Tenker på mat hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg bruker mat som trøst, og jeg er i en krevende livssituasjon med alvorlig sykdom i nær familie. Jeg prøver mye for å klare meg i hverdagen. Psykolog, medisiner og trening. 

Men delen med mat er svært utfordrende. Om jeg er lei meg, kjeder meg, er sliten, gruer meg ja...mat er redningen. Jeg har null metthetsfølelse så kan spise mye. Fikk til og med Wegovy av legen, den funker heller ikke. Psykologen sier: spis frukt, grønnsaker når tankene kommer. Joda, går en liten stund...

Jeg føler på skam, hater kroppen min og meg selv. Jobber også i barnehage, hvor mat er en stor del. Jeg kan klare 2 kilo ned, så går det dritt. 

Er det noen som har funnet veien ut? Hvor startet du? Det er mat hele tiden. 4 Kids som skal fores, barn i bhg skal fores. Det er mat hele tiden. Jeg kommer meg ikke unna mat!

Anonymkode: 5a326...361

[PurpleTuliip]

Det handler jo ikke om at du skal komme deg unna mat. Du må ha mat for å overleve men du trenger å regulere inntaket ditt. Her ville jeg tatt kontakt meg en psykolog som har erfaring med overspising/trøstespising. Be om en henvisning til din lokale dps. 

Endret 1. desember 2024 av PurpleTuliip

[AnonymBruker]

Måltidsplan. Både hva, hvor mye og når. Faste rutiner som må følges slavisk. Aldri noe i munnen utenom planen. Alarm på telefonen når måltidet skal starte. Dette måtte jeg gjøre når jeg hadde anoreksi, og det er nøyaktig samme prosedyre ved overspisingsproblematikk. Ved siden av måltidet, skriver du hvordan det gikk og hva du har følt siden sist måltid ang mat. Disse arkene kan du ta med til psykologen hvis dere syns det er hensiktsmessig.

Du kan finne planer på nett, eller kontakte en ernæringsfysiolog. Og samtidig ikke ha «trigger-mat» hjemme. Ingen godteri eller snack i skapene. Har barn selv og dette går helt fint å gjennomføre. Barna får kjøpe en pose smågodt hver til lørdag, men ellers er det ikke slikt tilgjengelig hjemme hos oss. 

Anonymkode: a06b0...a1a

[AnonymBruker]

Har du prøvd å telle kalorier? Og da være ærlig med deg selv og ta med alt? Da jeg begynte det "skremte" det meg såpass at jeg greide å holde inntaket nede. 

Anonymkode: 44a07...930

[AnonymBruker]

Du må spise ordentlige måltider med mat du blir mett av. Kjøtt,fisk, potet, grønnsaker.

les Marit Kolby sin bok. Når du er mett på ordentlig mat får du ikke så lyst på mye annent 

Anonymkode: 211dd...c00

[Elle Melle]

Legg en plan for helt nøyaktig hva du skal spise, og spis bare det. Putt gjerne inn så mye grønnsaker som du har lyst til, gulrot, brokkoli, kål og blomkål skal det godt gjøres å spise for mye av. Pass på å spise nok til de måltidene du skal ha. 

Kutt sukker og loff og slikt, det gir mer sug.

Sov nok. Man blir mer sugen av for lite søvn.

[AnonymBruker]

Hvis mat er trøst så er det ingen som blir overvektige på rent kjøtt, fisk, fugl og grønnsaker. 

Men trøstespiser du ultraprossesert junk, fullt av sukker, fett, hvitt mel og tilsetninger så er det ikke rart at du ikke får metthetsfølelse. 
 

https://www.nettavisen.no/kosthold/helse/mat/forskning-er-denne-maten-grunnen-til-at-nordmenn-gar-opp-i-vekt/f/5-95-229993

Anonymkode: 0ca99...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Måltidsplan. Både hva, hvor mye og når. Faste rutiner som må følges slavisk. Aldri noe i munnen utenom planen. Alarm på telefonen når måltidet skal starte. Dette måtte jeg gjøre når jeg hadde anoreksi, og det er nøyaktig samme prosedyre ved overspisingsproblematikk. Ved siden av måltidet, skriver du hvordan det gikk og hva du har følt siden sist måltid ang mat. Disse arkene kan du ta med til psykologen hvis dere syns det er hensiktsmessig.

