hvorfor er det viktig med kjønnsskifte for å bli lykkelig?

[Ekko jenta]

Hei jeg har prøvd å få litt kunnskap om kjønnsidentitet som er mye oppe i media for tiden. Ut i fra hva jeg har lært så kan man ikke endre sitt biologiske kjønn selv med kirurgisk og medisiner. Dvs ja det man kan få seg selv til å se ut som biologisk motsatt av hva man har, men er teknisk sett det samme fremdeles. Enten har man xx eller xy kromosom.

Så det siste jeg sitter å tenker på er hvordan kommer en person frem til det å ta disse grepene (spesielt kirurgisk) skal føre til et lykkelig liv?
«født i feil kropp»… Når jeg tenker på denne setningen så dukker disse to tankene opp..

Tanke 1: Tenker noen på dette.., man er født som man er og burde ikke ha kjønnsidentitet problem og heller kunne kommet til en enighet med seg selv og si at eksempel min identitet er feminin/maskulin uten operasjoner og medisiner? 
 

Tanke 2: At dem som har organer som er helt friske, men som vil ødelegge dette friske organet som funker som det skal.. Kanskje har det samme psykiske  lidelse som ligner BID - body integrity dysphoria? 🤔
(prøver å skrive det jeg tenker på)
 

Hva får personer til å komme til løsning hvor det å ta medisiner og kirurgi for å få legemet sitt til å se motsatt ut skal føre til lykke i livet?

Hva endret seg når man bytter visuelt?  Forsvant problemet med kjønnet «man hadde»? Hva var problemet?

 

 

Endret 19. desember 2024 av Ekko jenta

[AnonymBruker]

Ikke direkte  svar på det du spør om, men anbefaler å lese Gender Queer for økt forståelse. Hvert enkelt persons prosess er individuell.

Anonymkode: 8bbde...5f7

[Ekko jenta]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2024 den 1.59):

Ikke direkte  svar på det du spør om, men anbefaler å lese Gender Queer for økt forståelse. Hvert enkelt persons prosess er individuell.

Anonymkode: 8bbde...5f7

Hehe ser boken har kommet opp i avisene nå, håper fremdeles der er flere som kan kommentere og sette mer lys på det jeg lurer på.

Endret 19. desember 2024 av Ekko jenta

[AnonymBruker]

Ekko jenta skrev (På 3.12.2024 den 1.44):

Hei jeg har prøvd å få litt kunnskap om kjønnsidentitet som er mye oppe i media for tiden. Ut i fra hva jeg har lært så kan man ikke endre sitt biologiske kjønn selv med kirurgisk og medisiner. Dvs ja det man kan få seg selv til å se ut som biologisk motsatt av hva man har, men er teknisk sett det samme fremdeles. Enten har man xx eller xy kromosom.

Så det siste jeg sitter å tenker på er hvordan kommer en person frem til det å ta disse grepene (spesielt kirurgisk) skal føre til et lykkelig liv?
«født i feil kropp»… Når jeg tenker på denne setningen så dukker disse to tankene opp..

Tanke 1: Tenker noen på dette.., man er født som man er og burde ikke ha kjønnsidentitet problem og heller kunne kommet til en enighet med seg selv og si at eksempel min identitet er feminin/maskulin uten operasjoner og medisiner? 
 

Tanke 2: At dem som har organer som er helt friske, men som vil ødelegge dette friske organet som funker som det skal.. Kanskje har det samme psykiske  lidelse som ligner BID - body integrity dysphoria? 🤔
(prøver å skrive det jeg tenker på)
 

Hva får personer til å komme til løsning hvor det å ta medisiner og kirurgi for å få legemet sitt til å se motsatt ut skal føre til lykke i livet?

Hva endret seg når man bytter visuelt?  Forsvant problemet med kjønnet «man hadde»? Hva var problemet?

 

 

Noen ting er ikke mulig å forstå uten å være i problemstillingen selv. 
Dette er faktisk noe vi bare må akseptere at vi ikke vil forstå fullt ut, og la ligge. 
Ingen gjennomgår så mye både fysisk og psykisk som dem som bytter kjønn,

uten å ha en god grunn for å frivillig gjennomgå det de gjør. 

Så la dette ligge. For dem som sliter legger du stein til byrden. 

