Kommer du best overens med samme eller motsatt kjønn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er kvinne og har alltid hatt lettere for å finne tonen med gutter/menn. Jeg har alltid hatt jentevenner også, men de jeg har er fra barndommen. Aner ikke hvordan jeg blir venn med andre kvinner nå i voksen alder. Skulle ønske det ikke var sånn. Føler bare at alle kvinner er bedre enn meg og at de vet noe som jeg ikke vet. Vanskelig å forklare helt hva jeg mener, men jeg føler meg alltid mer ukomfortabel og er mer redd for å gjøre noe "feil" rundt andre kvinner. Jeg er ganske A4 og vet egentlig at de fleste andre kvinner er like meg, men f. eks. i barselgruppen har keg lett for å føle meg som en elefant blant ballerinaer.

Anonymkode: 21e2e...7ca

Den følelsen du har der, det er den følelsen som gjør at det typisk er enklere for kvinner å komme overens med menn. Du gjør mest sannsynlig ingenting feil i det hele tatt og er sikkert også godt likt. Men, fordi du er vant med at menn typisk får deg til å føle deg som en ballerina blant elefanter, for å snu på ditt eget uttrykk, så vil fraværet av denne følelsen, gjøre at du føler du gjør noe galt.

Hvis du hele tiden husker på at menn gir kvinner langt mer kred enn hva kvinner gir kvinner, men at denne kred’en er del av naturens iboende trang til å formere seg, så kan du anta at et lite smil fra en kvinne er å sammenligne med skryt fra menn om hvor sinnsykt bra og omsorgsfull du er. Ta et hvert smil og nikk fra en kvinne, og multipliser det med 10-100, for å finne ut om hun godtar deg, så er du på god vei allerede. Bare prøv!  

Anonymkode: 78a37...1bb

[AnonymBruker]

Er veldig situasjonsbetinget.

På jobb kommer jeg best over ens med mannfolka, for kvinnene der vil bare prate privat, sladder og seg og sitt. Trives også best sammen med mannfolk når jeg holder på med hobby (jakt og friluft), eller jeg skal gjøre noe praktisk (skru bil). Mulig det er fordi kvinnene i mitt liv (altså ikke kvinner generelt) sporer av, spør og maser, begynner med lange utgreiinger og vil snakke følelser, sladder og alt annet enn det vil holder på med.

Men hvis jeg skal "tømme hodet" med en gåtur, dra på shopping, treffes over en kaffe, eller snakke om kvinnedominerte hobbyer, så velger jeg helst venninnene. Trenger ei venninne for å få ut frustrasjonene i livet, så jeg ikke sliter hodet av mennene i mitt liv. 😂

Anonymkode: 965f8...97d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mulig det er fordi kvinnene i mitt liv (altså ikke kvinner generelt) sporer av, spør og maser, begynner med lange utgreiinger og vil snakke følelser, sladder og alt annet enn det vil holder på med.

Jeg har skrevet i tråden om at jeg foretrekker kvinner som venner fordi de virker skjerpende på egen moral (godtar ikke like mye fra meg som hva menn gjør). Men akkurat det du skriver her, må jeg dessverre si meg enig i. Er midt oppi en tilsynelatende evigvarende sak som ingen klarer å skjære gjennom på, og nå har jeg invitert inn menn, nettopp av denne grunn. I løpet av et par dager har jeg fått mannfolkene til å, chop-chop, presentere en rask/kort løsning som damene ikke kan annet enn å si seg enig i. 

Anonymkode: 78a37...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

OK, sånn sett. Ja, vi er en god blanding på vår jobb, og våre lunsjer. Men trodde nesten det var sånn at i slike yrker hvor det er en blanding kjønn, så har mennesker så pass høy utdanning og variabelt interessefelt at da blir det snakk om mer stimulerende saker uansett?

Anonymkode: 78a37...1bb

Nei, det hjelper på ingen måte med utdannelse 😅 når kollegene blir mødre er det kun barneprat. Hjelper ikke at barna blir voksne en gang, for da kommer barnebarna. 

Anonymkode: 64598...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det hjelper på ingen måte med utdannelse 😅 når kollegene blir mødre er det kun barneprat. Hjelper ikke at barna blir voksne en gang, for da kommer barnebarna. 

Anonymkode: 64598...823

Hos oss gjør det det. Det vil si, vet om noen som er utelukkende opptatt av å prate om barn og familie, og de holder seg typisk for seg selv, men det er like gjerne menn som kvinner. Menn får jo også barn, selv om de ikke føder, og mitt inntrykk er at de er minst like besatt av å snakke om ungenes gjøren og laden og oppdragelse og diverse. 

