Søsken som ikke hjelper til med noe for vår gamle far

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Mange steder i landet er det ingen som kjører ut mat

Mange? Nei, egentlig ikke. Det er mange Joker-butikker/lokale nærbutikker der gamle folk ringer inn bestiller og får varene levert på "tuntrappa". Ikke noe som annonseres, men som ytes til stamkunder som har handlet der hele livet.

 

Anonymkode: 202c6...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva slags folk giddet ikke hjelpe sine gamle, syke foreldre, men forlanger arv etter dem?

Anonymkode: 7daff...34e

Ingen kan forlange arv etter noen. Det har ingenting med hvor mye man hjelper til, har de ikke penger får en ingen arv og har de penger får en minst pliktarv uansett. 
jeg synes det er møkk egoistisk og få barn for og ha noen til og ta vare på seg. Se heller på hva du har og tilby. Det er også forskjell på « og gidde og hjelpe». Vi har ikke hørt søsknenes versjon her, men det virker som ts har veldig mye tid. 

Anonymkode: 61b95...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Klikket faktisk. Det er snakk om din mor eller far dette.

Få dem på et hjem og kast nøkkelen. 

Anonymkode: 7daff...34e

Herre, da..

Jeg stiller opp mye. Og har dessverre, sammen med mannen, stått i det i fem runder de siste 15 årene.

Har flere ganger tatt siste-liten dyre flyturer, overlatt alt på hjemmebane til mannen, jobbet fra hjemmekontor kombinert med å hjelpe, bruker timesvis i måneden på telefonen, ordnet alt praktisk man ikke klarer selv, kranglet med offentlige etater. 

Så ja jeg hadde KLIKKET om en annen skulle blande seg, og diktert at det var mitt ansvar å kjøre på butikken en gang i uka, bruke en hel dag på sykehuset. Når det finnes utmerket gode alternativer til akkurat disse oppgavene. 

Anonymkode: 20dcc...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Mange steder i landet er det ingen som kjører ut mat, og en tur på sykehuset tar hele dagen. Du som skriver om å ta ansvar for eget liv, har aldri vært gammel og syk. Får håpe for din skyld at barna dine er snillere enn deg.

Anonymkode: 85fcb...2e8

1. Jeg har ikke barn.

2. Jeg har stilt opp for eldre slektninger, og nabo, i 15 år

3. Hersketeknikker og uttalelser som er ment å såre sier alt om deg som person. Lavmål. 

Anonymkode: 20dcc...601

[Bari]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er individuelt, noen trives veldig godt på sykehjem og er mye mindre ensomme der. Gjerne folk som er sosiale i utgangspunktet. Tanten min stortrives på bosenter , med bingo og allsang og utflukter og fellesmåltider. Pynter seg til middag. Flørter med en annen beboer. Nei, det erstatter ikke familie og familie kommer på besøk i tillegg.  Selskap om omsorg er der jo hele tiden. Faren   min er mindre sosial så han skal bo hjemme så lenge det er forsvarlig.  
hvem holder de eldre med selskap der du har røttene dine fra imens folk er på kontoret kl 06.30 til 17.30/18.30 ? Hvordan tar dere dere av egne barn, med veldig lange åpningstider i barnehagen ? 

Anonymkode: 61b95...09a

De eldre i min slekt liker jo å være sosiale med oss som tilhører familien, ikke med andre.

Når folk i familien har lange dager på jobb så er det andre i familien som stepper inn. Det kan være barn av de eldre som er pensjonerte, tanter, onkler o.s.v. I tillegg så kommer det en hjemmesykepleier å ordner med eventuelle medisiner 2-3 ganger om dagen. Jeg har selv steppet inn når jeg har vært på besøk og det gjør jeg med glede. 

Det er viktig å forstå at folk gjør dette fordi de vil, ikke fordi at de absolutt må. Derfor vil du også se at familier som tjener millioner av kroner likevel tar seg av sine eldre hjemme.

Vedrørende egne barn; Ofte er mor hjemme endel år inntil barna er 7-8 år. Hun taper ikke på det skattemessig fordi skattesystemet er annerledes enn i Norge. Bortsett fra det så stiller storesøsken og andre i familien opp med barnepass. 

