Gå til innhold

Presisere at hun liker å bo alene


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en kollega/venninne som bor alene. Hun har bodd med ett par menn i løpet av livet, men ender opp alene etter en stund. Jeg har valgt ett liv med mann og barn og er fornøyd med det. Ja, det er hektisk til tider, men vet jo at ungene flytter ut en dag. Nå er de tenåringer og vi har mye alenetid. Men denne venninnen kommer med kommentarer hver uke om at hun er så glad for at hun bor alene. F eks: Jeg er så glad at jeg bor alene for da kan jeg bestemme hva jeg skal se på tv, da kan jeg rydde når jeg vil, da slipper jeg at toalettet er opptatt når jeg må dit, osv osv 

Jeg bare smiler når hun sier sånn, men har lyst å svare: jeg får også se hva jeg vil på tv, vi er 2 stk som rydder, så jeg slipper å gjøre alt, er sjelden ett problem at toalettet er opptatt. 

Bør jeg si noe eller bare fortsette å smile? Er litt lei at den kommentaren kommer ofte🫤

Anonymkode: 5b2a4...3f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vet ikke om jeg hadde giddi ta opp den "konkurransen". Men jeg synes det er helt greit at du iblant parerer med at du synes det er hyggelig å være to om de huslige syslene, eller at du ikke akkurat opplever disse tingene som et problem. 

Jeg kjenner ofte på takknemlighet selv over at jeg ikke har barn og tilhørende forpliktelser, men det er ikke noe jeg stadig tyter om til folk med barn, akkurat. Jeg regner med de er fornøyde med sine valg, slik jeg er med mine. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ElectricScum skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke om jeg hadde giddi ta opp den "konkurransen". Men jeg synes det er helt greit at du iblant parerer med at du synes det er hyggelig å være to om de huslige syslene, eller at du ikke akkurat opplever disse tingene som et problem. 

Jeg kjenner ofte på takknemlighet selv over at jeg ikke har barn og tilhørende forpliktelser, men det er ikke noe jeg stadig tyter om til folk med barn, akkurat. Jeg regner med de er fornøyde med sine valg, slik jeg er med mine. 

Jeg kunne jo ha gjort det samme. Ha sagt: Jeg er glad for at jeg ikke bor alene for da har jeg noen å spise middag med, jeg har noen å feire høytider med, noen å dele bekymringer med osv osv, men jeg sier jo ikke det 😉

Anonymkode: 5b2a4...3f4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er lei av det, så si at du er litt lei av å høre det, for du har forstått det, og det er jo kjempe fint for deg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på motsatt side av det her. Jeg elsket friheten og selvstendigheten min men sa aldri noe om det. Ble veldig lei av folk som skulle presisere hvor mye bedre det var å ha partner. Jeg gadd aldri å parere. Folk som det fremstår som veldig usikre i valget sitt.

  • Liker 9
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kunne jo ha gjort det samme. Ha sagt: Jeg er glad for at jeg ikke bor alene for da har jeg noen å spise middag med, jeg har noen å feire høytider med, noen å dele bekymringer med osv osv, men jeg sier jo ikke det 😉

Anonymkode: 5b2a4...3f4

Spørsmålet er hvem hun forsøker å overbevise. Er det deg eller seg selv? Hvis det er seg selv, så er det jo mest synd på henne, og da trenger man kanskje ikke gni nesa hennes lenger ned i noe hun potensielt, innerst inne synes er trist.

Så sant hun ikke blir voldsomt irriterende i lengden, da. Grenser det til usympatisk hets og nedvurdering av din hverdag, så bør hun få tilsnakk. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så mener hun det eller så ligger det kanskje noe vemod bak når hun uttrykker seg på den måten. Uansett så er det nok ikke ment som et "angrep" mot de som bor med mann og barn. Vi mennesker er forskjellige og jeg tror det svarer seg å ikke alltid se på alt som en konkurranse. 

Så kan jo du fremsnakke ditt liv og hvorfor du trives med familielivet når du starter samtalen eller når du har noe å fortelle f.eks. Heller lytte til hverandre og anerkjenne at en har ulike bosituasjoner uten at det trenger å bli en konkurransefølelse ut av det. Det viktigste er at en har det bra.

Hvis dette er en nær venninne og dere er på tomannshånd, så kan du jo evt spørre henne på en fin måte om hun trives så godt som hun gir uttrykk for.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor føler du deg så truffet av det? 

