Å bare gå fra samtaler ?

[AnonymBruker]

Er det normalt at menn bare går fra samtaler når « de har fått nok»?

Jeg synes det er utrolig respektløst og tegn på manglende samarbeidsevne å holde på sånn. Min samboer går fra samtaler vi har hele tiden, og endre opp med å såre meg nesten hver eneste gang. Jeg står igjen som et spørsmålstegn og må liksom finne utav alt jeg søker hjelp og råd om selv. Han overlater alt til meg selv på en måte, tar ikke ansvar og viser ikke at han vil samarbeide med å bare gå.  Vi har snakket om dette i parterapi, men han fortsetter som før og går når det passer han. 
 

er det håp? Uff.. 

Anonymkode: a041e...d4b

[nordlending]

Nei, det er ikke normalt å bare gå fra en samtale, med mindre man må rekke en avtale. 

[AnonymBruker]

Det er ikke en manneting. Det er personer med problemer inni seg som ikke takler konfrontasjoner og kommunikasjon. 

Når dere til og med har gått til par terapi og han fremdeles ikke viser tegn til å prøve å jobbe med seg selv så er det på tide å tenke på det selv og hva du trenger for å bli lykkelig og føle deg trygg, sett, hørt og verdsatt.

Anonymkode: 1d673...07a

[AnonymBruker]

En sjelden "nå er jeg så oppjaget at jeg ikke klarer å holde en fin tone i diskusjonen, jeg må roe meg ned og ta opp tråden igjen om en stund" er ok. Å gå uten å avklare på denne måten, er ikke ok. Å ikke komme tilbake og gjøre ferdig samtalen, er ikke ok. Å gjøre dette ofte er ikke ok.

Anonymkode: b2eb7...d31

[AnonymBruker]

Du kan jo tenke over om det er noe ved måten du snakker på som gjør at han går. En veldig konfronterende stil kan f eks være veldig ubehagelig. 

Anonymkode: 4d578...83b

[AnonymBruker]

Jeg datet en fyr som drev på sånn. Det var bare ett av mange røde flagg. Han evnet ikke å kommunisere og greide ikke å håndtere følelser, så det ble aldri noe forhold ut av det, for sånn orker jeg ikke å forholde meg til.

Anonymkode: 9ab2c...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke en manneting. Det er personer med problemer inni seg som ikke takler konfrontasjoner og kommunikasjon. 

Når dere til og med har gått til par terapi og han fremdeles ikke viser tegn til å prøve å jobbe med seg selv så er det på tide å tenke på det selv og hva du trenger for å bli lykkelig og føle deg trygg, sett, hørt og verdsatt.

Anonymkode: 1d673...07a

Ja han har store problemer med kommunikasjon og jeg må nok vurdere om jeg ønsker å gå for å ga det bra med meg selv . 

Anonymkode: a041e...d4b

[Carrot]

Når noen velger å forlate en "samtale" har det gått langt forbi "samtale" tenker jeg, da er man i en konflikt av ulik oppfatning som man trenger en pause fra og ja, da er det greit å si "jeg ønsker en pause fra dette" og få det. 

Endret 2. desember 2024 av Carrot

[AnonymBruker]

Det er greit om det var en sjelden gang, men det er til alle som helst samtaler hele døgnet . Hadde han trengt en pause og sagt ifra om det, så hadde det vært helt i orden. Men å bare gå uten å si fra og sette folk igjen som eg spm tegn er veldig spesielt spør du meg. (Det gjelder ikke bare meg han gjør det med altså). 

Anonymkode: a041e...d4b

[AnonymBruker]

Jeg gjorde dette overfor samboer før. Jeg er unnvikende og han er pågående. Det endte faktisk med å bli slutt på et tidspunkt fordi konfliktnivået bare økte og vi kommuniserte så dårlig.
Men vi ønsket å finne ut av det, og jobbet veldig med det. Jeg har forklart hva det får meg til å føle når han er veldig «på» (f.eks. fysisk ubehag, forvirring, desperasjon,  osv.), fortalt om usikkerheten knyttet til hvordan jeg skal respondere og da har jeg trukket meg fra samtalen. Noe som har gjort han bare enda mer frustrert og opprørt. 