[Marikken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan, og hva skal jeg si til mine søsken uten at det blir dårlig stemning ?

At du skal si noe UTEN at det blir dårlig stemning tror jeg ikke er mulig. De burde forstå dette selv og de burde trå til uten at du trenger å si noe. 
Ut fra det du skriver så er de vant til at du tar ansvar og fikser, da gidder ikke de. Selvsagt burde de, men ikke uvanlig at det blir slik som dette. 

Eneste muligheten gjetter jeg på at du rett og slett kjefter på dem for manglende innsats. Om det hjelper vet jeg ikke, men best guess er at det ikke er noe annet som funker. Store bokstaver. Og sikkert dårlig stemning etterpå (som du bare får ignorere). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ingen kan forlange arv etter noen. Det har ingenting med hvor mye man hjelper til, har de ikke penger får en ingen arv og har de penger får en minst pliktarv uansett. 
jeg synes det er møkk egoistisk og få barn for og ha noen til og ta vare på seg. Se heller på hva du har og tilby. Det er også forskjell på « og gidde og hjelpe». Vi har ikke hørt søsknenes versjon her, men det virker som ts har veldig mye tid. 

Anonymkode: 61b95...09a

I 2024 får fåtallet barn fordi noen skal ta vare på de, men av og til trenger vi alle hjelp, vi alle kan uavhengig av alder trenge noen, og selv om jeg ikke er født for å ta vare på noen så gjør jeg jo det..de samme vet jeg mine barn vil gjøre fordi de er rett oppdratt av meg og mine verdier. Ts har nok ikke mye tid, men har måtte lære seg å bruke tiden rett, som mange kvinner må med små barn,full jobb og syke foreldre. 

Anonymkode: 86a7a...bd3

[Bari]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Da tror jeg du er dårlig kjent med eldretjenesten i dag. Den er blitt bare dårligere og dårligere for hvert år som går. Det finnes en drøss med dokumenterte horror stories om gamle som må ligge i sin egen avføring og pleiere som ikke har tid til å ta seg av de mest basale behov.

Jeg spør meg hvorfor det har blitt sånn? Hvis folk skal fraskrive seg ansvar for skrøpelige familiemedlemmer, så må man iallfall sørge for at vi har en verdig eldretjeneste.

Spørsmålet er om empatien er like laber når offentlige tilskudd skal deles ut som vi ser demonstrert av flere i denne tråden. Holdningene endrer seg vel ikke før man nærmer seg skrøpelig helse og pensjonsalder selv. Et godt eksempel er Carl I. Hagen. Ikke akkurat kjent for nestekjærlighet og omsorg for de svake. Men se! Nå som han har blitt gammel selv, så opprettes jammen pensjonistpartiet som skal ta vare på hans behov. Han behov først, nå som tidligere. Det er den fella mange vil gå i. For jeg ser faktisk ikke for meg at mange av de som hegner om sine egne behov, først og fremst er de som står i brejsen for et bedre helsevesen heller. Mitt instinkt sier meg at det faktisk er de som viser mest omsorg for egne foreldre også allerede. Et paradoks det der. Og noen vil møte seg selv i døra.

 

Anonymkode: 721bc...969

Enig. Kommer aldri til å sende mine foreldre på gamlehjem med mindre det er tvingende nødvendig og alt annet er forsøkt først.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Samme problemet her, bare det at alle tre søsken synes at de andre ikke bidrar nok, alt praktisk fikses, der brøytes, vaskes, handles, kjøres til lege og regninger betales og nettbanken sjekkes, men det det ikke er nok av er selskap. Gamla sitter mange timer alene, og ingen av oss "orker" timesvis med de samme doktrinene og historiene. Dessuten har vi våre egne jobber, barn, koner og venner å ta vare på!

Anonymkode: 7724b...595

Det er nettop det... Det er derfor jeg mener man ikke skal blande seg i hva andre gjør, og ikke.

Man ser ikke deres totalsituasjon.

