Tanker rundt det å være religiøs

[AnonymBruker]

Begynte å tenke over årsaken til at noen tror på Gud, er religiøse. Handler det egentlig om et savn etter noe, følelsen av noe som mangler i livet og at man trenger en slags trygghet som har vært fraværende i livet?

Anonymkode: e30f2...80b

[AnonymBruker]

Tror det handler mest om oppvekst.

Anonymkode: 4a63c...eef

[K.B.]

Indoktrinering, redd for døden, dårlig på logisk tenkning og forståelse av fysikk, kjemi og historie, samt noen mennesker er søkere og jeg tror i mange tilfeller, så stopper de på første stedet de finner tilhørlighet, det kan være JW, det kan være Islam eller en biker gjeng eller hva det nå enn er.

[AnonymBruker]

Mange er vel født inn i det. Barndomslæren og erfaringer tidlig i livet sitter hardt i. Så er det nok noen som klamrer seg til noe for trøst og trygghet. Behov for å tro på noe større, at man ikke står alene, at det er en mening med ting. 

Anonymkode: f2b0c...30c

[AnonymBruker]

De får svar på ting vi andre ikke får svar på.

Svaret er jo at den høyde åden har bestemt/laget det slik.

Anonymkode: c24af...545

[AnonymBruker]

Åndelig interesse og åpenhet

Anonymkode: d1785...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Begynte å tenke over årsaken til at noen tror på Gud, er religiøse. Handler det egentlig om et savn etter noe, følelsen av noe som mangler i livet og at man trenger en slags trygghet som har vært fraværende i livet?

Anonymkode: e30f2...80b

Nei, verkeleg ikkje. For meg var det berre eit slags aha-øyeblikk då eg erkjente Gud. (Om du genuint ynskjer svar på dine spørsmål så tilrår eg litteraturen til Jon Fosse.)

Mange meiner at religiøse er "svake" menneske som ynskjer ei lettvint løysing på problema sine, eller treng trøst eller trygghet. Eller folk som ikkje klarer å tenke sjølv og treng lettvinte svar. Fakta er at det ikkje er lett å vere truande i Noreg i dag. Du blir rett og slett sett litt ned på, uansett kor høg IQ du har. Klappa på håret med "stakkars deg, som er så dum å falle for dette".

Synst det er interessant kvifor du tillegg ulike motiv til folk som er religiøse? Kanskje pga korleis religiøse personar (uansett om dei er kristne/muslimar/nyåndelege osv) blir portrettert i populærkulturen?

Anonymkode: 8c746...632

[Motstrømmen]

Man ser link mellom religion og dårlige levekår, belter av tro hus, der du blir hetset om du ikke tror. Land og stater med religiøs ledelse vil ha høyere andel troende. Norge dalte som religiøs når vi ble sekulær og statskirken ble skilt ut. Vi menneske er ikke mer komplisert enn når vi trenger håp, tilhørighet eller mening med livet så trekkes vi mot det spirituelle. Tenker det som er skummelt er at ekstrem syn og lukket tro samfunns er i framvekst blant unge som er lett å styre. Isolere vekk fra omverdenen og familien. Og hvor går grensen til farlig kult bevegelse? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Begynte å tenke over årsaken til at noen tror på Gud, er religiøse. Handler det egentlig om et savn etter noe, følelsen av noe som mangler i livet og at man trenger en slags trygghet som har vært fraværende i livet?

Anonymkode: e30f2...80b

Det handler nok mye om det du foreslår for mange. Mitt inntrykk er at jo vanskeligere man synes livet er, jo lettere er det å ty til religion. Det er mye trøst i å tro at det er bedre ting i vente, og at man vil møte sine kjente og kjære igjen i himmelen etter døden. Hvem sender vel ikke noen tanker og bønner til Gud når ting virkelig går på tverke? Bare sånn for sikkerhets skyld? Mange finner trøst, mening og veiledning i religionen. I tillegg finner mange gode vennskap, sosialt fellesskap og tilhørighet i menigheten de tilhører. Veldig mange er nok også litt sånn halvhjertet troende, men blir i menigheten fordi det er der de har sitt sosiale nettverk.

