Mannen vil "flytte ut" av soverommet pga nyfødt. Urimelig?

[AnonymBruker]

Tutte skrev (11 minutter siden):

Der forundrer meg at noen fortsatt er overrasket over at det blir lite søvn på natta med liten baby og amming. Hva trodde du selv før du fikk barn, ts?

Og ja, mannen din er i jobb og du har permisjon og ammer, så støtter mannen din fullt ut. Det å sove på samme rom er ikke det som vanligvis prioriteres først i babytiden.

De fleste vet jo at det blir lite søvn, men hva hjelper det å vite det? De færreste vet hvordan de reagerer på lite søvn kombinert med ansvaret for er menneskeliv. Og for ikke å snakke om at barn kan være ulike. Noen sover godt både dag og natt, mens andre sliter med søvn i årevis. 

 

Anonymkode: 51f5f...46d

[AnonymBruker]

Hvorfor er det bedre at begge to er helt utslitt enn at en av dere klarer å fungere? Da kan han avlaste deg litt når han kommer hjem fra jobb, istedenfor å være så sliten at han ikke orker noe som helst. 

Jeg er enig i at du muligens ikke tenker helt klart her. Det beste er absolutt ikke at begge to holder på å kollapse. La ham sove på eget rom, da får han mer energi til å klare både jobb og dele på å passe babyen om ettermiddagen, kvelden og i helgene. Og du vil må mere mulighet til å hente deg litt inn du også.

Anonymkode: 88ae1...232

[Tutte]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

De fleste vet jo at det blir lite søvn, men hva hjelper det å vite det? De færreste vet hvordan de reagerer på lite søvn kombinert med ansvaret for er menneskeliv. Og for ikke å snakke om at barn kan være ulike. Noen sover godt både dag og natt, mens andre sliter med søvn i årevis. 

 

Anonymkode: 51f5f...46d

De aller færreste nyfødte sover natta gjennom. Tror aldri jeg har hørt om det. Ts har jo også et barnehagebarn fra før, og har vel derfor erfaring med hvordan det er med lite søvn i nyfødtperioden fra før.

[AnonymBruker]

Tutte skrev (6 timer siden):

De aller færreste nyfødte sover natta gjennom. Tror aldri jeg har hørt om det. Ts har jo også et barnehagebarn fra før, og har vel derfor erfaring med hvordan det er med lite søvn i nyfødtperioden fra før.

 Presiserer jo at noen sover dårlig i årevis så nener ikke nødvendigvis helt nyfødte barn. Mange jeg kjenner har barn som sover natta gjennom, mens sønnen min på 2,5 år fremdeles våkner ofte og kan være våken lenge. På barselgruppen var det flere som hadde babyer som sov godt fra ungen var 2-3 måneder, mens min hylte natta lang. Man kan ha hatt en relativt enkel føste baby og få en med større søvnutfordrinter som nummer 2. Og det er stor forskjell på å vekkes hvert 20. Minutt for amming og å får noen timers søvn mellom ammingen. 

Ja, ts har et barn fra før av, men hvordan mener du det skal endre situasjonen? Hun er åpenbart utslitt. Nå mener jeg hennes forslag om at mannen skal sove med dem er dårlig nettopp fordi man bør sikre at flest mulig får best mulig søvn, men man kan finne løsninger som gjør at hun også kan få litt mer søvn i løpet av natten, enten ved at han stiller opp ved bleieskift/byssing i løpet av natten ved behov, at han tar babyen først på kvelden/natten eller tar et vaktskifte på morgenkvisten. 

Mange måter å løse det på som gjør at hun får mer søvn samtidig som han kan sove på et annet rom.

Anonymkode: 51f5f...46d

[Tutte]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 Presiserer jo at noen sover dårlig i årevis så nener ikke nødvendigvis helt nyfødte barn. Mange jeg kjenner har barn som sover natta gjennom, mens sønnen min på 2,5 år fremdeles våkner ofte og kan være våken lenge. På barselgruppen var det flere som hadde babyer som sov godt fra ungen var 2-3 måneder, mens min hylte natta lang. Man kan ha hatt en relativt enkel føste baby og få en med større søvnutfordrinter som nummer 2. Og det er stor forskjell på å vekkes hvert 20. Minutt for amming og å får noen timers søvn mellom ammingen. 

