Er jeg et fælt menneske som angrer på forholdet pga økonomi?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

600.000 i årsinntekt er ikke lite, altså. Selv om du har mye mer. Jeg har ca 370.000 jeg, og klarer meg helt fint. Er man glad i hverandre, så får man det uansett til. Tror ikke du er glad nok i kjæresten din.

Anonymkode: 889b4...dd5

600k er omtrent medianlønn i Norge.

Anonymkode: 5a5c0...b42

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er et fælt menneske, jeg skjønner deg godt. Men det er litt leit at du har brukt tre år av livet hans og sikkert blitt godt kjent med barnet og først nå tenker på dette 😕 

Jeg har bare vært sammen med menn som har hatt dårlig økonomi, og det kan være fryktelig slitsomt. Aldri en ferietur uten at jeg måtte punge ut, kunne ikke være med på konserter, ute og spise osv. uten at jeg betalte. Jeg hadde aldri greid å være sammen med en mann der det var omvendt heller, jeg vil klare meg selv, aldri være avhengig av å bli betalt for av noen andre. Så om jeg noen gang finner meg en partner nå så må det helst være en med samme økonomi som meg, så vi kan klare oss begge to uten å være avhengig av den andre. Det er en ting om man spanderer en middag på hverandre innimellom osv., men det bør gå begge veier. 

Anonymkode: 96082...283

[AnonymBruker]

Helt naturlig for kvinner å være gold diggers, det er ikke noe du trenger å ha dårlig samvittighet for.

Anonymkode: 40dd6...5c5

[AnonymBruker]

Det er mange ting ting man bør være kompatible på i et forhold, og det varierer selvsagt fra person til person hva man vektlegger. Det som er helt greit for noen, kan være dealbreakers for andre. Ulikt syn/muligheter rundt økonomi og fremtidsønsker, hadde helt klart vært viktige elementer for meg å vurdere med en partner. Har ingenting med materialisme å gjøre. Hvis du må gi opp en drøm, og forholdet ellers ikke veier opp for dette, kan det være riktig for deg å prioritere deretter. Det er det bare du og dine verdier som kan forteller deg noe om ❤️

Anonymkode: 730e7...3bb

[AnonymBruker]

Du hadde ikke hatt problemer hvis det hadde vært andre veien. Jeg er lik selv og på seg selv kjenner man andre. Ser mine venninner «penger er ikke viktig» tre år senere med barn i bilde fantaserer de om å være hjemmeværende eller jobbe redusert, men det kan de ikke for de valgte seg partnere som er dårligere stilt enn seg selv eller «kjærligheten» som det også heter. 
Du har ikke funnet riktig partner for å leve livet du ønsker deg. Han er er bra mann for mange kvinner med vanlig lønn f. Eks sykepleier, lærer, men ikke deg. Kvinner med høy inntekt er gjerne mer ambisiøse og trenger en likeverdig partner. Du har ingen mann å lene deg på, men han og ungen de har deg. 
 

Anonymkode: b546b...f91

[AnonymBruker]

Du sier dere har de samme drømmene angående økonomisk frihet. Samtidig ligger lønnen hans på 2/3 av ditt nivå, i tillegg til at han har et barn å forsørge.

Det er fullt forståelig at hans utgifter er høyere enn dine mtp at han forsørger et barn. Men så sier du også at han har en dyrere livsstil enn deg. Og det er her det begynner å skurre for meg. Hva er logikken i en dyrere livsstil når han allerede ligger "bakpå" ift drømmene sine (sammenlignet med deg)? Har han en plan? Forstår han seg på økonomi? 

Anonymkode: 679c2...7e3

[AnonymBruker]

Er det "bare" økonomisk fremtid som er problemet? Det står en del mellom linjene når du skriver, selvom du vegrer deg for å være privat. Du har en kjæreste med et barn 100%, altså alltid tilstede, hvordan har du det med den rollen? Han  disponerer inntekt på en måte du misliker, mens du egentlig har frihet til å gjøre hva du vil. Forstår det slik at dere er særboere nå? Det er en stor beslutning å flytte sammen med disse to. Da bør i såfall kjærligheten være sterk, og du må ønske å bo med barnet som det var ditt eget. Det er lov å trekke seg, og lov å satse. Men tenk deg godt om.