Man har høyst ulike meninger om hva som er nødvendig hjelp, og ikke (sitte på sykehuset en hel dag fatter jeg ikke... men for andre kan det føles veldig nødvendig). 

Noen er for å spare penger (arv), og mener vaskehjelp er tull da man bare kan vaske selv. Andre, som meg, kan vise litt tøff kjærlighet og fortelle at dette får de faktisk betale for selv, så lenge de trenger den hjelpen. 

Enkelte oppgaver kan for noen være fullstendig psykisk utmattende, og man må ta vare på seg selv opp i dette. For meg gjelder det blant annet stell, når kommunen eller privat kan tilby alternativer. 

Anonymkode: 20dcc...601

[AnonymBruker]

Bari skrev (1 minutt siden):

Enig. Kommer aldri til å sende mine foreldre på gamlehjem med mindre det er tvingende nødvendig og alt annet er forsøkt først.

Da har du ikke vært i situasjonen.

Gamlehjem finnes ikke, du tenker på sykehjem.

Og dit kommer man ikke før det er høyst nødvendig. Snittlevetiden på. disse er vel 1-2 år. 

Da vi til slutt tryglet kommunen om plass var vi utmattet hele gjengen, personen skadet seg selv, skadet ektefelle, ble funnet ute i gata midt på natta. Og likevel fikk vi nei, på nei, på nei. 

Merker jeg blir matt av alle som uttaler seg i denne tråden, tross 0 egne erfaringer på området. 

Anonymkode: 20dcc...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er ikke enig. Livet handler om å ta og gi. Mennesker trenger mennesker. De ligger i vår natur å både hjelpe til og å be om hjelp. 

Anonymkode: e7545...549

Ja, det ligger i min natur.

Om det ikke ligger i min brors natur, så får det være hans sak. 

Jeg velger mitt liv, han velger sitt. 

Anonymkode: 20dcc...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Er yngst av fem søsken og stilte opp i en årekke for min mamma. Fikk hjelp på sommerstid av to brødre, så fikk vi iallefall tatt ferie sammens i 3 uker:) 
Jeg tok henne med på butikken, dro til lege og sykehus, var innlagt i lag med henne, hadde henne hjemme hos oss når hun trengte å komme seg litt, var den som trøstet og fant håp og var den som lot henne få dø hjemme som hun ønsket.
Er selv sykepleier og muligens mine søsken fant det mest «naturlig» at jeg fikset dette,samt at min mamma var ikke bare min mamma men også min beste venn. Jeg er vel i tillegg en som andre ser på som en «fikser og en som takler en del. 

Hadde på denne tiden en tenåring og to små barn og var i full jobb så å si at jeg ikke var sliten er en underdrivelse, men visste at dette ville vare maks 5 år, så ville det være game over.

Jeg bestemte meg for å klare dette og å ikke la meg bli skuffet av hva mine søsken gjorde eller sa, eller mangelen av de, fordi det skapte uro hos meg.Den uroen tar mye energi og min energi måtte gå til familie,mamma og jobb. Deres måte å håndtere dette på var utenfor min kontroll, jeg skjønte at for hennes og mitt beste så ble det ikke brukt krefter på det. Det er kanskje heller ikke for alle å hjelpe, noen har nok med sitt, noen har mere kapasitet enn andre og noen har vondt i viljen. Å tvinge noen til å hjelpe blir iallefall feil, da må Man heller trekke inn det offentlige. 

Kaotisk, steinhardt men samtidig så tomt når den tiden var over❤️Men har den reneste samvittigheten, jeg gjorde mitt beste for at hun skulle ha de bra, noe jeg vet hun ville gjort for meg og selv om savnet er der har jeg samtidig en veldig fred med det og mine barn( som har vokst opp med at å gjøre sånt er normalen) har lært og sett mange ting  jeg vet de vil få bruk for senere i livet. Lykke til💕

Anonymkode: 86a7a...bd3

Det er dette jeg som søster ville vært dypt uenig i å delta på. 

Er du palliativ sykepleier? Eller hadde du kun flaks, om dødskampen var rolig og fredfull? Kunne du være der for henne som menneske, eller krevde det at du var der som profesjonell? 