Ja, ts har et barn fra før av, men hvordan mener du det skal endre situasjonen? Hun er åpenbart utslitt. Nå mener jeg hennes forslag om at mannen skal sove med dem er dårlig nettopp fordi man bør sikre at flest mulig får best mulig søvn, men man kan finne løsninger som gjør at hun også kan få litt mer søvn i løpet av natten, enten ved at han stiller opp ved bleieskift/byssing i løpet av natten ved behov, at han tar babyen først på kvelden/natten eller tar et vaktskifte på morgenkvisten. 

Mange måter å løse det på som gjør at hun får mer søvn samtidig som han kan sove på et annet rom.

Anonymkode: 51f5f...46d

Men her i tråden er det snakk om nyfødt barn.

Dette er også en tid hvor babyen er totalt avhengig av mor pga amming, og det er lite en far kan gjøre. Det er en grunn til at det er mor som har permisjon først. Far bør dessuten få sove natta gjennom siden han skal på jobb. Ts kan som anbefalt passe på å sove når babyen sover på dagtid. Den muligheten har ikke far som må på jobb. Tiden hvor han har permisjon kommer.

Har 2 barn selv og vet hvor tungt det er med lite søvn i babytiden. Husker hvor ofte jeg var irritert og sint på barnefar pga det, men ser jo nå i ettertid hvor urimelig det var.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så fint for deg. Regner med at du heller ikke valgte å få barn

Anonymkode: 0af7a...a08

Jeg gjorde dessverre det. Jeg trodde som mange andre at babyer sov innimellom, men jeg gikk søvnløs i over et år. 

Anonymkode: 356af...49a

[AnonymBruker]

Dette er trolling for å få mødre til å virke egoister. Spiller nok videre på den andre tråden om akkurat det samme.

Anonymkode: 36881...42f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ikke gjør dette til en slitenhetskonkuranse. Ingen vinner den. Jobb med å finne løsninger så begge får sove det de trenger. Prøv å vær rause mot hverandre 

Anonymkode: 28a9e...526

Å være rause mot hverandre er at begge er det, ikke at bare hun er det. Jeg anlæerkjenner at dette er en mulig løsning, men det er ikke det uten at det går mest utover mor uansett.

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Men unger skulle du ha. Og det skal gå utover alle helt unødvendig. Jaja.

Anonymkode: 99fc7...684

Men unger skulle mannen ha.

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Fri, ja. Derav foreldrepenger i stedet for lønn.  Sliter du med å skjønne hva ordet betyr, eller er det noe annet du trenger hjelp til? 

Anonymkode: 2f30b...6f7

Lol. Det er 100 prosent bedre å jobbe vanlig enn å være med en nyfødt. Her er man åpenbart litt tilbakestående.

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du har rett i at det ikke «ligner på fri», ettersom man har betalt full lønn. Ja det er fælt å måtte tilbringe noen måneder med sin egen unge med full lønn fra staten, norske kvinner har virkelig min aller dypeste sympati. 

Anonymkode: 2f30b...6f7

Lol. Du trenger ikke ha sympati for norske kvinner. Det handler om sympati for sin kone og å være rause med hverandre.

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

Gi han bilnøkkelen så kan han sove der...

Anonymkode: 64efa...915

[AnonymBruker]

Jeg gadd ikke lese slle trådene, men bortsett fr enkelte fra mammageriljaen så virker de fleste enige om at TS er urimelig. 

Ett innlegg her nevnte at "det kommer an på om han har en jobb som krever at han er 100% opplagt." Det er en interessant tanke. Hva slags jobber er det ok å møte opp konstant uopplagt?? Det hadde jeg ikke turt. 

Her har jeg gått glipp av mye, skjønner jeg, som i over 25 år har måtte være skarp og opplagt hver dag og i tillegg jobbe overtid ganske ofte. Men familien min var alltid økonomisk trygge, ungene har hatt hobbier, skolegang og en god oppvekst. 