Anonymkode: 99932...c37

[AnonymBruker]

Anbefaler å lese bøker/reportasjer og å se dokumentarer/youtubefilmer der folk som har gjennomgått det forteller fra sitt perspektiv. Hver person har sin egen unike historie, så det lønner seg å høre historien til flere ulike. Og så er det ikke sikkert at det er noe du kommer til å forstå fullt ut fordi dette er noe som nesten må kjennes på kroppen for å kunne forstå det, men oppsøk historiene med et åpent sinn og lytt til det de forteller. Kvinneguiden er et diskusjonsforum og her får du folks subjektive mening om det, som ikke nødvendigvis er bygget på kunnskap, så her inne vil du ikke få den kunnskapen du søker!

Anonymkode: 48e36...c88

[Ekko jenta]

Ønsker å høre subjektive meninger også  ja jeg har sett en del på YouTube. Det meste jeg har funnet er om prossess med operasjonene de har tatt og hvordan de legger om livsstilen sin til å passe inn slik dem ønsker etc, som er verdifullt innsikt også!, men veldig mye viser bare yrte og fysiske endringer. Det er ikke så mye om det jeg lurer på ang tankegangen.
jeg forstår at folk ikke bare slenger ut en video om det på nettet om det også. Så håper på å få noen svar her ettersom man kan velge å være litt mer anonym.

jeg vil ikke bare la det ligge! Plutselig møter jeg noen jeg ønsker å respektere og forstår litt bedre. 
men jeg er forberedt på at jeg kan få litt forskjellige svar her  

 

[AnonymBruker]

En forklaring jeg leste i pensum til barne og ungdomsarbeider var en teori om at det finnes strukturer i hjernen som kan knyttes til kjønn. Disse strukturene og utvikler seg på et annet tidspunkt enn kjønnsorganene. Dersom fosteret blir utsatt for stoffer som påvirker utviklingen av hjernestrukturene akkurat på det tidspunktet som de dannes, kan hjernen og kjønnsorganene utvikle seg i motsatt retning. Altså at hjernestrukturene er kvinnelige mens kjønnsorganene er mannlige, eller omvendt.

Det jeg har hørt og lest at transpersoner sier, er at det ubehaget når kroppen ser ut som et annet kjønn enn det kjønnet man opplever at man er, det er så stort at man noen ganger ikke orker å leve. Det tenker jeg at vi kan tro på, når de sier det. Transfolk rundt om i verden risikerer livene sine for å kunne leve som det kjønnet de opplever at de er. Når jeg tenker på meg selv og hva jeg ville risikert livet mitt for, så er kun noen veldig spesielle hjertesaker, for å si det slik. Dette er alvor for dem det gjelder.

Det kan være vanskelig å forstå andre. Dette gjelder veldig mange ting, ikke bare transpersoner. Det som hjelper da er å lære om temaet.

Anonymkode: c6cf5...8b7

[AnonymBruker]

Jeg skrev et innlegg over her et sted, men tenkte jeg kunne komme noen konkrete tips. I NRK-appen har de flere aktuelle ting du kan se. Start gjerne med "Ikke spør om det - trans/født i feil kropp". Det er en veldig kort episode hvor de svarer på spørsmål mange lurer på. Folkeopplysningen har også en episode som heter "Trans". Helene sjekker ut har en episode hvor hun møter to transkvinner for å lære mer. Emma Ellingsen har dessuten vært åpen i mange år som sin historie og transformasjon. Googler du henne får du opp mye forskjellig. I podcasten Chit Chat med Helle har hun fortalt om operasjonen og tiden etter. Og så finnes det sikkert et hav av historier på youtube.

Anonymkode: 48e36...c88

[AnonymBruker]

Det handler vel om indre overbevisning. Og mangel på egenaksept. Leve med den en er og gjøre det beste ut av det.

Noen må operere nesa for da vil alt bli bra og de vil få aksept for seg selv. Når det er gjort så må puppene fikses, så vil alt bli bra. Osv osv.

Jeg er helt med på det at en kan føle seg som et annet kjønn enn det man er født som, synes at det må være lov å kle seg opp og leve som det motsatte kjønn også. Der jeg streiker er når folk skamferer seg selv for å bli noe dem aldri kan bli. En mann som opererer seg til å se ut som en dame er jo en ødelagt mann i dameklær. Ubegripelig å forstå at en vil utsette seg selv for så mye lidelse, å ta i fra seg selv muligheten til å kunne oppnå seksuellnytelse. 