Anonymkode: 78a37...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Den følelsen du har der, det er den følelsen som gjør at det typisk er enklere for kvinner å komme overens med menn. Du gjør mest sannsynlig ingenting feil i det hele tatt og er sikkert også godt likt. Men, fordi du er vant med at menn typisk får deg til å føle deg som en ballerina blant elefanter, for å snu på ditt eget uttrykk, så vil fraværet av denne følelsen, gjøre at du føler du gjør noe galt.

Hvis du hele tiden husker på at menn gir kvinner langt mer kred enn hva kvinner gir kvinner, men at denne kred’en er del av naturens iboende trang til å formere seg, så kan du anta at et lite smil fra en kvinne er å sammenligne med skryt fra menn om hvor sinnsykt bra og omsorgsfull du er. Ta et hvert smil og nikk fra en kvinne, og multipliser det med 10-100, for å finne ut om hun godtar deg, så er du på god vei allerede. Bare prøv!  

Anonymkode: 78a37...1bb

Takk skal du ha, fint innlegg! 😊

Anonymkode: 21e2e...7ca

[AnonymBruker]

Helt personavhengig 

Anonymkode: d6b75...0e6

[AnonymBruker]

Kvinne her. I en slik tråd blir det mye generaliseringer, men for å være en motvekt til alt det negative som sies om kvinner: Menn stiller ikke spørsmål, og prater mye om seg selv. Har noen gode mannlige venner, men opplever å bli sett i mye større grad av mine kvinnelige venner.

Anonymkode: 5fc18...7c6

[Ellah]

Jeg er kvinne og mine nærmeste venner er også kvinner. Men skal jeg henge i gjenger der jeg ikke kjenner så godt kommer jeg alltid best overens med menn. Dette være seg i jobbsammenheng eller når vi er på sammenkomster med kompisene til kjæresten og damene deres. 

[AnonymBruker]

Kvinne her og jeg har alltid likt menns væremåte best. Kvinnfolk blir for masete for meg. Er ikke "venninne deler alt-typen".

Anonymkode: b3e26...c7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.12.2024 den 14.49):

Takk skal du ha, fint innlegg! 😊

Anonymkode: 21e2e...7ca

Bare hyggelig  

Det kan være lurt å huske på at kvinner også er preget av denne seksuelle konkurransen. Så litt avhengig av om du fremstår som trussel eller ikke, vil du oppleve det som mer eller mindre vanskelig å komme innpå ulike kvinner. Det handler både om deg og om de.

Er slett ikke alltid en sammenheng mellom utseende og selvsikkerhet, men jevnt over opplever jeg å komme lettest overens med vakre kvinner. Jeg antar at de simpelthen ikke opplever meg som en seksuell konkurrent, slik mindre vakre kvinner gjør. Snakker ikke bare om single kvinner, men også om kvinner som har en mann å miste.

Dette kan høres litt paradoksalt ut. Jeg tror en del tenker motsatt, at vakre kvinner er mer kresne og har flere tilbud og at det dermed er lavere terskel å ta kontakt med en grå mus. Men hvis den grå musa opplever deg som en trussel, mens den vakre dama ikke gjør det, så kan du jo tenke deg hvem som er mest vennlig innstilt.

Legg gjerne merke til dette når du går i butikker. Jeg mener bestemt at vakre ekspeditører er de hyggeligste. Se om du er enig!

Så går det også an å se på hvem hun omgir seg med. Om hun omgir seg med kvinner, så vil hun nok like deg bedre enn om hun omgir seg med bare menn. Har riktignok opplevd det motsatte, men da var det snakk om en lesbe…  

Anonymkode: 78a37...1bb

[AnonymBruker]

Jeg er heterofil kvinne, og det kommer mer an på personen enn kjønnet. Den personen jeg kommer aller best overens med er mannen min. Han er både kjæreste og bestevenn gjennom flere tiår. Jeg trives med både menn og kvinner, og er ikke involvert i noe drama verken i jobbsammenheng eller på privaten. 

Anonymkode: 64a85...3b3

[AnonymBruker]

Kommer overens med begge kjønn.. Jobbet stort sett med damer før, hadde aldri noen konflikter med dem, var litt konflikter blant andre damer det i blant men stort sett hadde vi det veldig fint. Opplevde at de tålte greit en diskusjon, lov å være kraftig uenig uten å bli "uvenner" av den grunn. 

I dag jobber jeg med en overvekt av menn i et typisk mannsdominert yrke. Har ingen konflikter med dem Heller. Flere vil jeg anse som gode venner. Det som har overrasket meg er at det er langt mer konflikter, uvennskap og drama på den mannsdominerte arbeidsplassen.

Og de som tror menn skværer opp på realt vil etter en uoverstemmelse må tro om igjen. Dette er åpenbart noe vi har blitt fortalt så mange ganger at vi tror det er en sannhet. Samme som at "det er så mye drama med kvinner". Har totalt motsatt opplevelse etter 25 år i yrkeslivet. 

Anonymkode: 14646...545