Den gangen vi var unge og fikk barn, noe av det vi var mest redde for var den økonomiske situasjonen. Hva om jeg hadde mistet jobben, blitt utsatt for nedskjæringer eller lignende?? Det hadde blitt et levende mareritt!!

Vi prioriterte det vi mente vat best for barna både på kort og lang sikt. 

Det må være deilig å slippe å bekymre seg for sånt, og bare bestemme seg for å gjøre ting som på ingen måte er rasjonelt, bare for å vise sympati. 

Hos oss var vi heldigvis enige. Når det stod på som værst sov jeg på enerom. Når jeg kom hjem fra jobb tok jeg ungen(e) og sendte henne i seng. Jeg tok dem på biltur, eller gjorde noe for å holde dem unna mor. Bleieskifter, mating osv. På slutten av dagen var vi begge "like" slitne, men av forskjellige grunner. Når hun var tilbake i jobb ble arbeidsdelingen mer lik. 

Når man blir foreldre må man ha flere tanker i hodet og tenke på fellesskapet og ikke bare seg selv. Det gjelder begge. 

Anonymkode: f6e2b...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg gadd ikke lese slle trådene, men bortsett fr enkelte fra mammageriljaen så virker de fleste enige om at TS er urimelig. 

Ett innlegg her nevnte at "det kommer an på om han har en jobb som krever at han er 100% opplagt." Det er en interessant tanke. Hva slags jobber er det ok å møte opp konstant uopplagt?? Det hadde jeg ikke turt. 

Her har jeg gått glipp av mye, skjønner jeg, som i over 25 år har måtte være skarp og opplagt hver dag og i tillegg jobbe overtid ganske ofte. Men familien min var alltid økonomisk trygge, ungene har hatt hobbier, skolegang og en god oppvekst. 

Den gangen vi var unge og fikk barn, noe av det vi var mest redde for var den økonomiske situasjonen. Hva om jeg hadde mistet jobben, blitt utsatt for nedskjæringer eller lignende?? Det hadde blitt et levende mareritt!!

Vi prioriterte det vi mente vat best for barna både på kort og lang sikt. 

Det må være deilig å slippe å bekymre seg for sånt, og bare bestemme seg for å gjøre ting som på ingen måte er rasjonelt, bare for å vise sympati. 

Hos oss var vi heldigvis enige. Når det stod på som værst sov jeg på enerom. Når jeg kom hjem fra jobb tok jeg ungen(e) og sendte henne i seng. Jeg tok dem på biltur, eller gjorde noe for å holde dem unna mor. Bleieskifter, mating osv. På slutten av dagen var vi begge "like" slitne, men av forskjellige grunner. Når hun var tilbake i jobb ble arbeidsdelingen mer lik. 

Når man blir foreldre må man ha flere tanker i hodet og tenke på fellesskapet og ikke bare seg selv. Det gjelder begge. 

Anonymkode: f6e2b...5ea

Og enkelte av oss har hatt kolikkunger. De skriker hele døgnet, sover max 20-30 minutter i strekk (slik at voksne ikke rekker å sovne), eller kun ved å bli bysset/trillet. Prøv å ha det i seks måneder, samtidig som man studerer fullt, du. Så skal jeg se hvordan du klarer det. Her sov eksmannen på eget rom og ville ikke vekkes om natten. Jeg husker enda, 22 år senere, hvordan jeg sto i stua og trillet vogna klokka 2 på natten, og grein høylytt på grunn av søvnmangel. I Norge er folk kalde. Gravide skal stå på toget, løfte tungt og jobbe til siste tiden, ellers er man lat, urimelig og kravstor, for "graviditet er ingen sykdom". Når man føder, så skal man helst ikke bruke smertelindring, for "fødsel er naturlig", "kvinnekroppen er skapt for det" og "du må finne urkvinnen i deg". Man blir gjerne kastet ut av sykehuset dagen etter fødselen.

Så SKAL man amme. Ammepress på sykehuset, på helsestasjonen, overalt. Samtidig skal man dele permisjon med far, som da ikke kan amme. Får du ikke til, så er du en taper. Har du måttet ta keisersnitt, så blir det poengtert at du EGENTLIG ikke har født, men "jukset".