Om mine barn skulle vise seg å ønske å være sitt motsatte kjønn, da håper jeg at de ikke vil skamfere seg men heller lære seg å godta det "verktøyet/kroppen" de har og bli lykkelige med den. 

 

Anonymkode: 8274b...7ff

[Ekko jenta]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det handler vel om indre overbevisning. Og mangel på egenaksept. Leve med den en er og gjøre det beste ut av det.

Noen må operere nesa for da vil alt bli bra og de vil få aksept for seg selv. Når det er gjort så må puppene fikses, så vil alt bli bra. Osv osv.

Jeg er helt med på det at en kan føle seg som et annet kjønn enn det man er født som, synes at det må være lov å kle seg opp og leve som det motsatte kjønn også. Der jeg streiker er når folk skamferer seg selv for å bli noe dem aldri kan bli. En mann som opererer seg til å se ut som en dame er jo en ødelagt mann i dameklær. Ubegripelig å forstå at en vil utsette seg selv for så mye lidelse, å ta i fra seg selv muligheten til å kunne oppnå seksuellnytelse. 

Om mine barn skulle vise seg å ønske å være sitt motsatte kjønn, da håper jeg at de ikke vil skamfere seg men heller lære seg å godta det "verktøyet/kroppen" de har og bli lykkelige med den. 

 

Anonymkode: 8274b...7ff

Jeg er ganske mye enig i alt du sier! Skal sjekke ut de episodene du nevnte! Men det du sier med nese og puppe operasjon er jo mer kosmetisk relatert til skjønnhets idealer man ønsker å oppnå enn et kjønnsskifte.. eller? 

[AnonymBruker]

Det blir vel som å si at kvinner med PCOS ikke skal trenge å bry seg med P-piller og lignende. Litt skjeggvekst og hårtap gjør vel ingenting når det er slik man er naturlig? Så kan man jo legge til at man får penis og null bryster i tillegg, men det burde jo heller ikke bety noe? Jeg skjønner faktisk ikke at andre kan ha vanskelig for å forstå at det må være helt grusomt å leve i en kropp som er et annet kjønn enn det man opplever seg selv som. At man er født med det har jo ingenting med hva slags opplevelse man har av eget kjønn.

Anonymkode: d2bfa...91d

[Ekko jenta]

Er det virkelig så grusomt? Å ha en frisk kropp, med opplevelse at man er feil kjønn? Jeg leser dette, men sliter ennå litt med å forstå det ja. 😓

altså våkner jeg opp i morgen med en manne kropp så hadde jeg forestilt meg at jeg fikk panikk. Men tror jeg fremdeles ikke hadde operert meg nedentil slik som det er nå skal jeg være ærlig..

Sykdommer og skjønnhets operasjonar ville jeg heller ikke sammenlignet med kjønnskorrigerende operasjon.

det er jo ikke det samme?

[AnonymBruker]

Ekko jenta skrev (4 minutter siden):

Er det virkelig så grusomt? Å ha en frisk kropp, med opplevelse at man er feil kjønn? Jeg leser dette, men sliter ennå litt med å forstå det ja. 😓

altså våkner jeg opp i morgen med en manne kropp så hadde jeg forestilt meg at jeg fikk panikk. Men tror jeg fremdeles ikke hadde operert meg nedentil slik som det er nå skal jeg være ærlig..

Sykdommer og skjønnhets operasjonar ville jeg heller ikke sammenlignet med kjønnskorrigerende operasjon.

det er jo ikke det samme?

Jeg kan se for meg at det er ganske grusomt ja. Tenk deg selv å bli møtt ute som en helt annen enn det du føler deg som? Så du mener altså at du hadde hatt det helt greit i en mannekropp når du identifiserer deg som kvinne? Penis, skjeggvekst, brystene borte, maskuline ansiktsendringer, hårvekst på kroppen, for å ikke snakke om det å navigere i kjærlighetslivet. Plutselig ville du jo blitt homofil dersom du identifiserer deg som heteroseksuell, eller du ville blitt heteroseksuell dersom du identifiserer deg som homoseksuell nå. 

