Mannen vil "flytte ut" av soverommet pga nyfødt. Urimelig?

[AnonymBruker]

Hos oss har vi sovet på hvert vårt rom da vi fikk nyfødt i hus. Med førstemann prøvde vi å sove på samme rom, men mannen fikk ikke nok søvn til å fungere på jobb, så da flyttet han på eget rom. Selvfølgelig tok jeg da alt nattstellet.

Med andre- og tredjemann sov jeg og den nyfødte på eget rom og jeg tok alt nattstellet. Mannen tok de andre barna. 

Nå sover vi i samme seng igjen, ofte med selskap av alle tre barna. Det hender mannen da flytter seg inn på et av barnerommene for å få nok søvn. 

Anonymkode: 9d4c7...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det finnes mange andre yrker. Selvom en her kjenner 2 med insomnia som jobber mye, er det andre som blir sykmeldte. Alt som har med kjøring, maskiner osv er livsfarlig. En kompis av meg klarte jobben på kontor ,men han ble fratatt sertifikatet. Kan kunne jo ikke være i trafikken , det er forskjell på og duppe av/ svime av på en kontorpult og bak rattet. Mannen til ts kjører med barn. Hvor mye/ lite søvn han får er usikkert, men og gjøre folk som kjører uten søvn og går i hvilken som helst jobb uten søvn til helter er sært. 
han kunne kanskje gått til legen og bedt om sykemelding, men hadde sannsynligvis fått beskjed om å prøve og sove i et annet rom. 

Anonymkode: b12ef...2cc

Ja, og nå er vi inne på det individuelle, som er det eneste rasjonelle å forholde seg til i en parrelasjon, også når de får barn. Altså, at man lager en hverdag som fungerer noenlunde for de involverte individene.

Min mor fikk fødselsdepresjon den gangen ingen visste hva det var. Skulle tatt seg ut hvis faren min lot henne ta alt av "prinsipielle grunner".

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

Tutte skrev (På 6.12.2024 den 0.23):

Vi vet jo ikke hvordan mannen til ts stiller opp ellers, så jeg tar kun utgangspunkt i problemstillingen hun la fram om lite søvn på natta, og at hun ikke ønsker å bli et par som sover hver for seg.

Fedre stilte jo opp for 15-20 år siden også. Men det er langt mer likestilt nå enn det var da. Som nevnt var permisjonen bare 4 uker for fedre da eldste her var baby. Nå har man halve permisjonen hver, og man deler derfor naturlig nok mer likt i babytiden nå enn da.

Har ikke sagt at det ikke var mye stress med kolikk, men det var jo ikke noe valg når jeg var alene. Faren måtte jo på jobb som var langt unna.

Ingen takler noe likt, og noen tåler mer enn andre. Men synes bare det er noe som går igjen blant så veldig mange nå at alt har blitt så innmari slitsomt og uutholdelig.

For 15 år siden var det 6 uker til far, så var det en FELLES pott som man kunne fordele selv. 
Jeg har fått barn når vi hadde 6 uker til far, når det har 12 og 15. Far deltok like mye hele veien for han ble en far den dagen jeg fødte et barn. Å stå alene med kolikk unge hadde jeg aldri akseptert, selv for over 16 år siden. 
Mannen måtte tilpasse sin arbeidstid for å avlaste. 
Så synes jeg vi skal slutte å si hva gjorde kvinner før, alle vet at barneoppdragelsen før ikke var bra. Slutte å male den rosenrødt, enormt mange barn som faktisk ikke fikk dekket egne behov. Når barnet ditt døde som min søster gjorde ble mamma og pappa sendt hjem for å lage et nytt barn til erstatning. Jeg tenker det er godt vi har begynt å forstå at en baby er et individ med behov som er VIKTIG å få dekket ikke bare legge fra seg når man er sliten. Det er også så viktig at vi begynner å forstå at vi er to om å få barn, ikke en. 

Anonymkode: d2983...d3f

[Tutte]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2024 den 9.46):

Helt enig, det er mye jobb med barnehagebarn også, men ikke like mye som det er med en baby som ikke sover så mye. TS presiserer at hvis mannen bidrar litt på natt med feks bleieskift vil hun kunne være mer opplagt til å ta seg av det eldste barnet også, så jeg tolker det ikke som at hun forventer at far skal ta 100% av ansvaret med storesøsken i tillegg til å avlaste henne med baby.

