Mannen vil "flytte ut" av soverommet pga nyfødt. Urimelig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det spiller da ingen rolle hvilket kjønn yrkesutøveren har, om det er mor eller far, noen yrker er det mer kritisk med søvnmangel over tid enn i andre. Dersom en person fint kan gå på jobb og gjemme seg på kontoret sitt alene med langvarig søvnunderskudd, betyr det ikke at det er forsvarlig at en annen person i et helt annet yrke gjør det samme.

Anonymkode: 06a8e...34a

Javel. Men nå var altså ikke hovedpoenget i tråden at alle fedre er hjertekirurger, noe de færreste er.

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På et kontor og taster litt. Nedlatende overfor andres yrker i tillegg. Sjarmør du.

Anonymkode: 17334...b03

Det er ikke nedlatende å påpeke at det stilles ulike krav til prestasjon og årvåkenhet i ulike yrker. Jeg vil påstå at det finnes mange jobber der det ikke merkes eller er synlig hva som presteres i løpet av en arbeidsdag, uten at det betyr at den jobben er noe mindre verdt av den grunn.

Anonymkode: 06a8e...34a

[Tutte]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mulig jeg overdramatisterte litt, men det gjorde jommen meg den jeg kommenterte også. At det at far skal bidra på natt er direkte farlig fordi det kan være en kirurg eller tannlege. Det finnes selvsagt unntak hvor far/mor bør få en god natts søvn, men om tannlegen min ikke tåler et par timer med nattevåk uten å bli så ustø på hånden at han skader meg bør han sykemeldes han også. Å hjelpe konen sin et par timer på natt kan fremdeles gi deg oppimot 6-7 timer med søvn avhengig av når man legger seg. De fleste i denne tråden som mener TS sin mann bør stille opp er ikke enige i at han skal sove med dem og holdes våken, de mener at han må hjelpe litt til for at hun skal få litt mer søvn. Om det er opp en gang eller to på natten for å skifte en bæsjebleie eller litt byssing så er ikke det mye å forlange. Og til syvende og sist så har de aller fleste jobber hvor det ikke er farlig å gå med lite søvn. Butikkmedarbeider er norges vanligste yrke, da er det ikke krise om far er litt trøtt på jobb..

Husk at 1 av 5 barn har kolikk. Vår sønn hadde det og vi ble pepret med informasjon om hvor viktig det var å stå sammen og å dele på ansvaret. Søvnmangel kombinert med barnegråt kan i verste fall føre til at man skader spedbarnet. Selv barn som ikke har kolikk kan gråte ganske mye de første månedene. Og greit nok at ikke TS er i den situasjonen, men mange her ser ut til å ha en generell holdning om at "mor skal ta all nattevåk i sin permisjon" uten å ta noe som helst hensyn til at dette stort sett alltid er den tyngste perioden i småenbarnstiden. DET er uforsvarlig spør du meg. 

Det er ikke alle som får til å amme liggende, det er ikke alle som er komfortabel med samsoving, det er ikke alle som klarer å sove seg gjennom nattamming og det er ikke alle som har barn som sover natten gjennom. Da blir det mye oppvåkning også når mor er tilbake i jobb og samtidig skal amme. Sønnen vår er over 2 år og sover fortsatt ganske dårlig. Kan telle på én hånd hvor mange netter han har sovet gjennom. Dette har vi tatt opp både på helsestasjon, hos leger og i vennekresten. "Helt normalt" får vi høre. Så SÅ unormalt er det ikke. Jeg går på nå jobb med 4-6 timer spredt søvn og det går greit selv om det er slitsomt, TS sin mann bør også takle det i en periode for å avlaste konen. 

Hva legger du i "før i tiden"? På 1800-tallet? Tidlig 1900-tall? 50-tallet? 70-tallet? 80-tallet?

Spørs helt når du snakker om og jeg er ingen ekspert på feltet, men før var ofte storfamilien mer involvert, før var skrikekur for å få barn til å sove helt vanlig (og anbefalt), før var det mye mer akseptert å sende barna ut for å leke alene og å sende med småsøsken ut med storesøsken, før fikk man oftere medisiner til både mor og barn som fort kunne dempe ubehag ved sykdom eller korte ned sykdomsforløp (nå får man knapt nok gi paracet), før røykte man inne foran barna, satte dem i bilen uten barnesete, mens nå får du stygge blikk om du ikke har tatt på ungen riktig mengde klær, før skulle ikke mor tilbake i jobb etter 6-7 måneder, før fikk man være på sykehuset i mer enn 2-3 dager. Men jeg sier ikke at ting nødvendigvis var lettere før, men hva vet vi om deres psykiske og fysiske helse? Jeg merker i hvert fall at det er mange traumer i besteforeldregenerasjonen som aldri har fått den helsehjelpen de trengte.