Du kan finne planer på nett, eller kontakte en ernæringsfysiolog. Og samtidig ikke ha «trigger-mat» hjemme. Ingen godteri eller snack i skapene. Har barn selv og dette går helt fint å gjennomføre. Barna får kjøpe en pose smågodt hver til lørdag, men ellers er det ikke slikt tilgjengelig hjemme hos oss. 

Anonymkode: a06b0...a1a

Jeg er redd det vil kreve mye psykisk energi. Hverdagen tar meg på mange måter. 

TS

Anonymkode: 5a326...361

[AnonymBruker]

Her får du faktisk medisinsk hjelp (Wegovy) OG psykologisk hjelp med terapeut. Da er du rett og slett nødt til å jobbe iherdig selv om du vil fikse dette. Det er ingen vei utenom når alle midler er brukt opp. 

Lag en plan og følg den. Erkjenn at utskeielser vil skje, men så lenge du følger planen mer enn 50% av tiden så går det fremover. 

Eller gi helt opp og føl deg mislykket resten av livet. 

Anonymkode: bc8b4...042

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er redd det vil kreve mye psykisk energi. Hverdagen tar meg på mange måter. 

TS

Anonymkode: 5a326...361

For mye psykisk energi?? Du føler stor skam, og hater deg selv. Det tar vel mer energi? Man må jo gjøre innsatsen selv også. Slankesprøyter og psykolog er hjelp på veien, men du må gjøre innsatsen selv. Hvorfor ber du om råd når du allerede har gitt opp? Du kan jo hvertfall prøve måltidsplan. Det er litt styrete i starten, men man kommer inn i det. 
Men selvfølgelig, du kan også nyte offerrollen og tenke at alle andre som faktisk klarer dette ikke også har masse utfordringer i livet og hverdagen sin.

Anonymkode: a06b0...a1a

[AnonymBruker]

Jeg synes tiden går så fort. Ofte hvis jeg har stor trang til å spise, lar jeg være og tenker at jeg utsetter å spise noen timer eller kanskje til i morgen hvis jeg er godtesugen. 

 

Anonymkode: def50...cea

[AnonymBruker]

Nyte offerrollen? Jeg lurte på om andre hadde erfaringer. Ikke bli halshugget.

Anonymkode: 5a326...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2024 den 23.15):

Jeg er redd det vil kreve mye psykisk energi. Hverdagen tar meg på mange måter. 

TS

Anonymkode: 5a326...361

Du skal kjempe mot biologien, så det krever mental kapasitet. Men er du ikke villig til å legge inn det for bedre fysisk og mental helse? Da kan du bare si takk for deg. 

Anonymkode: cb9a0...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2024 den 10.15):

Du må spise ordentlige måltider med mat du blir mett av. Kjøtt,fisk, potet, grønnsaker.

les Marit Kolby sin bok. Når du er mett på ordentlig mat får du ikke så lyst på mye annent 

Anonymkode: 211dd...c00

Dette!

 

styr til helvete langt unna ultraprossesert fettredusert, nærings- og kalorifattig «mat». Det er forsket på at denne type mat gir liten metthetsfølelse og fører til enda mer spising. Er så ironisk at folk som skal slanke seg blir anbefalt å spise magert og næringsfattig. Jeg styrer unna alt som heter «lett», «mager» osv osv (denne maten er ofte ultraprossesert også). Jeg spiser meierismør, kjøtt, fisk, rømme, fete oster. Føler meg tilfredsstilt, god og mett etter hvert måltid (spiser 2 store, maks 3 måltid for dag, og har en BMI på 20). Inntaket regulerer seg naturlig når jeg spiser ekte mat man faktisk blir mett av. Anbefaler også Marit Koby, søk opp podcast med henne på Spotify, skulle ønske at alle hørte noen av hennes podcaster. 