Så skal man håndtere babyen alene. Mannen, stakkars, han skal sove hele natta og ikke forstyrres. Når mannen overtar permisjonen, hvis kvinnen enda ammer, så skal han heller ikke forstyrres på natten - for HAN kan jo ikke amme. Så det er altså greit for mor å være uopplagt på jobb, men ikke for far. Det kan også bli slik at barnet nekter å bli lagt/stelt av far på natten, fordi mor var den eneste som har utført dette i 6-7 måneder. Da er det også helt i orden at mor ikke sover før hun skal på jobb - hun er jo ei kjerring, så det må hun tåle. Mens stakkars skjøre mannen må få sine 8 timer.

Anonymkode: 95534...6a4

[Larissa 2]

Du er dønn sliten og synes ikke han skal slippe noe billigere unna?? Voksen tankegang det der gitt 🤦🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Altså... Ærlig talt, han må på jobb!

Nei, permisjon er ikke fri, men det går faktisk ann å ta litt roligere dager i pysjen hjemme når det har vært lite søvn. Det kan man faktisk ikke på jobb. 

Anonymkode: 11eff...d17

[AnonymBruker]

Tutte skrev (6 timer siden):

Men her i tråden er det snakk om nyfødt barn.

Dette er også en tid hvor babyen er totalt avhengig av mor pga amming, og det er lite en far kan gjøre. Det er en grunn til at det er mor som har permisjon først. Far bør dessuten få sove natta gjennom siden han skal på jobb. Ts kan som anbefalt passe på å sove når babyen sover på dagtid. Den muligheten har ikke far som må på jobb. Tiden hvor han har permisjon kommer.

Har 2 barn selv og vet hvor tungt det er med lite søvn i babytiden. Husker hvor ofte jeg var irritert og sint på barnefar pga det, men ser jo nå i ettertid hvor urimelig det var.

Men om du kunne sove mens babyen sov på dagtid har du jo hatt enkle babyer. Tenk deg at tiden du brukte på å sove på dagtid, skulle du heller brukt på å ta knebøy med baby i armene. Timevis hver dag. Og når babyen var våken måtte du gå frem og tilbake og bysse. I månedsvis. Hvorfor er jobb, hvor far faktisk får lunsjpause, dopauser og kanskje en kaffepause eller to så mye mer krevende? Jeg har aldri hatt en jobb som har vært i nærheten så krevende som det første halvåret med babyen min, og jeg har prøvd mye forskjellig. 

 

Sove natten gjennom med små barn høres ut som en utopi. Det gjør vi heller ikke nå, med 2-åringen. Jeg klarer da vitterlig å prestere på jobb likevel. Eller mener du småbarnsforeldre som ikke fått sovet natten gjennom burde blitt sykemeldt? Far blir ikke livsfarlig på jobb fordi han sover (eksempelvis) 6 timer istedenfor 8 timer. Men de to timene med søvn for mor kan være avgjørende for at hun ikke klikker og rister babyen eller blir suicidal og tar livet sitt. 

Anonymkode: e0ff0...08c

[AnonymBruker]

Tutte skrev (3 timer siden):

Men her i tråden er det snakk om nyfødt barn.

Dette er også en tid hvor babyen er totalt avhengig av mor pga amming, og det er lite en far kan gjøre. Det er en grunn til at det er mor som har permisjon først. Far bør dessuten få sove natta gjennom siden han skal på jobb. Ts kan som anbefalt passe på å sove når babyen sover på dagtid. Den muligheten har ikke far som må på jobb. Tiden hvor han har permisjon kommer.

Har 2 barn selv og vet hvor tungt det er med lite søvn i babytiden. Husker hvor ofte jeg var irritert og sint på barnefar pga det, men ser jo nå i ettertid hvor urimelig det var.

Jeg poengterer bare at alle babyer sover ulikt, også nyfødte. Og mange menn tar ikke sin del av ansvaret når babyen er litt større heller, de blir jo gjerne vant med at mor tar babyen hele natten. Når TS allerede er utslitt må de finne en løsning som passer dem begge. Han bør stille opp litt på natten han også. 

