Dere som alltid tar eget barn i forsvar uansett hva det gjør- hvorfor?

[AnonymBruker]

En venn av sønnen min kommer stadig opp i konflikter med andre, og er alltid den som går til fysisk angrep og slår, sparker osv når han møter verbal motstand (les: når han ikke får viljen sin eller bestemme). De går i 4.:klasse og bør begynne å ta ansvar for egne handlinger. Mora skylder konsekvent på andre og nekter for at sønnen er skyld i noe. Lurer litt på hva motivasjonen er, man  gjør barnet en stor bjørnetjeste ved å ikke ansvarliggjøre det, og barnet blir stadig mer upopulær å henge med i skolegården og på fritiden. Hvorfor er noen foreldre så blinde? 

Anonymkode: 473bc...f89

[fru Alving]

Eh,

det er vel ofte sånn at de barna som stadig kommer i konflikter og uheldige situasjoner er litt arvelig belastet. Kanskje de har vokst opp i hjem hvor ting er akseptert som andre ikke synes er greit osv.

Der har du nok en del av svaret.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (6 minutter siden):

Eh,

det er vel ofte sånn at de barna som stadig kommer i konflikter og uheldige situasjoner er litt arvelig belastet. Kanskje de har vokst opp i hjem hvor ting er akseptert som andre ikke synes er greit osv.

Der har du nok en del av svaret.

Han i tilfellet over her har foreldre som alltid vil være korrekte og polerte, og ganske strenge på regler. Så jeg tror ikke det er noe arvelig.

Anonymkode: 473bc...f89

[Seff]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han i tilfellet over her har foreldre som alltid vil være korrekte og polerte, og ganske strenge på regler. Så jeg tror ikke det er noe arvelig.

Anonymkode: 473bc...f89

Da er det vel der det ligger, da. De er så opptatte av at alt må være i orden hos dem at de ikke klarer å tenke seg til at deres sønn kan gjøre noe feil. De tenker sikkert at feilen må ligge hos alle andre, siden de andre ikke er så opptatte av å være perfekte.

[AnonymBruker]

Kanskje gutten har veldig annerledes temperament enn foreldrene sine. Kanskje han har en diagnose. Kanskje de er helt annerledes bak lukkede dører.

Anonymkode: b588a...cd9

[AnonymBruker]

Slik har det vært her også.

Nå går de på ungsomskolen da, men husker spesielt på 6.trinn. Han kom alltid opp i konflikter, og hadde alltid en helt annen oppfatning av hva som har skjedd enn alle andre rundt. 
Han syns det var så trist at ingen av kompisene støttet han, og at de alltid tok andres parti - men som min sønn sa: kan ikke ta hans parti når det alltid er han som krangler med andre fordi han har problemer med å følge regler i lek/spill, og alltid han som blir sur og ikke klarer å oppføre seg.

Selvsagt hadde gutten en annen versjon enn resten av gjengen når han klaget til mammaen sin, og hun trodde alltid på han for en eller annen grunn. Kanskje det er slik hos han du snakker om også?

 

Det finnes de foreldrene som aldri klarer å se at egne barn gjør feil eller er slemme mot andre. Hvorfor aner jeg ikke..  Dessverre går det bare ut over de barna, som går glipp av viktig læring her i livet. Og som kommer til å fortsette å havne i konflikter - uten å klare å løse de. 

Anonymkode: e784d...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En venn av sønnen min kommer stadig opp i konflikter med andre, og er alltid den som går til fysisk angrep og slår, sparker osv når han møter verbal motstand (les: når han ikke får viljen sin eller bestemme). De går i 4.:klasse og bør begynne å ta ansvar for egne handlinger. Mora skylder konsekvent på andre og nekter for at sønnen er skyld i noe. Lurer litt på hva motivasjonen er, man  gjør barnet en stor bjørnetjeste ved å ikke ansvarliggjøre det, og barnet blir stadig mer upopulær å henge med i skolegården og på fritiden. Hvorfor er noen foreldre så blinde? 

Anonymkode: 473bc...f89

Konfliktskye foreldre med skylapper opptrer på denne måten. 
Disse barna er gjerne også dem som blir rekruttert av eldre barn til kriminelle handlinger. 
Ditt barn bør veiledes til å ha andre venner om du ikke vil ha en sønn du om noen år får mye problemer med. 

Anonymkode: fdbb2...756

[AnonymBruker]

Jeg får kjeft for at jeg aldri tar partiet til min datter. Mitt første spm er "Hva gjorde du da?"  

Syns ikke det er merkelig å ta barnet sitt i forsvar, det ligge rnok naturlig for oss, men det er jo lov å tenke at saken kan ha to sider...?

Anonymkode: be576...fa3

[AnonymBruker]

Her måtte mitt barn svare for egen oppførsel. Det er jo som regel ikke bare en som starter konflikt, men jeg snakket alltid med min sønn og forklarte han at slikt kunne han ikke gjøre,og forklarte altenative løsninger. 

Det var heldigvis ikke slåsskamper,men annen oppførsel. Er slutt på alt slikt nå.

Anonymkode: 5546e...c55

[AnonymBruker]

Barn er ofte sett på en "forlengelse" og refleksjon av seg selv. Har du et uoppdragent barn, så betyr det at du har feilet som forelder. Noen folk evner ikke å se sine egne feil, så da får de ikke til å se barnas feil heller. 

Anonymkode: 97f0d...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han i tilfellet over her har foreldre som alltid vil være korrekte og polerte, og ganske strenge på regler. Så jeg tror ikke det er noe arvelig.

Anonymkode: 473bc...f89

 

Seff skrev (2 timer siden):

Da er det vel der det ligger, da. De er så opptatte av at alt må være i orden hos dem at de ikke klarer å tenke seg til at deres sønn kan gjøre noe feil. De tenker sikkert at feilen må ligge hos alle andre, siden de andre ikke er så opptatte av å være perfekte.

Tenkte også umiddelbart dette; han er et (ene?)barn av to pedanter. Få mennesker er så intolerante/i verbal opposisjon til den frie fantasi som to prinsippryttere med avkom : ) Han tar det vel ut der han kan da, og siden han har to autoritetsfigurer hjemme som setter premisser, så får han utløp for sitt med de andre ungene, pluss at han sikkert gjerne tar etter foreldrene i det å skulle lede - men er et barn med barns manglende evne til konsekvenstenke og til en viss grad selvregulering. 

 

Anonymkode: 8bf87...9c0