Det har vært veldig viktig for oss å anerkjenne den andres kommunikasjonsstil. 

Resultatet er at han har blitt mer tålmodig, og jeg går aldri fra samtalen lenger, men kan noen ganger kan jeg si at «nå har jeg behov for å trekke meg litt tilbake og tenke på hvordan jeg skal respondere, kan vi snakke mer om det litt senere?» 

Anonymkode: 512ef...d4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er det normalt at menn bare går fra samtaler når « de har fått nok»?

Jeg synes det er utrolig respektløst og tegn på manglende samarbeidsevne å holde på sånn. Min samboer går fra samtaler vi har hele tiden, og endre opp med å såre meg nesten hver eneste gang. Jeg står igjen som et spørsmålstegn og må liksom finne utav alt jeg søker hjelp og råd om selv. Han overlater alt til meg selv på en måte, tar ikke ansvar og viser ikke at han vil samarbeide med å bare gå.  Vi har snakket om dette i parterapi, men han fortsetter som før og går når det passer han. 
 

er det håp? Uff.. 

Anonymkode: a041e...d4b

Jeg hadde gått fra ham. Så kan han sitte der alene og "skjønne ingenting hvorfor dama gikk". Ikke vil han gifte seg, og ikke vil han oppføre seg som folk. Hva skal du med ham? 

Anonymkode: 293de...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er det normalt at menn bare går fra samtaler når « de har fått nok»?

Jeg synes det er utrolig respektløst og tegn på manglende samarbeidsevne å holde på sånn. Min samboer går fra samtaler vi har hele tiden, og endre opp med å såre meg nesten hver eneste gang. Jeg står igjen som et spørsmålstegn og må liksom finne utav alt jeg søker hjelp og råd om selv. Han overlater alt til meg selv på en måte, tar ikke ansvar og viser ikke at han vil samarbeide med å bare gå.  Vi har snakket om dette i parterapi, men han fortsetter som før og går når det passer han. 
 

er det håp? Uff.. 

Anonymkode: a041e...d4b

Nei...uff dårlige menn.....bare å ditche han.....kom deg I sikkerhet først da.... 

Anonymkode: f5802...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er det normalt at menn bare går fra samtaler når « de har fått nok»?

Jeg synes det er utrolig respektløst og tegn på manglende samarbeidsevne å holde på sånn. Min samboer går fra samtaler vi har hele tiden, og endre opp med å såre meg nesten hver eneste gang. Jeg står igjen som et spørsmålstegn og må liksom finne utav alt jeg søker hjelp og råd om selv. Han overlater alt til meg selv på en måte, tar ikke ansvar og viser ikke at han vil samarbeide med å bare gå.  Vi har snakket om dette i parterapi, men han fortsetter som før og går når det passer han. 
 

er det håp? Uff.. 

Anonymkode: a041e...d4b

Nei, det er ikke normalt!

Dersom han fortsetter, har vel terapeuten noe å si om det?

Jeg hadde også gått. Ut døra.

Anonymkode: 49095...4cb

[AnonymBruker]

Når man sitter å gjentar seg selv om igjen og igjen som noen gjør, og  må "prate" sammen bare for å få rett, da går jeg også fra samtalen Det er utrolig slitsom.  

Anonymkode: 864c6...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er det normalt at menn bare går fra samtaler når « de har fått nok»?

Jeg synes det er utrolig respektløst og tegn på manglende samarbeidsevne å holde på sånn. Min samboer går fra samtaler vi har hele tiden, og endre opp med å såre meg nesten hver eneste gang. Jeg står igjen som et spørsmålstegn og må liksom finne utav alt jeg søker hjelp og råd om selv. Han overlater alt til meg selv på en måte, tar ikke ansvar og viser ikke at han vil samarbeide med å bare gå.  Vi har snakket om dette i parterapi, men han fortsetter som før og går når det passer han. 
 

er det håp? Uff.. 

