Søsken som ikke hjelper til med noe for vår gamle far

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er lov å "legge seg seg borti" hva andre bidrar med når man er flere søsken og kun ett søsken tar ansvar.

Anonymkode: 721bc...969

Man har lov til og legge seg borti alt, det er ikke det samme som at det er greit eller at det blir god stemning. 

Anonymkode: 61b95...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg hadde faktisk klikket om søsken hadde begynt på den måten.  Både butikkturer, og hele dager på sykehuset, som det finnes utmerket gode alternativer til. 

Anonymkode: 20dcc...601

Klikket faktisk. Det er snakk om din mor eller far dette.

Få dem på et hjem og kast nøkkelen. 

Anonymkode: 7daff...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Merkelige greier dette. Trodde folk fikk flere barn akkurat for å unngå at én ble alene om alt, når foreldrene ble gamle?

Her tror jeg du må tåle at det kan bli dårlig stemning. Stå opp for deg selv. Du kan jo alltids foreslå at du sitter alene som arving? Da tenker jeg at dine søsken får fart på seg. 

 

Anonymkode: 7daff...34e

Hva slags folk gjør det her i dagens samfunn? Ja, man kan foreslå og sitte alene som arving, men alle vet jo at dette bare er tull. 

Anonymkode: 61b95...09a

[AnonymBruker]

Minner meg om min søster. Vår mor ble alene og første hun sier ja blir mye på meg no da. Jeg som må gjøre alt. Da kjenner jeg at jeg blir distansert. Jeg gidder ikke at man skal dømme meg før ting blir en gang. Vår mor klarer seg utmerket godt. Hun er sprek og relativ ung enda. Hun krever ikke noe av oss. Ja noe er ukjent for henne siden vår far som har gjort en del. Men ja. Kjenner jeg blir lei meg for at jeg blir dømt for noe som ikke har skjedd en gang. 

Anonymkode: 19caa...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Klikket faktisk. Det er snakk om din mor eller far dette.

Få dem på et hjem og kast nøkkelen. 

Anonymkode: 7daff...34e

Det er jo bare vanskelige løsninger her. Finnes masse før « hjem « blir aktuelt. 
Ja, jeg hadde også « klikket « om søsteren min skulle gjøre ting vanskelig og forvente at jeg deltok. Vi vet ikke så mye om søsknene men kanskje de har jobb? Har du « syk foreldre dag «, så du kan sitte på sykehuset hele dagen ? 

Anonymkode: 61b95...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når jeg leser her på KG minner det meg på hvor kalde, egoistiske og selvsentrerte folk er. At man liksom ikke skal stille opp for hverandre lenger, hverken for egne foreldre, søsken for barnebarn eller noen andre.
Dette er baksidene med et velferdssamfunn, folk slutter å bry seg og hjelpe til. 
Dette er virkelig dårlig av dine søsken! Har du snakket ordentlig med dem? 

Anonymkode: c59bf...85a

Handler ikke om vilje, men om at døgnet kun har så mange timer. Jeg har full jobb, barn som skal ha sine behov dekket, vennskap jeg ønsker å ivareta, et ekteskap jeg vil pleie, en hund som krever stell og et hus som skal vedlikeholdes. Jeg har ikke tid til å handle for andre eller følge til legetimer. Selvfølgelig besøker jeg de eldre i familien og jeg handler med til dem når jeg skal dit. Når jeg er der så setter jeg på en klesvask, vasker over det som trengs, går igjennom kjøleskap, hjelper og betale regninger og andre småting. Jeg henter de hjem til meg i fbm bursdager osv å kjører de hjem igjen. Men i all hovedsak så er min oppgave å være et familiemedlem som de kan snakke med og være sammen med. Vasking, handling, stell og pleie og medisinering er en oppgave for hjemmesykepleien og praktisk bistand. Den dagen de ikke greier å reise til legeavtaler lengre uten følge og bare med pasienttransport, så må de på hjem, sånn er det bare. Jeg har ikke mulighet til å ta ut fridager for å følge folk til legen. Jeg trenger fridagene mine til å bruke på egne barn. Før i tiden når folk var "flinke" og tok vare på de eldre så gjorde man ikke det fordi man hadde så voldsomt lyst, det var jo fordi man ikke hadde de tjenestene man har idag, så man var nødt. Dessuten så bodde man ofte sammen/generasjonsbolig og damene var gjerne hjemme, så man hadde litt mere tid. 

Anonymkode: 62877...b44

[Hareena]

Jeg tror noe av problemet er at det begynner med små tjenester og så baller det på seg når åra går og til slutt nekter den gamle hjelp av noen annen enn familiemedlemmet.

