Det går dårlig...

[Gjest Lupi ii.]

Jeg flytta i månedsskifte desember-januar til et lite sted på sørlandet og bytta jobb og alt for å bo sammen med kjæresten. men nå går det dårlig igjen... jeg lurer litt på om det er noe galt med meg fordi jeg må jo ha mer dømmekraft enn som så når jeg gjør noe så drastisk? Denne gangen er problemet ene og alene hos meg. han er snill, god kjæreste og knall egentlig, men jeg synes bare følelsene mine forsvinner mer og mer for hver dag.

Jeg vil ikke kose, jeg vil ikke kline og jeg vil i hvert fall ikke ha sex!! jeg var i oslo for 2 uker siden, og jeg savnet han ikke, glemte å ringe han, og gledet meg ikke til å komme ned til han igjen... og når jeg kom hjem til han var jeg sur!! jeg har bare lyst til å grave meg ned nå, for jeg VIL jo være sammen med denne mannen, jeg VIL jo føle noe. vil føle det som jeg gjorde for 3 mnd siden

hjelp...

[Gjest lilletroll]

Det er ikke bare overgangen til nytt bosted, skifte av jobb og alle endringene som gjør at du ikke klarer å tenke på følelser, da? Savner du gamle venner, gammelt bosted og gammel jobb er det sikkert ikke så lett å ha overskudd til å være forelsket i tillegg.

Har egentlig ikke noen gode råd å komme med da, men...

[Gjest Gjest]

Kanskje det er flyttinga i seg selv som ikke er så grei? Det er tross alt ikke så lett å flytte til et sted hvor man ikke kjenner noen andre enn kjæresten, det vet jeg av erfaring. Da blir det lett til at man krever for mye av den andre parten.

Har dere vært sammen lenge?

Som nevnt har jeg litt erfaring rundt dette, og vi har slitt en del, særlig i starten. men heldigvis har det gått seg til veldig, så nå har vi det kjempefint.

[Gjest Gjest]

Det er ikke bare overgangen til nytt bosted, skifte av jobb og alle endringene som gjør at du ikke klarer å tenke på følelser, da? Savner du gamle venner, gammelt bosted og gammel jobb er det sikkert ikke så lett å ha overskudd til å være forelsket i tillegg.

Har egentlig ikke noen gode råd å komme med da, men...

←

Jeg vet ikke Jeg har veldig hjemlengsel ja... savner alt det gamle og trives ikke så knallbra her. skal dette ta knekken på vårt forhold da? snufs...

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke Jeg har veldig hjemlengsel ja... savner alt det gamle og trives ikke så knallbra her. skal dette ta knekken på vårt forhold da? snufs...

←

dette var meg, Lupi

[Gjest Lupi ii.]

Kanskje det er flyttinga i seg selv som ikke er så grei? Det er tross alt ikke så lett å flytte til et sted hvor man ikke kjenner noen andre enn kjæresten, det vet jeg av erfaring. Da blir det lett til at man krever for mye av den andre parten.

Har dere vært sammen lenge?

Som nevnt har jeg litt erfaring rundt dette, og vi har slitt en del, særlig i starten. men heldigvis har det gått seg til veldig, så nå har vi det kjempefint.

←

Vi var sammen i 2 år, og så ble det slutt... så var det slutt nesten et halvt år før vi ble sammen igjen. vi hadde da vært sammen i ca 5 mnd da vi flyttet sammen denne gangen.

[Gjest aerlig]

Månedskiftet des-jan var bare 2 måneder siden, så jeg tolker det utsagnet om å føle slik det var for 3 måneder siden, som det tidspunktet dere ble sammen.

Hvis min teori er riktig, så sa du altså opp jobben, og flyttet til han, etter 1 måneds bekjentskap?

Jeg skal ikke strø altfor mye salt i såret, men din dømmekraft synes å være ganske så slett. Du får ta det som en lærepenge, og komme videre i livet ditt.

[Gjest Gjesta]

Månedskiftet des-jan var bare 2 måneder siden, så jeg tolker det utsagnet om å føle slik det var for 3 måneder siden, som det tidspunktet dere ble sammen.

Hvis min teori er riktig, så sa du altså opp jobben, og flyttet til han, etter 1 måneds bekjentskap?

Jeg skal ikke strø altfor mye salt i såret, men din dømmekraft synes å være ganske så slett. Du får ta det som en lærepenge, og komme videre i livet ditt.