Så ja, om min søster hadde insistert på noe slikt, så hadde jeg sagt i mot. Hadde hun absolutt ville gjennomført så ville det vært alene. 

Anonymkode: 20dcc...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da tror jeg du er dårlig kjent med eldretjenesten i dag. Den er blitt bare dårligere og dårligere for hvert år som går. Det finnes en drøss med dokumenterte horror stories om gamle som må ligge i sin egen avføring og pleiere som ikke har tid til å ta seg av de mest basale behov.

Jeg spør meg hvorfor det har blitt sånn? Hvis folk skal fraskrive seg ansvar for skrøpelige familiemedlemmer, så må man iallfall sørge for at vi har en verdig eldretjeneste.

Spørsmålet er om empatien er like laber når offentlige tilskudd skal deles ut som vi ser demonstrert av flere i denne tråden. Holdningene endrer seg vel ikke før man nærmer seg skrøpelig helse og pensjonsalder selv. Et godt eksempel er Carl I. Hagen. Ikke akkurat kjent for nestekjærlighet og omsorg for de svake. Men se! Nå som han har blitt gammel selv, så opprettes jammen pensjonistpartiet som skal ta vare på hans behov. Han behov først, nå som tidligere. Det er den fella mange vil gå i. For jeg ser faktisk ikke for meg at mange av de som hegner om sine egne behov, først og fremst er de som står i brejsen for et bedre helsevesen heller. Mitt instinkt sier meg at det faktisk er de som viser mest omsorg for egne foreldre også allerede. Et paradoks det der. Og noen vil møte seg selv i døra.

 

Anonymkode: 721bc...969

Det er jeg faktisk enig med deg i, at det har blitt dårligere og dårligere de siste årene. Og det er en skummel utvikling, og det gjelder hele velferdsstaten . Sammenligningen var jo fra før man hadde eldretjeneste, da generasjoner bodde sammen. Ja, det hadde sin sjarm, livet var kortere og de eldre og syke mindre trygge. 
Min mor-mor fortalte meg at det var hun som skiftet bleie på sine besteforeldre du hun var ungdom, og at de hatet det, så hun var så glad for at vi ikke måtte det samme for det ville hun ikke. Folk er jo forskjellige selvsagt. 

Anonymkode: 61b95...09a

[AnonymBruker]

Bari skrev (13 minutter siden):

Enig. Kommer aldri til å sende mine foreldre på gamlehjem med mindre det er tvingende nødvendig og alt annet er forsøkt først.

Gamlehjem 😅 

Du får neppe plass før det er tvingende nødvendig. Det er ikke hotell du kan sjekke dem inn på. 

Anonymkode: 61b95...09a

[AnonymBruker]

Bari skrev (15 minutter siden):

De eldre i min slekt liker jo å være sosiale med oss som tilhører familien, ikke med andre.

Når folk i familien har lange dager på jobb så er det andre i familien som stepper inn. Det kan være barn av de eldre som er pensjonerte, tanter, onkler o.s.v. I tillegg så kommer det en hjemmesykepleier å ordner med eventuelle medisiner 2-3 ganger om dagen. Jeg har selv steppet inn når jeg har vært på besøk og det gjør jeg med glede. 

Det er viktig å forstå at folk gjør dette fordi de vil, ikke fordi at de absolutt må. Derfor vil du også se at familier som tjener millioner av kroner likevel tar seg av sine eldre hjemme.

Vedrørende egne barn; Ofte er mor hjemme endel år inntil barna er 7-8 år. Hun taper ikke på det skattemessig fordi skattesystemet er annerledes enn i Norge. Bortsett fra det så stiller storesøsken og andre i familien opp med barnepass. 

I din familie så har du jo tydeligvis en eller flere hjemmeværende personer som kan bidra. Dette er jo noe helt annet. Dette handler jo om folk som har begrenset med tid fordi de er i full jobb. Hadde jeg hatt ungene mine i barnehage eller på skole, mannen min hadde jobbet og jeg hadde vært frisk hjemmeværende, så hadde jeg jo selvsagt hatt mulighet til å ta vare på mine eldre jeg også.

