Vektnedgang når man er i forhold..

[AnonymBruker]

Jeg møtte samboeren min når jeg var stor, har altid vært det mens vi har kjent hverandre. Nå har jeg startet på å få en sunnere livstil og å gå ked i vekt. Jeg nermere meg 15 kg allerede men har 30 igjen å gå ned. Jeg er redd han blir skuffet over kroppen min når jeg går ned. Jeg kommer til å ha overflødig hud. Jeg er redd for å gå opp igjen. Jeg er redd for å merke han liker meg bedre. Vet ikke jeg. Redd det forandrer noe. Jeg kommer til å gjøre det aom er best for mwg men det er enda ett lag med hva om når jeg er i et forhold. Gikk ned og holdt vekten stabilt i over 10 år før helsa mi fikk en knekk pluss samlivsbrudd. Jeg vet jo jeg kan.  Andre som har gått ned mye mens de var i forhold eller har vært i forhold med noen som gikk mye ned i vekt. Erfaringer?

Anonymkode: f3f8f...9ea

[AnonymBruker]

Tenker at dersom dere har vært sammen en stund og han elsker deg så elsker han deg slik du er. Menn er ofte enkle å ha med å gjøre på denne måten. Noen har veldig spesifikke tanker om hvordan kroppen må være (store pupper, små pupper osv), men mange menn er egentlig ganske blinde på dama når de først er i forhold og elsker. Veldig okei egenskap hos menn. Ta vare på helsa, det er godt for knærne og ryggen å gå litt ned i vekt, og så går dette helt fint 😊

Anonymkode: 5681a...b83

[AnonymBruker]

Jeg er mann, og gikk ned 30 kg mens jeg var i forhold. Når jeg landet på en sunn og fin vekt etter vektnedgangen så gjorde hun det slutt med meg... Men antar at det ikke var vektrelatert på tross for at forholdet vårt ikke skrantet egentlig. Hun har bare en tendens til å bli rastløs etter noen år, noe hun har bevist to ganger i ettertid også. 

Uansett, jeg tenker at du burde gå ned i vekt for din egen del. Og så får han elske deg for den du er, eller ikke. Hvis forholdet ikke tåler en bedre versjon av deg selv så var fundamentet i forholdet dårlig fra før av, og da var det kanskje likegreit at det røk? 

Ikke vær redd for å sørge for bedre egen helse! 

Anonymkode: 3122e...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er mann, og gikk ned 30 kg mens jeg var i forhold. Når jeg landet på en sunn og fin vekt etter vektnedgangen så gjorde hun det slutt med meg... Men antar at det ikke var vektrelatert på tross for at forholdet vårt ikke skrantet egentlig. Hun har bare en tendens til å bli rastløs etter noen år, noe hun har bevist to ganger i ettertid også. 

Uansett, jeg tenker at du burde gå ned i vekt for din egen del. Og så får han elske deg for den du er, eller ikke. Hvis forholdet ikke tåler en bedre versjon av deg selv så var fundamentet i forholdet dårlig fra før av, og da var det kanskje likegreit at det røk? 

Ikke vær redd for å sørge for bedre egen helse! 

Anonymkode: 3122e...788

Jeg har jo begynt å gå ned og skal fortsette med det. Greia er vel overtenking på tenk om han liker med bedre, mindre eller det fører til mer sjalusi sånn som med eksen min. Tenk om jeg ikke greier nå målet eller går opp igjen, blir han skuffet eller vet ikke jeg.. 

Anonymkode: f3f8f...9ea

[AnonymBruker]

De forhold jeg kjenner til som har røket etter vektnedgang har egentlig ikke hatt noe med selve vektreduksjonen men med karakter forandringen. De er blitt hysteriske rundt mat slik at det har påvirket familien negativt. 

Husk å tenk rasjonelt, husk å tillat deg selv noe kos. 

Anonymkode: 797e3...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg møtte samboeren min når jeg var stor, har altid vært det mens vi har kjent hverandre. Nå har jeg startet på å få en sunnere livstil og å gå ked i vekt. Jeg nermere meg 15 kg allerede men har 30 igjen å gå ned. Jeg er redd han blir skuffet over kroppen min når jeg går ned. Jeg kommer til å ha overflødig hud. Jeg er redd for å gå opp igjen. Jeg er redd for å merke han liker meg bedre. Vet ikke jeg. Redd det forandrer noe. Jeg kommer til å gjøre det aom er best for mwg men det er enda ett lag med hva om når jeg er i et forhold. Gikk ned og holdt vekten stabilt i over 10 år før helsa mi fikk en knekk pluss samlivsbrudd. Jeg vet jo jeg kan.  Andre som har gått ned mye mens de var i forhold eller har vært i forhold med noen som gikk mye ned i vekt. Erfaringer?

