Søsken som ikke hjelper til med noe for vår gamle far

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvsagt var døden rolig og fredfull, det kunne man forutse i forveien, at det ville gå stilt for seg da kreften var overalt og kroppen allerede var tilvent morfin.  Sovnet stille og rolig inn med morfin og beroligende. 
Var nok en blanding vil jeg si(når jeg tenker meg tilbake)medmenneske og datter, samt den som kunne se når hj.tjenesten måtte komme.Geriatrisk sykepleier, så har holdt i mange sine hender opp igjennom årene. 

Anonymkode: 86a7a...bd3

Første setningen gjør at jeg vet du ikke er sykepleier. Det er ingenting selvsagt de timene der. Jeg har dessverre vært gjennom det noen ganger, alt fra alvorlig kreft, til hjerneblødning og maskiner som må skrues av. 

Alt på sykehus, selvfølgelig. For dødskampen, når kroppen stenger ned, uansett hvor syk kroppen er, er helt forferdelig. 

Anonymkode: 20dcc...601

[Bari]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I din familie så har du jo tydeligvis en eller flere hjemmeværende personer som kan bidra. Dette er jo noe helt annet. Dette handler jo om folk som har begrenset med tid fordi de er i full jobb. Hadde jeg hatt ungene mine i barnehage eller på skole, mannen min hadde jobbet og jeg hadde vært frisk hjemmeværende, så hadde jeg jo selvsagt hatt mulighet til å ta vare på mine eldre jeg også.

Anonymkode: 62877...b44

Ja, men hvor jeg har røttene mine så slutter heller folk i jobben sin istedenfor å sende de eldre bort. Man gjør med andre ord ALT i sin makt for å løse situasjonen, selv om man må leve med en inntekt istedenfor to og gå ned i livskvalitet.

Med andre ord; Det vi ville gjort for at våre barn skal ha det bra (det vil si alt) gjør vi også for våre foreldre/eldre. 

Regner man med Sør-Amerika i tillegg til Sental Amerika så er det snakk om over 600 millioner mennesker som praktiserer dette. Så kommer store deler av Asia i tillegg..

Regner man grovt på det så er denne praksisen mer vanlig på verdensbasis..

[AnonymBruker]

Bari skrev (1 minutt siden):

Ja, men hvor jeg har røttene mine så slutter heller folk i jobben sin istedenfor å sende de eldre bort. Man gjør med andre ord ALT i sin makt for å løse situasjonen, selv om man må leve med en inntekt istedenfor to og gå ned i livskvalitet.

Med andre ord; Det vi ville gjort for at våre barn skal ha det bra (det vil si alt) gjør vi også for våre foreldre/eldre. 

Regner man med Sør-Amerika i tillegg til Sental Amerika så er det snakk om over 600 millioner mennesker som praktiserer dette. Så kommer store deler av Asia i tillegg..

Regner man grovt på det så er denne praksisen mer vanlig på verdensbasis..

Dine barn har det ikke bra om dere må leve på fatttigdomsgrensa, og knapt se foreldrene på toppen, når det finnes utmerkede alternativer i dette landet vi tross alt diskuterer akkurat nå. 

Anonymkode: 20dcc...601

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er til stede og støtter eldre forelder. 

Jeg har ikke barn selv, og hadde ikke forventet hjelp i alderdommen om jeg hadde hatt det. Det er ikke derfor man får barn. 

Hva søsken gjør og ikke er deres valg. 

Så vi kan jo diskutere hvem som er normal av oss... 

Anonymkode: 20dcc...601

Du aner slett ikke hva du hadde forventet av dine barn, om du hadde det når du selv ble gammel. Som eldre blir man sårbar, nesten som et barn igjen. 

[AnonymBruker]

Du, dine søsken og far må møtes til en gjennomgang av hva far trenger hjelp til. Kontakt gjerne fastlegen hans også for å utrede hva han kan få av hjelp fra det offentlige. Dine søsken er svært urimelige om de ikke stiller på et møte.