Anonymkode: 8f938...282

[AnonymBruker]

Jeg ville vært moden og voksen og delt dette med mannen. 

For meg er det viktig med en mann som tar ledelse og initiativ til å skape det livet vi ønsker, og selv kommer frem til gode løsninger som imøtekommer de drømmene jeg har for livet. Jeg ville delt disse tankene, og hvilket stress det skapte for meg. Og så sett hvordan han løste det. 

For meg hadde det vært helt OK å leve på under millionen til sammen. Men så er også bærekraftig livsstil og å få barn det viktigste for meg. 

Anonymkode: 7d274...d1e

[AnonymBruker]

Jeg er datter av alenemor, har vært alenemor i 4 år (før far bidro med samvær for å slippe bidrag).Far har fremdeles ikke betalt annet enn billig mat i ukene han har ungen. Jeg er god for 3 mill på konto(14 i bolig) takket være at familien sender arv nedover før død+ mine egne investeringer i boligmarkedet.

Folk som aldri har hatt penger vil alltid slite med å forstå penger. På KG vil det alltid vris til at man ikke elsker den andre, og de med lite kapital vil alltid hevde det. Pass pengene dine. Jeg er veldig klar over at jeg er en vinner i samfunnet takket være mor og morfar, veldig takknemlig for det. Detfor donerer jeg det ikke bort.

Anonymkode: 8490a...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er datter av alenemor, har vært alenemor i 4 år (før far bidro med samvær for å slippe bidrag).Far har fremdeles ikke betalt annet enn billig mat i ukene han har ungen. Jeg er god for 3 mill på konto(14 i bolig) takket være at familien sender arv nedover før død+ mine egne investeringer i boligmarkedet.

Folk som aldri har hatt penger vil alltid slite med å forstå penger. På KG vil det alltid vris til at man ikke elsker den andre, og de med lite kapital vil alltid hevde det. Pass pengene dine. Jeg er veldig klar over at jeg er en vinner i samfunnet takket være mor og morfar, veldig takknemlig for det. Detfor donerer jeg det ikke bort.

Anonymkode: 8490a...048

Har selv vært alenemor*

Anonymkode: 8490a...048

[Jdz]

Du er ikke er forferdelig menneske for å gjøre praktiske vurderinger. Jeg tjener helt greit, men min kone er i praksis uten inntekt nå og har vært det mye lenger enn vi hadde planlagt. Jeg vet at det kan være krevende.

Jeg kommer selvsagt ikke til å gå fra henne og vi klarer oss helt greit, men det blir jo mindre penger igjen til moro og jeg må forsake den livsstilen jeg har vært vant til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Litt i samme situasjon, der jeg tjener 900.000 og han 300.000. Mine tidligere kjærester har vel alle tjent godt over 1mill iallfall (vet ikke akkurat summene). Som deg vurderer jeg nesten å gå nå, etter to år..

Forstår deg skikkelig godt. Jeg synes også det er kjipt å alltid måtte være den som spanderer og har betalt 100% for de to utenlandsferiene vi har hatt. Han forventer det på ingen måte, men hvis JEG skal få til en liten brøkdel av livet jeg vil leve (noe reising og spising ute feks) er jeg nødt til å dra kortet. Og SÅ mye tjener heller ikke jeg.

Tror de som svarer at du er materialistisk her ikke aner hvordan det er. Bedre lønn = mer frihet. Og uten frihet blir det veldig lite tid til å oppleve nye ting sammen, pleie forholdet osv. Alt blir bare fryktelig mye vanskeligere og mye mindre opplevelsesrikt. Kan også være bitter iblant på at samboer har tatt livsvalg som gjør at han har så dårlig råd, når jeg selv har valgt smart fra jeg var 18. Og likevel må jeg leve mye mer restriktivt og «kjedelig» i forholdet med han enn eld mine ekser feks, der vi reiste mye og opplevde mye.

Valg mellom livsstil og kjærlighet.

Anonymkode: d2490...aae

Det er stor, stor forskjell på å tjene 300k og 600k. 600k vil være helt normalt for mange med 3 åring utdanning eller mindre. 300k er mindre enn årslønna på Kiwi eller McDonalds. 

Anonymkode: 48805...6a8

[AnonymBruker]

Du bestemmer hva som er viktig for deg. Vær åpen og ærlig. 