Anonymkode: f3f8f...9ea

Jeg gir lange faen i om min samboer kommer til å like kroppen mindre på grunn av overflødig hud og sånt. Vektnedgang er for helsas skyld. Hvis din samboer viser at han liker deg bedre fordi du er slank, bør du tenke om dette er en mann du ønsker å være med. 

Anonymkode: 6e089...9f9

[Teoretisk sett]

Jeg har ikke egen erfaring på dette, men jeg har trent sammen med livsstilsendringskurs og hørt deres erfaringer. Kjenner ikke til noen tilfeller der en mann blir skuffet, din vektnedgang bør først å fremst handle om din helse og hvordan du har det med deg selv, det at du har det bedre gjør dere begge lykkelige. Så er det enkelte tilfeller der den som har gått ned i vekt oppfatter en slags ny oppmerksomhet fra det andre kjønn som kan lage litt vanskeligheter for begge parter, det er utfordrende å ikke la seg affisere av denne oppmerksomheten. Når du gjør såpass store endringer er det sansynlig at du vil oppleve markant økt energinivå, her er utfordringen at din partner ikke nødvendigvis gjør det samme. Det gjelder å respektere hverandre, og det er sikker lurt å snakke litt med samboeren om disse tingene også.  

[AnonymBruker]

Gått ned 20 kg. Ligger på 85 som mann og 183. 
 

høyde og hvor mye man går ned vil påvirke elastisiteten i hud. Finnes operasjonsmetoder for å fjerne overflødig hud - dog det aller viktigste om du velger det at du faktisk gjør DET kun for din egen del og ikke hva du tror eller andre ønsker at du gjør! 😁

Kudos på den gode jobben du gjør for å bedre livet ditt! 
 

Jeg slutta nesten å spise etter mitt siste brudd. Fikk stadig høre at jeg var stygg, feit(105kg) og ubrukelig av min partner. Håper ikke din er slik, og om det er slikt kvitt deg med han! Slike mennesker er onde! 
 

Nå har jeg fått en bedre livsstil, holder meg slank og trener for god helse. Resten er bonus for min del. Forøvrig er hun eksen fra tid til annen på radar da hun ønsker å bruke meg igjen da hun ser hvor bra ting går for meg - Gudene vite hvordan hun finner ut av det da jeg ikke tar noen kontakt 😂😂

Hun gikk også opp 8-10 kg når vi bar sammen - det var selvsagt min feil og enden på visa var at hun var utro og ble sammen med en ny. Sist jeg møtte henne hadde hun gått opp de samme kiloene igjen(noe jeg ikke brydde meg om) så antar at hun driver på samme vis med sin nye og ønsker å få kontakt med meg igjen 😂😂😂

Anonymkode: 19897...3a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men antar at det ikke var vektrelatert på tross for at forholdet vårt ikke skrantet egentlig. 

Hvorfor spurte du ikke? Jeg har opplevd å miste lysten på noen som gikk ned i vekt hele to ganger, men ingen av de spurte, så jeg sa ingenting. Syntes ikke det passet seg, siden de ikke spurte, for min del må mennesker få gå opp og ned som det passer de selv. At jeg fortsetter å tenne på det, er noe annet. 

Virker som mange tror at vektoppgang er ubetinget negativt mens vektnedgang er ubetinget positivt. 

Anonymkode: e7c71...24a

[AnonymBruker]

Realistisk sett så ryker en del forhold pga livsstilsendringer, noen fordi det påvirker utseende og tiltrekning, andre fordi livsstilen kanskje ikke er den samme. 
Jeg har gått ned 40 kg og er nygift, har vært sammen med samme mann i 11 år og både vekt ned og oppgang. Ting er løsere og jeg er eldre. Min fyr kunne ikke brydd seg mindre om utseende, løs hud eller vekt men han bryr seg om at vi har bygget et liv sammen som fungerer for begge. Både mat, kos, reiser, interesser, sosiale ting, høytider og hverdager inneholder ofte  mat og drikke, hadde jeg feks blitt veldig striks på mat eller aktivitet ville det påvirka han også uansett hva helsa mi fikk av effekt så det kunne jo ført til at det ble et liv han ikke ville ha selv om han da heller ikke hadde hatt meg i det livet.  Heldigvis har jeg greid å gå ned i vekt på en måte som fungerer for meg, kroppen min, petneren min og forhåpentligvis fremtiden. Om ikke så kan ting alltid snakkes om og tilpasses, det tror jeg ihvertfall er nøkkelen til suksess. 