Anonymkode: 51f5f...46d

Men hva er problemet med at far kan hjelpe til med barnet når han kommer hjem fra jobb, slik at mor kan ta igjen noen timer med søvn på ettermiddagen, kvelden? Er man i permisjon så er det lettere å ta igjen søvnen andre tider på døgnet enn når man har arbeidstider å forholde seg til og må rekke.

Det er ikke alle som klarer å samsove eller får til å ligge og amme, men det er heller ikke alle som ammer om natta når de har begynt i jobb, eller ammer i det hele tatt heller. Det handler om å finne løsninger som passer en selv best.

Med før i tiden så mener jeg faktisk ikke lenger enn 15-20 år tilbake. Fedre hadde 4 uker permisjon i motsetning til halve permisjonen i dag. Hadde selv en baby med kolikk den tiden, og med barnefar som jobbet langt unna og var kun hjemme i helgene, så var det ikke annet valg enn å ta alt alene. Overlevde helt fint selv om det var forferdelig slitsomt mens det sto på, og ikke skadet jeg barnet heller. På 50-tallet kunne man bare glemme at mannen stilte opp med babyen, og det var slettes ikke alle som hadde store familier rundt seg da heller. Det var riktignok mer vanlig med skrikekur den tiden, men det er da ihvertfall grunn til og ikke få sove om natta. Tenk deg skrikekur og kolikkbarn da? Stakkars både barn og foreldre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Javel. Men nå var altså ikke hovedpoenget i tråden at alle fedre er hjertekirurger, noe de færreste er.

Anonymkode: 17334...b03

Nei, men det er vel uansett interessant for arbeidsgivere å ha arbeidstakere som er i stand til å yte det de skal på jobb. Eller mener du det er helt ok å gå på arbeid og yte 80% i en lengre periode, men motta 100% lønn?

Anonymkode: 06a8e...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er ikke nedlatende å påpeke at det stilles ulike krav til prestasjon og årvåkenhet i ulike yrker. Jeg vil påstå at det finnes mange jobber der det ikke merkes eller er synlig hva som presteres i løpet av en arbeidsdag, uten at det betyr at den jobben er noe mindre verdt av den grunn.

Anonymkode: 06a8e...34a

Vær ærlig i det minste. Du har åpenbart ikke særlig god innsikt i hva folk driver med noe sted som helst. Du skal bare vinne en diskusjon .

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, men det er vel uansett interessant for arbeidsgivere å ha arbeidstakere som er i stand til å yte det de skal på jobb. Eller mener du det er helt ok å gå på arbeid og yte 80% i en lengre periode, men motta 100% lønn?

Anonymkode: 06a8e...34a

Ingen yter 100 prosent hele tiden. Jeg har flere ganger ytt bra uten søvn, like bra og også bedre enn andre dager med mindre søvn. Er det ikke en fordel å yte 100 prosent i barnets første år? Eller tenker du det er en mindre viktig oppgave?

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ikke nedlatende å påpeke at det stilles ulike krav til prestasjon og årvåkenhet i ulike yrker. Jeg vil påstå at det finnes mange jobber der det ikke merkes eller er synlig hva som presteres i løpet av en arbeidsdag, uten at det betyr at den jobben er noe mindre verdt av den grunn.

Anonymkode: 06a8e...34a

Jeg er advokat. Ifølge deg så sitter jeg på kontor og taster litt. Men det merkes derimot svært godt hvis jeg ikke presterer, og det stilles store krav til årvåkenhet og prestasjon. 

Jeg studerte juss med nummer to på armen. Klarte da både å jobbe litt ekstra og å ta eksamen med toppkarakter, selv om jeg ammet og tok nattevåk. 

Skam vi en gang for alle konstatere at menn egentlig er det svake kjønn, og tåler veldig lite?

Anonymkode: 95534...6a4

[katties]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Totalt uenig. Man er hjemme i permisjon for å ta seg av barnet. Man kan ikke forvente at far stiller opp på natten når man har permisjon og kan slappe av på dagtid. 
Kunne ikke falt meg inn å be mannen min ta nattevåk på natten. Dette er det mange grunner til, blant annet er det svært viktig at han er opplagt og «våken» på jobb ellers kan det få fatale konsekvenser 

Anonymkode: 0af7a...a08

Det er HVIS man kan slappe av på dagtid. I mitt tilfelle kunne jeg det IKKE, for ungen sov kun når den var i bevegelse.