Anonymkode: c363c...7ad

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uttrykk for at hun egentlig kunne tenke seg familie hun også?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt å bo alene, og vil bokstavelig talt heller dø enn å bo sammen med et annet menneske (ja, jeg har prøvd). Jeg er ikke skapt for samboerskap, rett og slett. Men det er absolutt ikke noe jeg har behov for å rettferdiggjøre ovenfor verken meg selv eller andre, jeg er 1000% sikker på at dette er riktig for meg, så det er overhodet ikke noe jeg er interessert i å diskutere eller få andres meninger om. Å prøve å overbevise andre om singellivets fortreffeligheter kunne ikke falt meg inn i bakfylla engang, jeg er ganske sikker på at hver enkelt evner å ta de riktige avgjørelsene for seg selv og sitt liv. Vedkommende som omtales i HI høres jo ikke ut som hun er komfortabel med sitt valg hvis hun har behov for å komme med sånne "stikk".

Anonymkode: e5fcc...0ec

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok litt som henne et års tid etter at jeg endelig kvittet meg med dødvekten. Jeg var bare så ufattelig lettet og glad for friheten. 

Anonymkode: 3d39f...5af

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer hun med det ut av det blå eller i situasjoner hvor andre snakker om familieliv? Det kan være fordi hun er lei av kommentarer om livet sitt, direkte og indirekte, i ulike sammenhenger og vil komme det forkjøpet, eller primært har et behov for å overbevise seg selv.

Jeg elsker aleneboerlivet mitt og er ikke så opptatt av hverken andres valg eller deres meninger om mitt, men når noen snakker ekstatisk om hvor fantastisk familielivet er og lar det skinne gjennom at det er det riktige som alle burde strebe etter, kan forsvarsinstinktene slå inn ganske kraftig likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det høres ut som om hun prøver å overbevise enten seg selv eller alle andre om det motsatte, men at hun egentlig ønsker seg et forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

hvorfor føler du deg så truffet av det? 

Anonymkode: c363c...7ad

Tenkte over det, og nei

 Jeg har vært alene hjemme noen helger og noen uker om sommeren  men da kjeder jeg meg og savner lydene i huset 

Anonymkode: 5b2a4...3f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Tenkte over det, og nei

 Jeg har vært alene hjemme noen helger og noen uker om sommeren  men da kjeder jeg meg og savner lydene i huset 

Anonymkode: 5b2a4...3f4

Så hvorfor plager det deg så da? Det trigger jo noe i deg på en eller annen måte, hva er det?

Anonymkode: 46d89...143

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så hvorfor plager det deg så da? Det trigger jo noe i deg på en eller annen måte, hva er det?

Anonymkode: 46d89...143

Ikke sant.

Anonymkode: c363c...7ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tenkte over det, og nei

 Jeg har vært alene hjemme noen helger og noen uker om sommeren  men da kjeder jeg meg og savner lydene i huset 

Anonymkode: 5b2a4...3f4

Noe er det jo, plager det deg at hun trives alene mens du er avhengig av andre? 

Anonymkode: c363c...7ad

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Noe er det jo, plager det deg at hun trives alene mens du er avhengig av andre? 

Anonymkode: c363c...7ad

Nei, men plages over at det skal nevnes nesten hver gang vi snakker sammen 

Anonymkode: 5b2a4...3f4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en kollega/venninne som bor alene. Hun har bodd med ett par menn i løpet av livet, men ender opp alene etter en stund. Jeg har valgt ett liv med mann og barn og er fornøyd med det. Ja, det er hektisk til tider, men vet jo at ungene flytter ut en dag. Nå er de tenåringer og vi har mye alenetid. Men denne venninnen kommer med kommentarer hver uke om at hun er så glad for at hun bor alene. F eks: Jeg er så glad at jeg bor alene for da kan jeg bestemme hva jeg skal se på tv, da kan jeg rydde når jeg vil, da slipper jeg at toalettet er opptatt når jeg må dit, osv osv 

Jeg bare smiler når hun sier sånn, men har lyst å svare: jeg får også se hva jeg vil på tv, vi er 2 stk som rydder, så jeg slipper å gjøre alt, er sjelden ett problem at toalettet er opptatt. 

Bør jeg si noe eller bare fortsette å smile? Er litt lei at den kommentaren kommer ofte🫤

Anonymkode: 5b2a4...3f4

Hva i alle dager?!

Nei, du behøver IKKE gni inn at du har en mann du lever et liv sammen med, som hun bare klarer når hun er alene. Si heller at du har sympati med henne som ikke klarte å finne en så bra mann som deg, fremfor å skryte av at du gjorde det.

Anonymkode: bc477...bb8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...