Du er tydeligvis også en av de som ikke skjønner at noen barn ikke lar deg sove på dagtid. Flere her i tråden påpeker at mange barn må bysses/trilles/vugges i søvn og kanskje bare sover i 20 minutter om gangen i bevegelse. Jeg fikk ALDRI sove på dagtid mens jeg var i permisjon så om ikke far hadde stilt opp på natten hadde jeg måttet fungere på 2-3 timer spredt søvn i døgnet i hele permisjonen. Sånn er det ikke for alle, men man må løse det i hver familie. 

Jeg mener at det er helt på trynet at den som er på jobb skal få en god natts søvn, mens den som er i permisjon skal lide av søvnmangel hele permisjonen. Du skal ha en ekstremt viktig jobb for å forsvare at mor skal møte veggen grunnet søvnmangel. 

Anonymkode: 51f5f...46d

[Malvinka]

Han kan vel ta begge barna på kvelden slik at du kan få deg litt søvn. Jeg synes det er urimelig å kreve at han skal være våken bare fordi du må være våken, men han må jo ta sin den på et annen tidspunkt selvfølgelig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og enkelte av oss har hatt kolikkunger. De skriker hele døgnet, sover max 20-30 minutter i strekk (slik at voksne ikke rekker å sovne), eller kun ved å bli bysset/trillet. Prøv å ha det i seks måneder, samtidig som man studerer fullt, du. Så skal jeg se hvordan du klarer det. Her sov eksmannen på eget rom og ville ikke vekkes om natten. Jeg husker enda, 22 år senere, hvordan jeg sto i stua og trillet vogna klokka 2 på natten, og grein høylytt på grunn av søvnmangel. I Norge er folk kalde. Gravide skal stå på toget, løfte tungt og jobbe til siste tiden, ellers er man lat, urimelig og kravstor, for "graviditet er ingen sykdom". Når man føder, så skal man helst ikke bruke smertelindring, for "fødsel er naturlig", "kvinnekroppen er skapt for det" og "du må finne urkvinnen i deg". Man blir gjerne kastet ut av sykehuset dagen etter fødselen.

Så SKAL man amme. Ammepress på sykehuset, på helsestasjonen, overalt. Samtidig skal man dele permisjon med far, som da ikke kan amme. Får du ikke til, så er du en taper. Har du måttet ta keisersnitt, så blir det poengtert at du EGENTLIG ikke har født, men "jukset".

Så skal man håndtere babyen alene. Mannen, stakkars, han skal sove hele natta og ikke forstyrres. Når mannen overtar permisjonen, hvis kvinnen enda ammer, så skal han heller ikke forstyrres på natten - for HAN kan jo ikke amme. Så det er altså greit for mor å være uopplagt på jobb, men ikke for far. Det kan også bli slik at barnet nekter å bli lagt/stelt av far på natten, fordi mor var den eneste som har utført dette i 6-7 måneder. Da er det også helt i orden at mor ikke sover før hun skal på jobb - hun er jo ei kjerring, så det må hun tåle. Mens stakkars skjøre mannen må få sine 8 timer.

Anonymkode: 95534...6a4

👏

SÅ ENIG.

Og det siste du skriver er også veldig viktig. Har altså lest så mange innlegg her inne og hørt historier fra venner med (tafatte) menn som får store problemer når de skal ta over permisjonen fordi de var så lite involvert i babyen det første halve året, de får ikke til å roe ned babyen, vet ikke hvordan de håndterer en hylende baby og blir stressa i alle situasjoner. Så da blir det plutselig kvinnens problem også når hun skal i jobb. Tenke seg til.

Er så utrolig glad for å ha en oppegående og raus mann som aldri i livet ville godtatt at jeg skulle gå til grunne for at han skulle være opplagt til jobb. Vi har hele veien vært rause med hverandre og latt den som har mest behov få litt ekstra hvile og dette har gått begge veier. Nå venter vi nummer 2 og stålsetter oss på en like brutal start, men jeg vet at vi kommer oss gjennom dette nettopp fordi vi er et team. Hadde mannen min behandlet meg sånn som mange menn i tråden her tydeligvis behandler sine kvinner hadde vi sannsynligvis vært skilt i dag. 

Anonymkode: 51f5f...46d