Anonymkode: d2bfa...91d

[AnonymBruker]

Tenker du må gå litt inn i deg selv og se hva du mangler i livet ditt, siden dette, som ikke engang er en problemstilling i livet ditt eller påvirker deg i det hele tatt, opptar deg såpass mye at du må opprette et innlegg her på kg.

Det er utallige problemstillinger og situasjoner du aldri helt kan forstå, for man vet ikke hvordan det er å stå i det før man er der selv, og det er ikke alltid mulig.

Om man er født med noe man anset som feil, selvfølgelig skal de kunne ha retten til å eventuelt kunne endre på det. De aller fleste som velger å fjerne eller endre bryst/underliv, har levd lenge nok i kroppen de har til å kjenne at det er feil for dem.

Jeg hadde nylig en samtale med en transperson om at de snart skal operere bort brystene, fordi på grunn av dem, så blir de fortsatt satt i bås som en dame. Alle som ikke kjenner dem, sier «henne». En annen transkvinne jeg kjenner, har ikke operert på seg bryster, men vurderte i hvert fall å endre underlivet. Hva hun har gjort, aner jeg ikke og bryr meg heller ikke. For helt ærlig, hva noen har i buksa si, har jeg INGENTING med. Men grunnen var at å gå med bukser var ukomfortabelt, og så ikke alltid så pent ut. Det gjorde også kvinnen mer utsatt for hatefulle kommentarer fra andre.

Uavhengig av grunnen til hvorfor noen transpersoner velger å operere seg, så påvirker det deg null. Om du må ha en forklaring for å ha respekt eller vise forståelse, er ikke du en person som fortjener en forklaring heller.

Anonymkode: 21598...361

[AnonymBruker]

Ekko jenta skrev (12 minutter siden):

Er det virkelig så grusomt? Å ha en frisk kropp, med opplevelse at man er feil kjønn? Jeg leser dette, men sliter ennå litt med å forstå det ja. 😓

altså våkner jeg opp i morgen med en manne kropp så hadde jeg forestilt meg at jeg fikk panikk. Men tror jeg fremdeles ikke hadde operert meg nedentil slik som det er nå skal jeg være ærlig..

Sykdommer og skjønnhets operasjonar ville jeg heller ikke sammenlignet med kjønnskorrigerende operasjon.

det er jo ikke det samme?

Jeg er mann i en mannekropp, og jeg har alltid vært det. For meg virker tanken på å ha en kvinnekropp i stedet, med den psyken og identiteten jeg har, rett og slett forferdelig. Jeg ville i tillegg blitt møtt og behandlet som kvinne. Det er selvfølgelig ingenting i veien med det, det er hverken bedre eller dårligere enn det jeg er, men det krasjer fullstendig med alt jeg hele livet har opplevd og oppfattet at jeg er. Det hadde jeg ikke tålt særlig godt. Jeg er helt overbevist om at jeg ville ønsket å korrigere det så langt det overhodet var mulig. Så for min del, i en tilsvarende situasjon som din (bare mann fremfor kvinne), har jeg ingen problemer med å forstå at det må oppleves fryktelig vondt og vanskelig. På et akademisk nivå, i hvert fall. Så antar jeg følelsen for den som faktisk opplever dette må stikke enda mye dypere enn jeg klarer å forestille meg.

Men det betyr jo ikke så mye om vi forstår det eller ei. Det er dette de føler. For de som virkelig kjenner på dette her, og har en helt fast og urokkelig følelse av at kjønnsidentiteten ikke matcher kroppen, hjelper disse behandlingene. Det er inngripende tiltak og behandlinger, og man skal selvfølgelig forsikre seg om at det ikke er andre, underliggende årsaker til ubehaget og som kan gjøres noe med på annet vis. Biologien er også som den er. Men er det dette som skal til for et bedre liv, da skjønner jeg ikke hvorfor det skulle hatt noen betydning om jeg dypest sett forstod dette eller ei. Det gir dem et bedre liv enn alternativet, fjerner en av de største klumpene i magen jeg overhodet kan se for meg, og det har absolutt ingen verdens negativ innvirkning på oss andre. 