Anonymkode: 06954...f91

[AnonymBruker]

"Det betyr ingenting for menn, menn er greie sånn. Om man elsker noen, så betyr det ikke stort hvordan man ser ut."

Jo, det betyr noe for menn, jo. Det er bare ikke alle som har de samme valgmulighetene eller som sitter på makta i forholdet. 

Anonymkode: e7c71...24a

[AnonymBruker]

Du trenger faktisk ikke å få mye overflødig hud. Er 153 cm og gikk ned 40 kg. Har ikke noe overflødig hud å snakke om. Jeg brukte to år på å gå ned og trente samtidig. Dette ga kroppen god tid til å tilpasse seg underveis i vektnedgangen. 

Anonymkode: 1352e...e6c

[Diskulis]

Jeg har vært i forhold med et spekter av utseender, fra en flis som ikke la på seg uansett hva han spiste, til aktiv veltrent og muskuløs, til en som la på seg kraftig, vil tro han var 130-150 kg. Og uansett har jeg ikke mistet kjærlighet og følelser pga utseende. Like glad i han uansett. Hvordan han ser ut påvirker ikke, så lenge jeg falt for han i utgangspunktet. Så håper det samme gjelder for deg. Og skulle det vise seg å være feil spørs det jo om du ønsker deg en så overfladisk partner da? Forlate deg fordi puppene blir litt mindre eller huden løsere? Det er svakt… 

MEN det som kan påvirke er adferd, handlinger og holdninger. Noen blir mat/treningsnarkomane, til et sånt nivå at det ikke funker for partner. Kan i verste fall bli dømmende overfor den som trener mindre/spiser mer usunt. Noen blir veldig flørtete og flyr på byen og søker oppmerksomhet, kanskje over gleden av å få mer oppmerksomhet. Ved vektoppgang kan man bli passiv og trekke seg unna, ikke bidra som før hjemme eller være med på felles interesser. Og sånt kan ødelegge forhold. Slutter hverdagen å føles som det vanlige fellesskapet, kan også grunnlaget for forholdet opphøre.

[Tradegy]

Å gå ned er en enkel sak.

Det er å holde det stabilt, som er så vanskelig  Men forstår at du er redd for endringer. For det er dèt du gir uttrykk for. 

Likevel så er det nok lurt å være realistisk. Med en annen tankegang, tar man andre valg hèlt på autopilot. 

Det som er så innmari dumt er at man bør forberede seg på å bli behandlet annerledes. Uten at jeg sitter på en fasit.

Men hold fokuset på den du kan gjøre noe med. Hvilken toleranse andre har, må være opp til dem. 

Det er ikke sjeldent at det blir brudd etter store endringer, men da som en forlengelse av at forholdet allerede skrangler.

Man burde hatt med seg en psykolog på laget, for det er i bunn og grunn det mentale som jobber hardest i en slik snuoperasjon

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (13 minutter siden):

Å gå ned er en enkel sak.

Det er å holde det stabilt, som er så vanskelig  Men forstår at du er redd for endringer. For det er dèt du gir uttrykk for. 

Likevel så er det nok lurt å være realistisk. Med en annen tankegang, tar man andre valg hèlt på autopilot. 

Det som er så innmari dumt er at man bør forberede seg på å bli behandlet annerledes. Uten at jeg sitter på en fasit.

Men hold fokuset på den du kan gjøre noe med. Hvilken toleranse andre har, må være opp til dem. 

Det er ikke sjeldent at det blir brudd etter store endringer, men da som en forlengelse av at forholdet allerede skrangler.

Man burde hatt med seg en psykolog på laget, for det er i bunn og grunn det mentale som jobber hardest i en slik snuoperasjon

Gikk ned mye slutten av tennåra og holdt vekten av til jeg gikk på en smell etter samlivsbrudd og helsa fikk seg en knekk. Jeg vet jeg greier holde det av. Min erfaring er at man blir behandlet andeledes som tynn enn når man er stor. Det er det som er litt skummelt. 

Det er skummelt med endringer, og spessielt hvordan de nærmeste kommer til å ta det. Barna mine også. Redd hvordan det påvirker om de ser jeg slanker meg. Den dagen noen kommenterer det forran dem eller de tenker over det selv. Men føler det å ta tak i helsen er det absolutt beste for både meg og ungene. 

Anonymkode: f3f8f...9ea