←

Les innlegget over ditt, så kan du svare på nytt

[Gjest aerlig]

Les innlegget over ditt, så kan du svare på nytt

←

Syns faktisk ikke at det å flytte til en annen landsdel, bytte jobb osv, etter 5 måneder sammen, og et tidligere brudd i friskt minne, gir signaler om særlig "forbedret" dømmekraft i forhold til min første teori.

[Gjest lurven]

han er kanskje ikke den rette for deg, feil å bli i et forhold bare fordi du VIL at det skal gå bra, kan ikke tvinge seg til å ha et bra forhold

[Tekumseeh]

Flytt hjem blant venner og familie, se om du savner han. Du gjør det ikke noe bedre med å gå å være sur og avvisende ovenfor han.

Snakk med han og si det som det er.

Livet er for kort til å rote det vekk på sånt.

Plutselig ser man tilbake på at man har rota bort masse år ved å gått å ikke hatt det bra, når et brudd koster 2 mnd med vonde følelser, også blir alt bare bedre.

Du må huske at han også får det bedre når han er over deg.

[Gjest Gjesta]

Flytt hjem blant venner og familie, se om du savner han. Du gjør det ikke noe bedre med å gå å være sur og avvisende ovenfor han.

Snakk med han og si det som det er.

Livet er for kort til å rote det vekk på sånt.

Plutselig ser man tilbake på at man har rota bort masse år ved å gått å ikke hatt det bra, når et brudd koster 2 mnd med vonde følelser, også blir alt bare bedre.

Du må huske at han også får det bedre når han er over deg.

←

det er det jeg også føler... :o men jeg prøvde i 6 mnd i sommer å komme over han uten hell....

[Gjest Gjest]

det er det jeg også føler... :o men jeg prøvde i 6 mnd i sommer å komme over han uten hell....

←

Men ble du sammen med han igjen fordi det var "lettere" enn å ha kjærlighetssorg? Noen ganger tar det lang tid å komme over noen.

Sånt er vanskelig å vurdere for oss utenfor - noen ganger er det best å gjøre det slutt, andre ganger ikke. Men jeg tror det at du har flyttet til et lite sted og "oppgitt" en del ting for han, sikkert bidrar til både at du kanskje forventer mer, kjenner ekstra på hva du savner (venner, gamlejobben o.l) og dermed sliter litt ekstra.

Vanskelig å gi veldig gode råd, da... Det beste hadde kanskje vært om dere kunne bodd hver for dere og kjent på forholdet en stund til. Men jeg har jo sett at mange takler avstand veldig dårlig, og at det i seg selv gjør følelsene så intense at man bare "må" flytte sammen eller kutte ut.

Ellers må du vel bare passe på at du har det bra selv; får gjort ting på fritida og sånn...

[Gjest Lupi ii.]

Egentlig så tror jeg at det går dårlig fordi jeg ikke trives på det nye stedet... Tenkte masse i går, og kjente etter på hva jeg følte. Jeg er dødsglad i mannen, men jeg trives ikke. Kanskje underbevisstheten min forbinder det at jeg ikke har det noe bra her med at jeg ikke har det noe bra med han. jeg vet ikke... føler jeg må flytte før det skjærer seg

[Kelsey]

Jeg flytta i månedsskifte desember-januar til et lite sted på sørlandet og bytta jobb og alt for å bo sammen med kjæresten. men nå går det dårlig igjen...  jeg lurer litt på om det er noe galt med meg fordi jeg må jo ha mer dømmekraft enn som så når jeg gjør noe så drastisk? Denne gangen er problemet ene og alene hos meg. han er snill, god kjæreste og knall egentlig, men jeg synes bare følelsene mine forsvinner mer og mer for hver dag.

Jeg vil ikke kose, jeg vil ikke kline og jeg vil i hvert fall ikke ha sex!! jeg var i oslo for 2 uker siden, og jeg savnet han ikke, glemte å ringe han, og gledet meg ikke til å komme ned til han igjen... og når jeg kom hjem til han var jeg sur!! jeg har bare lyst til å grave meg ned nå, for jeg VIL jo være sammen med denne mannen, jeg VIL jo føle noe. vil føle det som jeg gjorde for 3 mnd siden

hjelp...

←

Jeg tror nok at det kan ha noe å si at du har bodd der forholdsvis kort tid. Man trenger gjerne noen måneder på å venne seg til et sted, før man kan si om man trives eller ei.