Anonymkode: 8c508...bff

[Druid]

Ekko jenta skrev (På 3.12.2024 den 1.44):

Hei jeg har prøvd å få litt kunnskap om kjønnsidentitet som er mye oppe i media for tiden. Ut i fra hva jeg har lært så kan man ikke endre sitt biologiske kjønn selv med kirurgisk og medisiner. Dvs ja det man kan få seg selv til å se ut som biologisk motsatt av hva man har, men er teknisk sett det samme fremdeles. Enten har man xx eller xy kromosom.

Utfordringen er at "Biologisk kjønn" er dårlig forstått.  Man trodde før at xx og xy kromosom var den fundementale og eneste kjønnsmarkøren vi har, men bildet har blitt justert en god del i moderne tid og vi er i større grad på leting etter hvilken andre biologiske markører som påvirker oss som mennesker. 

 

Ekko jenta skrev (På 3.12.2024 den 1.44):

Tanke 1: Tenker noen på dette.., man er født som man er og burde ikke ha kjønnsidentitet problem og heller kunne kommet til en enighet med seg selv og si at eksempel min identitet er feminin/maskulin uten operasjoner og medisiner? 

Kompleksiteten kommer av at det er en god del mennesker som faller inn i denne gruppen. Typisk eksempel er Espen Pirelli Benestad. Og dette er strengt tatt ikke til hjelp, for det utvanner hva vi forstår av problemmet.

Hvis du kan "Ta deg sammen, kom deg på treningsenter og tenke positive tanker" er du strengt tatt ikke deprimert i en reell medisinsk betydning. Deprimert er du først når du ikke KAN  helbredes uten kjemi eller inngrep. 

 

Ekko jenta skrev (På 3.12.2024 den 1.44):

Tanke 2: At dem som har organer som er helt friske, men som vil ødelegge dette friske organet som funker som det skal.. Kanskje har det samme psykiske  lidelse som ligner BID - body integrity dysphoria? 🤔
(prøver å skrive det jeg tenker på)

BID oppfattes i dag som en ren psykisk lidelse fordi vi fortsatt ikke har en veldig god forståelse av koblingen av vår fysiske kropp og hvordan hjernen vår fungerer. Jeg må ærlig innrømme at jeg finner dette til å være en umedisink og samfunnsstrukturell forenkling som egentlig er skadelig for vår forståelse av oss selv.

Vi VET at det er mer i denne koblingen, og vi har veldig enkle eksperimenter og forkning som forteller oss at det er en mer kompleks kobling, men vi velger å ignorere betydningen av dette. 

 

Ekko jenta skrev (På 3.12.2024 den 1.44):

Hva får personer til å komme til løsning hvor det å ta medisiner og kirurgi for å få legemet sitt til å se motsatt ut skal føre til lykke i livet?

Hva endret seg når man bytter visuelt?  Forsvant problemet med kjønnet «man hadde»? Hva var problemet?

For svært mange mennesker : Ja! 

Det er stort sett tre kompleksiteter i trans bildet vi for øyeblikket ikke vet hvordan vi skal løse ... 

1. Vi har ingen egentlig diagnose markører. Litt avhengig av hvilke vi kan finne og hvor fort vi kan finne dem, kan vi kansje behandle det, eller i allefall konsekvent og effektivt starte kjønnskifte. Det er ingen tvil om at jo tidligere man begynner kjønnskorrigering behandling , jo mer vellykket blir resultatet for personen. 

2. Kjønnskorrigerende operasjon er noe man gjør for seg selv: Personen vet selv at de ikke FAKTISK skifter kjønn idag. Men de løser sin interne konflikt mellom hvem de er og hvordan de fremstår.

Det er en god del pasienter som opplever dette sterkere og TRENGER å skifte kjønn, og disse har vi strengt tatt ingen løsning for. Det er også disse som ofte ikke blir fornøyd : det er ofte ikke bare det at de ønsker en vagina eller bli kvitt penis, men at de har behov for livmor og evnen til å føde barn.

3. Samfunnsstrukturelt må kjønnsidentitet kobles vekk fra kjønnsforståelse. Dette er ikke et nytt problem, men blir mer og mer problematisk, spesielt fordi det er en mengde personer som ønsker knytte kjønn til XX / XY, hvilket er mer problematisk enn noen gang. 

Spørsmålet "Hva er en kvinne?" er blitt ett våpen, der spørsmålsstiller prøver å definere en kompleks virkelighet til et enkelt svar. 