Jeg tenker at det TS har behov for akkurat nå må de prøve å finne en løsning på. Hvis han skifter bleie på babyen eller tar babyen på morgenkvister sånn at TS kan sove ut litt har hun kanskj eoverskudd til å ta seg av eldstebarnet etter barnehagen, Det vinn vinn for alle parter. TS er ikke fornøyd med situasjonen (som er å nesten ikke få noe søvn) og mener mannen må sove med dem for å ta sin del av nattevåket. Dette er jeg uenig i, han bør få mest mulig søvn på et annet rom, men samtidig stille litt opp på natt. Om han legger seg kl 22 og står opp kl 06 får han ganske mye søvn selv om han stiller opp en time eller to på natta, mens den ekstra timen kan ha alt å si for hvor opplagt TS blir dagen etter. 

Vi venter barn nummer 2 nå (hadde aldri trodd vi skulle ta sjansen etter starten vi hadde 😅). Vi har i utgangspunktet tenkt at far tar eldstebarnet på natten (som fremdeles sover ganske dårlig) og at jeg tar babyen, men om lillebror får en like krevende start som storebror kommer vi til å dele på nettene også, det betyr ikke at jeg får "fri" på natten da jeg uansett må ta storebror. Blir han derimot en rolig sovebaby uten kolikk som sover greit på dagtid vil jeg kunne være en av de heldige som kan slappe av i permisjonen og dermed hente meg inn på dagtid og da er det mer hensiktsmessig at far kun tar eldstebarnet som sannsynligvis uansett sover bedre enn spedbarnet. Vi ser altså an hvilke behov som dukker opp. Hadde mannen min nektet å stille opp med eldstemann hadde det ikke blitt flere barn og vi hadde sannsynligvis ikke vært sammen i dag.  

Skjønner. Min far var veldig deltakende i min oppvekst på 80-90-tallet så jeg er vant med en veldig tilstedeværende far. Har også funnet en mann som er lik min far 😅 

Spørsmålet mitt var om far kunne ta mer av kvoten om man ville, eller om han kunne ta maksimalt 4 uker. Svogeren min tok i hvert fall lengre permisjon enn 4 uker for 13 år siden. Vet ikke om de da gikk for ulønnet hvis han ikke hadde krav på mer enn 4. De fant i hvert fall en løsning for å lette byrden for søsteren min.

Joda, det var selvsagt noen forum, men for 20 år siden fantes ikke sosiale medier hvor folk ofte deler opp og nedturer fra småbarnslivet, såvidt jeg vet fantes ikke kvinneguiden heller. Kvinnehelse var ikke i fokus på samme måte som nå. Så det som kanskje oppleves som at kvinner klager mer i dag tror jeg handler om at det er mer synlig i dag, ikke at folk tålte mer for 20 år siden. 

 

Egentlig tror jeg kanskje ikke vi er SÅ uenige, men det blir litt satt på spissen når man sitter på hver sin side i et slikt forum. Nesten umulig at ikke diskusjonen blir polarisert da. 

Én ting vi har til felles er at vi begge har overlevd å ha kolikkbarn og det får vi klappe oss på skulderen for

Anonymkode: 51f5f...46d

Høres ut som vi egentlig er ganske enig ja. Og som andre her har nevnt, så er hver situasjon individuell. Og når jeg går ut i fra ts sitt innlegg, som tydeligvis kun går ut på at hun får lite søvn om natta, så synes jeg ellers det høres ut som denne faren stiller opp så godt han kan. Hun er heldig som har en mann som tar seg så mye av eldste nå i nyfødtperioden, slik at hun for det meste kan konsentrere seg om babyen nå i starten. Og det er lite søvn i starten. Babyen skal ha mat, og det er dessverre kun mor ammer. Alt blir gjerne litt annerledes når man har to barn også. Og all trass og alt som kan følge med barnehagealder, er et kapittel for seg det også. 