[Tutte]

katties skrev (3 minutter siden):

Det er HVIS man kan slappe av på dagtid. I mitt tilfelle kunne jeg det IKKE, for ungen sov kun når den var i bevegelse.

Men fikk du slappe av da far kom hjem fra jobb da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vær ærlig i det minste. Du har åpenbart ikke særlig god innsikt i hva folk driver med noe sted som helst. Du skal bare vinne en diskusjon .

Anonymkode: 17334...b03

Nei, jeg ønsker å nyansere diskusjonen for folk med et snevert og endimensjonalt syn på saken.

Anonymkode: 06a8e...34a

[AnonymBruker]

Hactar skrev (På 3.12.2024 den 19.26):

Vi hadde veldig urolig baby. For oss var det mer konstruktivt at far sov på eget rom, men stod tidlig opp og tok baby en stund før jobb. Da var han var også mer opplagt til å ta de ikke-ammerelaterte oppvåkningene på kveld.

Slik fikk vi mest søvn og pause begge to, selv om jeg tok alt på natten. Vår sov ikke uassistert på dag, så «sov når babyen sover» utgikk. 

Dette! Sånn gjorde vi det også, far tok over i 5 draget og jeg sov mellom 5 og 8 (han kunne dra litt sent på jobb.) da fikk jeg 3 timer uavbrutt søvn. I helgene fikk jeg sove litt lenger. 

Anonymkode: 715c7...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg ønsker å nyansere diskusjonen for folk med et snevert og endimensjonalt syn på saken.

Anonymkode: 06a8e...34a

Hvordan synes du det går? Fordi du ser at det ikke bare er ett snevert og endimensjonalt syn på saken, der det ene går hånd i hånd med ditt eget?

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan synes du det går? Fordi du ser at det ikke bare er ett snevert og endimensjonalt syn på saken, der det ene går hånd i hånd med ditt eget?

Anonymkode: 17334...b03

Ikke gidd å diskuter med med dette mennesket. Hun er helt åpenbart svært bitter for noe. Ingen grunn til å la henne styre tråden

Anonymkode: 0af7a...a08

[katties]

Tutte skrev (45 minutter siden):

Men fikk du slappe av da far kom hjem fra jobb da?

Med første barnet: nei, faren forsto ikke i lang tid at jeg faktisk ikke fikk sove for han fikk jo sove, selv om babyen gråt (finnes liksom ikke insomnia??? Pliss at hjernen til mødre ofte er programmert til å våkne av baby) 🙄 Det var først når jeg ble sykemeldt at han forsto at det kanskje var alvorlig, men da tok han barnet på morgenen og etter jobb og sa at han "forventer at de 2 timene blir brukt til å sove!" (hva f ellers skulle jeg bruke de på når jeg sier jeg trenger søvn?!), men da begynte hodet bare å snurre negative tanker. Det var viktig å ikke gjøre meg stressa eller sint før jeg skulle prøve å sove. 

Endret 5. desember 2024 av katties

[AnonymBruker]

katties skrev (1 minutt siden):

Med første barnet: nei, faren forsto ikke i lang tid at jeg faktisk ikke fikk sove for han fikk jo sove, selv om banyen gråt 🙄 Det var først når jeg ble sykemeldt at han forsto at det kanskje var alvorlig, men da tok han barnet på morgenen og etter jobb og sa at han "forventer at de 2 timene blir brukt til å sove!" (hva f ellers skulle jeg bruke de på når jeg sier jeg trenger søvn?!), men da begynte hodet bare å snurre negative tanker. Det var viktig å ikke gjøre meg stressa eller sint før jeg skulle prøve å sove. 

For en megadust.

Anonymkode: 17334...b03

[katties]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For en megadust.

Anonymkode: 17334...b03

Det var på nippet til at jeg gikk ifra han...

[AnonymBruker]

katties skrev (1 minutt siden):

Det var på nippet til at jeg gikk ifra han...

Han må ha tatt seg noe jævlig sammen? Hadde klikka for meg.

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

katties skrev (11 minutter siden):

Med første barnet: nei, faren forsto ikke i lang tid at jeg faktisk ikke fikk sove for han fikk jo sove, selv om babyen gråt (finnes liksom ikke insomnia??? Pliss at hjernen til mødre ofte er programmert til å våkne av baby) 🙄 Det var først når jeg ble sykemeldt at han forsto at det kanskje var alvorlig, men da tok han barnet på morgenen og etter jobb og sa at han "forventer at de 2 timene blir brukt til å sove!" (hva f ellers skulle jeg bruke de på når jeg sier jeg trenger søvn?!), men da begynte hodet bare å snurre negative tanker. Det var viktig å ikke gjøre meg stressa eller sint før jeg skulle prøve å sove. 

