Avstemning - hvordan løse økonomiske ulikheter i forholdet

[AnonymBruker]

Hei!

Har vært et hett tema her i det siste hvordan man skal gjør det dersom en av partene i forholdet tjener betydelig mer enn den andre. Hva tenker du blir det mest riktige og rettferdige?

Anonymkode: 0a759...7f4

[Diskulis]

Svarte annet.

Jeg mener man skal ta utgangspunkt i 50/50. Men, hvis den ene har veldig dårlig råd, er man jaggu en kjip partner hvis man lar den andre sitte uten egne penger mens man selv har mye igjen. Forhold er tosomhet og samarbeid og å dele livet. Tjener jeg mest har jeg lettere for å ta regninga på diverse ting. Man teller ikke på krona mot den man er glad i, raushet er viktig.

Og, hvis den som har mest penger ønsker å ha en høyere levestandard enn den andre klarer å finansiere, må man også tåle å bidra mer. Men kan f.eks ha en høyere eierandel.

[AnonymBruker]

Utgangspunktet fordeler man etter inntekt.

Om den med best inntekt vil ha bedre standard enn hva den med dårligst inntekt kan dekke uten å bo seg i hjel, må den med størst inntekt dekke større andel uten betingelser.

HI sier 'betydelig mer enn den andre'. Da tenker jeg at en part tjener feks 500k mens den andre 1,5mill. Noe ala det.

Anonymkode: 1e8b1...0a8

[Teoretisk sett]

Det er ingen regler for dette. Siden du bruker ordene part i forholdet så antar jeg at det ikke er et ekteskap vi snakker om uten at dette gjør veldig stor forskjell. 

Økonomi bør reguleres i en samboeravtale, det er best å planlegge samlivsbruddet mens dere er på god fot. Regninger som begge parter har uansett kan deles, typisk mat, Tv/Internett strøm osv.  Låneutgifter fordeles etter prosentvis eierandel av låneobjektet, samme gjelder forsikring,  vedlikehold og andre utgifter og inntekter av låneobjektet. Dersom en av partene ikke har eierandel  skal denne ikke betale på lånet naturligvis men i tilfelle låneobjektet benyttes likt av begge parter bør det avtales en sum for bruken. Den enkelte svarer selv for personlige utgifter og utgifter i forbindelse med særkullsbarn. 

Når det gjelder felles barn bør begge parter se fordelen av og dele utgiftene etter husstandens samlede inntekt delt på den enkeltes bidragsprosent. 

Økonomiske ulikheter vil sjelden være et problem mellom mennesker som er glade i og respekterer hverandre. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei!

Har vært et hett tema her i det siste hvordan man skal gjør det dersom en av partene i forholdet tjener betydelig mer enn den andre. Hva tenker du blir det mest riktige og rettferdige?

Anonymkode: 0a759...7f4

Ingenting tenker den som tjener mest. Blir kvinnefella for de fleste av oss. Men uansett blir det dyrere på leiemarkedet, vi fattige taper og tjener ikke på det.

Anonymkode: 9d882...f72

[Brunello]

Det kommer helt an på hva slags forhold det er. Møtes man når begge er unge og man skal etablere seg sammen som familie, er det naturlig at den som tjener mest bidrar mest. Møter man hverandre senere i livet og begge har barn fra før, synes jeg 50/50 er naturlig.

[AnonymBruker]

Prosentvis hvis mannen tjener mer. 50/50 hvis kvinnen tjener mer. 

😅

Anonymkode: d6493...d03

[Teoretisk sett]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ingenting tenker den som tjener mest. Blir kvinnefella for de fleste av oss. Men uansett blir det dyrere på leiemarkedet, vi fattige taper og tjener ikke på det.

Anonymkode: 9d882...f72

Jeg klarer bare ikke å ta det inn over meg at det går an å tape på å være samboer eller gift med en som tjener mer. Hva slags matematikk er dette? misforstod jeg dette?

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Prosentvis hvis mannen tjener mer. 50/50 hvis kvinnen tjener mer. 

😅

Anonymkode: d6493...d03

Merkelig at dette ikke er tilfellet hos noen av de par jeg kjenner der kvinnen tjener mest isåfall, inkludert i eget samliv. 

[Trolltunge]

Teoretisk sett skrev (1 minutt siden):

Jeg klarer bare ikke å ta det inn over meg at det går an å tape på å være samboer eller gift med en som tjener mer. Hva slags matematikk er dette? misforstod jeg dette?

Du det er nok mulig. Bare å ha særeie det (enten ved avtale eller ved å ha eid boligen før man ble gift) og ene betaler så alt angående boligen og sparer i det som er sitt, mens den andre betaler for mat og forbruk og tenker ikke økonomisk eller at forholdet en gang kan ta slutt. 

Mange som har brent seg slik. Heter kvinnefella, men noen menn har nok ramlet i den også. 