Glad jeg og mitt søsken samarbeidet godt i 6 år. Vi var hos vår syke forelder en time hver daglig. Hjalp til med småting, organiserte ting, tok nødvendige telefoner osv. men var mest til selskap.  Hun hadde hjemmesykepleie pluss hjemmehjelp til husvask og klesvask hver 14. dag. Hun hadde også rett til støttekontakt 4 timer i uka pga at hun var slagrammet. Støttekontakt fulgte til frisør, lege, kafebesøk osv. Det avlastet oss veldig.

Da hun ble syk kjøpte hun robotklipper til plen. Til storrengjøring brukte hun byrå. Skikkelig opprensking i hagen ble det også leid inn hjelp til, og snømåking. Vi måtte selvfølgelig organisere alt dette, men jobben slapp vi. Hun hadde god økonomi, så ingen problemer med å bruke penger på dette.

Dere må ta en skikkelig gjennomgang av situasjonen, og finne ut hvilke rettigheter far har. Det var svært slitsomt å være to til å ta vare på en forelder, så det er galskap at du skal gjøre alt alene ❤️

Anonymkode: f0d23...42c

[Lille39]

Du kan søke om handlehjelp og besøksvenn på frivillighet sentralen. 
Og søke en støttekontakt. Eller ledsager via kommunen.

[Bari]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men nå er vi i Norge, du, med de mulighetene vi har her. Ellers er det sikkert andre forum der innspillene dine hadde vært mer relevante. 

Anonymkode: 20dcc...601

Men nå er jeg i Norge? Jeg er født her 😄

Du må ikke tro at folk i andre land ikke har muligheter. Det finnes milionærer, sykehus i verdensklasse, universiteter som ikke UIO og NTNU når opp til, bredere vareutvalg enn i Norge m.m. Listen er lang.

Det handler om kjærlighet, respekt, omsorg og selskap for sine egne foreldre og besteforeldre. Det kan ingen penger kjøpe.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og jeg mener man har feil grunnlag for å få barn, om det er for å få hjelp som gammel. 

Anonymkode: 20dcc...601

Ingen får vel barn av den grunn håper jeg?😲

Anonymkode: 22f1d...124

[Bari]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dine barn har det ikke bra om dere må leve på fatttigdomsgrensa, og knapt se foreldrene på toppen, når det finnes utmerkede alternativer i dette landet vi tross alt diskuterer akkurat nå. 

Anonymkode: 20dcc...601

Fattigdomsgrensen? Selv med bare min inntekt så er jeg langt over denne. Nå har vi mannen min sin i tillegg så da har vi 1,4 millioner i året.

Ikke særlig utmerkede muligheter i Norge mtp alt som har kommet frem i media, dokumenter o.s.v. Det er en skam.

Videre så er det ikke utmerket for å holde familien samlet, det er det aller beste.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Da har du ikke vært i situasjonen.

Gamlehjem finnes ikke, du tenker på sykehjem.

Og dit kommer man ikke før det er høyst nødvendig. Snittlevetiden på. disse er vel 1-2 år. 

Da vi til slutt tryglet kommunen om plass var vi utmattet hele gjengen, personen skadet seg selv, skadet ektefelle, ble funnet ute i gata midt på natta. Og likevel fikk vi nei, på nei, på nei. 

Merker jeg blir matt av alle som uttaler seg i denne tråden, tross 0 egne erfaringer på området. 

Anonymkode: 20dcc...601

Hear, hear!

Folk tror at alle eldre bare er søte og gode som bare er litt dårlig til bens eller hører litt dårlig. Så fort de bare får sitte i godstolen med føttene hevet i selskap av familie med en kaffekopp så er de fornøyd. Dette var kanskje realiteten før i tiden. Da var man liksom ordentlig gammel da man gikk av med pensjon også strøk man med ved første influensasesong når man var i midten av 70 årene.