Gratulerer med barn nummer to. Nummer to her hadde ikke kolikk, og var enklere å roe ned. Håper det samme gjelder for deg😊

Endret 8. desember 2024 av Tutte

[Tutte]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

For 15 år siden var det 6 uker til far, så var det en FELLES pott som man kunne fordele selv. 
Jeg har fått barn når vi hadde 6 uker til far, når det har 12 og 15. Far deltok like mye hele veien for han ble en far den dagen jeg fødte et barn. Å stå alene med kolikk unge hadde jeg aldri akseptert, selv for over 16 år siden. 
Mannen måtte tilpasse sin arbeidstid for å avlaste. 
Så synes jeg vi skal slutte å si hva gjorde kvinner før, alle vet at barneoppdragelsen før ikke var bra. Slutte å male den rosenrødt, enormt mange barn som faktisk ikke fikk dekket egne behov. Når barnet ditt døde som min søster gjorde ble mamma og pappa sendt hjem for å lage et nytt barn til erstatning. Jeg tenker det er godt vi har begynt å forstå at en baby er et individ med behov som er VIKTIG å få dekket ikke bare legge fra seg når man er sliten. Det er også så viktig at vi begynner å forstå at vi er to om å få barn, ikke en. 

Anonymkode: d2983...d3f

Det er snart 20 år siden eldste her var baby. Da var det 4 uker permisjon for far. Ble litt senere utvidet til 5 uker.

Det er ikke snakk om å akseptere noe eller ikke når faren jobbet langt unna og det ikke var noe valg. Husker jeg var mye sint på faren mens det sto på som verst den tiden, men forstod i ettertid at det var ubegrunnet. Alternativet var at han skulle ta fri uten lønn da i så fall, og pengene er man jo avhengig av.

Hva mener du med at barneoppdragelsen ikke var bra før? Tenker du på enn for 15-20 år siden? Synes heller ikke det generelt var noe dårlig oppdragelse når vi vokste opp på 80-tallet. Når det er sagt, så er jeg ikke så enig i at barneoppdragelsen generelt er så bra nå heller. Ser mange barn på under 7 år med mobiltelefoner, sosiale medier og til og med snap og Tik tok. Yngste her er 8 år, og vi er fast bestemt på at telefon skal vente (har klokke til å ringe med), og det er ikke like populært da "alle" andre i klassen har mobiltelefon med masse spill og div. some.                      Vi ser babyer som tidlig blir overlatt til barnehagen fordi begge foreldrene må ut i jobb, og det er en kraftig økning i vold blant elever på skoler rundt omkring. Elever som er frekke og ikke respekterer lærere eller andre voksne.

Nå kaster jeg sikkert stein i glasshus, men det får så være. Synes ikke mye av oppdragelsen vi ser i dag er noe å skryte av. Mye manglende grenser, slitne foreldre og barn som snart ikke lenger vet hvem som bestemmer.

Endret 8. desember 2024 av Tutte

[AnonymBruker]

Du vil ikke at dere skal bli et sånn par som sover i seperate rom, men du vil dere skal være et par som krangler om hvem som er mest sliten og hvem som har gjort hva?

Så fremt mor ammer og far skal på jobb så kan det ikke være 50-50 fordeling. Jeg hadde en baby som sov tjue min lurer på dagtid, så skjønner at å sove når babyen sover ikke fungerer for alle, men du kan jo fortsatt hvile i løpet av en dag, sitte i sofaen, se TV, gå i pysjen og velge om du forholder deg til andre eller ei. Det kan ikke han. Tenker dere må bli mer rause mot hverandre. Du er jo også tjent med en mann som er uthvilt og kan ta ansvar for bhgbarnet.

Anonymkode: 4a358...65a

[AnonymBruker]

At vi hadde mulighet til å sove på hvert vårt rom reddet babytiden (og forholdet) for oss begge gangene vi hadde baby. 

Det er bare idiotisk at begge to skal få ødelagt nattesøvnen. 

Det dere kan gjøre, er å bytte på. Selv om mannen skal på jobb. Som at du får legge deg på gjesterommet første delen av natten, og så tar mannen alt med babyen frem til du må amme. Da kan dere bytte. 

Anonymkode: 0dd8a...6c3