Anonymkode: 3788f...be8

[AnonymBruker]

Det er ikke kjærlighet når du lar sånt komme i veien for dere.

Helt greit at du lar ham gå, slik at han kan finne seg en dame som verdsetter ham.

Anonymkode: 88af4...4d0

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk forstått det om det var snakk om årslønn på 400.000. Da snakker vi virkelig nedre sjiktet av hva man kan tjene i Norge og livsstil deretter. Men når lønnen er 600.000 får jeg lite forståelse for deg. Det er SÅ mange viktigere ting enn penger. For eksempel vil jeg mye heller ha en tilstedeværende far og familiemann enn en som jobber og reiser døgnet rundt, men som tjener mer!

Anonymkode: c9662...ed7

[sjokoladeelskeren]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde faktisk forstått det om det var snakk om årslønn på 400.000. Da snakker vi virkelig nedre sjiktet av hva man kan tjene i Norge og livsstil deretter. Men når lønnen er 600.000 får jeg lite forståelse for deg. Det er SÅ mange viktigere ting enn penger. For eksempel vil jeg mye heller ha en tilstedeværende far og familiemann enn en som jobber og reiser døgnet rundt, men som tjener mer!

Anonymkode: c9662...ed7

Uansett om han tjener 300k eller en million, dersom han bruker opp de pengene han tjener (på annet en investeringer) så kan ikke han ha en lik livsstil som ts har lyst på. Og hvis en partner har en annen livsstil en det man selv ønsker så er det helt innafor å takke for seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei!

Jeg ble hodestups forelsket i en fyr for 3 år siden, og i dag er han kjæresten min. Nå har nyforelskelsen gått litt over og jeg ser realiteten av å vær i et forhold med han. Vi har et fint forhold, men vi har også noen uenigheter og ting som kunne vært bedre (annet en økonomi). Vi har snakket om å kjøpe oss hus sammen til sommeren, og i den anledning har jo også økonomi blitt et stort tema og noe jeg har begynt å tenke mye på.

Han har lite egenkapital så jeg må stå for mesteparten der. Han har ca 600k i årslønn, mens jeg har rundt millionen. I tillegg har han en sønn som er 6 år gammel (barnemor er død så han har 100% omsorg), som han også må forsørge. Jeg er absolutt ikke en person som  bruker penger på væsker, smykker og en dyr livsstil på den måten. Men jeg har i det siste begynt å drømme om å kunne spare opp nok penger til å kunne jobbe mindre, reise mer og ha mer økonomisk frihet til å gjør det jeg har lyst til. Det kan bli veldig mye mer vanskelig om jeg er i et forhold med han.

Er jeg et forferdelig menneske som vurderer å gjør det slutt på grunn av økonomiske ulikheter?

Anonymkode: 45cb4...27d

Dere har jo god inntekt samlet sett. Begge har helt ok lønn. Det at han ikke har så mye egenkapital er litt dumt da.

Anonymkode: cd825...4ae

[AnonymBruker]

At du i det hele tatt vurderer det sier vel egentlig hvor mye han betyr når alt kommer til alt. Til sammenligning tilbyr min mann seg å jobbe ekstra hvis jeg vil søke litt ulønnet permisjon pga stor mistrivsel blant alle ansatte på jobb. Jeg gjør det ikke, aldri om han skal ha økt belastning for meg, men han ville gjort det. 

Ikke bli i et forhold mindre verdt enn flotte ferier. Spesielt ikke med barn i bildet.

Anonymkode: b501e...f7f

[Traktor]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dere har jo god inntekt samlet sett. Begge har helt ok lønn. Det at han ikke har så mye egenkapital er litt dumt da.

Anonymkode: cd825...4ae

Når ble 1 million helt ok lønn? 

[Carrot]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

. Jeg vil ha mer frihet til å kunne gjør det jeg vil, når jeg vil 

Anonymkode: 45cb4...27d

ergo passer du best alene, det er egoistist men en helt ærlig sak å sette seg selv først. Skal du derimot være i en relasjon til andre betyr det at man også setter dem på samme nivå, noe du tydeligvis ikke gjør. Gjør det slutt men ikke fordi HAN ikke er på samme nivå som DEG, men fordi DU har andre ønsker enn de han har for fremtiden. Dette er helt og holdent ditt ansvar for dine ønsker og dine følelser.