Nå idag så lever mange eldre til de er langt over 90 og de blir mer og mer krevende jo eldre de blir. De tror ofte selv at de har samme kapasitet som da de var 30, så de prøver å gjøre ting de ikke lenger mestrer. Så skader de seg, eller andre som du sier, ødelegger ting og blir frustrert. Så kjefter de på dem som skal hjelpe til, skjønner ikke lenger normal skikk og bruk, og all fornuft blir liksom borte.

Evnen til å ivareta personlig hygiene forsvinner også ofte. Min bestefar f.eks insisterer på å tørke bleiene sine på varmeovnen for å ikke sløse penger, bleier er på blå resept, alikevel så slår han etter de som prøver å kaste dem. Han har også samlet på så mye gammel mat at han levde i en bananflue koloni. Når vi kom dit å skulle rydde opp i det så satt han å hylte at vi prøvde å drepe han fordi han frøs da vi måtte lufte ut.

Vi har også flere ganger måttet tvinge han til å dusje. Og nei, han er ikke dement eller har noen slike sykdommer men, han er 96 år og da skjer det noe med den konjuktive evnen din. Å ha han boende hjemme med meg er helt uaktuelt og det å stelle han hjemme hos seg selv er en heldagsjobb og absolutt ikke for familien.

Hadde det vært opp til meg så hadde han bodd på hjem men, ham vil ikke. Og så lenge hjemmesykepleien gir han mat og medisiner og de ser at han ikke går ned i vekt eller skader seg selv så får han fortsatt lov å bo hjemme. 

Anonymkode: 62877...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ingen får vel barn av den grunn håper jeg?😲

Anonymkode: 22f1d...124

Håper ikke det, men det er en typisk kommentar fra foreldre i tråder der brukere skriver de ikke vil ha barn: Hvem skal ta vare på deg når du blir gammel? 

_____

Mine foreldre måtte ta seg av mine besteforeldre i mange år. Foreldrene mine var i full jobb og hadde ansvar for meg og storebror. Det sleit dem ut. De sa i ettertid at de ikke ville at jeg og bror skulle ta ansvar for dem når de selv ble gamle. At de selvsagt håpte vi kom på besøk og ble invitert, men at det praktiske ansvaret skulle vi slippe, for heller leve våre egne liv til fulle. 

 

Anonymkode: bd880...881

[malifika]

Bari skrev (25 minutter siden):

Har du ikke lest postene mine?

Hvor jeg har røttene mine er det også familier som ikke har råd til å sende eldre på sykehjem, selv om det er tvingende nødvendig. De KLARER likevel å løse det på et vis fordi må. Og det er mange hundretusener av familier som KLARER dette daglig verden over.

Med andre ord, hadde tidene i Norge endret seg til det verre så hadde også nordmenn funnet en måte å håndtere situasjonen på. 

Å man ikke "klarer" det er en dårlig unnskyldning når det finnes bevis på at andre klarer det når det er tvingende nødvendig.

Hvor du har røttene dine er fulstendig irrelevant for denne tråden da vi snakker om de eldre i Norge! Hvorfor skal vi slite oss ut når det ikke er tvingende nødvendig? Vi har operative sykehjem her i landet, de er der for å brukes. Hvorfor skal vi her i Norge tvinge oss til å klare noe vi ikke må, og brenne oss fulstendig ut bare fordi de ikke har råd til sykehjem i andre deler av verden?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Tror du seriøst at dette er hovedmotivasjonen til folk flest for å få barn? Du spekulerer og konkluderer etter eget forgodtbefinnende uten å ha den fjerneste anelse om bakgrunn til valg som er gjort. 

Anonymkode: 721bc...969

Selvsagt tror jeg ikke det er hovedmotivasjonen folk flest har for og få barn i Norge i dag. Ja, jeg synes det er møkk egoistisk og gjøre det, men jeg kjenner ingen som får mange barn for og ha mange til og ta vare på seg i Norge i dag.  Har ikke spekulert om valg som er gjort, bare hva jeg mente om tilfellene det blir gjort. 