Tenker det er bedre å benytte de tjenestene som er tilgjengelig og heller ta seg tid til å besøke den gamle og holde dem med selskap uten at ting skal fikses og ordnes og transporteres og følges.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

. Før i tiden når folk var "flinke" og tok vare på de eldre så gjorde man ikke det fordi man hadde så voldsomt lyst, det var jo fordi man ikke hadde de tjenestene man har idag, så man var nødt. Dessuten så bodde man ofte sammen/generasjonsbolig og damene var gjerne hjemme, så man hadde litt mere tid. 

Anonymkode: 62877...b44

I tillegg får de mye bedre og tryggere hjelp i dag med tjenestene som finnes. Jo da, jeg kunne sikkert jobbet deltid for og ta meg av far, men han får faktisk bedre hjelp av hjemmesykepleieren som kommer innom og  som kan dette. 

Anonymkode: 61b95...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Og jeg mener man har feil grunnlag for å få barn, om det er for å få hjelp som gammel. I dette livet må man ta ansvar for seg selv, og heller være takknemlig for den hjelpen man faktisk får. 

Tilsvarende må TS ta ansvar for eget liv. Er dette for krevende og utmattende så finnes det andre løsninger. Som du ser av mine eksempler er det bare tullete å kjøre på butikk, eller bruke en hel dag på sykehus, Noe søsknene mulig ser. 

Anonymkode: 20dcc...601

Mange steder i landet er det ingen som kjører ut mat, og en tur på sykehuset tar hele dagen. Du som skriver om å ta ansvar for eget liv, har aldri vært gammel og syk. Får håpe for din skyld at barna dine er snillere enn deg.

Anonymkode: 85fcb...2e8

[AnonymBruker]

Dessverre blir det ofte slik at en av søsknene tar og får alt ansvar. Uten å kunne få gjort noe med det. Men saken har selvsagt med valg og. Et valg om å gjøre livet enklere for gamle foreldre. Dette valget tar ikke de andre,de tror at det offentlige tar seg av alt slik. Dessverre er det forventet at de pårørende stiller opp. 

Men en ting er positivt: ts kan ha god samvittighet den dagen faren er borte, man angrer aldri på at man ga hjelp og støtte. 

Anonymkode: fb8ae...07c

[AnonymBruker]

Samme problemet her, bare det at alle tre søsken synes at de andre ikke bidrar nok, alt praktisk fikses, der brøytes, vaskes, handles, kjøres til lege og regninger betales og nettbanken sjekkes, men det det ikke er nok av er selskap. Gamla sitter mange timer alene, og ingen av oss "orker" timesvis med de samme doktrinene og historiene. Dessuten har vi våre egne jobber, barn, koner og venner å ta vare på!

Anonymkode: 7724b...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mange steder i landet er det ingen som kjører ut mat, og en tur på sykehuset tar hele dagen. Du som skriver om å ta ansvar for eget liv, har aldri vært gammel og syk. Får håpe for din skyld at barna dine er snillere enn deg.

Anonymkode: 85fcb...2e8

Du aner ikke om den du siterer er syk, eller har barn. 

Anonymkode: 61b95...09a

[Bari]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

I utgangspunktet ikke. Man er ikke forpliktet til å ta vare på foreldrene sine da de blir gamle. Ja, det er sikkert mange som mener at det er kaldt, slemt og alt det der. Men, husk på at et par som er gift kan ha 2 eldre foreldre hver som må pleies. Så 4 gamle mennesker pluss jobb, hus, egne barn, fritid, venner etc. Tiden strekker ikke til. Jeg hadde aldri hatt tid til eller orket og stelle for mine eldre foreldre på den måten. Det er en grunn til at vi har sykehjem, hjemmesykepleie, besøksvenn, praktisk bistand og eldreomsorg her i landet.

Anonymkode: 62877...b44

Hvor jeg har røttene mine fra må folk ofte møte på kontoret kl 06.30 og er ikke ferdig før kl 17.30/18.30. De har likevel tid til å ta deg av sine egne barn og foreldre. Det handler om prioritering.