Anonymkode: 529a2...3a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nyte offerrollen? Jeg lurte på om andre hadde erfaringer. Ikke bli halshugget.

Anonymkode: 5a326...361

Ja litt. Når du ber om råd, men rådene passer liksom ikke deg.

Anonymkode: a06b0...a1a

[AnonymBruker]

Kaffe på morgenen. Det er enklere for  meg å spare inn på kalorier tidlig på dagen.  Spis suppe til kvelds/ lunch! Det varmer og metter og er ikke så kaloririkt. Middag sunt og næringsrikt. 

Ikke tenk på hva du ikke skal spise, men fokuser på hva du skal spise. 

Anonymkode: 33643...824

[AnonymBruker]

Har nok færre kilo som skal av enn deg, men spiser kun varm lunsj og varm middag. Forsyner meg aldri to ganger og utenom disse to måltidene skal det overhode ikke noe spiselig inn i munnen. Kun kaffe og vann. 
Funker for meg for jeg er glad i grønnsaker, men ikke så glad i å telle kalorier. 

Anonymkode: c2c68...9c6

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg vet hvor vanskelig det er. Jeg har vært 30 kg større selv, overspiser, medisinerte med mat i en krevende hverdag med jobb, barn og diverse mentale utfordringer. 

Jeg gikk også til terapeut en stund. Og hun fikk meg til å forstå at det jeg holdt på med var selvdestruktivt. Det jeg trodde var trøst "jeg har i hvert fall maten" var å straffe meg selv, ikke trøste meg selv som jeg definerte det som. 

Men konkret så hadde hun ikke råd. Disse måtte jeg finne og gjennomføre selv. En kostholdsplan var fundamentet. Hva som passer deg er individuelt. Mitt problem var ettermiddag/kveld. Frokost og lunsj spiste jeg bare av vane, ikke noe emosjonelt knyttet til det. Så da kuttet jeg ut frokost, spiste en mager lunsj på jobb og planla en god middag laget fra bunnen med smaker som tilfredsstiller belønningssenteret. Sluttet å kjøpe godteri på bulk og på tilbud, og lot barna få en viss sum de kunne handle for hver lørdag. Til det de ville ha. Vi har ikke noe liggende ellers. 

Har som sagt gått ned 28-31 kg (varierer ila året) og har holdt meg der i 6 år. Og jeg kjenner på en stadig mestringsfølelse hvor jeg før som deg følte meg dritt. Begynte ikke å trene før jeg var halvveis i vektnedgangen og kroppen plutselig hadde lyst på aktivitet, men for andre kan det være lurt å begynne å trene samtidig som du starter med et bedre kosthold. 

Du bestemmer, TS. Til syvende og sist har du faktisk autonomi over egen kropp. 

Anonymkode: bc8b4...042

[AnonymBruker]

Hva du spiser starter i butikken. Istedenfor å fokusere på hva du spiser, hvorfor ikke fokusere på hva du kjøper i butikken?

Hvis du kommer hjem fra butikken med poser fulle av grønnsaker, egg meierivarer og kjøtt istedenfor sukkervarer og frøoljebasert ferdigmat, har du ikke noe valg når du blir sulten. Da må du spise grønnsaker, kjøtt, egg og meierivarer hvis du ikke vil gå rundt sulten.

Da vil endringen komme helt av seg selv, uten at du trenger å sulte deg. Slanking handler ikke bare om kalorier. Hvor mye mikronæringsstoffer, som vitaminer, mineraler og omega-3, du stapper i deg har også stor betydning. 

Og mikronæringsstoffer er det rimelig fritt for i sukkervarer og frøoljebasert ferdigmat. Skal du få i deg nok mikronæringsstoffer, må du spise kjøtt, grønnsaker, egg og meierivarer. 

Anonymkode: cdda7...48d