Noen menn her med Aspergers som har hatt/har kjæreste?

[AnonymBruker]

Hvordan klarte du det? Jeg er på spektrumet og synes det er vanskelig og forme nære relasjoner.

Anonymkode: 3c372...45f

[Stor pike]

Ikke meg du spør, men jeg var gift med en med Asperger i 23 år. I begynnelsen var alt fint og flott. Så fikk han diagnosen sin, og det gikk nedover fra da. Jeg følte han dyrket diagnosen. Det var nok en veldig lettelse for ham å få ting på plass og det er jo selvfølgelig bra. Men det funket ikke så bra for ekteskapet. Separert nå. 

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (4 minutter siden):

Jeg følte han dyrket diagnosen.

Kjenner et par av de der, og det er enormt slitsomt. De klarer knapt ha en samtale uten å ta det opp, både som forklaring, unnskyldning og generelt samtaleemne, og folk blir så utslitt av det. Ja, vi har fått med oss at du er på spekteret, så fint, kan vi gå videre?

TS, fint at du er åpen og ærlig, men diagnosen din er ikke deg, og folk trenger ikke minnes på at du har den.

Anonymkode: c3b8d...c9a

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (7 minutter siden):

Ikke meg du spør, men jeg var gift med en med Asperger i 23 år. I begynnelsen var alt fint og flott. Så fikk han diagnosen sin, og det gikk nedover fra da. Jeg følte han dyrket diagnosen. Det var nok en veldig lettelse for ham å få ting på plass og det er jo selvfølgelig bra. Men det funket ikke så bra for ekteskapet. Separert nå. 

På hvilken måte gikk det bra i begynnelsen? 

Anonymkode: 3c372...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjenner et par av de der, og det er enormt slitsomt. De klarer knapt ha en samtale uten å ta det opp, både som forklaring, unnskyldning og generelt samtaleemne, og folk blir så utslitt av det. Ja, vi har fått med oss at du er på spekteret, så fint, kan vi gå videre?

TS, fint at du er åpen og ærlig, men diagnosen din er ikke deg, og folk trenger ikke minnes på at du har den.

Anonymkode: c3b8d...c9a

Tja jeg er anonym her, jeg går ikke rundt å sier at jeg er på spekteret (nesten ingen vet at jeg er det) jeg snakker om normale ting 

Anonymkode: 3c372...45f

[Stor pike]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

På hvilken måte gikk det bra i begynnelsen? 

Anonymkode: 3c372...45f

Vi hadde et "normalt" forhold. Vi gjorde ting, hadde artige dates etc. Da diagnosen kom på plass, ble alt vanskelig. Mye unnskyldninger for ikke å være sosial, treffe venner og sånn. 

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (Akkurat nå):

Vi hadde et "normalt" forhold. Vi gjorde ting, hadde artige dates etc. Da diagnosen kom på plass, ble alt vanskelig. Mye unnskyldninger for ikke å være sosial, treffe venner og sånn. 

Det blir for dumt, man må jobbe med seg selv og utfordre seg selv, en kan ikke stagnere. 

Anonymkode: 3c372...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvordan klarte du det? Jeg er på spektrumet og synes det er vanskelig og forme nære relasjoner.

Anonymkode: 3c372...45f

Her kommer hjerte ikonene 🙄

Anonymkode: 3c372...45f

[Humas]

Jeg er nok sammen en. Men, jeg har behov for et rolig liv nå etter å ha blitt utbrent gang på gang og vært veldig grenseløs på jobb og privat. synes det er fint at han er så forutsigbar, faste mønstre, har ikke venner, lite kontakt m familie så møtes i bursdager og jul. Han har en god og viktig jobb hvor hans sans for å være detaljert og nøye er et stort pluss for firmaet. Vi prater ikke så mye, men liker hverandres selskap veldig godt. Lager mat, går turer, hører musikk, ser filmer og slapper av ‘sammen’ med hvert vårt. Han er følsom, snill, smart og reflektert, men har selvfølgelig noen spesielle sider mht å ikke kunne henge med i mellom-menneskelige situasjoner og smalltalk, og har noen ‘hang-ups’ som er litt slitsomme tidvis. Tror ikke mange hadde klart å ‘se gjennom fingrene’ med noen av issuesene. Jeg er litt menneskekjenner, så jeg forstår/sender hvordan han har det og vet å ‘avlede’ han. Samtidig har jeg aldri hatt det bedre, roligere og forutsigbart, og han roer ned mitt kroniske stress bare ved å være rolig rundt meg. Og jeg har venner, jobb, hobbyer og kjeder meg aldri, og forventer ikke han skal dekke alle mine behov. 