Ser du skriver at vi har sykehjem etc. Et sykehjem kan aldri erstatte familiens kjærlighet, selskap og omsorg. Det er stygt å "plassere" gamle foreldre på sykehjem dersom det ikke er tvingende nødvendig. Tenk hvor ensom mange er. Det er bedre at de er sammen med familien. Vi klarer det der jeg har røttene mine, både familer som er fattig og de som er mangemiliionærer.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

I utgangspunktet ikke. Man er ikke forpliktet til å ta vare på foreldrene sine da de blir gamle. Ja, det er sikkert mange som mener at det er kaldt, slemt og alt det der. Men, husk på at et par som er gift kan ha 2 eldre foreldre hver som må pleies. Så 4 gamle mennesker pluss jobb, hus, egne barn, fritid, venner etc. Tiden strekker ikke til. Jeg hadde aldri hatt tid til eller orket og stelle for mine eldre foreldre på den måten. Det er en grunn til at vi har sykehjem, hjemmesykepleie, besøksvenn, praktisk bistand og eldreomsorg her i landet.

Anonymkode: 62877...b44

Haha den er lei - for akkurat alt dette har vi jo nettopp ikke. Og alle (spesielt eldre uten mulighet til økt inntekt) vil ikke kunne kjøpe tjenester, i tillegg til at Norge er et langt land. Oda ( eller tilsvarende tjenester) er for eksempel en drøm hvis du bor Nord for Trondheim. 

De fleste eldre i dag ( og i fremtiden) vil ikke kvalifisere seg til offentlig hjelp før de er så godt som døende. Det skal mye til for å i det heletatt oppdrive en sykehjemsplass til noen som åpenbart er ute av stand til å ta vare på seg selv i tilfredsstillende grad. 

Det er fint du lever i troen på at vi har "eldreomsorg her i landet", når realiteten er at pårørende, kommuner, det offentlige og ansatte bruker mye tid å energi på å fortelle oss akkurat hvor lite som er igjen av " eldreomsorgen her til lands". 

ville tatt en titt på det, før du selv havner i det å får deg en brutal realitets orientering.

Til ts - har ikke så mye positivt eller oppmuntrende å komme med, mine søsken meldte seg ikke på før vår far ble terminal syk og døde relativt raskt etter. Derimot de 5-10 årene i forveien hvor han også var syk, praktisk oppfølging osv. Der var de ikke å se. 

Eneste man kan gjøre for egen del er å trekke seg unna, tenke at de må koble seg på hvis du kobler deg av.

Anonymkode: a333d...d76

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere må sette dere ned sammen og vurdere hvor mye som er rimelig å bruke på tid på sin gamle far, det kan ikke være slik at et av søsknene skal bestemme grad av service, og at de andre da tvinges til å ligge på samme nivå.

Vi har litt av problemet med gammel mor, min søster har bestemt at så og så mye skal vi bidra med, så blir hun skuffet når jeg da ikke har den kapasiteten. Vi er i ulik livssituasjon, jeg har blant annet fått barnebarn å følge opp og jeg har rett og slett ikke tid til å besøke henne like mye som min søster ønsker.

Anonymkode: 3c352...379

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og jeg mener man har feil grunnlag for å få barn, om det er for å få hjelp som gammel. I dette livet må man ta ansvar for seg selv, og heller være takknemlig for den hjelpen man faktisk får. 

Tilsvarende må TS ta ansvar for eget liv. Er dette for krevende og utmattende så finnes det andre løsninger. Som du ser av mine eksempler er det bare tullete å kjøre på butikk, eller bruke en hel dag på sykehus, Noe søsknene mulig ser. 

Anonymkode: 20dcc...601

Jeg er ikke enig. Livet handler om å ta og gi. Mennesker trenger mennesker. De ligger i vår natur å både hjelpe til og å be om hjelp. 

Anonymkode: e7545...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hva slags folk gjør det her i dagens samfunn? Ja, man kan foreslå og sitte alene som arving, men alle vet jo at dette bare er tull. 

Anonymkode: 61b95...09a

Hva slags folk giddet ikke hjelpe sine gamle, syke foreldre, men forlanger arv etter dem?

Anonymkode: 7daff...34e

[AnonymBruker]

Er yngst av fem søsken og stilte opp i en årekke for min mamma. Fikk hjelp på sommerstid av to brødre, så fikk vi iallefall tatt ferie sammens i 3 uker:) 
Jeg tok henne med på butikken, dro til lege og sykehus, var innlagt i lag med henne, hadde henne hjemme hos oss når hun trengte å komme seg litt, var den som trøstet og fant håp og var den som lot henne få dø hjemme som hun ønsket.
Er selv sykepleier og muligens mine søsken fant det mest «naturlig» at jeg fikset dette,samt at min mamma var ikke bare min mamma men også min beste venn. Jeg er vel i tillegg en som andre ser på som en «fikser og en som takler en del. 