 

[Ekko jenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tenker du må gå litt inn i deg selv og se hva du mangler i livet ditt, siden dette, som ikke engang er en problemstilling i livet ditt eller påvirker deg i det hele tatt, opptar deg såpass mye at du må opprette et innlegg her på kg.

Det er utallige problemstillinger og situasjoner du aldri helt kan forstå, for man vet ikke hvordan det er å stå i det før man er der selv, og det er ikke alltid mulig.

Om man er født med noe man anset som feil, selvfølgelig skal de kunne ha retten til å eventuelt kunne endre på det. De aller fleste som velger å fjerne eller endre bryst/underliv, har levd lenge nok i kroppen de har til å kjenne at det er feil for dem.

Jeg hadde nylig en samtale med en transperson om at de snart skal operere bort brystene, fordi på grunn av dem, så blir de fortsatt satt i bås som en dame. Alle som ikke kjenner dem, sier «henne». En annen transkvinne jeg kjenner, har ikke operert på seg bryster, men vurderte i hvert fall å endre underlivet. Hva hun har gjort, aner jeg ikke og bryr meg heller ikke. For helt ærlig, hva noen har i buksa si, har jeg INGENTING med. Men grunnen var at å gå med bukser var ukomfortabelt, og så ikke alltid så pent ut. Det gjorde også kvinnen mer utsatt for hatefulle kommentarer fra andre.

Uavhengig av grunnen til hvorfor noen transpersoner velger å operere seg, så påvirker det deg null. Om du må ha en forklaring for å ha respekt eller vise forståelse, er ikke du en person som fortjener en forklaring heller.

Anonymkode: 21598...361

Finner jeg kjærligheten så tilpasser jeg meg og griper etter den uansett kjønn selvom jeg er heteroseksuell😂

Penis og skjegg hadde blitt et nytt fenomen å utforske! Jeg tenker på mye rart og søker etter svar og meninger. Det er slik jeg bare er.

nå er ikke det snakk om at noen skal miste rettighetene sine! Men hvordan man tenker.

ser på nrk som du foreslo der sier hu ene at hun syns det var all right å få oppleve også å være en gutt før hun skiftet.

Også høres de ut som de snakker mye om normale ting som skjer i alle sitt liv som er vanlig problem i typ likestilling saker

[Ekko jenta]

Druid skrev (7 minutter siden):

Utfordringen er at "Biologisk kjønn" er dårlig forstått.  Man trodde før at xx og xy kromosom var den fundementale og eneste kjønnsmarkøren vi har, men bildet har blitt justert en god del i moderne tid og vi er i større grad på leting etter hvilken andre biologiske markører som påvirker oss som mennesker. 

 

Kompleksiteten kommer av at det er en god del mennesker som faller inn i denne gruppen. Typisk eksempel er Espen Pirelli Benestad. Og dette er strengt tatt ikke til hjelp, for det utvanner hva vi forstår av problemmet.

Hvis du kan "Ta deg sammen, kom deg på treningsenter og tenke positive tanker" er du strengt tatt ikke deprimert i en reell medisinsk betydning. Deprimert er du først når du ikke KAN  helbredes uten kjemi eller inngrep. 

 

BID oppfattes i dag som en ren psykisk lidelse fordi vi fortsatt ikke har en veldig god forståelse av koblingen av vår fysiske kropp og hvordan hjernen vår fungerer. Jeg må ærlig innrømme at jeg finner dette til å være en umedisink og samfunnsstrukturell forenkling som egentlig er skadelig for vår forståelse av oss selv.

Vi VET at det er mer i denne koblingen, og vi har veldig enkle eksperimenter og forkning som forteller oss at det er en mer kompleks kobling, men vi velger å ignorere betydningen av dette. 

 

For svært mange mennesker : Ja! 

Det er stort sett tre kompleksiteter i trans bildet vi for øyeblikket ikke vet hvordan vi skal løse ... 

1. Vi har ingen egentlig diagnose markører. Litt avhengig av hvilke vi kan finne og hvor fort vi kan finne dem, kan vi kansje behandle det, eller i allefall konsekvent og effektivt starte kjønnskifte. Det er ingen tvil om at jo tidligere man begynner kjønnskorrigering behandling , jo mer vellykket blir resultatet for personen. 