[Teoretisk sett]

Trolltunge skrev (40 minutter siden):

Du det er nok mulig. Bare å ha særeie det (enten ved avtale eller ved å ha eid boligen før man ble gift) og ene betaler så alt angående boligen og sparer i det som er sitt, mens den andre betaler for mat og forbruk og tenker ikke økonomisk eller at forholdet en gang kan ta slutt. 

Mange som har brent seg slik. Heter kvinnefella, men noen menn har nok ramlet i den også. 

De eiendeler partene hadde før forholdet har ikke relevans, det er jo særeie uansett hvordan man ser det. 

Alle må betale for mat og forbruk, dette gjelder vel uavhengig av hvor en bor og om man tjener mer eller mindre en partner.

Det å ikke tenke økonomisk kan vel ikke  beskrives som kvinnefelle? 

Jeg kan ikke tro jeg ville tapt et øre på å være sammen med noen som tjener mer eller vesentlig mer en meg, og det tror jeg ingen andre gjør heller

[Maskinfører]

50/50 😉

[AnonymBruker]

I et forhold der man bor sammen bør alle utgifter, inntekter, goder osv være felles. 

Anonymkode: 3dfd2...f5f

[Teoretisk sett]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

I et forhold der man bor sammen bør alle utgifter, inntekter, goder osv være felles. 

Anonymkode: 3dfd2...f5f

Gjelder dette for eiendeler/eiendom som partene hadde fra før av også?  Arv?  ulykke/ skade/uføre erstatning?  

[Fremmed fugl]

Teoretisk sett skrev (4 timer siden):

De eiendeler partene hadde før forholdet har ikke relevans, det er jo særeie uansett hvordan man ser det. 

Alle må betale for mat og forbruk, dette gjelder vel uavhengig av hvor en bor og om man tjener mer eller mindre en partner.

Det å ikke tenke økonomisk kan vel ikke  beskrives som kvinnefelle? 

Jeg kan ikke tro jeg ville tapt et øre på å være sammen med noen som tjener mer eller vesentlig mer en meg, og det tror jeg ingen andre gjør heller

Har ikke peiling på din teoretiske økonomiske fremtid, men er i hvert fall tre ulike mekanismer som gjør at man kan tape økonomisk på å ha en partner med mye bedre økonomi. 

Kostnadsnivå både vedrørende "felles" utgifter, men også private utgifter som tilpasses den mest velstående. 

Direkte investeringstilskudd fra den mindre velstående til den mer velstående. Handler da om bolig. 

Indirekte investeringstilskudd i form av ulønnet hjemmearbeid. 

Kombinerer du disse tre, så kan du få den perfekte kvinnefellen (som også kan ramme menn). 

[Nonstop1]

Vi deler prosentvis i dag, og jeg mener det er mest rettferdig i vår situasjon. Jeg tjener dobbelt så mye som han. Og vi kjøpte hus og har tatt på oss kostnader etter vår felles inntekt.

Vi har felles barn og forpliktelser.

De første årene vi var samboere delte vi 50/50. Så ble det mer naturlig å gå over til prosentvis fordeling etterhvert som det ble mer og mer seriøst.

[AnonymBruker]

Er man én husholdning, og man anser det som varig, syns jeg fellesøkonomi er det riktig. Felles inntekter, felles utgifter, felles liv, felles familie, felles sparing, felles hverdag og felles fremtid. En familie, ett hjem, ett liv sammen.

Anonymkode: 80647...98f

[AnonymBruker]

Litt usikker på hva lønna til samboer er «på krona». Tror hun ligger temmelig likt som meg. Vi har 50/50

Om lønnsforskjellen hadde vært stor, så er jeg ikke sikker på hva hvordan vi hadde gjort det faktisk. Nå kommer det aldri til å bli en stor forskjell på våres inntekter, så har aldri tenkt over det.

Anonymkode: 74289...f8d

[AnonymBruker]

Vi tar utgangspunkt i 50/50 selv om jeg tjener mindre, men ved større innkjøp/oppussing osv tar mannen en større del av utgiftene.

Anonymkode: aafda...7eb

[AnonymBruker]

Vi har bare bidratt etter evne, siden tidlig i forholdet. Trukket kortet om hverandre, fordelt regninger etter hvem som tjener mest, og så videre. 

Jeg kunne egentlig ikke sett for meg annet i et forhold. Det ville bare vært rart om jeg kunne reist på dyre venninneturer, mens han ikke hadde råd til ferie, og så videre. Og da han gikk ut i jobb mens jeg hadde to år igjen som student, skulle han da fortsatt bodd i kollektiv? Vi har hatt et ønske om å ha det best mulig sammen. 

Vi hadde en god stund avtale om skjevdeling ved brudd, men droppet det for en del år siden etter å ha vært et team praktisk og økonomisk i så mange år. 

Anonymkode: e818f...cb2