente heller ikke at ungdommen skulle snakke norsk for å bli bedre i norsk, den saken tenker jeg ikke er «min business», det var mer for å få et inkluderende fellesskap hjemme.
 

Det var kun en undring om det var urimelig å ønske at de snakker norsk i felleskapet. I en travel hverdag er det stort sett ved matbordet alle er samlet og det var spesifikt denne stunden jeg definerte som felles stund og at det da kunne vært mulig å snakke norsk. Dette er ikke et tema som er noe rot til noe konflikt per i dag, innlegget var kun ment for å høre hva andre tenker/mener/opplever selv. 
 

Selvfølgelig vil det framtidige barnet også lære spansk, men jeg ønsker at norsk skal være morsmålet. Slik at det fremtidige barnet vil få all verdens muligheter til å lære masse språk. Ift et fremtidig barn er jeg ikke så bekymret, der er far og jeg enige. 

Anonymkode: e6e09...c4e

[AnonymBruker]

Det er nok helt normalt når man snakker mange språk. Han glemmer sikkert serbiske ord også.

Jeg snakker mye engelsk hjemme, og glemmer støtt og stadig helt normale norske ord, men jeg kan de på engelsk.

Anonymkode: 14325...c6a

[AnonymBruker]

Tenker de må få snakke morsmål seg imellom. 

Anonymkode: 2bdd2...3ad

[AnonymBruker]

Normal høflighet er å være inkluderende med språk slik at alle rundt bordet forstår og kan delta. Det er viktig at barnet lærer seg sosiale omgangsformer på den måten. Det er fint at barnet er god i serbisk, og at far og sønn har det som foretrukket språk seg imellom. Men de må likevel gå for norsk når de deler et måltid med noen som ikke kan serbisk. 

Anonymkode: 00533...4bc