2. Kjønnskorrigerende operasjon er noe man gjør for seg selv: Personen vet selv at de ikke FAKTISK skifter kjønn idag. Men de løser sin interne konflikt mellom hvem de er og hvordan de fremstår.

Det er en god del pasienter som opplever dette sterkere og TRENGER å skifte kjønn, og disse har vi strengt tatt ingen løsning for. Det er også disse som ofte ikke blir fornøyd : det er ofte ikke bare det at de ønsker en vagina eller bli kvitt penis, men at de har behov for livmor og evnen til å føde barn.

3. Samfunnsstrukturelt må kjønnsidentitet kobles vekk fra kjønnsforståelse. Dette er ikke et nytt problem, men blir mer og mer problematisk, spesielt fordi det er en mengde personer som ønsker knytte kjønn til XX / XY, hvilket er mer problematisk enn noen gang. 

Spørsmålet "Hva er en kvinne?" er blitt ett våpen, der spørsmålsstiller prøver å definere en kompleks virkelighet til et enkelt svar. 

 

wow bra vinkling! Noe å tenke på.. om det er komplekst eller kanskje ikke 🤔

[AnonymBruker]

Ekko jenta skrev (1 time siden):

Er det virkelig så grusomt? Å ha en frisk kropp, med opplevelse at man er feil kjønn? Jeg leser dette, men sliter ennå litt med å forstå det ja. 😓

altså våkner jeg opp i morgen med en manne kropp så hadde jeg forestilt meg at jeg fikk panikk. Men tror jeg fremdeles ikke hadde operert meg nedentil slik som det er nå skal jeg være ærlig..

Sykdommer og skjønnhets operasjonar ville jeg heller ikke sammenlignet med kjønnskorrigerende operasjon.

det er jo ikke det samme?

Det kan være du bare mangler evnen til å sette deg inn i andres situasjon/følelser/opplevelse av ting. Usikker på hvordan man jobber med det, men det kan kanskje hjelpe å akseptere at det ikke er alt man trenger å forstå, men at selv om man ikke forstår det eller klarer å sette seg inn i det så er andre sin opplevelse av ting reelt. Det hadde ikke blitt så mye forsket på og det hadde ikke eksistert fagmiljøer som jobber med dette dersom det bare var tull. 

Anonymkode: 48e36...c88

[Druid]

Ekko jenta skrev (19 minutter siden):

wow bra vinkling! Noe å tenke på.. om det er komplekst eller kanskje ikke 🤔

Ta boksingen i OL i år. 

En av disse bokserene hadde en fungerende livmor, men hadde XY kromosomer. H?n var nok steril; svært mange med denne typen biologiske konflikter, er gjerne det, men personen ville muligens være i stand til å føde et barn via kunstig befruktning, siden h?n menstruerte og det er derfor tegn til at livmor hadde normal funksjon.

Generelt sett var h?n helt ukjent med at h?n hadde kjønns inkonsistenser inntil det ble gjort en gentest. 

Er det  Hun eller Han?

Personen oppfatter seg 100% som kvinne. De som såg på henne på TV mente hun var mann. XY kromosomer definerte henne som mann i bokseforbundet.  Men menn pr def har ikke livmor; det er den eldste kategoriseringen mellom kvinner og alt annet.  

Denne kompleksiteten er ikke ny: vi har ALLTID hatt den. Men det er ikke mange årene siden vi fikk kvinneidrett, og enda kortere tid siden kvinneidrett blr profesjonalisert til at det kunne være ett yrke og ikke bare en dyr hobby.

Og den store faktoren i de fleste idretter, er testoteron : det vesentlige er faktisk ikke om du har XY eller XX, men om du har kjertler tilsvarende mannlige testikler som kan produsere dette. 

Ser vi til Asia, der befolkningsvolumet er såpass stort at denne typen biologiske kjønnskonflikter blir mer uttalt, har man taklet det samfunnstrukturelt bedre.

Så vi VET at det er mulig å skape en mer inteligent tilnærming til problemet, hvis vi bare anerkjenner kompleksiteten, og slutter se på kjønn som noe biologisk binært, og begynner fokusere på kjønn i tilknytning til konteksten som skaper behovet for å skille på kjønn.