[AnonymBruker]

Jeg var gift med en i spektret, vi fant det ut mot slutten av ekteskapet. Mye skar seg da barna kom, da klarte han ikke hverdagen like godt og vi forstod ingenting.. vi klarte ikke å ta vare på hverandre i det hele og det ble spikeren på kista. Hadde vi visst om dette før og fått hjelpen han får nå, hadde vi kanskje vært gift fortsatt . Det er vondt å tenke på, men jeg orket ikke mer og det var en sønn jeg hadde og ikke ektemann lengre. Men nå er ting bedre for han og jeg ser at det er godt for oss alle. Også barna. Så det er mulig! Bare man har rutiner og vet hva det betyr. Så spørs det om man er høytfungerende eller ikke….

Anonymkode: 1e63c...e41

[AnonymBruker]

Min mann har adhd. Fikk diagnosen i voksen alder. Da han begynte på medisiner kom tegnene på autisme mer tydelig frem. De ble nok overskygget av adhd'en da han var umedisinert. 

I tillegg har hans far aspergers. 

De er veldig flinke til å arbeide begge to, og har god humor. Men de er ikke så glade i å være sosiale, og det har vært en utfordring for både meg og svigermor. Men de blir stort sett med om det er viktig for oss.

Jeg møtte min mann på tinder faktisk. Det jeg likte aller best var at han skilte seg ut. Både med humor og ved å ikke snakke om noe seksuelt før vi hadde blitt et par. Ingen dickpics eller andre vulgære ting som en del andre menn på tinder kunne finne på å sende eller spør om før man i det hele tatt hadde blitt kjent. Han var opptatt av meg som person og det er han heldigvis fortsatt. 

I tillegg var han veldig raus når vi var ute på date. Spanderte alltid og hadde nesten alltid med blomster når han kom hjem til meg. Han hjalp (og hjelper) alltid til med feks å lage mat og å rydde av bordet etter vi hadde spist på hjemmedate. 

Det var mange sånne småting som viste at han brydde seg om meg og ikke bare så på meg som et sexobjekt osv. 

Litt vanskelig å forklare kanskje 

Anonymkode: 45e2a...7b4

[Mardina]

Eksen min har Asberger. Han fikk diagnosen i godt voksen alder. 

Jeg synes han var noe spesiell de første årene vi var sammen. Men jeg var forelsket og tenkte ikke så mye over det den gangen.

Så fikk han diagnosen og det var i grunn mange brikker som falt på plass. Som person er han noe klossete, dårlig på det sosiale og han er ganske sjenert og tilbaketrukket. Ikke den som nødvendigvis snakker mest med folk. Han var trygg på meg og her hjemme var han utadvendt og sosial. Også sammen med sin egen familie. Han er en fyr som søker mye bekreftelse og kom ofte til meg om det var noe han var usikker på. Det kunne f.eks være så banale ting som om han skulle kjøpe den og den tingen. Han har en spesiell væremåte, men er samtidig en av de snilleste jeg vet om. Vi var sammen i 9 år. 

Han slet også med sex og kjærtegn. Var rett og slett ikke opptatt av det. Vi kunne ha sex 1 -2 ganger i mnd og det var nok for han. Ikke åpen for å utfordre seg selv seksuelt. 

Selv om jeg var glad i fyren (og til dels er det enda), så kommer jeg nok ikke til å gå inn i et forhold med en som har Asberger en gang til. Hele deres væremåte er noe jeg ikke vil klare å forholde meg til en gang til. Jeg trenger å føle meg elsket og satt pris på. 

Jeg tror også han kommer til å slite med å gå inn i et nytt forhold. Han har dessverre mye som taler imot han. Man skal selvfølgelig aldri si aldri, men jeg tror det betyr at han må forandre seg på mange måter. Og det tror jeg ikke han klarer dessverre. Han er så "satt" i måten han er på, at jeg tror nok han kommer til å være singel en god stund fremover. Det er godt mulig at det er det han ønsker også. Jeg vet ikke. 

