Starter helt på nytt. Hvor begynner man?

[AnonymBruker]

Har kommet meg under tak og innenfor trygge fire vegger. Har fått tatt meg en deilig dusj, på med klær som er altfor store som er spor etter noen tøffe år i voldelig forhold.
 
Det har vært så alvorlig dette her, jeg har ikke skjønt det selv og gjør det fortsatt ikke. Hen har snudd om alt over på meg isteden, når jeg har fortalt hen hvordan jeg har hatt det. Jeg har gjort absolutt alt feil, hen kunne ikke stole på meg, jeg var sånn og jeg var slik.. Også begynte jeg å tro på det, at jeg var en stor feil. Venner og familie har kjempet for å få meg til å ikke tro på det, jeg har isolert meg i lengre tid og vært oppløst i tårer og latt meg selv forfalle. Ingen hensyn er blitt tatt overhodet også ønsket hen at jeg skulle pakke sakene mine og dra. Hen har ringt to ganger etter at jeg dro, men ingenting i meg tilsier at jeg ønsker å ta den, selvom jeg er nysgjerrig på hva hen vil. Traumebåndet er kjempe vanskelig, for vi har jo hatt det mye fint også. Men det eksploderte annenhver dag, for gamle ting som var ordnet opp i. Så jeg kunne si unnskyld den ene dagen og god stemning, så var det flere timer med kjefting om den samme tingen dagen etter. Hva gjør jeg aller først nå? Vil bare gjemme meg under dyna og bli der..

 

Anonymkode: 2108c...c9a

[AnonymBruker]

Ta kontakt med en psykolog hvis du ikke allerede har en.

Anonymkode: 11b54...031

[AnonymBruker]

Du begynner med å fjerne deg fra hen, blokkere? Og finne en god trygg psykolog. Det blir bedre! Jeg lover! Hør på vennene og familien din. Spør dem om du er fæl og slem eller hva enn du fikk banket inn i hodet ditt. Lag lange lister over alt som var grusomt, og se på dem når du er i tvil, eller brenn dem eller kast dem!

Anonymkode: 1c12b...168

[AnonymBruker]

Hvil litt. Be venner på kafe men ha en psykolog å snakke om de tøffeste tingene med. 

Anonymkode: 54aa8...a47

[AnonymBruker]

Forsøk å gjøre "normale" ting, selv om det kan føles rart og ukjent i starten, støtt deg på venner og familie.
Ta kontakt med et krisesenter for dagsamtaler der, da vil du kunne få satt ord på ting du har opplevd, og trolig få en bedre forståelse av hvordan du havnet der du er, pluss støtte og backing i prosessen du er inne i. 
Masse lykke til til deg. ❤️

Anonymkode: 2ec66...736

[Irak]

Du tar vare på deg selv, og gir blanke i hen ihvertfall. Håper du har noen du kan snakke med som du stoler på. En god venn, terapeut eller psykolog som nevnt. Så bra at du erkjenner at dette ikke var riktig. Du er kommet langt bare der ❤️. 

Mange styrkeklemmer til deg 💕🫂.

[Flintis]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har kommet meg under tak og innenfor trygge fire vegger. Har fått tatt meg en deilig dusj, på med klær som er altfor store som er spor etter noen tøffe år i voldelig forhold.
 
Det har vært så alvorlig dette her, jeg har ikke skjønt det selv og gjør det fortsatt ikke. Hen har snudd om alt over på meg isteden, når jeg har fortalt hen hvordan jeg har hatt det. Jeg har gjort absolutt alt feil, hen kunne ikke stole på meg, jeg var sånn og jeg var slik.. Også begynte jeg å tro på det, at jeg var en stor feil. Venner og familie har kjempet for å få meg til å ikke tro på det, jeg har isolert meg i lengre tid og vært oppløst i tårer og latt meg selv forfalle. Ingen hensyn er blitt tatt overhodet også ønsket hen at jeg skulle pakke sakene mine og dra. Hen har ringt to ganger etter at jeg dro, men ingenting i meg tilsier at jeg ønsker å ta den, selvom jeg er nysgjerrig på hva hen vil. Traumebåndet er kjempe vanskelig, for vi har jo hatt det mye fint også. Men det eksploderte annenhver dag, for gamle ting som var ordnet opp i. Så jeg kunne si unnskyld den ene dagen og god stemning, så var det flere timer med kjefting om den samme tingen dagen etter. Hva gjør jeg aller først nå? Vil bare gjemme meg under dyna og bli der..

 

Anonymkode: 2108c...c9a

Du kan blokkere nummeret.