Men, når jeg leste innlegget ditt tenkte jeg straks på hvordan jeg selv har hatt det. Jeg tenkte rett og slett for mye på hva man skal/bør/må osv. føle. Og jo mer seriøst forholdet er, jo mer vil man tenke på disse tingene. Dette ble veldig forvirrende for meg, fordi jeg begynte å lure på hva det var hver gang det feks ikke kilte i magen da kjæresten kom hjem osv osv. Og da endte det jo til slutt opp med mindre følelser av alt, fordi jeg tenkte alt for mye på det. Det jeg tenkte på da du skrev at du VIL føle i hvert fall.

Jeg løste det ved å bli veldig bevist på det, og prøve å tenke mindre. Er vanskelig i begynnelsen, men jeg fortalte alt om hvordan det var til kjæresten min, med vekt på at jeg egentlig er veldig glad i han selvfølgelig. Grunnen til at jeg fortalte det var at da slapp jeg i det minste og spille forelska, og han har også vært til kjempestor støtte.

Resultatet er at jeg nå har gode og dype følelser for han, som jeg aldri har hatt for andre, samtidig som at jeg er mer avslappet med tanke på hva jeg "burde føle".

Lykke til

[Gjest Lupi ii.]

En annen ting som jeg lurer på om er litt vesentlig er at jeg tidligere har vært deprimert. Jeg kom meg opp på beina igjen, men føler jeg er disponert for å bli deprimert igjen... og nå får jeg panikk fordi jeg aldri er glad lenger

[Gjest gjest1]

Det er ikke lett å flytte alltid, spesielt hvis an føler at man flytter for noen andres skyld mer enn for sin egen. Det er kanskje tungt å vite aat du har ofret mye for forholdet mens han ikke har gjort noe tilsvarende. Sånne følelser skaper desverre en ubalanse i forholdet, men det vil rettes opp når/om du begynner å føle deg hjemme.

Selv er jeg en flyttehater og bruker gjerne opptil 6 mnd på å finne roen og trives på ett nytt sted. Det er ikke så lenge siden du flyttet, så ikke stress over at du ennå ikke trives. Jeg skjønner at du har hjemlengsel, men husk at den også kan hindre deg i å finne roen på det nye stedet. Når du hele tiden lengter tilbake til det som var, er det vanskligere å trives der du er! Prøv å gi litt slipp på fortiden så blir det lettere å forholde seg til nåtiden

[Gjest Gjest]

Ja, enig med de andre, at det kan være hjemlengsel og tilpasningsvansker som plager deg. Og om du har vært deprimert tidligere tror jeg du kan bli såpass "redd" for å bli det igjen at det (redselen) i seg selv hemmer deg.

Prøv å se de gode sidene ved stedet du bor; er det fin natur der? Langt fra eller nær en by? Nå er det vår, nesten - det hjelper det også, vel. Trives du, eller tror du du kommer til å trives i den nye jobben din? Ellers tror jeg Kelsey også har noen poenger - ikke tenk så mye, i hvert fall ikke fokuser på at "alt" har med forholdet å gjøre, eller at alt trenger å være perfekt hele tida.

For snart to år siden flytta jeg sammen med kjæresten min på et lite sted hvor jeg ikke hadde tilknytning - og jeg hadde ikke jobb engang. Det sleit på både han og meg en stund, og jeg brukte lang tid på å føle meg hjemme. Først bodde vi også i en nokså dårlig leilighet, men etter flytting til et lite paradis av en gård på samme plassen, og ikke minst etter at jeg har kommet meg inn i den delen av arbeidslivet det var meninga jeg skulle (dvs relevant og morsom jobb, ikke ekstravakter som ufaglært) har problemene forsvunnet. I starten krangla vi, eller jeg var lei meg, kanskje flere ganger i uka. Nå har vi det utrolig nok kjempebra nesten hele tiden, og jeg føler meg virkelig hjemme på dette antatt gudsforlatte stedet.

Lykke til:-)

[Gjest Lupi ii.]

åå ja jeg har fått masse gode råd her. tusen takk

Jeg har tenkt meg helt i stykker omtrent, og nesten lett etter grunner til å flytte tilbake jeg skylder oss mer enn det, og må ta meg sammen og gi det en ordentlig sjanse.

håper det kan ordne seg, men det kan være jeg vil flytte tilbake etter hvert allikevel...