Hvorfor føler man ikke alltid stress?

[AnonymBruker]

altså man vet det er en stressende periode. Sover dårligere, det er mange deadline etter den andre. Får ikke tid til å roe ned, tar lett til tårene. Får ekstremt lyst på mat, så spiser mye. Og angsten forsterkes, men likevel føler jeg meg ikke stressa. Men jeg vet jeg er det. Jeg sliter med en form for utmattelse, og føler jeg lever på lånt energi. Jeg skjønner ikke hvor jeg har hentet denne energien fordi jeg har vært mye sengeliggende dette semesteret, men eksamen får meg på et magisk vis opp igjen. Hva skjer med kroppen egentlig? 

Anonymkode: 34724...7ed

[AnonymBruker]

Angst og stress er nesten det samme. Hvis du har angst så er du under stress. (Angst er en forsterket form for stress og verre enn stress, mener jeg.)

Tror det handler mest om at din personlige oppfatning eller definisjon på hva det å være stresset skal være ikke passer helt med hva stress faktisk er. Du beskriver jo tegn på at du er stresset. Da er du det.

Det er ikke magi at du ennå greier å mobilisere krefter når du må, men du har nok veldig lite å gå på akkurat nå. Det går helt til det ikke går lenger. 

Anonymkode: 12ca1...0ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Angst og stress er nesten det samme. Hvis du har angst så er du under stress. (Angst er en forsterket form for stress og verre enn stress, mener jeg.)

Tror det handler mest om at din personlige oppfatning eller definisjon på hva det å være stresset skal være ikke passer helt med hva stress faktisk er. Du beskriver jo tegn på at du er stresset. Da er du det.

Det er ikke magi at du ennå greier å mobilisere krefter når du må, men du har nok veldig lite å gå på akkurat nå. Det går helt til det ikke går lenger. 

Anonymkode: 12ca1...0ac

Jeg slet mye med angst før. Men nå kommer den frem i eksamensperioder eller når vi har mye deadlines. Men ikke ellers. Før derimot hadde jeg det konstant og gikk i behandling. 
Nå ligger den å ulmer og tvangen er der, men mer håndterbar fordi det går ikke utover noe. Men den er ikke der lenger når det ikke er stress i livet mitt. ts

Anonymkode: 34724...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Angst og stress er nesten det samme. Hvis du har angst så er du under stress. (Angst er en forsterket form for stress og verre enn stress, mener jeg.)

Tror det handler mest om at din personlige oppfatning eller definisjon på hva det å være stresset skal være ikke passer helt med hva stress faktisk er. Du beskriver jo tegn på at du er stresset. Da er du det.

Det er ikke magi at du ennå greier å mobilisere krefter når du må, men du har nok veldig lite å gå på akkurat nå. Det går helt til det ikke går lenger. 

Anonymkode: 12ca1...0ac

Åja, jeg forsto nå. Leste bare litt fort, så drit i den over

Anonymkode: 34724...7ed

[AnonymBruker]

Kroppen gjør adrenalin tilgjengelig når man trenger det, så derfor kan man føle at man har mye energi i en krevende periode. Jeg har også utmattelse, og merker at når jeg skal "gjøre" noe, som å handle, så er jeg plutselig ikke utmattet i det hele tatt, men så kommer det tilbake når jeg kommer hjem og slapper av.

Det som hjelper meg er å spise små måltider ofte, slik at jeg ikke går på "tomgang" og sliter meg ut. Og så å hvile selv om jeg ikke er forferdelig sliten. Om det så bare er å lene meg tilbake og lukke øynene i fem minutter så hjelper det.

Anonymkode: 94978...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

altså man vet det er en stressende periode. Sover dårligere, det er mange deadline etter den andre. Får ikke tid til å roe ned, tar lett til tårene. Får ekstremt lyst på mat, så spiser mye. Og angsten forsterkes, men likevel føler jeg meg ikke stressa. Men jeg vet jeg er det. Jeg sliter med en form for utmattelse, og føler jeg lever på lånt energi. Jeg skjønner ikke hvor jeg har hentet denne energien fordi jeg har vært mye sengeliggende dette semesteret, men eksamen får meg på et magisk vis opp igjen. Hva skjer med kroppen egentlig? 

Anonymkode: 34724...7ed

Men du beskriver jo stress, ts. 
Kanskje problemet er dette: at du ikke vet hva stress er og dermed tror du ikke er «stresset» på feil grunnlag?

Uansett: stress - alle de fysiske og psykiske responsene på «stress» - kan og skal et voksent menneske som ønsker å leve en livsstil som innebærer stress, eller som av ytre årsaker (feks egen eller andres sykdom) er tvunget til å leve med stress lære seg å mestre. Vi kaller det «stressmestring» eller rett og slett «livsmestring» og det inngår i en helt standard rutine for vedlikehold av egen fysiske og psykiske helse. Unnlater du å lære deg å mestre stress blir livet i det moderne samfunn en forutsigbar oppoverbakke. Så start med stressmestring.

Husk at å be din lege eller spesialist (siden du er sengeliggende antar jeg du har medisinsk bistand) om bistand ikke er flaut, det er fornuftig. Husk også at studiesteder har ressurser designet for å veilede de studenter som ikke av sine foreldre i oppveksten har lært livsmestring inn på riktig «sti» her i livet.

Anonymkode: 8fd25...961