Det er altså uforståelig for meg at noen menn kan være så håpløse. Mannen min og jeg kjenner hverandre godt og jeg ser med én gang på han når han har hatt en litt for tung natt eller en tung periode. Da er jeg på ballen og passer på at han får slappet av mer for å hente seg inn. Kunne ikke falle meg inn å stille spørsmålstegn ved om han egentlig var så sliten. Sånn er han mot meg også. Og så regner jeg med man snakker sammen som par? Og hvis mor (eller far) forteller om hvor tøft man har det, hvordan kan man avfeie partneren sin?? Jeg fatter det ikke. 

Hvis jeg hadde bedt ham om å ta babyen sånn at jeg kunne sove og han ikke skjønte hvorfor jeg trengte det tror jeg seriøst jeg hadde klikket på ham. Jeg måtte aldri spørre heller, han tilbydde seg og vi delte også på å ta babyen, spesielt den første tiden da kolikken var som verst. Man er jo partnere og jobber sammen mot et felles mål, merkelig at så mange kun kjører egotripp.

Håper forholdet deres er bedre nå ❤️ 

Anonymkode: 51f5f...46d

[katties]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Han må ha tatt seg noe jævlig sammen? Hadde klikka for meg.

Anonymkode: 17334...b03

Det tok LANG tid (1,5 år), men ja, han tok seg sammen etter hvert, og begynte deretter også å legge barnet og stå opp på natta igjen og legge pga barnet hadde flere oppvåkninger per natt. Jeg kommer kanskje aldri til å tilgi det helt da, og spør noen meg om den tida så skjuler jeg ikke hvor drittsekk han var da.

[katties]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er altså uforståelig for meg at noen menn kan være så håpløse. Mannen min og jeg kjenner hverandre godt og jeg ser med én gang på han når han har hatt en litt for tung natt eller en tung periode. Da er jeg på ballen og passer på at han får slappet av mer for å hente seg inn. Kunne ikke falle meg inn å stille spørsmålstegn ved om han egentlig var så sliten. Sånn er han mot meg også. Og så regner jeg med man snakker sammen som par? Og hvis mor (eller far) forteller om hvor tøft man har det, hvordan kan man avfeie partneren sin?? Jeg fatter det ikke. 

Hvis jeg hadde bedt ham om å ta babyen sånn at jeg kunne sove og han ikke skjønte hvorfor jeg trengte det tror jeg seriøst jeg hadde klikket på ham. Jeg måtte aldri spørre heller, han tilbydde seg og vi delte også på å ta babyen, spesielt den første tiden da kolikken var som verst. Man er jo partnere og jobber sammen mot et felles mål, merkelig at så mange kun kjører egotripp.

Håper forholdet deres er bedre nå ❤️ 

Anonymkode: 51f5f...46d

Det var flere problemer inni bildet. Jeg hadde lest meg opp på babyer, babysøvn, oppdragelsesstiler osv. Mannen sa han "tar det som det kommer", og regnet av en eller annen grunn med at han bare skulle vite hvordan babyer funket pga moren hans er barnepsykolog, og at hun hadde masse kunnskap om han skulle trenge hjelp.

Moren hans hadde 1) enkle barn 2) ignorert barna sine når de gråt på natta 3) mente at det var dét som var riktig å gjøre. Mannen mente altså at hvis han skulle "hjelpe til" så skulle jeg liksom bare la han legge barnet ned og at det liksom ikke var så farlig at det gråt i 3 timer (jeg overdriver ikke)...! Det var ikke snakk om at jeg kom til å la han utsette babyen for noe sånt mer enn den ene gangen! Og moren hans syntes altså dette var greit! Kutta kontakten med henne i LANG tid, og sa at vi kunne snakke når hun hadde satt seg inn i oppdaterte retningslinjer for hvordan håndtere babyer.

Vi gikk til psykolog, snakka masse, jeg lærte meg å si ubehagelige ting til folk pga det var viktigere for meg å ta vare på barnet mitt enn hva enn "gode råd" folk uten peiling hadde, og med barn nr 2 var ting annerledes. Er fortsatt en del ting som ikke var helt bra da, men grunnen til at jeg fortsatte å prøve var at mannen var villig til å jobbe med seg selv. 

Endret 6. desember 2024 av katties