Flere i tråden nevner at man er oppvokst med religionen og oppdratt reiligiøst, og det stemmer jo for mange. Det er mye lettere å velge å være troende når man er vant til det og har lært om det under oppveksten. Det blir like mye en livsstil som et personlig valg av religion. Troen er personlig, og selv om man velger å være en del av en menighet, er ikke det alltid det samme som at man har et nært forhold til religionen. 

Anonymkode: 95bf1...ff7

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at mye handler om å være vokst opp i det, barnelærdommen sitter dypt. Og så er det ofte et sammensveiset lokalsamfunn i menighetene der de har aktiviteter og sitt sosiale liv. Jeg er ikke troende selv, men ser at om man er troende er det mye sosialt og fint med kirken. 

Anonymkode: c6582...82b

[AnonymBruker]

Ansvarsfraskrivelse. Kan skylde på "høyere makter".

Anonymkode: 2ef00...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Åndelig interesse og åpenhet

Anonymkode: d1785...4bb

Dette, og religiøse opplevelser. Jeg er redd tråden blir som de fleste på dette forumet der ateister skal fortelle hva de tror troende tror igjen, men håper i det lengste at denne blir et unntak  

Anonymkode: bce2a...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Begynte å tenke over årsaken til at noen tror på Gud, er religiøse. Handler det egentlig om et savn etter noe, følelsen av noe som mangler i livet og at man trenger en slags trygghet som har vært fraværende i livet?

Anonymkode: e30f2...80b

Det handler om tro. Men selv om jeg har en sterk tro, er jeg redd for å dø. 

Anonymkode: 1566d...a6e

[AnonymBruker]

Den aller viktigste faktoren er hvor du er født. Er de rundt deg religiøse? Da blir du også religiøs.

I store deler av verden er religion flettet inn i alt sosialt. Uten religion har man så og si ikke et liv.

Anonymkode: f424b...5db

[Pippi Lotta]

Mange er bare født inn i det, og kjener ikke til noe annet. Det er vanskelig å forlate kirka, synegogen eller mosken om allt du har av familie og vænner er der, for noen blir det som å starte helt på ny. 

De som konverterer til relgion i voksen alder tror jeg ofte sliter med noe. Sliter man med rus så kan man finne et rusfrt miljø i relgionen, er man ensom kan man finne samhold i reglion, føler man seg mindreverdig kan følelsen av å være en av guds "utvalgte" hjelpe på det, også videre og videre. 

[AnonymBruker]

Lav IQ

Anonymkode: 03371...14e

[Maia70]

Hvorfor tror du at det å tro er å gå rundt og innbille seg noe som er feil?

Det handler faktisk ofte om ekte opplevelser, at man opplever Gud, rett og slett møter Jesus. Det er ikke så uvanlig. Utallige har også møtt Jesus i nær-døden-opplevelser, mange uten at de har vært kristne.

Kunstneren Akiane Kramarik begynte å snakke om Gud da hun var veldig liten, selv om foreldrene var ateister og ikke snakket om Gud, og hun ikke hadde blitt  påvirket utenfra av noen andre heller: 

 

[AnonymBruker]

Tror faktisk dette må vere en kjemisk reaksjonsbelønning som noen får oppi hjernen. 

På lik linje med att noen blir spillegal, utvikler alkoholisme, rusavhengighet, blir totalt treningsnarkomane og de som får en rus av å spise brokkoli eller sjokolade, så blir noen smårusa av religion. 

En ser att rusavhengige som blir nykter, ofte går fra heroinen til Jesus, - for en form for rus må de vist ha, men tross alt, men tror de har det bedre som gladkristne og er høye på Jesus. 

Så er det indoktrinering, når du vokser opp inn i dette er det lettere å beholde felleskapet ved å følge leveregler til alle de andre rundt deg. 

Så har du de ensomme, de som trenger noen rundt seg, som trenger felleskap, mening med livet, og da er veien til kirketrappa ikke så lang, der er du hjertelig velkommen så lenge du har Jesus i hjertet ditt, du kan eventuelt prøve den lokale amcarklubben, men da må du like bil.

Og så har du de 5 prosentene som egentlig er spik sprø, og som hadde vært innlagt på psykiatrisk om de ikke hadde vært religiøse, men grunna berøringsangst går løse i samfunnet. 

 

 

 

Anonymkode: c9925...511