Hadde på denne tiden en tenåring og to små barn og var i full jobb så å si at jeg ikke var sliten er en underdrivelse, men visste at dette ville vare maks 5 år, så ville det være game over.

Jeg bestemte meg for å klare dette og å ikke la meg bli skuffet av hva mine søsken gjorde eller sa, eller mangelen av de, fordi det skapte uro hos meg.Den uroen tar mye energi og min energi måtte gå til familie,mamma og jobb. Deres måte å håndtere dette på var utenfor min kontroll, jeg skjønte at for hennes og mitt beste så ble det ikke brukt krefter på det. Det er kanskje heller ikke for alle å hjelpe, noen har nok med sitt, noen har mere kapasitet enn andre og noen har vondt i viljen. Å tvinge noen til å hjelpe blir iallefall feil, da må Man heller trekke inn det offentlige. 

Kaotisk, steinhardt men samtidig så tomt når den tiden var over❤️Men har den reneste samvittigheten, jeg gjorde mitt beste for at hun skulle ha de bra, noe jeg vet hun ville gjort for meg og selv om savnet er der har jeg samtidig en veldig fred med det og mine barn( som har vokst opp med at å gjøre sånt er normalen) har lært og sett mange ting  jeg vet de vil få bruk for senere i livet. Lykke til💕

Anonymkode: 86a7a...bd3

[AnonymBruker]

Bari skrev (13 minutter siden):

Hvor jeg har røttene mine fra må folk ofte møte på kontoret kl 06.30 og er ikke ferdig før kl 17.30/18.30. De har likevel tid til å ta deg av sine egne barn og foreldre. Det handler om prioritering.

Ser du skriver at vi har sykehjem etc. Et sykehjem kan aldri erstatte familiens kjærlighet, selskap og omsorg. Det er stygt å "plassere" gamle foreldre på sykehjem dersom det ikke er tvingende nødvendig. Tenk hvor ensom mange er. Det er bedre at de er sammen med familien. Vi klarer det der jeg har røttene mine, både familer som er fattig og de som er mangemiliionærer.

 

Det er individuelt, noen trives veldig godt på sykehjem og er mye mindre ensomme der. Gjerne folk som er sosiale i utgangspunktet. Tanten min stortrives på bosenter , med bingo og allsang og utflukter og fellesmåltider. Pynter seg til middag. Flørter med en annen beboer. Nei, det erstatter ikke familie og familie kommer på besøk i tillegg.  Selskap om omsorg er der jo hele tiden. Faren   min er mindre sosial så han skal bo hjemme så lenge det er forsvarlig.  
hvem holder de eldre med selskap der du har røttene dine fra imens folk er på kontoret kl 06.30 til 17.30/18.30 ? Hvordan tar dere dere av egne barn, med veldig lange åpningstider i barnehagen ? 

Anonymkode: 61b95...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

I tillegg får de mye bedre og tryggere hjelp i dag med tjenestene som finnes. Jo da, jeg kunne sikkert jobbet deltid for og ta meg av far, men han får faktisk bedre hjelp av hjemmesykepleieren som kommer innom og  som kan dette. 

Anonymkode: 61b95...09a

Da tror jeg du er dårlig kjent med eldretjenesten i dag. Den er blitt bare dårligere og dårligere for hvert år som går. Det finnes en drøss med dokumenterte horror stories om gamle som må ligge i sin egen avføring og pleiere som ikke har tid til å ta seg av de mest basale behov.

Jeg spør meg hvorfor det har blitt sånn? Hvis folk skal fraskrive seg ansvar for skrøpelige familiemedlemmer, så må man iallfall sørge for at vi har en verdig eldretjeneste.

Spørsmålet er om empatien er like laber når offentlige tilskudd skal deles ut som vi ser demonstrert av flere i denne tråden. Holdningene endrer seg vel ikke før man nærmer seg skrøpelig helse og pensjonsalder selv. Et godt eksempel er Carl I. Hagen. Ikke akkurat kjent for nestekjærlighet og omsorg for de svake. Men se! Nå som han har blitt gammel selv, så opprettes jammen pensjonistpartiet som skal ta vare på hans behov. Han behov først, nå som tidligere. Det er den fella mange vil gå i. For jeg ser faktisk ikke for meg at mange av de som hegner om sine egne behov, først og fremst er de som står i brejsen for et bedre helsevesen heller. Mitt instinkt sier meg at det faktisk er de som viser mest omsorg for egne foreldre også allerede. Et paradoks det der. Og noen vil møte seg selv i døra.

 

Anonymkode: 721bc...969