Anonymkode: a041e...d4b

Har dere en samtale? Eller har du - uten hans samtykke - iverksatt en samtale? Eller er det kanskje en enetale, eller monolog?

For absolutt alt her i livet krever samtykke, ts. Det begrenser seg ikke bare til sex. Også det å ha en samtale krever to eller flere samtykkende parter. Dersom en av partene ikke ønsker samtalen og dette ikke blir respektert er det eneste naturlige at han eller hun raskt fjerner seg selv fra situasjonen. Og om tema endrer seg utpver det man har samtykket til eller interesserer seg for kan man like selvsagt forlate samtalen. Det naturlige er å avslutte verbalt, men dersom samtalepartner er kjent for å ikke respektere et nei så er det helt greit å bare gå. Å ikke respektere et nei er alltid ugreit, og alltid ekstremt frekt, så man skylder ikke en slik person høflighet. 

Så: har dere en samtale? Har begge parter samtykket til både samtale og tema? 

Anonymkode: f296a...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har dere en samtale? Eller har du - uten hans samtykke - iverksatt en samtale? Eller er det kanskje en enetale, eller monolog?

For absolutt alt her i livet krever samtykke, ts. Det begrenser seg ikke bare til sex. Også det å ha en samtale krever to eller flere samtykkende parter. Dersom en av partene ikke ønsker samtalen og dette ikke blir respektert er det eneste naturlige at han eller hun raskt fjerner seg selv fra situasjonen. Og om tema endrer seg utpver det man har samtykket til eller interesserer seg for kan man like selvsagt forlate samtalen. Det naturlige er å avslutte verbalt, men dersom samtalepartner er kjent for å ikke respektere et nei så er det helt greit å bare gå. Å ikke respektere et nei er alltid ugreit, og alltid ekstremt frekt, så man skylder ikke en slik person høflighet. 

Så: har dere en samtale? Har begge parter samtykket til både samtale og tema? 

Anonymkode: f296a...f3e

Ja, vi har en samtale , som beskrevet i innledningen. 
dvs toveis kommunikasjon, helt til han plutselig bare går.  

Anonymkode: a041e...d4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Når man sitter å gjentar seg selv om igjen og igjen som noen gjør, og  må "prate" sammen bare for å få rett, da går jeg også fra samtalen Det er utrolig slitsom.  

Anonymkode: 864c6...902

Hva mener du her? 

Anonymkode: a041e...d4b

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde gått fra ham. Så kan han sitte der alene og "skjønne ingenting hvorfor dama gikk". Ikke vil han gifte seg, og ikke vil han oppføre seg som folk. Hva skal du med ham? 

Anonymkode: 293de...aa7

Spot on!

Anonymkode: a041e...d4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Er det normalt at menn bare går fra samtaler når « de har fått nok»?

Jeg synes det er utrolig respektløst og tegn på manglende samarbeidsevne å holde på sånn. Min samboer går fra samtaler vi har hele tiden, og endre opp med å såre meg nesten hver eneste gang. Jeg står igjen som et spørsmålstegn og må liksom finne utav alt jeg søker hjelp og råd om selv. Han overlater alt til meg selv på en måte, tar ikke ansvar og viser ikke at han vil samarbeide med å bare gå.  Vi har snakket om dette i parterapi, men han fortsetter som før og går når det passer han. 
 

er det håp? Uff.. 

Anonymkode: a041e...d4b

Det skjer da vel noe før han går, der du og har en rolle? Eller….

Anonymkode: 6ce7b...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det skjer da vel noe før han går, der du og har en rolle? Eller….

Anonymkode: 6ce7b...5d3

Det som skjer er en samtale om diverse, ofte viktige ting som ikke er avklart. Plutselig er det feks «jeg legger meg nå» også er han borte. 

Anonymkode: a041e...d4b