[AnonymBruker]

Humas skrev (5 minutter siden):

Jeg er nok sammen en. Men, jeg har behov for et rolig liv nå etter å ha blitt utbrent gang på gang og vært veldig grenseløs på jobb og privat. synes det er fint at han er så forutsigbar, faste mønstre, har ikke venner, lite kontakt m familie så møtes i bursdager og jul. Han har en god og viktig jobb hvor hans sans for å være detaljert og nøye er et stort pluss for firmaet. Vi prater ikke så mye, men liker hverandres selskap veldig godt. Lager mat, går turer, hører musikk, ser filmer og slapper av ‘sammen’ med hvert vårt. Han er følsom, snill, smart og reflektert, men har selvfølgelig noen spesielle sider mht å ikke kunne henge med i mellom-menneskelige situasjoner og smalltalk, og har noen ‘hang-ups’ som er litt slitsomme tidvis. Tror ikke mange hadde klart å ‘se gjennom fingrene’ med noen av issuesene. Jeg er litt menneskekjenner, så jeg forstår/sender hvordan han har det og vet å ‘avlede’ han. Samtidig har jeg aldri hatt det bedre, roligere og forutsigbart, og han roer ned mitt kroniske stress bare ved å være rolig rundt meg. Og jeg har venner, jobb, hobbyer og kjeder meg aldri, og forventer ikke han skal dekke alle mine behov. 

Så han er en slags hund du har funnet deg til rette med. Nei takk, det er ikke en posisjon jeg ønsker å være i.

Anonymkode: 3c372...45f

[AnonymBruker]

Jeg skrev tidligere om min eksmann i tråden, det med seksuelt stemmer med meg også. Når man har lite sex… ja da blir det også vanskelig.. man føler seg lite bekreftet også. 

Anonymkode: 1e63c...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skrev tidligere om min eksmann i tråden, det med seksuelt stemmer med meg også. Når man har lite sex… ja da blir det også vanskelig.. man føler seg lite bekreftet også. 

Anonymkode: 1e63c...e41

Jeg er ikke i nærheten av å være aseksuell. 

Anonymkode: 3c372...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg var gift med en i spektret, vi fant det ut mot slutten av ekteskapet. Mye skar seg da barna kom, da klarte han ikke hverdagen like godt og vi forstod ingenting.. vi klarte ikke å ta vare på hverandre i det hele og det ble spikeren på kista. Hadde vi visst om dette før og fått hjelpen han får nå, hadde vi kanskje vært gift fortsatt . Det er vondt å tenke på, men jeg orket ikke mer og det var en sønn jeg hadde og ikke ektemann lengre. Men nå er ting bedre for han og jeg ser at det er godt for oss alle. Også barna. Så det er mulig! Bare man har rutiner og vet hva det betyr. Så spørs det om man er høytfungerende eller ikke….

Anonymkode: 1e63c...e41

Akkurat det samme her! Dette kunne jeg ha skrevet.

Anonymkode: 18686...a57

[AnonymBruker]

Min eksmann var udiagnostisert. Gikk rett vest etter barna kom. Glad jeg ble skilt. Hadde ikke orket det et sekund til selvom jeg endte opp med barna 100% alene. 

Anonymkode: db3b0...34a

[Humas]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så han er en slags hund du har funnet deg til rette med. Nei takk, det er ikke en posisjon jeg ønsker å være i.

Anonymkode: 3c372...45f

Har hatt hund. Det var hyggelig, men kan jo ikke sammenlignes. Ikke lett å forklare m få ord, men jeg hadde vært i ‘håpløse’ forhold i 30 år før jeg møtte han. Det viktigste er vel at jeg har funnet det jeg trenger og blitt glad i. Betyr ikke at du skal gjøre det, vi er alle forskjellige. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min eksmann var udiagnostisert. Gikk rett vest etter barna kom. Glad jeg ble skilt. Hadde ikke orket det et sekund til selvom jeg endte opp med barna 100% alene. 

Anonymkode: db3b0...34a

Hvorfor giftet du deg med han?

Anonymkode: 3c372...45f

[AnonymBruker]

Humas skrev (Akkurat nå):

Har hatt hund. Det var hyggelig, men kan jo ikke sammenlignes. Ikke lett å forklare m få ord, men jeg hadde vært i ‘håpløse’ forhold i 30 år før jeg møtte han. Det viktigste er vel at jeg har funnet det jeg trenger og blitt glad i. Betyr ikke at du skal gjøre det, vi er alle forskjellige. 

Hvorfor havnet du i så mange håpløse forhold?

Anonymkode: 3c372...45f