Anonymkode: 62877...b44

[Bari]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Da har du ikke vært i situasjonen.

Gamlehjem finnes ikke, du tenker på sykehjem.

Og dit kommer man ikke før det er høyst nødvendig. Snittlevetiden på. disse er vel 1-2 år. 

Da vi til slutt tryglet kommunen om plass var vi utmattet hele gjengen, personen skadet seg selv, skadet ektefelle, ble funnet ute i gata midt på natta. Og likevel fikk vi nei, på nei, på nei. 

Merker jeg blir matt av alle som uttaler seg i denne tråden, tross 0 egne erfaringer på området. 

Anonymkode: 20dcc...601

Har du ikke lest postene mine?

Hvor jeg har røttene mine er det også familier som ikke har råd til å sende eldre på sykehjem, selv om det er tvingende nødvendig. De KLARER likevel å løse det på et vis fordi må. Og det er mange hundretusener av familier som KLARER dette daglig verden over.

Med andre ord, hadde tidene i Norge endret seg til det verre så hadde også nordmenn funnet en måte å håndtere situasjonen på. 

Å man ikke "klarer" det er en dårlig unnskyldning når det finnes bevis på at andre klarer det når det er tvingende nødvendig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ingen kan forlange arv etter noen. Det har ingenting med hvor mye man hjelper til, har de ikke penger får en ingen arv og har de penger får en minst pliktarv uansett. 
jeg synes det er møkk egoistisk og få barn for og ha noen til og ta vare på seg. Se heller på hva du har og tilby. Det er også forskjell på « og gidde og hjelpe». Vi har ikke hørt søsknenes versjon her, men det virker som ts har veldig mye tid. 

Anonymkode: 61b95...09a

Tror du seriøst at dette er hovedmotivasjonen til folk flest for å få barn? Du spekulerer og konkluderer etter eget forgodtbefinnende uten å ha den fjerneste anelse om bakgrunn til valg som er gjort. 

Anonymkode: 721bc...969

[Bari]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gamlehjem 😅 

Du får neppe plass før det er tvingende nødvendig. Det er ikke hotell du kan sjekke dem inn på. 

Anonymkode: 61b95...09a

Gamlehjem/sykehjem/bosenter. Du skjønner hva jeg mener.

[AnonymBruker]

Bari skrev (1 minutt siden):

Har du ikke lest postene mine?

Hvor jeg har røttene mine er det også familier som ikke har råd til å sende eldre på sykehjem, selv om det er tvingende nødvendig. De KLARER likevel å løse det på et vis fordi må. Og det er mange hundretusener av familier som KLARER dette daglig verden over.

Med andre ord, hadde tidene i Norge endret seg til det verre så hadde også nordmenn funnet en måte å håndtere situasjonen på. 

Å man ikke "klarer" det er en dårlig unnskyldning når det finnes bevis på at andre klarer det når det er tvingende nødvendig.

Men nå er vi i Norge, du, med de mulighetene vi har her. Ellers er det sikkert andre forum der innspillene dine hadde vært mer relevante. 

Anonymkode: 20dcc...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er dette jeg som søster ville vært dypt uenig i å delta på. 

Er du palliativ sykepleier? Eller hadde du kun flaks, om dødskampen var rolig og fredfull? Kunne du være der for henne som menneske, eller krevde det at du var der som profesjonell? 

Så ja, om min søster hadde insistert på noe slikt, så hadde jeg sagt i mot. Hadde hun absolutt ville gjennomført så ville det vært alene. 

Anonymkode: 20dcc...601

Selvsagt var døden rolig og fredfull, det kunne man forutse i forveien, at det ville gå stilt for seg da kreften var overalt og kroppen allerede var tilvent morfin.  Sovnet stille og rolig inn med morfin og beroligende. 
Var nok en blanding vil jeg si(når jeg tenker meg tilbake)medmenneske og datter, samt den som kunne se når hj.tjenesten måtte komme.Geriatrisk sykepleier, så har holdt i mange sine hender opp igjennom årene. 

Anonymkode: 86a7a...bd3