Anonymkode: 61b95...09a

[Bari]

malifika skrev (9 minutter siden):

Hvor du har røttene dine er fulstendig irrelevant for denne tråden da vi snakker om de eldre i Norge! Hvorfor skal vi slite oss ut når det ikke er tvingende nødvendig? Vi har operative sykehjem her i landet, de er der for å brukes. Hvorfor skal vi her i Norge tvinge oss til å klare noe vi ikke må, og brenne oss fulstendig ut bare fordi de ikke har råd til sykehjem i andre deler av verden?

Det er ikke urelevant fordi jeg er norsk med utenlands blod og eldre i Norge vil i fremtiden OGSÅ bestå av en svært blandet samling av folk.

Du har heller ikke lest postene mine så jeg prøver igjen; Det er ikke det at folk nødvendigvis ikke har råd til sykehjem, de VELGER å ha de eldre hjemme på grunn av kjærlighet, respekt, omsorg og selskap.

Det er derfor du finner familier som mangemilionærer og som likevel har de eldre hjemme. Kultur.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

[Furstina]

Hur man väljer att ta hand om sina föräldrar - eller inte - är faktiskt ingen annans sak att dömma eller kräva.

Den relationen jag har haft till mina föräldrar, vilket stöd och umgänge vi har haft i livet sedan jag blev vuxen, det avgör hur jag känner för att engagera mig. Ska jag lägga mig i, och styra upp i förälderns ekonomi när de tappat kontrollen? Ska jag följa med till läkaren? Har jag blivit avvisad, har föräldren visat att "jag kan själv" och "det har inte du med att göra",och stödet till min familj och umgänge med middagar, dugnad eller vad det må vara.... ja då påverkas min vilja att hjälpa till.

Jag är inte jättesugen på att bry mig, och ordna upp för någon som inte brytt sig nämnvärt tillbaka och som inte vill prata eller lyssna på råd eller tips.

Hade relationen varit öppen, stödjande och varm - då är nog viljan lättare

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med massiv omsorgssvikt og har slitt tungt psykisk hele livet. Likevel har jeg stilt opp i alle år, uten noen gang å få en takk eller et vennlig ord. 

For 9 måneder siden skjedde det noe som gjorde at jeg så alt som har skjedd i et klart lys. Da skjønte jeg at jeg måtte bryte med min mor, og det er det beste som har skjedd i livet mitt. Jeg har mye mindre angst, sover bedre og har fått litt glede inn i livet. Det eneste som er trist, er at jeg ikke fikk denne aha-opplevelsen for lenge siden. 

 

Anonymkode: 20665...1eb

[Bari]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hear, hear!

Folk tror at alle eldre bare er søte og gode som bare er litt dårlig til bens eller hører litt dårlig. Så fort de bare får sitte i godstolen med føttene hevet i selskap av familie med en kaffekopp så er de fornøyd. Dette var kanskje realiteten før i tiden. Da var man liksom ordentlig gammel da man gikk av med pensjon også strøk man med ved første influensasesong når man var i midten av 70 årene.

Nå idag så lever mange eldre til de er langt over 90 og de blir mer og mer krevende jo eldre de blir. De tror ofte selv at de har samme kapasitet som da de var 30, så de prøver å gjøre ting de ikke lenger mestrer. Så skader de seg, eller andre som du sier, ødelegger ting og blir frustrert. Så kjefter de på dem som skal hjelpe til, skjønner ikke lenger normal skikk og bruk, og all fornuft blir liksom borte.

Evnen til å ivareta personlig hygiene forsvinner også ofte. Min bestefar f.eks insisterer på å tørke bleiene sine på varmeovnen for å ikke sløse penger, bleier er på blå resept, alikevel så slår han etter de som prøver å kaste dem. Han har også samlet på så mye gammel mat at han levde i en bananflue koloni. Når vi kom dit å skulle rydde opp i det så satt han å hylte at vi prøvde å drepe han fordi han frøs da vi måtte lufte ut.

Vi har også flere ganger måttet tvinge han til å dusje. Og nei, han er ikke dement eller har noen slike sykdommer men, han er 96 år og da skjer det noe med den konjuktive evnen din. Å ha han boende hjemme med meg er helt uaktuelt og det å stelle han hjemme hos seg selv er en heldagsjobb og absolutt ikke for familien.

Hadde det vært opp til meg så hadde han bodd på hjem men, ham vil ikke. Og så lenge hjemmesykepleien gir han mat og medisiner og de ser at han ikke går ned i vekt eller skader seg selv så får han fortsatt lov å bo hjemme. 

Anonymkode: 62877...b44

Du vet at demens også eksisterer i andre land og ikke bare i Norge?

Jeg har dusjet og stelt mine besteforeldre når jeg har vært på besøk i utlande. Har også sittet i flere hele dager å holdt de med selskap i forbindelse med en kortere sykehusinnleggelse. De har også dusjet og skiftet bleie på meg/oss da vi var små. 

Vi som har utenlands blod ser ikke på dette som noe problem eller "byrde"

[AnonymBruker]

Bari skrev (52 minutter siden):

Ja, men hvor jeg har røttene mine så slutter heller folk i jobben sin istedenfor å sende de eldre bort. Man gjør med andre ord ALT i sin makt for å løse situasjonen, selv om man må leve med en inntekt istedenfor to og gå ned i livskvalitet.

Med andre ord; Det vi ville gjort for at våre barn skal ha det bra (det vil si alt) gjør vi også for våre foreldre/eldre. 

Regner man med Sør-Amerika i tillegg til Sental Amerika så er det snakk om over 600 millioner mennesker som praktiserer dette. Så kommer store deler av Asia i tillegg..

Regner man grovt på det så er denne praksisen mer vanlig på verdensbasis..

Det som er litt pussig er at du ikke bor i denne idyllen og faktisk gjør alt i din makt for og holde de eldre familiemedlemmene med selskap, uten inntekt og med lavere livskvalitet. 

Anonymkode: 61b95...09a

[Bari]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det som er litt pussig er at du ikke bor i denne idyllen og faktisk gjør alt i din makt for og holde de eldre familiemedlemmene med selskap, uten inntekt og med lavere livskvalitet. 

Anonymkode: 61b95...09a

Jeg bor i Norge fordi jeg er født her, men jeg har stor familie i utlandet. På begge sidene er det 5-8 søsken,hver med egne barn, så pussig er det ikke. Nok av folk som kan hjelpe til😄

Men ja, det er en idyll! Hadde gjerne flyttet ditt mtp klima, mat, varmere/sosiale mennesker og større muligheter til å gjøre det jeg interesserer meg for. Mulig vi gjør det når barna er store.

[AnonymBruker]

Bari skrev (8 minutter siden):

Du vet at demens også eksisterer i andre land og ikke bare i Norge?

Jeg har dusjet og stelt mine besteforeldre når jeg har vært på besøk i utlande. Har også sittet i flere hele dager å holdt de med selskap i forbindelse med en kortere sykehusinnleggelse. De har også dusjet og skiftet bleie på meg/oss da vi var små. 

Vi som har utenlands blod ser ikke på dette som noe problem eller "byrde"

Jeg ser heller ikke på å holde eldre med selskap som en byrde. Men å skifte bleie på mine egne foreldre/besteforeldre er ikke noe jeg vil gjøre med glede fordi at jeg har kjærlighet til de. Å vaske mine egne voksne familiemedlemmer nedentil er ikke akkurat noe man gjør av respekt, man gjør det kun hvis man må. Å sammenligne det med å skifte på barn er rimelig spesielt. Hvis man vokser opp i en kultur hvor man blir fortalt at det er å være respektfull og vise kjærlighet at man gjør sånn for sine eldre, så blir man jo vant til at det er naturlig. For meg i min norske oppvekst og kultur så er det naturstridig og kun noe man må gjøre i et uland. Jeg har selv jobbet i hjemmesykepleien og hadde min bestemor i tjenesten. Jeg fikk da beskjed av min sjef at hvis jeg hadde mormor på min liste så skulle jeg bytte et oppdrag med noen andre da familie IKKE skal stå for stell og pleie. 

Anonymkode: 62877...b44